Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Like dokumenter
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Hvordan påvirker begrenset fremsyn investeringer i norsk vindkraft?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Varme i fremtidens energisystem

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Eierseminar Grønn Varme

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Energiproduksjon - Status og utfordringer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Klima og miljøstrategi

Fornybare energisystemer. Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind

Mandat for Transnova

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Energiframskrivning mot 2050

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

Lokal energiutredning

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Virkemidler for energieffektivisering

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Mer eller mindre marked?

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Regjeringens satsing på bioenergi

Plusshus og fjernvarme

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Strategiplan september 2013

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Energi, klima og miljø

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Transkript:

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014

Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger Tiltaksanalyser Modellresultater CO2-utslipp Energibruk Kort oppsummering 28/08/2014

TIMES = Modellverktøy Stikkord: Fleksibel modellgenerator Omfatter hele energisektoren Optimaliseringsmodell Problemstillinger knyttet til energi, utslipp og materialstrømmer Velegnet for å analysere forskjellige politiske virkemidler Mellomliggende og langsiktige analyser (2020 ->) Antagelser Perfekt konkurranse Perfekt fremsyn 28/08/2014

TIMES-Oslo Langsiktig (-> 2050) energisystemmodell som beskriver energisystemet i Oslo Høy tidsinndeling (260 tidssteg per år) Modellhorisont: 2010-2050 Utviklet av IFE Oslo er modellert som én region Modellen drives av fremtidig energietterspørsel Energietterspørsel er eksogen input til modellen Sektorer: Husholdninger, tjenesteytende sektor, primærnæringer, industri og transport Hver etterspørselssektor er delt inn i undersektorer og etterspørselstyper: Elektrisitet, varme, kjøling, råstoff, kjøretøy-km, tonn-km

Scenarier Forutsigende (prognoser, hva om?), undersøkende (eksterne, strategiske) og normative (bevare, forvandle) Modellinput Etterspørsel 1 region Sluttbrukergrupper (20+) 2-3 energitjenester (varme, kjøling, elektrisitet, kjøretøykm, tonn-km) Energipriser Petroleumsprodukter Eksport/importpriser el. Skatter Bioenergipriser Ressurser Fornybare ressurser (m/potensial) Import av bioenergi (m/ restriksjoner) Elektrisitet («import») Prosesser / Konvertering TIMES-Oslo Overføring / Distribusjon Overførings nett for elektrisitet Fjernvarme nett Elektrisitetsproduksjon Varmeproduksjon CHP Biomasseprosessering Hydrogenproduksjon Sluttbrukerteknologier Industri Kjeler CHP Energieffektivisering Transportsektoren Biler Busser Taxi Lastebiler Tog/trikk/bane Skip Husholdninger og næringsbygg Oppvarmingsteknologier Kjøling Småskala PV Fjernvarme Energieffektivisering Modellresultater Energiproduksjon Teknologi Tidsavsnitt Marginalpriser Elektrisitet Fjernvarme Andre energibærere Energibruk Bruk av energibærere som en funksjon av: Tidsavsnitt Sluttbrukersektor Sluttbrukerteknologier Kjøretøyteknologier Oppvarmingsteknologier Implementering av energieffektiviseringstiltak.etc. Øvrig Totale systemkostnader Utslipp (CO 2 )

Forenklet modellstruktur Scenarier Forutsigende (prognoser, hva om?), undersøkende (eksterne, strategiske) og normative (bevare, forvandle) Modell-input 1) Framtidig etterspørsel etter energitjenester (for alle sektorer) 2) Energipriser 3) Ressurser Energisystemet i Oslo 1) Beskrivelse av dagens system 2) Beskrivelse av dagens og fremtidige energiteknologier (investerings- og driftsbeslutninger) Modellresultater 1) Bruken av energiteknologier 2) Bruken av energibærere 3) Utslipp 28.08.2014

28.08.2014 Forutsetninger og inputdata

Overordnede forutsetninger Modellen inkluderer alle nasjonale virkemidler El sertifikatmarkedet Virkemidler fra Enova Bygningsforskrifter Skatter og avgifter Fremtidige energipriser er fra WEO2013 Priser på eksport/import av elektrisitet er gitt eksogent Basert på WEO2013-priser Framskrivning av netto energietterspørsel tar hensyn til Historiske drivere og indikatorer Offisielle befolkningsframskrivinger Lover, forskrifter, mm Kunnskap og antagelser innen hver sektor 28.08.2014

Energipriser

Elpriser - Varighetskurve 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129 137 145 153 161 169 177 185 193 201 209 217 225 233 241 249 257 [NOK/MWh] Eksportpriser 2030 Danmark Tyskland Nederland Finland

Tiltaksanalyser (1/2) Transportsektoren T1: Begrense bilbruk ved restriksjoner på bruk av veinett, parkeringsmuligheter og avgifter T2: Tilrettelegge for enklere bruk og bedre fremkommelighet for kollektivtransport T3: Etablere infrastruktur for fornybare drivstoff T4 : Ta i bruk virkemidler for implementering av fornybart drivstoff i privat og kollektiv transport T5: Sette krav til bruk av fornybart ved anskaffelse av transporttjenester T6: Overføring av godstransport fra vei til båt og bane Bygg B1: Forbud mot bruk av fossil energi til oppvarming B2: Avsette arealer til energiløsninger og tilrettelegge for energiutveksling B3: Legge til rette for bygging av passivhus 28.08.2014

Tiltaksanalyser (2/2) Bygg B4: Ta i bruk økonomiske insentiver for energieffektivisering Ressursutnyttelse R1: Redusere vannforbruk Energisektoren E1: Tilrettelegge for lokal fornybar kraftproduksjon E2: Sette krav til etablering av energiakkumulering i bygg 28.08.2014

28.08.2014 Modellresultater

[Mt] CO2-utslipp: Referansebane 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Totalt Transport Stasjonært 0,4 0,2 0 2010 2020 2030 2050 28.08.2014

Sektorvis energibruk i 2050: Referansebane Yrkesbygg = 7.2 TWh Husholdninger = 8.0 TWh 11 % 21 % 2 % 66 % Elektrisitet Fossilt Bio Fjernvarme Varmepumpe (inkl El) 23 % 5 % 9 % 3 % 60 % Elektrisitet Fossilt Bio Fjernvarme Varmepumpe (inkl El) Industri = 0.51 TWh Transport = 3.9 TWh 11 % 5 % Elektrisitet 3 % 11 % Fossilt Elektrisitet 33 % 51 % Bio Fjernvarme Varmepumpe (inkl El) 86 % Fossilt Bio 28.08.2014

[-] CO2-utslipp (2050) 105 100 95 90 B1: Forbud mot bruk av fossil energi til oppvarming T4: Fornybare drivstoff i privat og kollektiv transport T3: Infrastruktur for fornybare drivstoff 85 80 75 70 65 60 Referanse E2 B3 T1 T5 T6 T2 E1 B2 B4 T3 T4 B1 28.08.2014

[-] Energibruk (2050) 105 100 B3: Passivhus B4: Energieffektivisering 95 90 85 80 75 70 65 60 Referanse E2 B3 T1 T5 T6 T2 E1 B2 B4 T3 T4 B1 28.08.2014

[-] Akkumulerte kostnader 105 100 B1: Forbud mot fossil oppvarming B4: Energieffektivisering 95 90 85 80 75 70 65 60 Referanse E2 B3 T1 T5 T6 T2 E1 B2 B4 T3 T4 B1 28.08.2014

Kort oppsummering Energisystemmodellen TIMES-Oslo er benyttet for å vurdere forskjellige tiltak for CO2-reduksjon Fokus på fire sektorer, hhv transport, bygg, ressursutnyttelse og energiproduksjon Oppsummering av modellresultater Referansebane: Energiforbruket og utslippene øker i takt med etterspørselen etter energitjenester ( 1.45 Mt CO2) Størst effekt med tiltak innen transport (-26%) og bygg (-34%) mhp CO2-utslipp Størst effekt med tiltak innen bygg mhp energibruk og kostnader CO2-utslipp Ca 60% reduksjon kan oppnås ved å kombinere beste tiltak fra hhv bygg- og transportsektoren Utslippene fra transportsektoren kan reduseres ytterligere 28/08/2014

28.08.2014 Takk for oppmerksomheten!