TINN KOMMUNE 2. tertialrapport
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. ORGANISASJON... 3 2.1 Sykefravær... 3 2.2 Overtid... 5 2.3 Arbeidsmiljø/HMS... 7 2.4 Kommuneorganisasjonen... 8 3. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT OG INVESTERING... 11 3.1Måltall... 12 3.2Fondsoversikt... 13 3.3 Likviditet... 15 3.4 Finansstrategi... 15 3.5 Drift... 16 3.5.1 Budsjettskjema 1 a... 16 3.5.2 Hovedoversikt drift... 17 3.5.3 Total oversikt drift... 18 3.5.4 Enhetenes meldte avvik... 18 3.6 Investering... 22 2
1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Organisasjon 2.1 Sykefravær Sykefraværet i kommunen var i 2. tertial på 5,8 %. Gjennomsnittlig er sykefraværet hittil i år på 6,8 % (1. + 2. tertial). Til sammenligning var det gjennomsnittlige fraværet på samme tid i 2015 7,4 %. Hvordan vi ligger an ved årets utløp er avhengig av hvordan fraværet blir i årets siste tertial. Det betyr at det foreliggende 6,8 % ikke er endelig. Vi vet at i kommunesektoren for øvrig ligger fraværet på gjennomsnittlig 9,1 %. På landsbasis er fraværet i barnehagesektoren på 12,6 % og innen helse/pleie og omsorg på 11,4 %. Hos oss har barnehagene i 2. tertial et fravær på 8,8 % (3,8 % -poeng under landsgjennomsnittet) og helse, pleie og omsorg har et samla fravær på 6,1 % (det er hele 5,3 % -poeng under landsgjennomsnittet). Tinn kommune har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet med å få fraværet ned, både gjennom deltakelse i «Kvalitetskommuneprogrammet» og «Saman om ein betre kommune» og gjennom å satse på informasjon, opplæring og utvikling av egne ledere og ansatte. Vi håper at det er dette fokuset som nå gir resultater, men er likevel forberedt på at sykefraværet alltid vil variere noe. Vi gleder oss i alle fall over utviklingen som har vært fra 3
2007 og fram til i dag, og er i særdeleshet fornøyd med utviklingen de siste årene. Både ledere, rådgivere og ansatte skal ha ros for den innsatsen som legges inn i dette arbeidet. Hvordan fraværet fordeler seg når det gjelder egenmeldinger og sykemeldinger; 2014 2 tertial 1 tertial 3 tertial 2015 2 tertial 2015 1 tertial 2015 3 tertial 2014 2 tertial 2014 Egenmeldt fravær i % 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 1,1 0,6 Fravær 1-8 dager 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 1,1 0,6 Legemeldt 1-16 dager 0,6 0,8 0,7 0,6 1,0 0,7 0,5 Arbeidsgiverperiode 1,2 2,1 2,0 1,2 2,6 1,8 1,2 totalt Legemeldt 17-365 4,6 5,7 4,2 4,4 6,5 6,7 4,9 Totalt legemeldt 1-365 5,2 6,4 5,0 4,9 7,5 7,5 5,4 Sykefravær totalt 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 8,5 6,1 Det er både det egenmeldte korttidsfraværet og det legemeldte langtidsfraværet som har gått ned i perioden mellom 1. tertial og 2. tertial. Dette er en fin utvikling, og ganske likt utviklingen i 2. tertial i 2015 og 2014. Årsaken til denne variasjonen er ofte at det er mindre av sterke forkjølelser og virusbaserte sykdommer i vår- og sommermånedene enn det er i høst og vintermånedene. I tillegg er det selvfølgelig på sommeren at avviklingen av all hovedferie skjer, noe som medfører mindre sykefravær. Sykefraværet fordelt på. tjenesteområdene Som vi kan se av diagrammet over er dette svært gode tall for alle tjenesteområdene. I særdeleshet er det grunn til å framheve de gode tallene på tjenesteområde levekår og tjenesteområde oppvekst & kultur. At det gjennomsnittlige sykefraværet er helt nede på 6,2 4
på begge tjenesteområdene er det god grunn til å være glad for og stolt av, sammenlignet med hvordan situasjonen er i landet for øvrig. At fraværet er såpass høyt som det er på sentralt tjenesteområde både i 1. og 2. tertial skyldes hovedsakelig en langtidssykemelding som ikke er arbeidsrelatert. Sentralt tjenesteområde har kun 26 årsverk, slik at en 100 % langtidssykemelding vil gjøre relativt stort utslag. Prosentvis fravær i enhetene pr 2. tertial : Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. tertial 3. tertial 2015 2. tertial 2015 1. tertial 2015 3, tertial 2014 2. tertial 2014 1. tertial 2014 Rådmannsteamet 0,5 1,6 1,6 0,5 0,7 0,8 0,0 3,7 Politisk kontor 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 Økonomienheten 2,3 6,6 2,1 2,2 7,1 2,5 1,2 0,3 Organisasjonsenhet 1,7 5,3 2,3 7,2 13,5 1,2 3,6 8,7 Servicetorget 2,8 10,7 7,5 7,2 6,7 8,6 Lærlingeordningen 0,6 3,5 2,1 1,6 4,7 5,6 11,0 13,0 Enheter barnehage 8,8 9,5 9,7 4,5 12,2 14,7 Rjukan Barneskole 2,3 3,5 2,9 3,4 7,6 7,4 7,5 8,1 Miland Skole 4,8 4,5 2,3 0,4 3,8 1,6 4,2 9,9 Hovin skole- og barnehage. Atrå barne- og ungdomsskole 27,6 19,2 14,5 12,2 11,2 23,8 23,9 10,0 5,0 6,7 6,2 3,7 7,7 9,7 4,9 6,2 Rjukan ungdomsskole 4,2 8,1 7,4 6,6 7,5 6,6 2,2 7,4 Voksenopplæringen 2,8 6,4 5,9 0,3 6,9 12,9 4,3 2,5 PLO Institusjon 9,6 11,2 8,2 8,2 11,1 11,8 7,7 8,2 PLO Hjemmetjeneste 4,0 5,7 7,1 6,7 8,9 8,1 6,3 10,5 Helse og familie tjenester 4,6 8,9 6,4 6,3 9,4 10,0 Nav Tinn (k) 0,8 15,2 1,7 0,3 0,3 2,0 0,6 1,0 Asylmottak 4,7 0,5 1,0 0,5 3,3 5,5 10,6 12,6 Plan / Landbruk og miljø 1,1 0,4 9,3 8,7 14,3 7,0 0,1 1,1 Kulturenheten 5,5 5,1 1,9 1,4 6,4 6,9 1,8 3,2 Renholdsenheten - 8,4 5,3 6,5 9,0 4,2 1,2 4,5 Teknisk enhet - 6,4 1,7 2,8 4,0 0,8 2,3 5,5 Brann og feiervesen - 0,5 3,6 14,0 14,5 1,9 2,7 1,7 Teknisk enhet fra 01.05.16 5,8 - - - - - - - Sum Tinn kommune 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 8,5 6,1 8,1 Som vi leser av tabellen har alle unntatt en enhet sykefravær under 10 %. Hele 17 enheter har fravær under 6 %, og av disse er det så mange som 9 som har fravær under 3 %. Det er én liten enhet med få ansatte som har et svært høyt fravær. Dette skyldes langtidssykemeldinger. 5
Noe av dette skyldes en arbeidskonflikt som har vært håndtert i samsvar med gjeldende regler, mens annet fravær ikke er arbeidsrelatert. Mål for nærvær satt i rådmannens lederavtale (2012 2015) 92,1 % (7,9 %) I rådmannens lederavtale (fra 2012) ble det satt et måltall om at sykefraværet bør ligge under 7,9 %. I 2012 var fraværet på 7,9 % I 2013 var fraværet på 7,0 % I 2014 var fraværet på 7,6 % I 2015 var fraværet på 6,6 % Det viser at enhetene med ledere og ansatte har bidratt til at rådmannen oppnår måltallet som er satt i lederavtalen. Mål for nærvær i - 92,5 % eller høyere (7,5% eller lavere) I ny lederavtale mellom rådmannen og formannskapet inngått den 4. februar ble det satt må om at samla sykefravær for skulle være på 7,5 % eller lavere. I 1. tertial : 92,2 % (7,8 % fravær) I 2. tertial : 94,2 % (5,8 % fravær) I 3. tertial : Grafisk framstilling av sykefraværsutviklingen fra 2012 2015 8 7,5 7,9 7,6 7 7 6,5 6,6 6 5,5 2012 2013 2014 2015 2.2 Overtid Overtid: Overtidstimer 2015 2014 Totalt 11809,68 10452,01 1.tertial 3716,11 3148,04 3537,53 2. tertial 3014,95 3248,84 3002,05 3. tertial 5408,80 3912,43 6
Overtidsbruken har heldigvis gått ned i 2. tertial sammenlignet med 1. tertial og 1. 2. og 3. tertial 2015. Det er bra og helt i tråd med ønsket utvikling. Overtid fordelt på tjenesteområde: Av tabellen over kommer det tydelig fram at det fortsatt er tjenesteområde levekår som står for 75 % av overtidsbruken i kommunen. Og fortsatt er det pleie- og omsorg institusjon med hele 1653 timer (hvorav «sykehusavdelingen» har 499 timer) som representerer over 50 % av all overtidsbruk i 2. tertial. 2.3 Arbeidsmiljø/HMS Det er laget handlingsplan for BHT s virksomhet i organisasjonen for. Det er gjennomført AKAN-kurs for enhetsledere og avdelingsledere (3. og 4. mai) Det er gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen den 25. mai. Det er gjennomført AMU møter: 29. februar, 27. mai, 8. juni. Videre er det satt opp AMU møte 19. oktober. I tillegg må vi ha et i november-desember for uttale til budsjett 2017. 7
Det gjennomføres medarbeidersamtaler, vernerunder, foretas ROS-analyser, utarbeides HMS-planer og opplæringsplaner i samsvar med gjeldende prosedyrer. I tillegg arbeider enhetene fortsatt med oppfølging av MTM-kartleggingen (Medarbeider- Tilfredshets-Monitor) som ble gjennomført i 2015. 2.4 Kommuneorganisasjonen Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars /myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen(delegeringsreglementet). Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt 01.01.2008). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen (rådmannsteamet): Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering (25.03.2010) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den 18.12.2012 ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. 8
Målet har vært: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Oppfølging av kommunestyrevedtak fra 2010, 2012 og 2013 har medført endringer i organisasjonsstrukturen i 2013, 2014, 2015 og. Flat organisering to nivå Nivå 1 rådmannsnivået: Kommunestyret vedtok den 22. juni 2013 ny organisering av rådmannsfunksjonen. Organiseringen av rådmannsfunksjonen ble med dette endret i samsvar med politisk organisering og i tråd med kommunestyrevedtaket. Først 01.01.2015 var rådmannsteamet fulltallig. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at den nye organiseringen ikke innebar opprettelse av nye stillinger, men vakante stillinger i administrasjonen omgjøres. Ledige stillinger på sentralt tjenesteområde ble holdt ledige over tid i forbindelse med vurderingen av ny administrativ organisasjonsstruktur. Nivå 2 enhetsnivået: Det ble arbeidet med organisering av enhetene på nivå 2 både i 2013 og i 2014. Ny administrativ organisasjonsstruktur med en reduksjon av antall enheter fra 23 til 17 ble iverksatt 01.08.2014 innen tjenesteområdene utvikling/velferd og levekår og utvikling/oppvekst. Innen levekår er det redusert fra 6 til 5 enheter. Innen oppvekst er barnehagene redusert 5 til 1 enhet og antall enheter totalt innen tjenesteområdet er redusert fra 11 til 7. I tillegg er enhet kultur flyttet fra samfunn til oppvekst. Innen tjenesteområde samfunn ble prosessen med å vurdere enhetsstrukturen forskjøvet til 2015, når ny kommunalsjef for tjenesteområdet er på plass (01.01.2015). Dette arbeidet ble umiddelbart igangsatt og prosessen pågikk i hele 2015. Det gjelder vurdering av sammenslåing av enhetene brann, renhold og teknisk (sak mars ), som ble vedtatt og iverksatt med virkning fra 01.05.. Vurdering av sammenslåing av turistkontor og servicekontor (sak høsten 2015)utsatt i påvente av avklaring omkring Verdensarvsenteret. Og vurdering av sammenslåing av TVA (Tinn Vann og Avløp A/S) og VAR (Vann, avløp og renovasjon) sak behandlet i kommunestyret mars 9
Tinn kommunes organisasjonskart oppdatert etter endringer pr. 01.05. 10
Antall årsverk i kommuneorganisasjon utvikling og fordeling Fra 2003-2008 - 2010 2015 har årsverkene i Tinn kommune vært fordelt på følgende områder: Tjeneste område Antall årsverk 2003 Antall årsverk 2007 Antall årsverk 01.01.08 Antall årsverk 31.12. 10 Antall årsverk 31.12. 12 Antall årsverk 31.12.2013 Antall årsverk 31.12.2014 Antall årsverk 31.12.2015 Sentralt tjeneste område Ca 40 Ca 30 39* ny org. fra 2008 m/ felles arkiv og service torg 39* organiseri ng fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 35* organisering fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 35* organisering fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 33* (inkl 10,5 årsverk knyttet til felles postmottak/ arkiv og servicetorg) 26 (5%) inkl felles post/arkiv, hovedtillitsvalgt, verdensarvkoordinator August 26 (5 %) Tjeneste område oppvekst Tjeneste område oppvekst og kultur* 180 165 169 176 190 180 193* (+ 13 fra kultur) 193* (+ 13 fra kultur) 202 (35%) 193,41? Skoler 110,2 109,6 124 (111,42? Barnehage 58,3 63,6 65,8 (62?) Tjeneste område levekår 260 237 243 256 255 255 264* (nye årsverk opprettet i 2014/2015) 264 (46%) 262? Tjeneste område samfunn* 110 100 90* 91 91 91 78* (- 13 fra kultur) 80 (14 %) 80,3 Sum: 590 532 541 562 571 561 568 572 561? Kommunens årsverk er fordelt som følger De aller fleste årsverkene i kommunen er selvfølgelig knyttet til de tjenesteområdene og de enhetene som skal utføre konkrete kommunale tjenester. I praksis betyr det at majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 17 tjenesteytende enhetene. Tjenesteområdet levekår 264 årsverk - 46 % andel av alle årsverk (239,4 i 2014 (44 %)) Tjenesteområde oppvekst og kultur 202 årsverk 35 % andel alle årsverk (193,4 i 2014 (36 %)) Tjenesteområde samfunn 80 årsverk 14 % andel alle årsverk (78 i 2014 (14 %)) Sentralt tjenesteområde 26 årsverk 5 % andel alle årsverk (33,3 i 2014 (6%)) Årsverk fordelt pr tjenesteområde %-vis i Tinn kommune; Oppvekst og kultur 35 % Helse og omsorg 46 % Samfunn 14 % Administrasjon 5 % Andel årsverk fordelt pr tjenesteområde i kommuner og fylkeskommuner i Norge (2015-tall) til sammenligning; Oppvekst: 46 % (her er også alle videregående skoler med) Helse og omsorg: 35 % (fylkeskommunene har ikke helse- og omsorgstjenester) Samferdsel og teknikk: 5 % Administrasjon: 8 % Annet/uoppgitt: 3 % 11
3. Økonomisk oversikt drift og investering 3.1Måltall I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Lånefinansiering av investeringer Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Måltall 2 tertial Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Justert budsjett 3-5 % 1,40% -2,37% -2,27% 30-40 % 56,91% 47,91% 68,96% 2-3 % 1,51% 1,17% 1,08% Likviditetsgrad 2 1 1,39 2,3 Tallene for 2. tertial er justert etter politiske vedtak pr. 30.08. 12
3.2Fondsoversikt Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital i hele tusen BUNDNE DRIFTSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 16 779 Avsetning 77 Budsjettmessig bruk i drift -2 334 Pr 30.08 14 522 DISPOSISJONSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 64 156 Tidligere vedtatte prosjekter Avsetning drift 30 410 Budsjettmessig bruk i drift -32 307 Budsjettmessig bruk i investering -10 590 Øremerket omstilling -10 000 Øremerket til MR- maskin -3 500 Øremerket enhetenes mindreforbruk -384 Øremerket til boligutbygging -5 000 Øremerket solspeil vedlikehold -375 Øremerket til VM i Telemark -1 500 Øremerket datalagring -7 000 Øremerket til næringsformål -3 060 Pr 30.08 20 850 VERDENSARVFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 10 000 Avsetning drift 1 323 Budsjettmessig bruk i drift -6 883 Verdensaarvkoordinator -983 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringsmatriell -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Brannkiosker -50 Admini - bokprosjekt -50 Film " Kvar song ei soge" -150 Utgraving av Tungtvannkjeller -700 K-sak 2/16 Mandheimen -2 000 Øremerket 2017 K-sak 2/16 Mandheimen -2 000 Pr 30.08 4 440 13
SPILLEMIDLERFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 0 Avsetning drift 768 Budsjettmessig bruk i drift -647 Pr 30.08 121 KRAFTFONDET(Disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 1 979 Avsetning 6 207 Budsjettmessig bruk i drift -5 562 Pr 30.08 2 624 UBUNDET INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 1 619 Avsetning 0 Bruk i investering -1 499 Pr 30.08 120 BUNDNE INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 1 050 Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr 30.08 1 050 14
3.3 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i og 2015. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Tinn kommunes likviditet er god 3.4 Finansstrategi Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 2 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 2 tertial. 15
3.5 Drift 3.5.1 Budsjettskjema 1 a Budsjettskjema 1A Andel av budsjettet Justert Regnskap etter 2. tertial % Årsprognose Årsbudsjett Avvik pr. 30.08.16 2015 1 Skatt på inntekt og formue -86 067 64 61-138 382-134 382-4 000 2 Ordinært rammetilskudd -111 260 64 67-172 593-172 593 0 3 Skatt på eiendom -62 257 76 75-81 958-81 958 0 4 Andre direkte eller indirekte skatter -48 646 87 84-55 939-55 939 0 5 Andre generelle statstilskudd -18 081 56 73-33 084-32 112-972 6 Sum frie disponible inntekter -326 311 68 69-481 956-476 984-4 972 7 Renteinntekter og utbytte -1 566 15 87-10 647-10 687-160 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -259 0 0-200 -200 0 8 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 1 501 22 65 6 443 6 843-400 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 0 0 150 150 0 9 Avdrag på lån 942 8 10 11 400 11400 0 10 Netto finansinntekter/utgifter 620 8 7 143 7 706-560 11 Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 0 12 Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 15 071 39 41 40 711 38 89 1 817 13 Til bundne avsetninger 0 0-9 189 77 112 14 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk -13 331 100 0-13 331-13 331 0 15 Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) -647 2 0-38 839-38 839 0 16 Bruk av bundne avsetninger -244 10 136-2 334-2 334 0 17 Netto avsetninger 849-5 0-13 604-15 533 1 929 18 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 19 Til fordeling drift -324 842 67 71-488 414-484 811-3 603 20 Sum fordelt til drift 324 842 67 71 488 414 484 811 3 603 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 Årsprognosen for viser et merforbruk på kr 0 mill. kr. (linje 21). 16
3.5.2 Hovedoversikt drift Vedtatt budsjett Justert budsjett Avvik justert budsjett - prognose Prognose Forenklet i hele tusen Sum driftsinntekter -647 101-656 626-660 966-4 340 Lønnsutgifter 329 480 342 638 344 468 1 830 Sosiale utgifter 79 469 80 259 80 259 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 112 665 118 725 128 625 9 900 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 46 648 45 250 47 050 1 800 Overføringer 63 633 81 211 80 493-718 Avskrivninger 25 070 25 070 25 070 0 Fordelte utgifter -3 602-3 602-3 602 0 Sum driftsutgifter 653 362 689 551 702 363 8 472 Brutto driftsresultat 6 261 32 925 41 397 Brutto driftsresultat, inndekning enhetene 6 261 32 925 32 925 0 Sum eksterne finansinntekter -8 237-10 737-10 647-160 Sum eksterne finansutgifter 18 015 18 415 18 015-400 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 9 778 7 678 7 118-400 Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,51 % 1,17% 1,08% Motpost avskrivninger -25 070-25 070-25 070 0 Netto driftsresultat -9 031 15 533 14 973 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,40 % -2,37% -2,27% Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil bli for året 2,27% 17
3.5.3 Total oversikt drift Regnskap Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Prognose Avvik Total -43 941 630-11 297 891-32 693 989 0 0,00 0 0 Utgifter 434 245 954 486 161 409-51 915 455 751 188 949 57,81 765 600 949 3 412 000 Inntekter -478 187 584-497 459 299 19 221 466-751 188 949 63,66-754 600 949-3 412 000 3.5.4 Enhetenes meldte avvik Meldte avvik drift i hele tusen BELØP Rådmannskontor 150 Kommunens store avtaler 1 500 Kommunens store inntekter og utgifter -5 915 Barnehager 500 PLO institusjon 6 300 PLO Hjemmetjeneste 2 350 Helse og familietjenester 5 000 Asylmottak -268 Sum avvik enhetene 9 617 Inndekning - avsatt buffer -9 617 Sum total avvik pr 2 tertial 0 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 2 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til ca. 9, 617 mill. kr Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og merforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under. 18
Rådmannskontoret. Meldt negativt avvik: kr 150 000 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Merforbruk på lønn. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. Kommunens store avtaler. Meldt negativt avvik: kr 1 500 000 Hovedårsaker til meldt negativt er: Konsesjonskraftsinntektene blir ca. 1,4 mill. mindre enn budsjettert. Dette oppveies ved at andre inntekter økes og noen utgifter reduseres. Det vil imidlertid bli merutgifter på noen driftsprosjekter. Dette gjelder potten til annet næringsarbeid. Advokat utgifter til rettsak (dette får vi tilbake dersom saken vinnes), og gjennomgang av helse og omsorgstjenestene(dekkes av buffer). Rådmannens vurdering: Kommunens store inntekter og utgifter: Meldt positivt avvik: kr -5 915 000 Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Skatteinntektene viser en økning med 4,0 mill. kr. Redusert pott avsatt lønnsoppgjør kr 2 mill kr, da lønnsoppgjøret kostet mindre en forutsatt. Det er også foretatt justeringer i forhold til renteinntekter og utgifter Rådmannens vurdering: Barnehager Meldt negativt avvik: kr 500 000 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: 19
Det kan bli et tap på foreldreinntekter på kr 500 000,- totalt på hele året pga. sentralt innført oppholdsbetalingssystem, med 6 % av inntekt og 20 t gratis for fire- og femåringer. Fra 01.08 kan også treåringer søke om dette Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. PLO -Institusjon. Meldt negativt avvik: 6 300 000 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Det ligger an til et merforbruk på ca 6, 3 mill. Dette er tall som kan endre seg, bl. annet i forhold til bruk av overtid, vikarbruk osv. Forklaring til merforbruk: leie av forsterket plass Det vil ha en kostnad på ca 1 mill pr år Økning av medisinsk forbruksmateriell i forhold til det budsjetterte. Dette gjelder spesielt legevakt/korttidsavd. Husleie til sykehuset ligger ikke i rammen, men er tatt med i prognosen. Det er mye overtid som ikke er budsjettert. Det er merforbruk på vikarlønn Det er økning i andre driftsutgifter som lisensutgifter, innkjøp av medisiner og matvarer Merforbruk for enheten fra 2015 er lagt inn i prognosen ( 1 mill. kr er overført fra 2015) Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme 20
PLO - Hjemmetjeneste Meldt negativt avvik: kr 2 350 000 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Merforbruk for enheten fra 2015 ( 1 mill. kr er overført fra 2015) Enhetsleder melder om avvik på 1,350 mill. kr for. Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme Helse og familietjenester. Meldt negativt avvik: kr 5 000 000 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Negativt avvik på 5. mill. fortrinnsvis på tiltak i barnevern. Fortsetter vedtak på effektivisering på 1,5 % for. Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme Asylmottak. Meldt positivt avvik: kr -268 000 Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte refusjoner fra UDI Rådmannens vurdering: 21
3.6 Investering PROSJEKTNAVN REGNSKAP PR 30 AUGUST ÅRETS BUDSJETT AVVIK ÅRETS BUDSJETT PROGNOSE AVVIK KOMMENTAR PROSJEKTANSVARLIG Boligsosialplan 0 500 000 500 000 300 000-200 000 Arbeidet med boligsosial plan er i gang. Restmidler bør overføres til 2017. Investeringer 127 426 597 000 469 574 Går i balanse 0 IKT Kongsbergregion en Telefonsentral 294 853 640 000 345 147 Går i balanse 0 Lekeutstyr barnehagene 0 319 132 319 132 0 IKT skoler 0 300 000 300 000 0 Generell Rassikring Vannverk/Rense anl. /Ledn.nett Renovasjonsordn ing inkl Mårvik Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter 0 1 695 515 1 695 515 0 Riving av bustad i «Menyravina» er utsett pga midlertidige kapasitetsutfordringar på teknisk. Til sikring av Skriugata har NVE løyvd inntil 7 mill. i tilskot (50% av total kostnad). Lokal andel foreslås dekt av private eigarar og tilskot frå kommunen. 634 420 8 155 013 7 520 593 0 I tillegg til mindre arbeid på vannverk og overløpsmålinger vil midlene bli brukt på 5 978 877 7 585 681 1 606 804 Bevilget ramme forventes brukt 449 618 2 877 891 2 428 273 Bevilget ramme forventes brukt Trafikksikring 0 1 826 276 1 826 276 Bevilget ramme forventes ikke brukt opp i inneværende år. Prognose settes til 750 000 0 Tildekking av gammelt deponi er ferdig. Arbeid med ny renovasjonsordning er påbegynt. 0 Tilretteleggings-tiltak med vei og parkering på øvre område planlegges ferdig i 2106 Servicebygg med kjølelager etc. planlegges ferdig i -1 076 000 Parkeringsplanen finansieres med omdisponering og bruk av midler fra investeringsprosjekt trafikksikring (161014) på kr 525.000, hvorav kr 250.000 til skiltmateriell 22
Maskiner/utstyr teknisk 950 637 2 034 843 1 084 206 Bevilget ramme forventes brukt Mæland bro 0 1 352 433 1 352 433 Store deler av ramme forventes brukt Ny barnehage 263 406 838 000 574 594 Resterende ramme forventes ikke brukt Rjukan Torg 2012 2 987 528 500 000-2 487 528 Er i dialog med SVV og Telemark fylkeskommune om finansiering av ca. 3,1 millioner for dekning av arbeid i S.E.gate Atrå skole 854 366 2 985 859 2 131 493 Bevilget ramme forventes brukt Atrå boligbyging/infra struktur 0 9 410 999 9 410 999 Prognose er at 1,5 million kan komme til å bli brukt i. Den totale ramme må bli uforandret inntil videre prosjektering er gjort. og gjenstående til montering. 0 Maskiner/utstyr for behandling av gressplen og isbane blir innkjøp i inneværende år. Maskin for kantslått av vei kjøpes til neste år 0 Søyler, el.arbeid til lykter og rekkverk skal på plass i løpet av året (oktober) -575 000 Før vedtak om at prosjektet skulle stoppes ble eiendommen Elverøy kjøpt og diverse konsulent arbeid ble gjennomført? Prosjektet er ennå ikke avsluttet da det gjenstår arbeid i forbindelse med reklamasjon og avklaringer om dekningen mellom prosjekterende og utførende. 0 Prosjektet har vært igjennom en svært aktiv periode med samspill med brukerne om krav til areal og funksjonsprogram og krav fra øvrige interessenter i forhold til bl.a. teknisk, renhold, miljø, energi, IKT etc. Underlaget inngår i en anbudskonkurranse (Doffin) som skal lede stil en samspillfase mellom entreprenør og interessentene fra Tinn kommune -7 900 000 Prosjektet har fått tildelt en oppdragsleder/prosjektansva rlig og det vil bli arbeidet med valg av modell som skal vedtas politisk Fotoplass Miland 0 100 000 100 000-100 000 Prosjektet er politisk vedtatt å foreløpig legges på vent. Nytt tilbygg Furuheim bhg 308 080 4 981 448 4 673 368 Hovedtyngden av investeringen vil forgå i 2017-4 673 000 Detaljprosjektering er godt i gang, anbudsrunde på Doffin ved årsskifte og tilbygget planlegges 23
ferdigstilt tidlig høsten 2017 Jordskifte 177 982 0-177 982 178 000 Jordskifte går som planlagt. TOTAL -14 340 000 I forbindelse med jordskiftesaker mellom Hydro og Tinn kommune er planlagt at investeringene skulle dekkes ved salg av boliger og tomter med overføringer fra ubundet investeringsfond. Dersom det er frie midler på investeringsfond så kan de bidra til å finansiere jordskiftesaken i. 24