Kap 15 Mekaniske bølger

Like dokumenter
16.8 Intensiteten forårsaket av flere uavhengige lydkiler er summen av de individuelle intensitetene.

Høst 98 Ordinær eksamen

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Høst 96 Ordinær eksamen

Betinget bevegelse og friksjon

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Løsningsforslag Matematikk4N/4M, TMA4123/TMA4125, vår 2016

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

EKSAMEN Løsningsforslag

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.4 Jan Tore Lønning

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

I den generelle situasjonen vil massen, dersom den er ute av fjæras likevekt akselerere iht. Newton 2. lov: 2 2 (0.1) dt (0.2) (0.3) (0.

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1

Høst 95 Ordinær eksamen

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

Kapittel 1: Beskrivende statistikk

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Kapittel 5 - Vektorer - Oppgaver

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Høst 97 Utsatt eksamen

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

n_angle_min.htm

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Ingen forhåndspreparerte hjelpemiddler er tillatt på eksamen. Ingen bøker er tillatt untatt standard godkjent formelsamling. Kalkulator er tillatt.

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2001 Blindern 23. mars 2001 Kl

Generell støymodell for forsterkere (Mot Kap.2)

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Institutt for økonomi og administrasjon

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

Påliteligheten til en stikkprøve

Oppgave 1 Forenklet modell av hjulopphenget Hjulopphenget er dimensjonert slik at polene til modellen blir 5±

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Margrethe Wold

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsningsforslag til øving 4

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

EKSAMEN I FAG FASTE STOFFERS FYSIKK 2 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Fredag 16. januar 1998 Tid:

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

UNIVERSITETET I OSLO

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

UNIVERSITETET I OSLO

Bevegelsesmengde og kollisjoner

01. Til hvilke deler av naturen benyttes kvantefysikk som beskrivende verktøy?

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Terminprøve R2 Høsten 2014

1. Egenverdiproblemet.

f(x)dx = F(x) = f(u)du. 1 (4u + 1) du = 3 0 for x < 0, 2 + for x [0,1], 1 for x > 1. = 1 F 4 = P ( X > 1 2 X > 1 ) 4 X > 1 ) =

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

Kulas posisjon etter 0, 1, 2, 3 og 4 sekund

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Årets hotteste. fyrverkerikampanje. t s. : t. kr 5 FLASHING THUNDER. n i. u h. t K. s 1. få med

Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

MA0908-EA Bruksanvisning - modul Viktig! Strøm nivåer. Hopper i 2-sekunders intervall.

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 18/5-21/5

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

Kap ekaike bølger. E iker legger erke til at båte beeger eg periodik opp og ed i bølgee. Det tar. or båte å beege eg ra det høyete puktet til det laete puktet e ditae på 0.6. ikere er at atade ello to abo-bølgetopper er 6.0. a) Hor ort beeger bølgee eg? Ha er aplitude til her bølge? c) Hi de totale ertikale ditae o båte beeger eg er 0.0, e de adre dataee holder eg o et oeor, horda påirker dette aree i a) og? d) Vil du orete at båte beegele il ære ret ertikalt? orklar.. Hatighete til radiobølger i aku (lik lyhatighete) er.00 x 08 /. Bete bølgelegde or: a) e A radiotajo ed reke 0 khz. e radiotajo ed reke 0. Hz..6 igige til e gitt traerell bølge er gitt ed: t y( x, t) (.00c)i 0.060 8.0 Bete bølge: x c a) Aplitude Bølgelegde c) reke d) orplatighatighet.7 Traerelle bølger på e treg har bølgehatighet 8.00 /, aplitude 0.0700 og bølgelegde 0.0. Bølge beeger eg i +x retig og ed tide t = 0 har x = 0 ede a trige ull orlytig og beeger eg oppoer. a) Bete rekee, periode og bølgetallet til die bølgee. Skri ed bølgeukjoe o bekrier bølge. c) i de traerelle orlytige til et pukt ed x = 0.60 ed tide t = 0.0. d) Hor lag tid går det ra tiltade i c) til puktet ed x = 0.60 har ull orlytig? 0

. a) Vi at ligig 9- i læreboke ka krie o: y( x, t) Ai ( x t) Bruk ligige i a) til å ie et uttrykk or de traerelle hatighete y til e partikkel på trige o bølge beeger eg på. c) Bete de akiale traerelle hatighete ( y ) ax til e partikkel på trige. Uder hilke betigeler er dee lik orplatighatighete? idre e? Større e?. E tålire ed legde.00 har e ae på 0.600 og er trukket ed trekk på 800 N. Ha er orplatighatighete til e traerell bølge på dee ire?. Hilket trekk å i ha i et tau ed legde.0 og ae 0.0 or at traerelle bølger ed reke 0.0 Hz på dette tauet kal ha e bølgelegde på 0.70?. De ee ede a e horiotal trig er etet til e elektrik ibrator ed e reke på 0 Hz. De adre ede a trige paerer oer e trie og er etet i e ae på.0. De lieære aetetthete a trige er 0.00 /. a) Ha er hatighete til e traerell bølge på trige? Ha er bølgelegde? c) Bereg aree i a) og på ytt år ae øke til.00.

.9 a) I e æke ed tetthet 00 / er det uet at logitudielle bølger ed reke 00 Hz har e bølgelegde på 8.00. Bete bulke odulu or dee æke. E etallta ed legde.0 har tetthet 600 /. ogitudielle lydbølger bruker tide.900 - på å beege eg ello tae edepukter. Bete Youg odulu or dette etallet..0 E etallta ed legde 0.0 har tetthet 000 /. ogitudielle bølger treger.00 x 0 - or å paere ra de e ede til de adre. Bete Youg odulu or dette etallet.. E 80.0 lag kobberta utette or et lag i de ee ede. E pero i de adre ede hører to lyder o et reultat a to logitudiell bølger, de ede gjeo kobbertae og de adre gjeo lute. Bereg tiditerallet ello die to lydee. Youg odulu or kobber er.0 x 0 Pa, tetthete til kobber er 8900 / og lydhatighete i lut er /.. Ved e teperatur på 7.0 0 C, bete hatighete på logitudiell bølger i: a) Hydroge (olekylær ae.0 g/ol) Heliu (atoae.00 g/ol) c) Argo (atoae 9.9 g/ol) Se tabell 7- i læreboke or erdier a. d) Saelig aree i a), og c) ed lydhatighete i lut ed ae teperatur.. Bruk deiijoe B V dp/dv og relajoe ello p og V or e ioter proe til å utlede ligig 9- i læreboke..8 E piaotreg ed ae.00 g og legde 80.0 c er utatt or et trekk på.0 N. Bølger ed reke = 0.0 Hz og aplitude.6 beeger eg lag trege. a) Bereg gjeoitteekte o die bølgee bærer ed eg. Hilke iirkig har det på gjeoitteekte at aplitude til bølgee doble?.9 a) Vi at ligig - i læreboke ogå ka krie o P a ka hor k er bølge bølgetall. Hi trekket i ore doble e aplitude A er de ae, hor ye å k og her oradre eg or å holde gjeoitteekte P a kotat?

Superpoijo og orale oder S. Ståede bølger på e wire ed legde.00 er bekreet ed ligig.8 i læreboke. I årt tilelle har i: A SW =.0 c, = 9 rad/ og k = 0.7 rad/. De etre ede a wire er plaert i x = 0. Bete plaerige a a) odee og atiodee til tåede bølger på wire. S. Vi ha ubtitujo at y( x, t) [ ASW cot ] i kx ed = /k er e løig a bølgeligige - i læreboke. S.6 i detaljee i utledige a ligig.8 i læreboke ra ligige i( t kt) i( t y ( x, t) y kt ( x, t) A ) S.8 E piaoteer trekker e piaotreg a tål ed et trekk på 800 N. Stålwire er 0.00 lag og har e ae på.00 g. a) Ha er grurekee til dee piaowire? Ha er ueret til de høyete haroike toe på dee piaowire o ka høre a e pero o er i tad til å høre rekeer opp til 0.000 Hz? S.0E trukket treg ibrerer ed e grureke på.0 Hz år trege er 0.800 Aplitude i atiodee er 0.0 c. Strege har ae 0.000. a) Ha er bølgehatighete til e traerell bølge på dee trege? Bete trekket i trege. S.E 0.800 lag, trukket treg ibrerer ed i grureke på.0 Hz. Aplitude i atiode er 0.0 c. Strege har ae 0.000. a) Bete hatighete til e traerell bølge på trege. Bete trekket i trege.

S. Dele a e cellotreg ello brue og de øre dele a igerbrettet (d de dele a cellotrege o er ri til å ibrere) er 60.0 c lag og dee dele a trege har ae.00 g. Når det pille på trege, gir de e A-ote (0 Hz) a) I hilke atad ra ra brue å cellite plaere e iger or å pille e D -ote (87 Hz)? Er det ulig å pille e -ote (9 Hz) på dee trege ute oteig? orklar. S. Ståede bølger produere i e pipe o er.0 lag og er åpe i begge eder. Bereg poijoe (reget ra e a edee a pipe) til orkyigodee og trykkodee til grutoe og de to ørte oertoee år: a) Pipe er åpe i begge eder. Pipe er lukket i de etre ede og lukket i de høyre ede. S.8 E gitt pipe produerer e reke på 6 Hz i lut. a) Hi pipe ylle ed heliu ed de ae teperature, hilke reke produere? olekylær ae til lut er 8.8 g/or. Atoae til heliu er.00 g/ol. Aheger aret i a) a horidt pipe er åpe eller lukket? orklar. S. To høyttalere A og B (e ig 0-6 i læreboke) drie a de ae orterkere og gir iubølger o er i ae. Høyttaler B er plaert.00 til høyre or høyttaler A. ydhatighete i lut er /. Betrakt puktet Q på orlegele a de rette lije ello høyttalere. Q er plaert.00 til høyre or B. i atad x ra høyttaler A. Begge høyttalere eder ut lydbølger o beeger eg direkte ra høyttalere til puktet Q. a) Ha er de laete rekee o gir kotrukti iterere i Q? Ha er de laete rekee o gir detrukti iterere i Q? S. To høyttalere A og B (e ig 6.6 i læreboke) drie a de ae orterkere og gir iubølger o er i ae. Høyttaler B er plaert.00 til høyre or høyttaler A. Høyttalere gir e reke på 06 Hz og lydhatighete i lut er /. Betrakt puktet P ello høyttalere. P er plaert lag de rette lije ello A og B i atad x ra høyttaler A. Begge høyttalere eder ut lydbølger o beeger eg direkte ra høyttalere til puktet P. a) or hilke erdier a x il detrukti iterere opptre i P? or hilke erdier a x il kotrukti iterere opptre i P? c) Iterere-eekter lik o bekreet i a) og gir lite iirkig på hørig a hjeetereo. Horor?

S.9 E tåltreg på e akutik gitar har legde 6. c og diaeter på 0.06 a) Hilket trekk å trege ha or at e traerell bølge på trege kal ha rekee 7. Hz? Ata at trege ibrerer ed i grureke. Tetthete a tål er 7800 /. Hi trekket i trege edrer eg ed, å il rekee edre eg ed. Vi at c) Hi trege tee iedør lik o i a) hor teperature er.0 o C og deretter ta ed ut hor teperature er.0 o C, å il rekee edre eg å gi uøkede reultater. Bete. Youg odulu or tål er.00 x 0 Pa og de lieære utidelekoeiiete er.0 x 0- S.9 E treplake er plaert oer e.00 bred kløt. E yikk-tudet tår på idte a plake og begyer å hoppe opp og ed lik at hu hopper opp ra plake to gager i ekudet. Plake ocillerer ed e tor aplitude ed akiu aplitude på idte a plake. a) Ha er hatighete til traerelle bølger på plake? ed hilke reke å tudete hoppe or å produere tore aplitude-ocillajoer hi hu tår. ed ra de ee ede a kløte? De traerelle bølgee på plake har oder i de to edepuktee a plake o hiler ot bakke. S.0E aelø elatik jær ed jærkotat k og hilelegde l 0 ligger på et horiotalt bord. De ee ede a jære er etet i e ertikal ake, e e klo ed ae er etet i de adre ede a jære. Kloe ed jære ette i e rikjori irkelbeegele ed ikelhatighet o de ate ake. a) Bete jærlegde uder dee irkelbeegele. Ha kjer år ikelhatighete ærer eg egerekee til yteet klo plu jær?

øig. a) c) 6.0. 0 T. 0.6 A 0.6 A 0. Hatighete er uahegig a aplitude og blir ortatt oi a). De yeaplitude er 0.0. Side a - iå et ikke ka ære horiotalt, il bå teha tede til å lytte eg ot laere iå, d ed eller ot retige a bølgebeegele.. a) c c 8.00 0 6 0 0 Hz 8.00 0 6 0. 0 Hz.87.6 a) A. 00c c) 8.0c 7. Hz T 0.060 8 d) 8.0c 7.8Hz 7. 78 e) +x retig 6

.7 a) 8.00.0Hz 0.0 T 0.000.0Hz k 9.6 0.0 t x y( x, t) Ai ( ) T t x 0.0700 i ( ) 0.000 0.0 0.0700 i(7 t 9.6 x) c) y(0.60,0.0) 0.0700 i(7 0.0 0.0 0.60) 0. 0c. a) c) t x y Ai ( ) T t x Ai ( ) T x t Ai ( ) T Ai ( x T t ) Ai ( x t) y y Aco ( x t) t Hatighete er tørt å r coiu =, y og dee tørte hatighete er lik. Dee hatighete er lik or A, idre e or A og tørre e or A 7

8. N 0 7. 0.600.00 800. N Hz. ) 0.0 (0.70.0 0.0 ) (. a) g 6. 0.00 9.80.0 Hz 6 0. 0 6. c) g g g 0.9 0.6. 6..9 Pa Hz B B 0 0. ) 00 (8.00 00 ) (.0 Y Y t Pa 000 0 0 00 0 80 0 ( ) (.. ).

. 80. 0 t lut 0. 6 lut 80. 0 t etall etall Y 0. 0 Pa 0. 06 8900 t t t 0. 88 0. 07 0. 0 lut etall. a) Hydroge di RT Hydroge 7 J 8. 00. K ol K. 0 0 ol. 0 He dirt ut 8. J ol.00 0 00.K K ol.0 0 Argo oi RT Argo J 8. 00. K ol K 99. 0 ol ut AHydroge AHe Argo di RT ut 80.. 9 ut 0. 98 ut ut 7 J 8. 00K ol K 8. 8 0 ol 8. pv RT pv ko ta t dp dv V B io p 0 V dp p dv Ioter proe 9

.8 a) P ag A ( ) A.00 0.0N ( 0.0Hz) 0.80 (.6 0 ) 0.W P P P agb aga agb A A B A AB ( ) P A A aga AA ( ) P A A aga P aga 0.W 0.06W.9 k ( ) k k Pag A A k A ' ' ( e oppg 9.7) ' k' k A' A P P k k ag ' ag ' ' ' k' 8 k 0

Superpoijo og orale oder S. a) y Acot i kx Node i kx 0 kx x. k 0.7 x 0,.,.67,.00,., 6.67 0,,,... y Acot i kx Atiode i kx kx,,,... eller : kx ( ) x 0.667 k 0.7 x 0.667,.00,.,.67, 6.00 0,,,,... S. y A cot i kx y k A cot co kx x y k A cot i kx x y Ait i kx t y A cot i kx t y x k A t kx k co i y A cot i kx t y k y k x t k S.6 y y y A i( t kx) i( t kx) A it co kx cot i kx it co kx cot i kx Acot i kx

S.8 a) 800N 0.00 Hz 0.00.00 0 08 0000Hz. 08Hz Til og ed de. haroike ka høre. S. a) 080. 0. Hz 0. 0 0. 000 0. 0 00N 0. 800 S. a) 0.600 0Hz 8 Ige teig Sae 8 0.0.0c 87Hz hatighet o i a) 8 0.67 9Hz Strege er ikke å lag o 0.67. Deror ka ikke dee toe (D = 9Hz)pille pådee trege.

S. a).000 6.0 6 0.600.0 0.00 6.0 6 0.900.0 0.00.0 0.600.0 læreboke. igur 0. i Se.0 0.70.0 0.0.0.0 0.00.0.0 læreboke. igur 0. i Se S.8 a) Hz ol g ol g Hz RT a RT a RT a a He Air Air He Air He He Air Air He Air He Air Air Air He He He 767.00 7 8.8 6 = Stoppeda = a Ope Nei, or e at bølgelegde, er rekee proporjoal ed lydhatighete i gae.

S. a) d d d 7Hz.00 i 7Hz d d d 7Hz.00 i 86Hz S.orkjell i eilegde er x = ( - x) - x = x, hera x = ( - x) /. or detrukti iterere har i x = ( + ½) og or kotrukti iterere har i x =. Bølgelegde er = / = ( /) / (06 Hz) =.670 0 <= x <=. Detrukti iterere or - <= <=. Kotrukti iterere or - <= <=. a) Detrukti iterere x = 0.8, x =.. Kotrukti iterere x = 0.7, x =.00, x =.8. c) Poijoee er ært øloe or rekeer, aplitudee til bølgee il ariere og høyttaleree il eppe kue betrakte o puktkilder. S. a) d AQ BQ 00. 00.. 00 d,,,... d 7 Hz,,,.... 00 d,,,... d 86. 0 Hz,,,.... 00

S.9a) c) r d r ( ) d 7800 ( 0. 06 0 ) ( 6. 0 ) ( 7. Hz) 99. 8N d d d d d d Y A T YA YA T YA T d Y( ) T Yr T Y d T 8. 00 0 Pa ( 0. 06 0 ) 0. 0 K (. 0 0. ) K 7. Hz. 00Hz 8 99. 8N rekee øker. De ye rekee er: ' 7. Hz. 00Hz. Hz

S.9a).00.00Hz 0 Bølgehatighete i plake er de ae o i a) ide hatighete ku aheger a plake egekaper. 0.0.00Hz.00 S.0a) ' l k( l l ) k l l k ' 0 k ' l 0 6

7