TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2014

Transkript

1 TINN KOMMUNE 2.tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Næringsarbeid 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 Måltall 5.2 Fondsoversikt 5.3 Likviditet 5.4 Finansstrategi 5.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Hovedoversikt drift Total oversikt drift Enhetenes meldte avvik 5.6 INVESTERING 5.6. Regnskapsstatus for investeringer 2

3 1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Sykefravær I 2. tertial er det samla sykefraværet i kommunen 6,1 %. Sammenlignet med 1. tertial, hvor fraværet var på 8,1 %, -er det en reduksjon på 2 % - poeng, hvilket betyr en reell reduksjon 25 % i løpet av andre tertial. Dette tilsvarer en tilstedeværelsesprosent på 93,9 %! Tett opp mot målet om å ha en stabil tilstedeværelsesprosent på 94 %. Vi kan ikke forklare hvorfor, men kanskje en fantastisk sommer også har innvirkning på den enkeltes helse. Erfaringen er imidlertid at det er en utfordring å holde fraværet stabilt lavt, og at det ofte varierer en del. Det er fortsatt fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne Nærværsmål: Det overorda målet er at vi skal oppnå en situasjon hvor vi har en stabil tilstedeværelsesprosent på 94 % (dvs et sykefravær under 6 %). Når det gjelder dette målet, må vi opplyse om at så lavt har ikke sykefraværet vært siden begynnelsen av 1990-tallet. Og at organisasjonen og dennes utfordringer i løpet av de siste 20 årene har endret seg betraktelig. Sykefraværsutviklingen i kommunen fra ,1 9 9,8 9,6 8,6 8,9 8,7 7,9 7 6,8 7, Hittil i år, har vi et gjennomsnittlig fravær på 7,1 %. 3

4 Sykefraværsutvikling i kommunen i sammenlignet med 2013 Egenmeldt fravær Det egenmeldte sykefraværet ble i 2. tertial redusert til 0,6 prosent. I første tertial er det på 1,4 % (mot 1,5 % i 1. kvartal 2013) og i 3. tertial 2013 var det på 1,3 %. Langtidsmeldt fravær Det legemeldte fraværet er redusert fra 5,9 % i 1. tertial til 4,9 % i 2. tertial. I første tertial var det særlig det legemeldte langtidsfraværet som hadde økt. Det meste av langtidsfraværet har sin årsak i konkrete sykdommer og diagnoser. Noe av langtidsfraværet er delvis arbeidsrelatert. Alt sykefravær blir fulgt opp i henhold til bestemmelsene i gjeldende IA-avtale, samt våre interne prosedyrer for oppfølging av sykefravær. Sykefraværsutvikling 2 tertial 1 tertial 3 tertial tertial kvartal 2013 Egenmeldt fravær i % 0,6 1,4 1,3 0,6 1,5 Fravær 1-8 dager 0,6 1,4 1,3 0,6 0,1 Legemeldt 1-16 dager 0,5 0,8 0,8 0,5 0,9 Arbeidsgiverperiode totalt 1,2 2,2 2,1 1,1 1,3 Legemeldt ,9 5,9 5,1 5,3 3,3 Totalt legemeldt ,4 6,7 5,9 5,8 5,5 Sykefravær totalt 6,1 8,1 7,3 6,5 7,1 4

5 Prosentvis fravær i enhetene Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. tertial 3. tertial 2013 Rådmannsteamet 0,0 3,7 1,2 Næringsenheten 0,0 0,0 0,8 Rådmannens stab 5,4 0,0 0,9 Politisk kontor 0,0 0,0 0,0 Økonomienheten 1,2 0,3 1,3 Organisasjonsenhet 3,6 8,7 3,2 Lærlingeordningen 11,0 13,0 13,1 Furuheim bhg. 12,1 14,2 5,7 Skibakkesletta bhg. 8,0 18,0 6,0 Dale Bakhus bhg. 9,6 8,9 11,1 Øverland bhg. 4,7 13,8 9,0 Bøen bhg. 4,2 15,3 31,1 Rjukan Barneskole 7,5 8,1 5,4 Miland Skole 4,2 9,9 3,0 Hovin skule og bhg. 23,9 10,0 6,3 Atrå barne- og ungdomsskole Rjukan ungdomsskole 4,9 6,2 7,1 2,2 7,4 3,4 Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. tertial 3. tertial 2013 Voksenopplæringen 4,3 2,5 9,6 PLO Institusjon 7,7 8,2 5,7 PU 13,6 12,4 15,2 PLO Hjemmetjeneste 6,3 10,5 7,4 Helse 5,2 7,2 6,9 Barnevern og PP- tjenesten 4,3 5,5 6,5 Nav Tinn (k) 0,6 1,0 2,1 Asylmottak 10,6 12,6 15,2 Plan / Landbruk 0,1 1,1 2,8 Kulturenheten 1,8 3,2 2,4 Renholdsenheten 1,2 4,5 10,3 Teknisk enhet 2,3 5,5 7,9 Brann og feiervesen 2,7 1,7 1,7 Sum Tinn kommune 6,1 8,1 7,3 Prosentvis fravær i enhetene Som følge av formannskapets lederavtale med rådmannen vedrørende arbeidsmiljø, HMS-tiltak og tiltak for å øke trivsel og nærvær i hele kommuneorganisasjonen, har alle enhetsledere også som resultatmål i sine lederavtaler at de skal arbeide med arbeidsmiljø og HMS-tiltak med tanke på å øke trivsel og nærvær i sine respektive enheter. Prosentvis fravær i enhetene pr 2. tertial : Det er 11 enheter som har fravær på 3 % og lavere (8 i 1. tertial og 9 i 3. tertial 2013) Disse er rådmannsteamet, næringsenheten, politisk kontor, økonomi, Rjukan ungdomsskole, NAV Tinnkommune, Plan/landbruk, Kultur, renhold, teknisk og Brann/feier. Det er 9 enheter som har fravær mellom 3 og 6 % (5 i 1. tertial og 6 i 3. tertial 2013) Det er rådmannens stab, organisasjon, Øverland barnehage, Bøen barnehage, Miland skole, Atrå barne- og ungdomsskole, Voksenopplæringen, Helse, Barnevern og PPT. Til sammen er det hele 20 enheter (13 i 1. tertial) som har et fravær lavere enn 6 %. Det er bra! 5 enheter har et fravær mellom 6 og 10 %. (8 i 1. tertial og samme antall som i 3. tertial 2013). Det er Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Rjukan barneskole, Pleie og omsorg institusjon, og Pleie og omsorg Hjemmetjeneste. Det er 4 enheter som har fravær mellom 10 og 15 %. (7 i 1. tertial og 3 i 3. tertial 2013) Det er Lærlingeordningen, Furuheim barnehage, PU og asylmottaket. 5

6 Det er en enhet som har et fravær over 20 %. Det er Hovin skule og barnehage. Bøen barnehage hadde i 3. tertial et fravær over 30 %. I 1. tertial var fraværet redusert til 15,3 og i 2. tertial var det 4,2 %. Her er fraværet redusert med 26,9 % - poeng eller ca. 86 % i løpet av 1. og 2. tertial. Det er bra! Til sammen har 10 enheter fravær høyere enn 6 %. (16 enheter i 1. tertial og 14 i 3. tertial 2013) Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i Den grafiske framstillingen over viser at det i løpet av 2. tertial har vært en reell reduksjon sykefraværet på alle tjenesteområder. 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Sentralt tjenesteo mråde Skoler og bhg PLO,PU, Helse m.m Teknisk, plan, landbruk 1 tertial 4,80 9,70 8,20 3,90 2 tertial 2,70 8,40 6,90 1,60 3 tertial 6

7 Overtid Overtidstimer kvartal 3944,59* 1.tertial 3537,53 2. tertial 3002, ,15 3. tertial 4151,73 Når det gjelder overtid er det en reduksjon av overtidsbruken med over 500 timer fra 1. til 2. tertial. Sammenlignet med 2. tertial 2013 er det en reduksjon på over 1000 timer. Overtidsbruken er høyest innen helse, pleie og omsorg samt teknisk og brann. Innen helse, pleie og omsorg skyldes overtidsbruken vakans i turnusvakter (ved sykdom) og innen teknisk har bruk av overtid sin årsak i utkalling på vakt (beredskap VAR-området). Overtidsbruken i 2. tertial tilsvarer ca 1,5 årsverk i timer (et årsverk er 1950 timer) og ca 1.68 millioner i kroner. 7

8 3. Organisasjon/HMS/Arbeidsmiljø Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars/myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Flat struktur beskriver strengt tatt bare organiseringen av administrasjonen. Den foreskriver delegering av myndighet fra rådmannen og nedover. Prinsippene om resultatrettet ledelse gir samtidig klare premisser for det politiske arbeidet. I en målstyrt virksomhet vil det være klart skille mellom styret og administrasjonen. Kommunestyret vedtar mål som rådmannen skal gjennomføre. Rådmannen må rapportere resultater tilbake til kommunestyret (tertialrapporten), slik at avvik kan oppdages i tide og håndteres på en ordentlig måte. Det viktigste målet med flat struktur er å flytte mest mulig daglig drift ned til de naturlige driftsenhetene. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen: Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. 8

9 I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet er: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Kommunestyrevedtak sak 40/ organisering av rådmannsfunksjonen. Arbeidet med å endre organisasjonsstrukturen er i gang. Kommunestyret vedtok den 22. juni 2013 ny organisering av rådmannsfunksjonen. Ny kommunalsjef for tjenesteområdet samfunn er på plass pr , men sa opp allerede i september da han fikk tilbud om stilling som rådgiver i KS - BTV. Stillingen er lyst ut på ny. Ny kommunalsjef for levekår var på plass pr Kommunestyrevedtak sak 2/ administrativ organisering av enhetsnivå 2 Det ble i løpet av hele året 2013 arbeidet videre med organisering av enhetene på nivå 2. Det ble flere ganger informert og drøftet i lederforum (18. april og 23. mai) Ny administrativ organisasjonsstruktur ble iverksatt innen tjenesteområdene utvikling/velferd og levekår og utvikling/oppvekst. Antall enheter er redusert fra 23 til 17. Innen tjenesteområde samfunn skal det gjennomføres en prosess i løpet av som skal iverksettes i

10 Kommunens organisasjon ser etter slik ut: Rådmannskontor/politisk kontor/ikt/verdensarv Rådgiver (vikar/vakant) Koordinator Øystein Haugan IKT - leder Politisk sekretær Rådmann Rådmann Rune Lødøen Kommunalsjef Gjertrud N. Lien Kommunalsjef Jan Erik Innvær (sluttet) Kommunalsjef Terje Bjerkehagen Personal og organisasjonssjef Ingebjørg Skavlebø Nivå 1 Stab/Støtte enheter ØKONOMI Økonomi, skatt ORGANISASJON Personal, lønn, arkiv, post, fellestjenester, lærlinger Service SERVICE Torg TORG Nivå 2 17 tjenesteytende enheter TJ.OMRÅDE SAMFUNN: TJ.OMRÅDE LEVEKÅR: TJ.OMRÅDE OPPVEKST: PLAN OG LANDBRUK Enhetsleder Dagfinn Jaren KULTUR OG BIBLIOTEK Enhetsleder Marit Kvitne TEKNISK ENHET Enhetsleder Hanne Graaberg RENHOLD Enhetsleder May Liavik BRANN Enhetsleder Ken Drager PLO - INSTITUSJON Enhetsleder Grete Olesrud PLO - HJEMMETJENESTER Enhetsleder Anne Lise Lilleland HELSE- OG FAMILIETJENESTER Enhetsleder Merete Skui ASYLMOTTAK Enhetsleder Jorun Kårvand NAV TINN Enhetsleder Anne Sønstebø BARNEHAGER Enhetsleder Siri Gunleiksrud RJUKAN BARNESKOLE Enhetsleder Arild Folkvang RJUKAN UNGDOMSSKOLE, Enhetsleder Jorunn Dahl MILAND SKOLE Enhetsleder Inger AA Eeg ATRÅ BARNE OG UNGDOMSSKOLE Enhetsleder Kjersti Lindtvedt HOVIN SKOLE OG BARNEHAGE Enhetsleder Helene Bakka VOKSENOPPLÆRINGEN, Enhetsleder Ole Saugerud 10

11 HMS Arbeidet med å følge opp MTM-kartleggingen og internrevisjon HMS fortsetter i organisasjonen. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres. Det har vært tilsyn fra Arbeidstilsynet innen pleie- og omsorgsenhetene. Det ble varslet mulige pålegg, men alt er fulgt opp i tråd med lov og forskrift, slik at Arbeidstilsynet har lukket tilsynet og vurderer det slik at vi har regler og rutiner på plass. Ansatte har blitt flinkere til å benytte Kvalitetslosen for å melde avvik og å varsle om hendelser i som ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer. Vi fortsetter å oppfordre til å melde avvik, i tråd med gjeldende retningslinjer for dette. Arbeidsmiljø Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø, trivsel og nærvær fortsetter i den enkelte enhet og følges opp av kommunalsjefene for de forskjellige tjenesteområdene. Varsling I september 2013 mottok rådmannen en varsling fra ansatte i en avdeling. Undersøkelses og aktivitetsplikten har blitt tatt på alvor. Vi har benyttet professor Ståle Einarsen som veileder i hvordan håndtere situasjonen, og vi har benyttet bedriftshelsetjenesten v/psykolog Joakim Gedenryd til å gjennomføre kartleggingen. Kartleggingen munnet ut i en rapport som vi har fulgt opp etter beste evne. Alt arbeidet har blitt gjort i nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Prosessen har resultert i grundig gjennomgang av spilleregler, gjeldende regler og retningslinjer, arbeids- og ansvarfordeling etc. Prosessen har vært tids- og ressurskrevende for alle parter. Vi har hatt god dialog med tillitsvalgte og verneombud i hele prosessen. Det har i tillegg vært god dialog og godt samarbeid med fylkesmannen representert v/fylkeslegen i saken. Arbeidet med oppfølging og tiltak har fortsatt i. Den 5. juni blir det intern opplæring for avdelingen samt alle avdelingsledere innen enheten, ved Ståle Einarsen og Harald Pedersen fra Arbeidsmiljøspesialistene. De snakker om hva som er påregnelig og ikke, - innafor arbeidsmiljølovens rammer. Saken følges opp videre av ansvarlig enhetsleder og kommunalsjefen for tjenesteområdet. 11

12 4. Næringsarbeid Kommunestyret har i sitt vedtak om organisering av næringsarbeidet fra 21. juni 2012 vedtatt at det skal være jevnlige orienteringer fra næringsselskapene til formannskapet som er kommunens politiske næringsutvalg. Rapportering skal skje hvert tertial til formannskapet. Tilskuddsordning for eksisterende næringsliv Reiselivsprosjektet Reiseliv i Industriens vugge (RiiV). Tilskuddsordningen med tilskudd til eksisterende næringsliv er etablert og markedsført. Av rammen på kr ,- for er det disponert kr ,-. RiIV prosjektet driftes av RNu Sommeren ble det kjørt og guidet 43 dager med Snutebussen. Det ble solgt 370 billetter i mot 420 i RiIV nettverket arbeidet vil inngå i prosjektet Salgbare verdensarvopplevelser fra høsten. Salgbare verdensarvopplevelser Utbyggerforum, RNu drifter nettverket RNu har prosjektledelse sammen med NUAS. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Tinn, Notodden og Telemark Fylkeskommune for å stimulere og legge til rette for etablering av kommersielle og salgbare opplevelse produkter og tjenester i sammenheng med verdensarvstatusen. Samtidig skal prosjektet fokusere på å tilføre alle aktører i verdensarvområdet og regionen tilstrekkelig kompetanse som kan anvendes i vertskapsrollen. Prosjektet er i kartlegging og utviklingsfasen og har ikke konkrete resultater enda. RNu drifter utbyggerforum og deltar og initierer tiltak for fellesskapet. UBF har fokus på forestående rullering av kommunedelplan i 2015.UBF ønsker en aktiv rolle i denne prosessen og vil arbeide for at ny plan kan utløsende flere og større investeringer i området. RNu bidrar til å skaffe nødvendig kompetanse og engasjement for denne prosessen. RNu har brukt ca. kr ,- til dette arbeidet så lang i. Forprosjektet Dale Bitringsnatten er 12

13 planlagt ferdig innen Industri Green Mountain Data Centre (GMDC) har bygget sitt første datasenter på Svadde Industriområde. Rjukan I. GMDC har kjøpt ytterligere arealer av RNu for å bygge Rjukan II, planen er enda ikke besluttet. RNu har i sammenheng med salg av areal til GMDC igangsatt riving av Bygg I (EGVA bygget) på Svadde Industriområde. RNu har avsatt kvm industritomt på Svadde Industriområde til nytt industriprosjekt. Dette prosjektet er i arbeid. RNu vil om dette prosjektet blir realisert ikke besitte mer næringsareal å tilby nye prosjekter. RNu arbeider for å erverve mer næringsareal på Rjukan. RNu har tett dialog om videre utvikling av eksisterende industri. Dette kan kreve nye arealer og bygg. - Løpende prosjektoppfølging, RNu deltar i Byregion prosjekt, stedsutviklingsprosjekt. RNu delar på regionale møteplasser og nettverk for Næringsutvikling. RNu deltar i nasjonale Datasenter nettverk, Grønne Datasenter med fokus på rammebetingelser og samarbeid. 13

14 Nøkkeltall - Innbyggere Tinn kommune tertial tertial Arbeidsledige % 1,8 1,6 1,8 Antall bedrifter Antall nyregistrerte bedrifter Overnattende turister, gjestedøgn

15 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 MÅLTALL I budsjettet for 2013 ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Måltall 2. tertial Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Justert budsjett 3-5% 2,73% 0,26% 0,26% Lånefinansiering av investeringer 30-40% 29,36% 29,36% 29,36% Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 2-3% 1,73% 1,71% 1,29% Likviditetsgrad 2 Minst 1 2,06 Tallene for 2. tertial er justert etter politiske vedtak pr

16 5.2 FONDSOVERSIKT Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND År Budsjett Pr Avsetning 190 Budsjettmessig bruk i drift -692 Pr DISPOSISJONSFOND År (ubundet fond) ikke inkl. Fjellab Budsjett Pr Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Øremerket Knut Dahles statue -200 Øremerket til MR- maskin Øremerket til næringsformål Øremerket datalagring Øremerket mindreforbruk enhetene Øremerket til boligutbygging Pr KRAFTFONDET År (ubundet fond) Budsjett Pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering 0 Pr UBUNDET INVESTERINGSFOND År Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering Pr BUNDNE INVESTERINGSFOND År Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr

17 5.3 LIKVIDITET Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2013 og. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Tinn kommunes likviditet er god 17

18 5.4 FINANS Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 2 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 2 tertial. 18

19 5.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Budsjettskjema 1A Andel av budsjettet etter Justert Regnskap 2 tertial % Årsprognose Årsbudsjett Avvik pr Skatt på inntekt og formue % 64 % Ordinært rammetilskudd % 64 % Skatt på eiendom % 50 % Andre direkte eller indirekte skatter % 91 % Andre generelle statstilskudd % 124 % Sum frie disponible inntekter % 66 % Renteinntekter og utbytte % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) % Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån % Netto finansinntekter/utgifter % 147 % Til dekning av tidl. års rekneskapsmessige merforbruk 0 0 % 0% 0 0 Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) % 0% Til bundne avsetninger % 0% Bruk av tidl. års rekneskapsmessige mindreforbruk % 0% Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0 % 0% Bruk av bundne avsetninger % 5% Netto avsetninger % 0% Overført til investeringsregnskapet 0 0% 0% 0 Til fordeling drift % 67% Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Årsprognosen for viser et merforbruk/mindreforbruk på kr

20 5.5.2 Hovedoversikt drift Forenklet Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Avvik justert budsjett - prognose Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, inndekning enhetene/ felles inntekter utgifter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tapt på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,73 % 1,71 % 1,29 % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2,73 % 0,26 % 0,26 % Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. 20

21 En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totale dersom kommunens formue skal bevares. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil reduseres fra 2,73 % i vedtatt budsjett til 0, 26%. 21

22 5.5.3 TOTAL OVERSIKT DRIFT I hele tusen Regnskap hiå Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Prognose Avvik Total , Utgifter , Inntekter , ENHETENES MELDTE AVVIK Meldte avvik drift i hele tusen BELØP 1011 Kommunens store avtaler IKT avdeling Kommunens store inntekter Private barnehager PLO Institusjon PLO hjemmetjeneste PU Helse Barnevern og PPT NAV tinn Asylmottak Plan og Landbruk Kultur og bibliotek Brann og feiervesen 384 Sum avvik pr 2 tertial enhetene Inndekning avvik enhetene / sentrale inntekter Sum total avvik pr 2 tertial 0 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 2 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til ca. 3,7 mill. kr Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og mer/mindreforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under.. 22

23 1011 Kommunens store avtaler Meldt positivt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økt inntekter på konsesjonskraft IKT - avdeling Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Økte kostnader til konsulentbistand samt store innkjøp. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember 1110 Kommunens store inntekter Meldt positivt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Utbytte fra Tinn Energi AS er kr høyere enn budsjett Prognose på skatt på inntekt og formue blir kr lavere enn budsjett Prognose på rammetilskudd blir kr høyere enn budsjett Eiendomsskatt justeres ned med kr Avsetning renteinntekter kraftfond justeres opp med kr Renteutgifter på kommunens innlån justeres opp med kr Andre statlige overføringer justeres opp med kr Private barnehager. Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: For lavt budsjett i forhold til regnskapstall Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember 23

24 1500 PLO institusjon Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Økte lønnskostnader samt merforbruk fra Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember 1510 PLO hjemmetjeneste Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Økende kostnader til omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent(pba) Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember 1530 PU Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Økende lønnskostnader Rådmannen forutsetter at enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme Helse Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Ikke inndekning lønn vedr frikjøp samt ikke inndekning på overføring av midler fra samhandlingsreformen til tildelingskontor Rådmannen forutsetter at enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme Barnevern og PPT Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Økte kostnader til tiltak utenfor hjemmet og juridiske kostnader. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember 24

25 1571 NAV Tinn Meldt positivt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte inntekter prosjekt integrering flykninger Asylmottak Meldt positivt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte inntekter på husleie og opsjonsavtalen med UDI 1600 Landbruk og Plan Meldt positivt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Vakant stilling samt reduksjon på gebyrinntekter 1700 Kultur og bibliotek Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Prosjekt: Kampen om Tungtvannet Avvik skyldes at Tinn kommune ikke får MVA kompensasjon på dette prosjektet Rådmannen vil foreta en gjennomgang av enheten, og komme tilbake til inndekning i budsjettendringssak desember Brann og feiervesen Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Overtid Rådmannen forutsetter at enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme. 25

26 5.6 INVESTERING Investeringsprosjekter Regnskap pr.31/8-14 Budsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt ansvarlig Snøkanoner Egen sak kommer Gvepseborg Kafe Overskridelser Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter Handikapgarderobe Rjukanbadet Opprusting utsatt til Etter budsjett Solspeilet Prosjektet avsluttet og sluttregnskap godkjent i kommunestyret Ny kommunal jakthytte Midler flyttes til 2015 Lønn/Personal/Økonomis ystem Lekeutstyr barnehagene IKT skoler Buss Hjemmetjenesten Bussen kom i mai og er i drift Generell Rassikring Sam Eydes g Prosjekt Bybroene Mangler til fullfinansiering. Skulptur "Kjakan" Mangler lyssetting. Ses i sammenheng med nytt torg. Vannverk og nett-tiltak Gunleiksgate/ Skogveien -Hovin flyttes til 2015 Renseanlegg og netttiltak Høydebasseng + vannledn. TA Ny renovasjonsordning inkl Mårvik Gunleiksgate/ Skogveien -Hovin flyttes til Kostnads overslag: 8mill Overføres til Prosjekteres over til

27 Investeringsprosjekter Regnskap pr.31/8-14 Budsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt ansvarlig Trafikksikring Sees i sammenheng med flyttes til 2015 Austbygda Sentrum Stort sett ferdig Nov. flytte til 2015 Maskiner/utstyr teknisk Innkjøp av Brøytestikke maskin Mæland bro Kostnads overslag:7 mill over til 2015 Biobrenselanlegg Atrå Har også krevd Ombygging i u.skolen og hallen. Ny barnehage Rjukan Torg Prosjekt. 14 Oppstart til 2015 Atråbadet Overført til Rehab. Atrå Ungd.skole flyttet til 2015 Atrå Ungdomsskole Startet, flyttet til 2015 Brøytestikkemaskin Midler flyttes til maskiner og utstyr Branndepot Hovin og Tessungdalen Prosjekt ikke påbegynt. Beredskapscontainer Prosjektet er ferdigstilt og avsluttet. TOTAL TINN KOMMUNE