Glimt fra tilstanden til norsk natur Christian Steel SABIMA

Transkript

1 Glimt fra tilstanden til norsk natur Christian Steel SABIMA Førde 26. november 2014

2 SABIMA-nettverket Ni medlemsforeninger eier og styrer SABIMA: Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk entomologisk forening, Norsk Limnologforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, Norsk Zoologisk Forening, Nordisk kulturlandskapsforbund-norge, Norske Havforskeres Forening Til sammen rundt medlemskap Sekretariat i Oslo med drøyt åtte årsverk Oversetter biologisk kunnskap til politisk Bli medlem i en forening!

3 sdf

4

5

6 Masseutryddelser Tusen slekter Alle slekter «Veldefinerte» slekter Trendlinje De fem store masseutryddelsene Andre masseutryddelser Dinosaurene Millioner år siden

7

8 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel

9 Reduksjon og fragmentering

10 Øyteori I Størrelsen på øya avgjørende for artsantallet To faktorer Antall naturtyper Ulike naturtyper har ulike arter Antall individer av hver art Sannsynlighet for utdøelse

11 Øyteori II Avstand til nærmeste kontinent er også viktig for artsantallet Avstanden avgjør sannsynlighet for vellykket spredning Mange arter i norsk natur lever på en bitte liten øy langt til havs

12 Spredning: metapopulasjoner Lokal utdøelse Tomme habitater Rekolonisering Rekolonisering Lokal utdøelse Rekolonisering Lokal utdøelse

13 Spredning: metapopulasjoner I en metapopulasjon kan inngrep som ødelegger et av habitatene eller som hindrer spredning føre til sterk reduksjon eller utdøelse av metapopulasjonen som helhet Habitatødeleggelse Spredningshinder

14 Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr : Nasjonalparker Landskapsvernområder Naturreservater Andre Ikke vernet (83,2 %)

15 Lukking, senking, planering Blåbånd-vannymfe (EN) Tang-elveøyenstikker (EN) Rakkestadelva Klubbe-elveøyenstikker (EN) Elvevannymfe (NT)

16 Utbygging, utretting Elvesandjeger (EN; blir prioritert art) Orkla Edderkoppen Arctosa cinerea (EN)

17 Oppdyrking, intensivering Åkerrikse (CR; blir prioritert art) Jæren Jærtistel (EN)

18 Utbygging, gjengroing Håndmarinøkkel (EN) Tisleidalen, Oppland Mørkskjellet vokssopp (NT)

19 Vind«park»

20 Midtfjellet, Fitjar, Hordaland

21 Vindkraftverk 10 km buffer Dette gjør noe med landskapet og opplevelsen Kilde: Miljødirektoratet og NVE

22 «Små»kraft Potensial for småkraft: 600 saker til behandling

23 Vannforekomster i risiko

24 For billig å forbruke natur

25 Kulturelle tjenester Støttende tjenester (grunnleggende livsprosesser) Jord- og sedimentdannelse Vannkretsløp Næringsstoffkretsløp Fotosyntese Økologiske interaksjoner Friluftsliv Estetiske verdier Kunnskap Forskning Forsynende tjenester Drikkevann Mat Regulerende tjenester Pollinering Sykdomskontroll Flomdemping Karbonlagring Fiber Medisiner Biokjemikalier

26

27

28 Dyr og planter Naturkontakt

29 avstressing

30 Opplevelser

31 Økosystemtjenester

32

33

34 Torvuttak og karbon

35 Flakstadmåsan i Akershus Tom Schandy /NN/ Samfoto 1140 daa, 2 meter dybde personbiler i ett år 100 mill. kr i CO2-avgift Verdi av torvstrø: 22 mill Økosystemtjeneste som karbonlager

36

37 Hvis bier og humler forsvinner: mindre og dyrere mat (kunstig pollinering) Bestøvere av verdens frukt og bær prosent av maten vi spiser er bestøvet av bier og humler. Verdien av bestøvning er på verdensbasis beregnet til 1300 milliarder kr per år i 2008.

38 Kulturlandskapet mangfold av «slåtteplanter»

39

40

41 Søteblåvinge Phengaris alcon

42 Klokkesøte

43 Maur i slekten Myrmica

44

45

46 Parasitoidvepsen Ichneumon eumerus

47 Lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon

48 Oslo Sandvika Asker Kart (mod.): Google Earth

49 Kart (mod.): Google Earth; Detaljkart (mod.): guleside.no Nesøya og Brønnøya

50 Kart (mod.): Google Earth; Detaljkart (mod.): guleside.no Nesøya og Brønnøya

51 Ostøya Kart (mod.): Google Earth; Detaljkart (mod.): guleside.no

52 Borøya Kart (mod.): Google Earth; Detaljkart (mod.): guleside.no

53 Sauer (mod): regjeringen.no; foto: Aud Torild Stensrød Kart (mod.): Google Earth; Detaljkart (mod.): guleside.no Borøya

54 Øy X

55 Kulturlandskap 30 % av rødlisteartene Gjengroing Gjødsling Omlegging Annen intensivering Krevende skjøtsel Gjøre driften lønnsom! Få med flere «vanlige folk» kunnskap!

56 Jordbruksoppgjøret Arealtilskuddet og kraftfôrprisen Øke tilskudd til dyr på beite Øke kulturlandskapstilskuddene Utvalgte Kulturlandskap fra 22 til 100 Differensierte tilskuddsordningene for dyr Beholde og utvide SMIL-ordningen Innretning av SMIL-ordningen Beholde og utvide RMP, og sikre at innretningen ivaretar artsrikt kulturlandskap

57 Fra Sluttraport Lofast

58

59 Blir eldre Mer løvskog Gjennomsnittskogen Flere store trær Mer død ved Men: Vi betaler foreløpig tilbake på en gjeld. For truede arter, knyttet til ekstremene i alder og strukturer, hjelper det lite at gjennomsnittet blir bedre når skogen sjeldent blir gammel nok. Død ved og jord blir eksponert ved hogstflater.

60 Volum av levende og døde trær er sterkt redusert siste 500 år Naturlig referanseverdi for død ved Landsskogtakseringen Ca. 70 % av biomassen er tapt (Stokland 2011)

61 Bevare vår mest trua natur Mer skogvern Lengre omløpstidd Lukka hogst for å hindre karbonlekkasje i våre boreale skoger Viktigst å holde karbon unna atmosfæren de neste åra Vi har vernet 2,5 prosent, trenger 10 %

62 Skogbruk og skogvern 17 % bevaring Aktivt skogbruk på godt over 80 % av arealet

63 Fremmede arter «En organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet» 2320 kjente i Norge, 1314 er vurdert, 217 er svartelistet i kategorien høy eller svært høy risiko Harlekinmarihøne, brunskogsnegl, mink, kongekrabbe, lakselus, kjempebjørnekjeks, hagelupin, sitkagran, krepsepest ++

64 Fremmede arter Konsekvenser: Habitatendring, fortrenging, sykdommer / parasitter, genetisk forurensing, økonomiske konsekvenser Kilder: Hageplanter (import, hageavfall), skipsfart, trelast, treslagsskifte, utsettinger (bevisst / ubevisst) Kommunene i Oslo og Akershus bruker over to millioner kroner årlig på kartlegging og bekjempelse av fremmede og skadelige arter. Krever formidabel innsats! Bedre å hindre at de kommer hit enn å bekjempe!

65 Har knapt noe med landegrenser å gjøre Kryssing av geografiske barrierer. Hav, fjellkjeder, ørkener,. Ørekyte Piggsvin Gran

66 Virkemidler fremmede arter Hindre innvandring Bevisstgjøring Regelverk Bekjempning Frivillige Rydding Unngå tilrettelegging Bevisst håndtering av løsmasser

67 Dumping av hageavfall Sprer frø fra svartelistede planter Kan gi gode forhold for brunskogsnegl og brunrotte Kostbar opprydding Mange kommuner kan bli bedre på å informere innbyggerne Legge til rette forsvarlige mottak

68 Sitkagran Skyggetålende / m 2 Dobbelt så høye som norske trær Bruken må stanses!

69 Et arealnøytralt Norge Arealbruksendringer er den største trusselen mot biomangfold. Må få kontroll med forbruket av areal. Det norske samfunn bli arealnøytralt, på tilsvarende måte som man tar sikte på å bli karbonnøytral Gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Iverksette langsiktig restaurering av naturtyper det er kritisk lite igjen av.

70 Hva kan vi gjøre? Bevare vår mest trua natur Skjøtsel av kulturlandskap Hindre spredning av fremmede arter Hvor skal vi bygge? god planlegging Bruk naturmangfoldloven Kunnskapsløft for naturen Kommunene som arealforvaltere

71 Hva kan vi gjøre? Snakke opp naturen!