Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Hvorfor ta vare på biomangfoldet? Estetikk Etikk Økologi Økonomi

Estetiske verdier Vakkert Grunnlag for kunst og kultur Naturopplevelser gir helse og velvære

Etiske verdier Arter og natur har egenverdi Vi har svært lite hevd på å være her Hensyn til framtidige generasjoner Tro og religion

Økologiske verdier Planters produksjon av biomasse Artenes gjensidige avhengighet i næringskjeder og -nett Rovdyr og parasitter utfører bestandsreguleringer Resirkulering av næring Artsrikdom er buffer mot endrede forhold, f.eks. klima

Økonomiske verdier Økosystemtjenester Reint vann og luft Flomvern Fisk, tømmer m.m. Pollinering Bioprospektering Medisiner Industri

Masseutryddelser Tusen slekter Alle slekter «Veldefinerte» slekter Trendlinje De fem store masseutryddelsene Andre masseutryddelser Dinosaurene Perm/triasutryddelsen Millioner år siden

Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel

Villmarkspregede områder

Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr. 31.12.2011: Nasjonalparker Landskapsvernområder Naturreservater Andre Ikke vernet (83,2 %)

Lukking, senking, planering Blåbånd-vannymfe (EN) Tang-elveøyenstikker (EN) Rakkestadelva 1790-1980 Klubbe-elveøyenstikker (EN) Elvevannymfe (NT)

Utbygging, utretting Elvesandjeger (EN; blir prioritert art) Orkla 1962-1991 Edderkoppen Arctosa cinerea (EN)

Oppdyrking, intensivering Åkerrikse (CR; blir prioritert art) Jæren 1954-1987 Jærtistel (EN)

Utbygging, gjengroing Håndmarinøkkel (EN) Tisleidalen, Oppland 1940-2010 Mørkskjellet vokssopp (NT)

Hus, hytter og vei

Areal (ha) Lite gammel skog 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 2 % - 0-40 41-80 81-120 121-160 >160 Aldersklasse

Ny gammelskog Andel skog >120 år har økt siste 100 år: det blir ny gammelskog Samtidig er gammel gammelskog redusert med 18 % på 10 år (Skog og landskap Viten 1/07)

Tilvekst (kubikkmeter) Areal (ha) 12 000 000 10 000 000 Enorm tilvekst - i ungskog Hogsten i gammel 3 000 000 skog 8 000 000 2 500 000 6 000 000 2 000 000 1 500 000 4 000 000 1 000 000 2 000 000 500 000 - - 0-40 41-80 81-120 121-160 >160 0-40 41-80 81-120 121-160 >160 Aldersklasse Aldersklasse

Selbu Verneplan for barskog Statsstøtte Vei Kabelkran Fond med skattefordel Kommunal støtte Alle arbeiderne fra Latvia

Gjennomgang av 241 saker Kun 5 % av tildelingene i følge lover og regler Nær 50 % av tildelingene uten kart Ingen saker avvist av miljøhensyn

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Biobrensel og økt hogst Vindkraft Små kraft

Kollisjon fugl vindkraft Smøla Lirype: 45 individer (smølalirype, det eneste endemiske taksonet i norsk fuglefauna). Havørn: 39 individer. Enkeltbekkasin: 11 individer. Kråke: 10 individer. Heilo: 7 individer. Grågås: 4 individer. Gråhegre: 4 individer. Stokkand: 4 individer. Tjeld: 3 individer. Ubestemt måke: 2 individer. Alkekonge: 1 individ. Bergirisk: 1 individ. Dvergfalk: 1 individ. Furukorsnebb: 1 individ. Gråtrost: 1 individ. Havhest: 1 individ. Heipiplerke: 1 individ. Kongeørn: 1 individ. Krikkand: 1 individ. Krykkje: 1 individ. Rødstilk: 1 individ. Sangsvane: 1 individ. Siland: 1 individ. Skjeand: 1 individ. Steinskvett: 1 individ. Stær: 1 individ. Svartbak: 1 individ.

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Små kraft Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått Potensial for småkraft 600 saker til behandling

Kystskogbruket Til nå er ca. 2,7 millioner dekar treslagsskiftet Senterpartiet vil plante 5 millioner dekar = drøyt halvparten av Rogaland

5 millioner dekar

Fremmede treslag Sitkagran Skyggetålende 300 400 / m 2 Dobbelt så høye som norske trær

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 Stand age 29

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 32

1000 tonnes carbon stored in wood Carbon debt from single harvest events and total carbon debt 90 60 30 0-30 2000 2050 2100 2150 2200 2250 230033

Økt hogst, karbongjeld og klima Regnskog til palmeoljeplantasje 90 år Økt hogst 150 200 år

Lageret av karbon er i jord ikke i trærne Ca 80 % av karbonet er i jorda 10 % i trærne 5-6 % i tømmerstokken

Tropisk skog "Temperate" skog Boreal skog Myr Tropisk savanne "Temperate" prærie Ørken og semiørken Tundra Landbruk Karbonlager (kg C m ²) Mengde karbon lagret i jord og vegetasjon per kvadratmeter for ulike terrestriske system 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60 Vegetasjon Jord -70 Tilpasset fra: The Royal Society, 2001

Kulturlandskap Gjengroing Gjødsling Omlegging Annen intensivering Krevende skjøtsel

Fremmede arter en enorm utfordring! Påvirker nesten alle økosystemer på jorda. Globalt en stor trussel mot biomangfold

Har ingen ting med landegrenser å gjøre Kryssing av geografiske barrierer. Hav, fjellkjeder, ørkener,. Ørekyte Piggsvin Gran

Villaks og oppdrettslaks Problemstillingen gjelder innen alle foredlede arter Torsk Gran Barlind Ask

Økologiske effekter

Fylkesmenn og kommuner Kommunen har mye ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn, veilede

Kartlegging og kunnskap 80 % av viktige naturtyper ikke på kart Høyst vekslende mellom kommuner

Informasjon og engasjement Er feilen at folk ikke vet eller forstår? Er det vi som ikke har klart å formidle? Hvem er i så fall viktigst å nå?

Noen skarve bier og hva så? En akselererende trend ute av kontroll Arealbruken er årsaken Forbruket vårt er selve problemet Jordas ressurser øker ikke i takt med veksten i folketall og velstand Jo før vi håndterer situasjonen dess bedre vil naturen takle klimaendringene dess bedre for barnebarna

Nagoya/Aichi-målene Strategisk mål A: Adressere underliggende drivkrefter bak tapet av biologisk mangfold, og gjøre hensynet til å bevare mangfoldet til en integrert del av styresett og samfunnsutvikling. Delmål 1: Kunnskap i befolkningen Delmål 2: Verdien av naturmangfold i kroner og øre Delmål 3: Skadelige subsidier Delmål 4: Produksjon og forbruk Strategisk mål B: Redusere det direkte presset på biologisk mangfold Delmål 5: Tap av naturområder Delmål 6: Fisk og fiske Delmål 7: Oppdrett, landbruk, skogbruk Delmål 8: Forurensning Delmål 9: Fremmede arter Delmål 10: Natur sårbar for klimaendringer og havforsuring Strategisk mål C: Styrke statusen for det biologiske mangfoldet ved å trygge økosystemer, arter og genetisk mangfold. Delmål 11: Vern Delmål 12: Truede arter Delmål 13: Genetisk mangfold Strategisk mål D: Forsterke de godene man får fra biodiversitets- og økosystemtjenester Delmål 14: Økosystemtjenester Delmål 15: Biomangfold som klimatiltak og tilpasning til klimaendringer Delmål 16: Tilgang og utbyttefordeling Strategisk mål E: Forsterke realiseringen av målene gjennom deltakende planlegging, kunnskapsforvaltning og kapasitetsbygging Delmål 17: Nasjonal handlingsplan Delmål 18: Urfolk Delmål 19: Kunnskap og teknologi Delmål 20: Finansiering