Landbruket i Oslo og Akershus

Like dokumenter
Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Landbruket i Akershus

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Jord- og skogbruket i Østfold - sterke og mangfoldige verdikjeder

Produksjonstilskudd i jordbruket

Vestfolds grønne næringsliv verdiskaping i landbruket og matindustrien

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Produksjonstilskudd i jordbruket

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Jord og skogbruket i Østfold

Litt om AgriAnalyse AS

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Verdiskaping fra jord til bord

Buskerud fylkeskommune

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Produksjonstilskudd i jordbruket

Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra

Verdiskaping og muligheter i Østfold-landbruket; - Hva skal vi leve av etter oljen? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Verdiskaping i landbruk og industri i Oslo og Akershus

tyr E Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist (:)Z 5 Navn på landbrukseiendommens eier 7 Navn på landbrukseiendommens eier

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2003

NYTT FAGSYSTEM & TILSKUDDSSYSTEM:

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Produksjonstilskot i jordbruket

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Tall fra Hedmarksjordbruket i år 2004

Utviklingen i Hedmarksjordbruket

7-t9,4) S\S. c1.1. Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket. Søknadsfrist S2,2j2_. 7 Navn på landbrukseiendommens eier

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Erstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon. Ringsaker Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Jordbruk i Hordaland status og utsikter

Hva er verdien av beitegraset?

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Utviklingen i Hedmarksjordbruket

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

2016 Bebygde/ubebygde landbrukseiendommer Landbrukseiendommer - boligbygning og bosetting. Statistikk over landbruksiendommer ( kilde SSB)

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Landbruksrapport generert for

NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Kornproduksjon i Vestfold

Ref. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9

Antall slakt levert i løpet av året

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Produksjonstilskot i jordbruket

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

Transkript:

LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo og Akershus etter 1999. Framstillingen er basert på data fra Landbruksdirektoratet

antall foretak Jordbruksforetak i Akershus og Oslo, antall og gjennomsnittlig størrelse dekar Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak 3 3 4 3 1 35 2 9 2 7 3 25 2 5 2 3 2 1 1 9 2 15 1 1 7 5 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Diagrammet viser utviklingen i antall foretak med dyrka jord (rød strek) som er i drift og søker produksjonstilskudd, og utviklingen i disse foretakenes gjennomsnitt-størrelse i perioden (grønn strek). I Akershus og Oslo er mengden dyrka jord i drift redusert med ca. 4 dekar. Antall foretak er redusert med 1 22, mens gjennomsnittlig jordbruksareal per foretak har økt med 115 dekar.

Husdyrforetak og dyretall i Oslo og Akershus Antall foretak Antall dyr Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Slakta lam Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Ender, kalkuner og gjess -8% -6% -4% -2% % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% Røde søyler viser prosentvis endring i antall foretak og de blå gjennomsnittlig antall dyr fra 2 til 215. Trenden er at husdyrproduksjonen er samlet på færre og større foretak. (Se tabellen på neste side)

Antall husdyrforetak og husdyr i Oslo og Akershus Husdyr Antall foretak Antall dyr 2 215 Endring 2 215 Endring mjølkekyr 38 131-177 5 998 4 253-1 745 ammekyr 258 155-13 2 63 3 46 443 purker 15 47-13 4 196 3 53-693 slaktegris 226 78-148 71 839 58 826-13 13 slaktet lam 29 29 8 649 9 169 søyer 265 241-24 7 916 9 367 1 451 mjølkegeiter 1 1 7 82 12 verpehøner 176 96-8 219 478 16 77-58 771 slaktekyllinger 18 15-3 1 622 24 1 624 524 2 5 ender, kalkuner og gjess 11 14 3 31 358 66 598 35 24 Tabellen viser hvordan antall husdyrforetak som søkte produksjonstilskudd og samlet dyretall på disse foretakene utviklet seg fra 2 til 215.

Mjølkekyr, ammekyr, purker, søyer Slaktegriser Antall husdyr i Oslo og Akershus Antall mjølkekyr Antall ammekyr Antall søyer Antall purker Antall slaktegris 1 8 9 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 2 1 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Diagrammet viser utviklingen i antall husdyr fra år til år og i form av trendlinjer (stiplet). Antallet søyer og ammekyr har økt. Antallet mjølkekyr, purker og slaktegriser har gått ned.

Verpehøner, ender/kalkuner/gjess Slaktekyllinger Antall fjørfe i Oslo og Akershus Antall verpehøner Antall slaktet ender, kalkuner og gjess Antall slaktekyllinger 25 2 5 2 2 15 1 5 1 1 5 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Det er til dels store svingninger i antall dyr fra år til år. Trendene (stiplede linjer) er noe økning i antall slaktekyllinger og ender/kalkun/gjess og reduksjon i antall verpehøner.

Arealer med planteproduksjon i Oslo og Akershus 81 8 79 797 219 78 77 76 755 555 75 74 73 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 I perioden 2 216 ble jordbruksarealet med planteproduksjon redusert med ca 4 dekar.

Arealer med planteproduksjon i Oslo og Akershus Antall foretak Areal dekar Dyrket jord i drift Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Fra 2 til 216 ble arealet dyrka jord i drift redusert med ca. 4 dekar. Kornarealet ble redusert med ca. 63 dekar. Arealene økte i disse produksjonene: Grovfôr (for det meste gras) opp ca. 2 dekar poteter opp ca. 35 dekar bær opp 64 dekar og grønnsaker opp 43 dekar Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær -1% -8% -6% -4% -2% % 2% 4% 6% 8%

Planteproduksjon i Oslo og Akershus - arealfordeling Areal i dekar Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe frukt Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe bær 7 8 6 7 5 6 4 5 4 3 3 2 2 1 1 Kornarealet sank fram til 213. Fra 213 til 216 har arealet ligget rimelig stabilt på rund 59 dekar. Grovfôrarealene økte fra 137 298 dekar i 2 til 164 862 dekar i 214 og sank deretter til 157 315 dekar i 216. Potetarealene varierer mye fra år til år. Arealene med bær gikk noe opp til og med 215. Grønnsaksarealene gikk ned fram til 29, men har økt etterpå.

Dekar per foretak Foretakene i Oslo og Akershus ble større år for år Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn 4 366 35 3 25 238 2 169 15 1 18 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Her ser vi at kornarealet per foretak økte fra 238 til 366 dekar og at grovfôrarealet fra 18 til 169 dekar fra 2 til 216.