Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk i Norge på 1800-tallet med spesiell vekt på fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner. På bakgrunn av arbeid med forskjellig kildemateriale skal elevene drøfte hvordan oppbyggingen av Norges nasjonale og kulturelle samhørighet i første halvdel av 1800-tallet hadde innvirkning på kvenene/norskfinnene. De skal kjenne til ulike tiltak igangsatt av staten og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide momenter til hva som kjennetegner en god drøfting. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere arbeidet. Kompetansemål Historie Vg3: drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900- tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger. Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det i århundrer vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Noen av de nasjonale minoritetene har også andre morsmål enn norsk og bruker dette daglig i tillegg til norsk. Oppgaven til elevene: Lag en presentasjon som viser kvenenes/norskfinnenes historie. Legg ekstra vekt på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøft en av følgende problemstillinger: 1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse 2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen. Diskusjonsoppgave Som en avslutning kan klassen i fellesskap diskutere følgende: Pia Lane snakker om å lære av historien om fornorskningen av kvenene/norskfinnene, og at nyere innvandring har tatt den plassen i
samfunnet kvenene/ norskfinnene hadde tidligere. Hva kan vi lære av historien når vi ser på nyere innvandring? På nettstedets elevside vil elevene finne ulike kilder som kan være med å gi et bilde av fornorskingspolitikken kvenene/norskfinnene ble utsatt for fra midten av 1800-tallet og helt fram til 1960-åra. Det er laget spørsmål som skal hjelpe elevene til å sette seg inn i kildene samtidig som de får innsikt i den politikken som ble ført overfor kvener/norskfinner i denne tidsperioden. Arbeid med begreper og førforståelse Aktivere forkunnskaper Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å kunne løse oppgaven. Elevene bør ha noe Det er viktig å arbeide med noen sentrale begreper slik at alle elevene kan få mulighet til samme forståelse. Følgende begreper er aktuelle: fornorsking, nasjonal minoritet, nasjonalisme, minoritet og assimilering. Her finner du tips og ideer til arbeid med ord og begreper, blant annet begrepskort som elevene kan bruke når de skal jobbe med begrepene. Begrepskortene hører til temaet diskriminering. kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene. Dette kan gjøres på ulike måter. Under finner du noen forslag. Førforståelse - nasjonsbygging Siste halvdel av 1800-tallet var en periode hvor nasjonsbygging og framheving av nasjonal kultur var viktig. Norge hadde i 1814 løsrevet seg fra Danmark, og selv om landet nå var i union med Sverige, var det likevel en forskjell i hvordan landet ble styrt. I forbindelse med begivenhetene i 1814 fikk nordmennene ikke bare en egen stat som ramme for en norsk identitet, de fikk også en rekke nye felles symboler som fortsatt er helt sentrale i norsk nasjonal identitet (Frydenlund, 2015). Skolen spilte en viktig rolle for nasjonsbyggingen. En allmueskole var blitt innført allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble skolesystemet bygd kraftig ut. Dette gjorde at stadig flere nordmenn kunne lese og skrive og oppsøke informasjon. Særlig fra annen halvdel av 1800-tallet ble undervisning og lærebøker preget av nasjonale verdier og nasjonalistiske ideer (Hagemann, 2015). Reflekter over disse spørsmålene i små grupper: Nasjonalismen var sentral i Norge på 1800-tallet og spilte en stor rolle for demokratiseringen. Hvordan blir uttrykket «nasjonalisme» oppfattet i dag? Begrunn svaret. Nordmenn var opptatt av å skape en norsk nasjonal identitet basert på felles verdier som språk, kultur og historie. Kan du gi eksempler på hva som forbindes med norsk nasjonalitet fra denne perioden?
Se filmen Typisk norsk? og tenk over om det finnes noen symboler som fortsatt er viktige for det norske. Om kilder og kildekritikk Oppgavene nedenfor er knyttet til ulike historiske kilder, og det er nødvendig at elevene tilegner seg kunnskap om denne type kilder før de tas i bruk. Prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i ulike kilder er et godt grunnlag for å undervise om hvordan vi kan identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav. Presentasjonen ligger på nettstedet og viser de nasjonale minoritetene i kilder som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Bilde 4 handler om kildekritikk. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene og bildene som omhandler kvenene/norskfinnene (s. 26 29). Elevene kan også lese et intervju med historikeren Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv for å få hjelp med disse spørsmålene. For å illustrere hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved første- og andrehåndskilder på en morsom måte, kan klassen for eksempel bruke et sitat fra kildematerialet til denne oppgaven og leke hviskeleken. Tips For å sikre at alle deltar og er muntlig aktive underveis i prosessen, kan man for eksempel starte diskusjonen i mindre grupper, deretter kan man slå sammen to grupper og be elevene fortelle hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan man ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned noe av det de har snakket om. Læreren kan samle noen gode poenger/utsagn fra diskusjonen (for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform) som kan fungere som inspirasjon til skrivingen. Bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnene Forelesning med Pia Lane For mer bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon kan du for eksempel la elevene se en forelesning med Pia Lane, språkforsker ved Universitetet i Oslo (se fra 1:17 1.49). Forelesningen tar for seg historien til kvenene/norskfinnene fram til dagens situasjon, med vekt på språkpolitikken som en sentral del av fornorskingsprosessen (Lane, 2015). Tiltak i fornorskingspolitikken Gjennom ulike kilder introduseres elevene for en politikk som hadde til hensikt å gjøre alle som var bosatt i Finnmark og Troms så norske som mulig. Det bør settes av god tid, slik at elevene kan granske kildene nøye.
Forslag til elevoppgaver: Kildene Wexselsen-plakaten (Kirke og undervisningsdepartementet, 1898) og Søknader om tilskudd fra Finnefondet 1 (Statsarkivet, s. Tromsø) Oppgave til kildene Hva er hovedbudskapet i den såkalte Wexselsen-plakaten? Hva slags kilde er Wexselsen-plakaten? Hva var hensikten med Finnefondet? Hvilke historiske opplysninger kan vi lese ut av søknadene om tilskudd? Hvilke holdninger hadde staten til kvenene/norskfinnene på 1800-tallet? Finnes lignende holdninger i dagens samfunn? Utdyp. Hvilke tiltak satte staten i gang for at kvenene/norskfinnene skulle bli mest mulig norske? Hvorfor mente staten at det var nødvendig med slike tiltak? Et eget språk og en felles kultur var viktig når nasjonalstaten Norge skulle bygges. Hvordan kan dette forklare politikken som ble igangsatt overfor kvener/norskfinner? Kan du finne eksempler i historien på at skolen har blitt brukt bevisst som et ledd for å bygge opp det nasjonale? Konsekvenser av fornorskingspolitikken Se filmtraileren til The secret language (Lightsource-Productions-Film) og les utdraget fra Min Bestefars bibel (Lane, Min bestefars bibel, u.d.), samt avisartikkelen Kan jeg få lov å gå ut, av Olav Beddari (Beddari, 1987). The secret language og utdraget fra «Bestefars bibel». Da Beddari var barn, lekte barna at de var norske, snakket norsk og hadde «fine» yrker. Hvilke holdninger i samfunnet kunne dette gjenspeile? Beddari lærte seg å lese norsk på skolen. Hvilke reaksjoner fikk han på dette hjemme? Hvordan tenker Beddari som voksen om å kunne både finsk og norsk? Hvilke konsekvenser fikk fornorskingspolitikken for språket til kvenene/norskfinnene? Hvilke konsekvenser tror dere fornorskingspolitikken hadde for det kvenske/norskfinske folkets opplevelse av sitt eget språk og kulturelle tradisjoner? Hvorfor valgte mange foreldre å slutte å snakke kvensk eller finsk til barna sine? Hva er barnas beste? Må barn velge mellom å lære seg norsk og beholde morsmålet sitt? Pia Lane forteller at mange kalte sitt eget språk for «skrotfinsk». Diskuter om noen varianter av et språk «bedre» enn andre. Hvordan tror dere situasjonen for kvener/norskfinner i Norge ville vært i dag om deres eget språk og tradisjoner var akseptert og verdsatt? For ytterligere refleksjon og fordypning av tema kan læreren for eksempel legge opp til en filosofisk samtale i klasserommet der elevene reflekterer rundt språk og identitet 1 http://skuvla.info/skolehist/kvalsund-ff-tn.htm
Kilder Beddari, O. (1987). Kan jeg få lov å gå ut. I LNU, Eplet og blyanten. J.W. Cappelen forlag A.S. Frydenlund, B. (2015, november 25.). Mysteriet 1814. Hvordan kunne det skje? Hentet fra norgeshistorie.no: http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-ogpolitikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html Hagemann, G. (2015, 11. 25.). norgeshistorie.no. Hentet fra Kunnskap og utdanning: http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/kommunikasjon-ogkunnskap/1507-kunnskap-og-utdanning.html Kirke og undervisningsdepartementet. (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania. Lane, P. (Artist). (2015, 5 5). Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk. HL-senteret, Oslo. Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: http://www.hf.uio.no/multiling/personer/kjernegruppe/pial/articles/min-bestefars-bibel.- uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf Lightsource-Productions-Film (Regissør). (u.d.). The secret language [Film]. Minde, H. (2005). Samisk skolehistorie. Hentet fra Skuvla.info: http://skuvla.info/skolehist/minden.htm Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1905. Tromsø. Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra 1907. Tromsø.