Sande kommune - Kystverket - Vedtak om tillatelse til mudring og etablering av strandkantdeponi

03.05.20177 2016/6937/FMMRTHAU/461.5 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Thomas Aurdal, 71 25 84 67 Vår dato Vår ref. Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Sande kommune - Kystverket - Vedtak om tillatelse til mudring og etablering av strandkantdeponi Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ferdigbehandlet søknaden til Kystverket og gir tillatelse til mudring og deponering av masser ved Gjerdsvika i Sande kommune. Tillatelse med vilkår følger vedlagt. Det vedtas et gebyr på kr 36 200 for behandlingen av søknaden. Vi viser til søknad av 18.11.2016 om tillatelse til mudring og etablering av strandkantdeponi i Gjerdsvika i Sande kommune, og til øvrig korrespondanse i saken. Vedtak Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette Kystverket tillatelse til mudring i sjø og deponering av masser i strandkantdeponi ved Gjerdsvika Sande kommune. Tillatelsene er gitt med hjemmel i lov av 13.03.1981 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16 og 29, og i medhold av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6. Fylkesmannen har ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltakene for øvrig vil medføre. Det er satt vilkår for tillatelsene. Tillatelsene med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsene kan ikke tas i bruk før det er gitt nødvendige tillatelser etter annet lovverk og tiltaket har blitt klarert etter kulturminneloven. Det kan foretas endringer i disse tillatelsene i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. forurensningsloven 45. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.: 974 764 067

side 2 av 8 Bakgrunn Kystverket har søkt forurensningsmyndigheten om tillatelse til mudring i Gjerdsvika i Sande kommune for å utdype havnebassenget slik at det blir bedre tilpasset større fartøyer. Tiltaket omfatter mudring av ca. 202 000 m 3 med sjøbunn over et areal på ca. 60 000 m 2 og er planlagt å ta ca. ett års tid å gjennomføre. Muddermassene er planlagt plassert dels i strandkantdeponi på sørsiden av Gjerdsvika like innenfor eksisterende molo og dels som fyllmasser i et utbyggingsområde på nordsiden av viken. Anleggsarbeidene har planlagt oppstart i 2018. Multiconsult utførte i 2010 grabbprøvetaking av sedimentenes topplag i 16 prøvestasjoner i tiltaksområdene. Det ble påvist forurensning i sedimentene noen steder, mest i deponiområdet. Multiconsults rapport gir også en gjennomgang av natur-, rekreasjons-, kultur- og næringsverdier i nærheten av tiltaksområdet. Høring Søknaden var på høring i perioden 22.11.2016 til 05.01.2017. Vi mottok følgende høringsuttalelser: Bergen Sjøfartsmuseum, 12.12.2016: Sjøfartsmuseet skriver at de ikke kjenner til kulturminner ved Gjerdsvika som kan bli påvirket av det omsøkte tiltaket. De minner om meldeplikten ved mistanke om funn av kulturminner. Fiskeridirektoratet, 19.12.2016: Fiskeridirektoratet oppsummerer registreringene som kan finnes i kartverktøyet på hjemmesiden deres. Dette gjelder et gytefelt for lysing (gyteperiode februar juni) og sild (gyteperiode februar april) ca. 2 km fra moloåpningen. I samme område er det også registrert to felt for passive fiskeredskaper (garn, autoline og snøre) og aktive redskaper (snurrevad). Ca. 2,5 km unna er det registrert et reketrålområde. Et anlegg med tillatelse til produksjon av matfisk og settefisk av kveite ligger ca. 1,1 km unna moloåpningen til Gjerdsvika og har en inntaksledning for sjøvann som ligger relativt nær utdypingsområdet. Fiskeridirektoratet skriver at det må sikres at anlegges inntaksvann ikke forurenses av partikler fra sprenging og mudring. Fiskeridirektoratet kjenner ikke til korallforekomster, ålegressenger eller andre spesielle bunnorganismer i det aktuelle området. De viser til erfaringer fra tidligere sprenginger i sjø der det har vist seg at lydtrykknivået er avgjørende for torskens skremmeterskel. Man har ikke tilsvarende data for lysing og sild, men det kan være en risiko for at gytefisken skremmes fra å vandre inn til gyteområdet. Fiskeridirektoratet viser til Havforskningsinstituttet, som har den nødvendige kompetansen til å vurdere eventuelle konsekvenser av sprengningsarbeidet for gytingen. Fiskeridirektoratet ønsker at tiltaket skal utføres slik at slam og eventuelle miljøgifter i minst mulig grad virvles opp og spres og nevner siltgardin som mulig metode for å unngå partikkelspredning. De skriver også at deponiet må sikres mot utlekking av giftige forbindelser som TBT.

side 3 av 8 Sande kommune, 02.01.2017: Kommunen skriver at de ikke har særlige merknader til søknaden, og at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige ulemper for havneområdet eller nærliggende bebyggelse. De presiserer imidlertid at mudring og deponering må utføres innenfor rammene til reguleringsplanen for Gjerdsvika havn. De vil også at deponiet skal avsluttes med stabile masser som hindrer støvplager og med fall som sikrer avrenning fra deponiet. Elver og dreneringsvann fra nærliggende terreng må føres gjennom eller utenom deponiet. Kommunen tar forbehold om at de vil kunne komme med nærmere vilkår ved behandling av byggesøknaden for tiltaket. Fylkesmannens vurderinger Mudring av masser i sjø er regulert av forurensningsforskriften kapittel 22. Forurensningsforskriften 22-3 fastsetter et generelt forbud mot mudring. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av 22-6 og forurensningsloven 11 om særskilt tillatelse til forurensende tiltak. Deponering av muddermasser langs stranden der de er hentet ut er unntatt avfallsforskriftens kapittel 9 Deponering av avfall, men krever tillatelse etter 29 i forurensningsloven og 11 dersom det kan føre til fare for forurensning. Ved avgjørelse om tillatelse skal gis, har vi lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11, femte ledd. Vurdering av forurensningssituasjon og spredningspotensiale: Sedimentene i tiltaksområdet ble undersøkt sommeren 2010. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i Multiconsults rapport 614295-RIGm-RAP-001 av 28.11.2014. Det ble tatt grabbprøver fra totalt 16 prøvestasjoner i tiltaksområdet innenfor moloavgrenset område. Det ble også forsøkt å opprette to prøvestasjoner utenfor moloene, men dette lot seg ikke gjøre da det var vanskelig å få opp prøvemateriale. Da undersøkelsen ble utført i 2010 er prøveresultatene plassert i tilstandsklasser i henhold til grenseverdiene i den nå utdaterte veilederen TA-2229/2007. Ti av målestasjonene har da «god tilstand», det vil si at det ikke er påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i disse. Ulike PAH-forbindelser er påvist i tilstandsklasse III og IV («moderat» og «dårlig» tilstand) i seks av prøvestasjonene. Det er også i to av prøvestasjonene påvist TBT i tilstandsklasse IV. Om måleverdiene sammenlignes med grenseverdiene i den nye veilederen (M-608/2016), endres ikke det totale bildet av forurensningssituasjonen vesentlig. Prøveresultatene indikerer at det er sedimentene i delområdet lengst sør, som skal benyttes som strandkantdeponi, som er mest forurenset, men det er også funnet miljøgifter i tilstandsklasse IV rett ved mudringsområdet (prøvestasjon «M6») og litt nord for mudringsområdet (prøvestasjon «M3). Konsulenten anbefaler derfor at sedimentene nær «M6» mudres først. Konsulenten mener videre at strøm- og vindforholdene i tiltaksperioden bør være avgjørende for om det skal iverksettes avbøtende tiltak under mudringen for å hindre eller redusere partikkelspredning. En enkelt prøvestasjon, «M18», ligger i utkanten av området som skal fylles ut på nordsiden av Gjerdsvika. Denne prøvestasjonen ga ingen verdier over tilstandsklasse II. Vi mener det er viktig at den mest forurensede delen av tiltaksområdet mudres først, og at massene derfra plasseres først i deponiet slik at de blir dekket av de resterende, renere

side 4 av 8 mudringsmassene. Kystverket skrev i søknaden at de planlegger å legge en duk på sjøbunnen i deponiområdet for å hindre oppvirvling og spredning av miljøgiftene ved dumping av muddermassene. Vi mener dette er et nødvendig tiltak da det er denne delen av tiltaksområdene som har de mest forurensede sedimentene, og også det største innslaget av finstoff, noe som øker potensialet for oppvirvling. Flere natur-, nærings- og rekreasjonsverdier finnes i og utenfor Gjerdsvika (se senere avsnitt). Ved Stokkset, i overkant av 1 km unna tiltaksområdet, er det registrert et akvakulturanlegg (Sande Seafarm Production AS). Dette anlegget fikk i 2006 utslippstillatelse for landbasert oppdrett av kveite, og etter hva vi kjenner til er det fremdeles aktivt. I følge Multiconsults rapport benyttes strandområdet innerst i Gjerdsvika som badeplass. For å unngå spredning av miljøgifter, og sediment som kan gi nedslamming, må tiltaksarbeid unngås i perioder med mye vind og bølger eller sterk strøm. Tilstanden i vannet må også kontinuerlig holdes under oppsikt, og en må være beredt til å stanse arbeidet midlertidig dersom det oppdages stor oppvirvling og spredning. Utfylling på nordsiden av Gjerdsvika: Utfylling med masser i sjø krever tillatelse fra Fylkesmannen når massene skal fylles ut over forurenset sjøbunn. Ingen prøver er tatt i området på nordsiden av Gjerdsvika som er planlagt utfylt, men prøvestasjonen «M18» ligger like ved, og ble ikke påvist forurenset over tilstandsklasse II. Kystverket har etter forespørsel fra Fylkesmannen gjort en historisk gjennomgang av dette tiltaksområdet og kommet frem til at det ikke har foregått aktiviteter på land eller i sjø som gir grunnlag for mistanke om forurensning. Fylkesmannen slutter seg til denne konklusjonen og finner at det ikke er behov for tillatelse fra oss til utfyllingstiltakene i dette området. Utfyllingen på nordsiden av Gjerdsvika er i henhold til reguleringsplan og kommunens ønske, og tiltaket kan dermed sies å være nyttiggjøring av muddermassene. De aktuelle massene vil være nokså grove, og derfor egnet til formålet. Det er ikke planlagt, og heller ikke tillatt, å benytte forurensede masser i denne utfyllingen. Undersjøisk sprenging: Farledsutdypningen vil inkludere sprenging av ca. 14 000 m 3 fjell på utsiden av moloen, der sjøbunnen generelt er meget hard. Det vil ikke bli sprenging innenfor moloen. Sprengingen vil foregå over en periode på opptil flere uker. Fjellet vil absorbere mye av trykkbølgen, men noe vil forplante seg i vannmassene. Yttergrensen for gytefeltene for lysing, uer og sild (gyter henholdsvis februar-juni og februar-april) ligger ca. 2 km unna moloåpningen i Gjerdsvika. Sprengingen skal foregå på utsiden av moloen og Fiskeridirektoratet uttrykte i sin høringsuttalelse bekymring for at gytingen kan bli forstyrret av sprengingen. Fylkesmannen har konsultert Havforskningsinstituttet, som i sin vurdering av 19.4.2017 anbefalte at sprenging legges utenom den sårbare, tidlige fasen av gyteperioden og at det gjøres avbøtende tiltak som sekvensiell avfyring av salver, hensiktsmessig fordemming i borehull og boblegardin dersom sprenging utføres i den noe mindre sårbare sluttfasen av gyteperioden. Dette ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen, Kystverket og Havforskningsinstituttet 24.4.2017. Dessverre er det tilgjengelige datagrunnlaget for ulike fiskearters sårbarhetsterskler for denne typen påvirkninger, og for sprengningstrykkbølgers forplantning i vann, lite og

side 5 av 8 mangelfullt. Vår vurdering er at avstanden fra sprengningsområdet til gytefeltet er så stor at fysisk skade på fisken er usannsynlig, men vi mener det ikke kan utelukkes at trykkbølgene vil kunne skremme fisken unna gytefeltet i en sårbar fase av gytingen. Vårt utgangspunkt er derfor at sprengning bør unngås i gyteperioden. Vi har fått opplyst at Kystverket i 2017 gjennomfører noen prosjekter der det samles inn data i forbindelse med undersjøisk sprengning. Dersom Kystverket kan sende inn dokumentasjon innen oppstart av tiltaket i Gjerdsvika som sannsynliggjør at avstanden til gyteområdet er tilstrekkelig stor til at gytingen ikke vil bli påvirket i nevneverdig grad, kan Fylkesmannen endre tillatelsen slik at den åpner for sprengning også i gyteperioden. Vi oppfordrer Kystverket til å gjøre hydrofon-målinger av trykkbølger under dette tiltaket, som diskutert under møtet 24.4.2017. Vi oppfordrer også Kystverket til å la Havforskningsinstituttet få kommentere prosjektet i en tidlig fase, slik at det ikke blir uenighet om resultatene i etterkant. Resultatene vil kunne bli førende for fremtidig saksbehandling. Vurderinger etter naturmangfoldloven og vanndirektivet: Fylkesmannen har vurdert tiltaket etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12. Vi har benyttet informasjon tilgjengelig i nettbaserte databaser (Naturbase, Vann-Nett, Mareano og kartverktøyet til Fiskeridirektoratet). Vi mener at den foreliggende kunnskapen er tilstrekkelig til å behandle søknaden, jf. 8 i naturmangfoldloven. I tillegg er Havforskningsinstituttet konsultert angående sprengning og mulig påvirkning på gyting, jf. ovenstående avsnitt. Vi finner at tiltaksområdet og mulige konsekvenser ved de fleste aspekter ved tiltaket er tilstrekkelig kartlagt. Unntaket er mulig negativ påvirkning av sprengning på gytefeltene for sild, uer og lysing. Uer er listet som sterkt truet i Nasjonal rødliste for Norge. Tilgjengelig datagrunnlag per dags dato er for lite til at det kan gjøres en fullgod vurdering av om gytingen vil kunne påvirkes i betydelig grad. Vi ser derfor grunn til å anvende føre-varprinsippet i denne saken, jf. 9 i naturmangfoldloven, og setter som vilkår (4.3) at sprenging må utføres utenom gyteperioden. I Miljødirektoratets database (Naturbasen) er de indre delene av Gjerdsvika registrert som beite- og rasteområde, med henholdsvis B-verdi og C-verdi, for andefugler. I lia på nordsiden av Gjerdsvika er det registrert et yngleområde for ulike måkefugler (B- og C- verdi). Innerst i Gjerdsvika er naturtypen sand- og grusstrand registrert. Denne har fått B- verdi fordi den inneholder noen regionalt sjeldne arter og en truet vegetasjonstype, og fordi sandstrender av denne typen er sjeldne i denne regionen. Nærmere Gjøneset er det en registrering av naturtypen naturbeitemark, som har fått B-verdi. I Fiskeridirektoratets kartverktøy er det registrert et større gyteområde for fisk (sild, lysing og uer) i Sandsfjorden med yttergrense om lag 2 km unna moloåpningen i Gjerdsvika. I Sandsfjorden er det også registrert felt for fangst av fisk og reker med både aktive og passive redskaper.

side 6 av 8 Vi mener at mudringen og dumpingen ikke vil utgjøre noen trussel for disse ulike verdiene dersom det gjøres tiltak for å kontrollere og begrense oppvirvling og spredning av sediment og miljøgifter. Tiltakene skal utføres i kystvannforekomsten Gjerdsvika, som i Vann-Nett har «antatt moderat» økologisk tilstand og ikke vil oppnå god tilstand. Det er risiko for at miljømålene i vanndirektivet ikke vil nås for denne vannforekomsten innen 2021. Nye inngrep i en vannforekomst kan, ifølge Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), normalt ikke utføres dersom tiltaket vil føre til en reduksjon av forekomstens økologiske status. Fylkesmannen er av den oppfatning at det omsøkte tiltaket ikke vil medføre noen økt risiko for at den økologiske tilstanden i vannforekomsten ikke vil oppnå god tilstand dersom partikkelspredning begrenses. På sikt vil det være positivt at betydelige arealer med forurenset sjøbunn fjernes. Etter 11 i naturmangfoldloven skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller redusere eventuell skade på naturmangfoldet i et tiltaksområde dersom dette ikke er urimelig med utgangspunkt i tiltakets karakter og den eventuelle skaden. Dette innebærer at tiltakshaver kan pålegges å betale for miljøundersøkelser og kartlegging av naturmangfoldet i tiltaksområdet for å skaffe et større kunnskapsgrunnlag, og at det kan gis pålegg om å iverksette avbøtende tiltak som skal redusere skadene, eller risikoen for skade, på miljøet. I denne saken finner Fylkesmannen det rimelig at tiltakshaver får gjennomført og dekket eventuelle kostnader av avbøtende tiltak slik de blir beskrevet i tillatelsen. De avbøtende tiltakene er også i henhold til 12 i naturmangfoldloven, der det settes krav til bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller redusere skader på naturmangfoldet. Konklusjon: Fylkesmannen tillater mudring og deponering av masser etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av disse vilkårene mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig spredning av forurensning eller være til skade for naturmangfoldet, rekreasjonsverdiene eller næringsinteressene i området. Erstatningsansvar Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kapittel 8. Klageadgang Vedtaket kan klages inn til Miljødirektoratet etter reglene i kapittel VI i forvaltningsloven, av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og opplysninger som kan ha innvirkning på saken bør nevnes. Dersom vedtaket påklages, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet etter forespørsel vedta at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. 42 i forvaltningsloven. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Eventuell klage fører ikke automatisk til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget initiativ beslutte at

side 7 av 8 vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Gebyr Vi viser til vårt brev av 22.11.2016 der vi varslet et gebyr på kr 21 500 for saksbehandlingen. Arbeidsmengden knyttet til saksbehandlingen har oversteget den vi estimerte da vi mottok søknaden i høst, og gebyret settes derfor en sats høyere enn varslet. Det betyr at Kystverket skal betale et gebyr på kr 36 200 for Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin behandling av søknaden, jf. forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 5, jf. forurensningsforskriften 39-4. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats. Herunder hører gjennomgang av søknaden, møter og korrespondanse med søker, høring av saken, samt endelig ferdigstillelse av tillatelsen. Innsats fra andre fagpersoner hos Fylkesmannen inngår også. Samlet ressursbruk overstiger ett ukeverk. Det kan klages på størrelsen av gebyret innen tre uker. Gebyret skal likevel betales innen fristen. Dersom klagen får medhold vil overskytende beløp bli tilbakebetalt. Klage på størrelsen skal forelegges Miljødirektoratet, men sendes via Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf. 36-11 i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse, skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor man kan henvende seg for å få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt. Et forslag til kunngjøringstekst er vedlagt. Bedriften kan gjerne benytte sin egen logo i kunngjøringen. Fylkesmannens logo skal ikke benyttes.

side 8 av 8 Frister Tillatelsen skal offentliggjøres i dagspressen så snart som mulig. Det skal gis melding til Fylkesmannen i Møre og Romsdal når tiltaket settes i gang. Tillatelsen er gyldig til og med 30.04.2019. Rapport i tråd med vilkår 7.1 skal sendes til Fylkesmannen innen 6 uker etter at tiltaket er ferdigstilt. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Thomas Aurdal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1 Tillatelse til mudring 2 Tillatelse til deponering 3 Forslag til kunngjøringstekst Kopi: Fiskeridirektoratet Postboks 185 5804 BERGEN Sentrum Bergen sjøfartmuseum Postboks 7800 5020 BERGEN Sande kommune Rådhuset 6084 LARSNES

Tillatelse til mudring ved Gjerdsvika i Sande kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og i medhold av forskrift 1.6.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Det er satt vilkår etter forurensningsloven 16. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og etter havne- og farvannsloven. Tiltaket må også være klarert etter kulturminneloven. Tillatelsen gjelder fra dags dato og er gyldig fram til 30.04.2019. Tiltakshaver må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata: Bedrift Kystverket Beliggenhet/gateadresse - Postadresse Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Organisasjonsnummer (bedrift) 870 947 852 Lokalitet for tiltaket Gjerdsvika Gårds- og bruksnummer for tiltaket - Euref 89, UTM sone 32 for mudring nord: 6907875 øst: 321682 Kommune tiltaket utføres i Sande Saksnummer Risikoklasse Anleggsnummer Tillatelsesnummer 2016/6937 4 1514.0037.01 2017.0037.T Tillatelse gitt: 03.05.2017 Endringsnummer: - Sist endret: - Anne Melbø fagansvarlig Thomas Aurdal overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

1. Hva tillatelsen omfatter Tillatelsen gjelder mudring av inntil om lag 202 000 m 3 sjøbunn innenfor et areal på ca. 60 000 m 2 ved Gjerdsvika i Sande kommune. Den åpner også for sprenging som angitt i søknad utenfor molo. 2. Generelle vilkår 2.1 Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i søknad datert 18.11.2016 med underliggende dokumenter dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2.2 Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. Tiltakshaver plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheten, eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom betingelsene gitt i forurensningsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.8 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og Bergen sjøfartsmuseum kontaktes. 3. Internkontroll, beredskap og varsling 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 2

3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 09.07.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet, telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap og får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning, telefon: 07847. 4. Sprenging av fjellgrunner under vann i innseilingen 4.1 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene (sprenging eller mudring) starter. 4.2 Det må vurderes om det er behov for varselsprenging med små ladninger for å skremme fisk vekk fra tiltaksområdet og tilliggende sjøområder før hovedladningene avfyres. 4.3 Sprengning tillates ikke i gyteperiodene for sild og uer (februar-april) og lysing (februarjuni). 5. Mudring av masser 5.1 Tiltaket skal foretas i området som fremgår av kartvedlegg til søknaden. 5.2 Området rundt Multiconsults prøvestasjon «M6», som utpeker seg som sterkt forurenset, skal mudres først, og massene derfra skal i sin helhet plasseres i deponi på sørsiden av Gjerdsvika. 5.3 Det skal benyttes metoder for mudring, håndtering og transport av masser som minimerer faren for spredning av forurensning og slam. 5.4 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold slik at uønsket partikkelspredning unngås. 5.5 Mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll. 5.6 Det må vurderes om mudring bør unngås i perioder med mye badeaktivitet ved badeplassen i Gjerdsvika. 3

6. Kontroll og overvåking 6.1 Det skal gjennomføres kontroll og overvåkning av tiltaksarbeidene i henhold til et kontrollprogram. Kontrollprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Programmet skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuell uakseptabel spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket. 6.2 Under anleggsperioden skal tilstanden i vannet kontinuerlig holdes under oppsikt for å avdekke eventuell uakseptabel spredning av sediment. Dersom det inntreffer hendelser med mye oppvirvling, skal arbeidet stanses, og ikke startes igjen før tilstanden i vannet er bedre. 6.3 Det må kontrolleres med jevne mellom at ikke natur- og rekreasjonsverdiene i Gjerdsvika nedslammes. Dersom nedslamming oppdages må det iverksettes flere eller strengere tiltak for å få kontroll på spredningen. 6.4 Det skal føres logg over resultater fra overvåkningen. Loggen skal som et minimum inneholde eventuelle hendelser med stor spredning eller observasjon av nedslamming, og korrigerende tiltak. 7. Rapportering 7.1 Det skal sendes en rapport til Fylkesmannen innen 6 uker etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid. Mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser og plassering av masser i deponiet. Beskrivelse av avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak. En utstyrsbeskrivelse for gjennomført mudring og erfaringer fra arbeidet. Kartskisse eller figur som viser hvor duk, forurenset muddermasse og ren muddermasse er plassert i deponiområdet og hvordan deponiet er sluttført. Mengder masse disponert skal inkluderes i beskrivelsen. Data/vurderinger fra hydrofon-målinger eller andre målinger i forbindelse med sprengningen (dersom dette utføres). 4

Tillatelse for Kystverket til etablering av strandkantdeponi ved Gjerdsvika i Sande kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 jf. 29. Det er satt vilkår etter forurensningsloven 16. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven og etter havne- og farvannsloven. Tiltaket må også være klarert etter kulturminneloven. Tillatelsen gjelder fra dags dato og er gyldig fram til 30.04.2019. Tiltakshaver må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata: Bedrift Kystverket Beliggenhet/gateadresse - Postadresse Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Organisasjonsnummer (bedrift) 870 947 852 Lokalitet for tiltaket Gjerdsvika Gårds- og bruksnummer for tiltaket - Euref 89, UTM sone 32 for mudring nord: 6907597 øst: 321632 Kommune tiltaket utføres i Sande Saksnummer Risikoklasse Anleggsnummer Tillatelsesnummer 2016/6937 4 1514.0037.02 2017.0038.T Tillatelse gitt: 03.05.2017 Endringsnummer: - Sist endret: - Anne Melbø fagansvarlig Thomas Aurdal overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

1. Hva tillatelsen omfatter Tillatelsen gjelder deponering av muddermasser fra Kystverkets utdypningstiltak i Gjerdsvika i strandkantdeponi på sørsiden av viken. Deponiområdet er nærmere angitt på kartvedlegg til søknaden. Alle forurensede muddermasser skal plasseres i dette deponiet. Også rene muddermasser kan plasseres i deponiet. 2. Generelle vilkår 2.1 Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i søknad datert 18.11.2016 med underliggende dokumenter dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2.2 Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. Tiltakshaver plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.4 Forurensningsmyndigheten, eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom betingelsene gitt i forurensningsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.8 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner undervegs i arbeidet skal arbeidene stanses og Bergen sjøfartsmuseum kontaktes. 3. Internkontroll, beredskap og varsling 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. 2

3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 09.07.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet, telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap og får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning, telefon: 07847. 4. Deponering av masser 4.1 Deponering skal foretas i området som fremgår av kartvedlegg til søknaden. 4.2 Det skal benyttes metoder for dumping/utlegging og annen håndtering av massene som minimerer faren for spredning av forurensning. 4.3 Duk av egnet materiale må brukes til å dekke til sjøbunnen for å hindre oppvirvling og spredning av forurenset sediment under dumpingen, som beskrevet i søknad av 18.11.2016. 4.4 Massene fra området rundt Multiconsults prøvestasjon «M6» må deponeres først, og deretter tildekkes med renere muddermasser. Tildekkingen må sikre mot utlekking av miljøgifter på lang sikt. 4.5 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold slik at uønsket partikkelspredning unngås. 4.6 Det nå registreres hvor i deponiet de forurensede massene plasseres. 5. Kontroll og overvåking 5.1 Det skal gjennomføres kontroll og overvåkning av tiltaksarbeidene i henhold til et kontrollprogram. Kontrollprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Programmet skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuell uakseptabel spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket. 5.2 Under anleggsperioden skal tilstanden i vannet kontinuerlig holdes under oppsikt for å avdekke eventuell uakseptabel spredning av sediment. Dersom det inntreffer hendelser 3

med mye oppvirvling, skal arbeidet stanses, og ikke startes igjen før tilstanden i vannet er bedre. 5.3 Det må kontrolleres med jevne mellom at ikke natur- og rekreasjonsverdiene i Gjerdsvika nedslammes. Dersom nedslamming oppdages må det iverksettes flere eller strengere tiltak for å få kontroll på spredningen. 5.4 Det skal føres logg over resultater fra overvåkningen. Loggen skal som et minimum inneholde eventuelle hendelser med stor spredning eller observasjon av nedslamming, og korrigerende tiltak. 5.5 Det skal føres logg over resultater fra overvåkningen. Loggen skal som et minimum inneholde måleresultater, eventuelle hendelser med stor oppvirvling/spredning, og korrigerende tiltak. 6. Rapportering Se vilkår 7.1 i tillatelsen til mudring. 4

Dette er vårt forslag til kunngjøringstekst ved kunngjøring i lokalavisen. Ta kontakt med oss dersom dere ønsker å gjøre vesentlige endringer på teksten. Tillatelse til mudring og deponering i Gjerdsvika Kystverket har fått løyve til å mudre om lag 202 000 m 3 med massar over eit areal på om lag 60 000 m 2 i Gjerdsvika for å utdjupe hamnebassenget. Tiltaket omfattar også sprenging på utsida av molo. Det meste av muddermassane skal deponerast i eit strandkantdeponi på sørsida av Gjerdsvika, men noko skal nyttast som fyllmassar på nordsida av vika. Tiltaksområda er stadvis forureina, i hovudsak med TBT og PAH-forbindingar. Tiltaket er venta å ta om lag eitt år å gjennomføre, men starttidspunktet er framleis ikkje bestemt. Løyvet frå Fylkesmannen er gyldig til 30.04.2019. Vedtaket er kunngjort, og kan lesast, på nettsidene til Fylkesmannen, www.fmmr.no, under «Forureining» og «kunngjeringar».