NUMMER 5 2013 Sjømat til folket SIDE 6 Åpning av nasjonalt anlegg SIDE 12 Norsk oppdrettslaks en effektiv 40 åring SIDE 22 Den nye fiskesalslagslova SIDE 40
Din saltleverandør til fiskeindustrien BERGEN HAUGESUND OSLO TRONDHEIM VANNØY ÅLESUND SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen tlf.: 55 33 24 00 e-post: salt@salt.no web: www.salt.no
INNHOLD Sjømat til folket 6 Velkommen av havet mer enn en kokebok 10 Åpning av Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering, NAMAB 12 Stor variasjon i lønnsomheten for de minste 14 NM i Sjømat 2013 18 Taskekrabbe 20 Norsk oppdrettslaks en effektiv 40-åring! 22 Asbjørns spalte: Rakfisk 26 Sel på tynn is i Vesterisen 28 90 år og like sprelsk 31 Styrket næringsrettet forskning 32 Advokatens hjørne: Grønne oppdrettskonsesjoner til avgjørelse 34 Messe samler matindustrien 36 India International Seafood Show 2014 38 INAQ AS i utvikling 39 Den nye fiskesalslagslova endrer reglene om minstepriser 4o NM i Sjømatprodukter 2013 42 Fiskcentralen merker sine delikatesser fra havet med etiketter fra PSI 47 Nopla et nytt emballasjefirma i Norge har sett dagens lys! 48 Rett fra rogna: Leveringsplikt og andre plikter 49 Gaveesker fra FIAS 51 Kjøkkenbenken: Tagliatelle med taskekrabbe fra Fosen 53 Norgesmestrene er kåret! 55 FIAS-NYTT 58 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kari Merete Griegel Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. SJØMATNYTT 60 4 NORSK SJØMAT 5-2013
LEDER Politisk mot viktigere enn politisk programerklæring I etterkant av stortingsvalget har de forskjellige interesseog bransjeorganisasjonene kommet med sine innspill til hvilken politikk en ennå ikke dannet regjering skal føre. Noen ønsker innstramminger for oppdrettsnæringa, mens andre har ønsker om en mest mulig liberal næringspolitikk for sjømatsektoren. Alt dette gjøres i beste mening ut fra hvilket ståsted den enkelte har. Imidlertid blir slikt fort glemt, og særlig akkurat nå, hvor våre valgte stortingspolitikere er mere opptatt av samarbeidsformen en ny regjering skal få og fordelingen av taburetter. Programerklæringen som en eventuell samarbeidsregjering måtte komme fram til vil kun være et slags minste felles multiplum, og vil ikke være avgjørende for hvilken sjømatpolitikk vi får i hverdagen. Skal den bli det må erklæringen gjøres mere konsis, hvor det brukes ord som «vil» og «skal», og ønskesetningen måtte bli noe slikt som; «Regjeringen skal legge til rette for videre utvikling og vekst i sjømatnæringen slik at potensialet blir realisert.» Det kan stilles spørsmål om dette er realistisk, tross alt er det jo bare samarbeidsplattformen som snekres i erklæringen, så det er bare å håpe på at den ikke vil inneholde noe som begrenser handlingsrommet for sjømatnæringa. Det er lov å håpe. Hverdagspolitikken blir derfor langt viktigere enn en regjeringserklæring, hva nå enn dokumentet blir hetende. Ei heller blir det avgjørende viktig om ståstedet til vår nye statsråd er i sentrum, eller til høyre. Det vi derimot trenger er en statsråd med politisk mot og som er genuint opptatt av å tjene vår næring til beste for oss alle. Ola Borten Moe har fått mye pes og kjeft for måten han har ledet Olje- og energidepartementet på, men hva er det han har gjort galt? Han har kun gjort det han er satt til å gjøre som statsråd i et departement som skal bidra til å utvikle vår olje- og gassnæring. Enkelt som det. Fiskeri- og kystdepartementet trenger sårt til å bli ledet de neste årene av en statsråd som har mot. Mot til å imøtegå både opinion og uenighet i egne rekker. Samtidig kreves også stort mot for å imøtegå i enkelte sammenhenger de «underliggende herligheter», eller de såkalte faginstansene som de også kalles. Det hadde ikke minst vært på tide at miljøbyråkrater, på alle nivåer og i alle etater, kunne fått beskjed om at det er regjering og storting som skal styre Norge, ikke byråkrater i samspill med interesseorganisasjoner som ikke trenger å ha mer en tanke i hodet samtidig. Dette er ikke politisk lettvint, skjønner det, men et sted må det settes en grense for hva som er politikk og hva som er forvaltning. Tross alt skal vi i følge Grunnloven kun ha tre statsmakter. Sjømatnæringa har en så stor nasjonal betydning at det blir helt feil å la seg styre av de som ønsker at vi kun skal ha en kystflåte, og at oppdrettsnæringa skal stenges inne i rør og tanker. Samtidig vil vårt departement bli tvunget, fra i stor grad å være et forvaltningsdepartement, til å bli et aktivt næringsdepartement. Det mener vi alle med hjerte for næringa den har fortjent, her er jo så mange muligheter, så mye som er uforløst. Og, slutt å snakke om en eventuell avvikling av vårt departement. En avvikling og flytting av aktiviteten til Næringog handelsdepartementet som er foreslått, er ingen god løsning, og vil kunne være med å bygge opp under uttrykket at; «Landbruk er mat og fisk er næring.» Som landbruket er også sjømatnæringa både mat og næring hvor begge deler er like viktig. I skrivende stund er regjeringserklæringen klar og den inneholder mye som er bra for sjømatnæringa, og det er å håpe at det som står der blir realisert når erklæring skal møte hverdagspolitikk. Til det kreves handlekraftige politikere. Til slutt er det bare å håpe at vårt departement, som er et av de minste, ikke blir til salderingspost når regjeringskabalen skal legges. Ett uttrykk sier at vi får den politikk og de politikere vi fortjener ja la oss håpe det. Spennende blir det uansett å få en mindretallsregjering. Men. hvem er Aspaker? NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 5-2013 5
Sjømat til folket Foto: Tom Hansen Innovasjon Norge Foto: Tom Hansen Innovasjon Norge Det er stor matinteresse blant folk i Norge. I alle fall hvis en skal dømme ut i fra de mange matfestivaler som arrangeres rundt omkring i landet, og de høye besøkstallene festivalene kan vise til. I løpet av juli, august og september har det blitt arrangert Gladmat-festival i Stavanger, SMAK i Tromsø, Langesund Sjømat- og Fiskefestival, Trøndersk Matfestival i Trondheim, Bergen Matfestival, Den Norske Matfestivalen i Ålesund, Vesterålen Matfestival, Matstreif i Oslo og Matfestivalen Mer Smak i Skien for å nevne noen. Besøkende kommer for å få inspirasjon og lære om mat og kokkelering, andre for de mange kursene som Matfestivalene tilbyr. Og de fleste lar seg lokke til å smake på det enorme utvalget av lokalprodusert mat som ikke nødvendigvis er lett tilgjengelig i dagligvarebutikker til vanlig. Spesielt gledelig synes vi i Norsk Sjømat det er med det stadig økende antall utstillere av sjømat på landets festivaler. Eksempelvis var det på Matstreif i Oslo en dobling i antallet sjømatutstillere i 2013 sammenlignet med i 2012. Sjømat var samlet på et eget sjømattorg, og det var flere aktiviteter der. I tillegg var seks av 12 barneaktiviteter sjømatrettet. 6 NORSK SJØMAT 5-2013
TEKST OG FOTO: NSL - Fra i fjor til i år har vi økt antall fiskeutstillere og aktiviteter fra 28 til 47. Dette er resultatet av et målrettet arbeid for å gjøre sjømat mer synlig. Trenden har vært at sjømatnæringen har satset stort i utlandet og ikke vært spesielt synlig på norske festivaler. Vi mener sjømat er en viktig del av det norske matbordet og derfor skal ha en sentral plass på en nasjonal matfestival som Matstreif. Og vi skal jobbe videre for enda mer synlighet, sier Inger Solberg, direktør for Landbruk og Marin i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge jobber blant annet med å bistå norske sjømatbedrifter som ønsker å skaffe seg en tydeligere posisjon i markedet for sine produkter. De siste årene har det blitt et større utvalg av ulike sjømatprodukter i butikkjedene, og forbrukerens kunnskap er blitt større. Kundene har klarere og høyere krav til produktene. Produktene skal være velsmakende, delikate og av høy kvalitet. Samtidig vil de ha produkter som er enkle å tilberede, og mange ønsker gryteferdige varer. Foto: Tom Hansen Innovasjon Norge Foto: Tom Hansen Innovasjon Norge Også for barn og unge synes det å være et økende antall aktiviteter med sjømat i fokus. På Matstreif i Oslo var det mange aktiviteter for denne målgruppen i form av lek og læring i skjønn forening, Havets skattkiste, fiske krabber i akvariet, være med på barnerestaurant med Terje Ness og hans kolleger, og ta en tur med Barnehagebåten som lå ved Rådhuskaia. NORSK SJØMAT 5-2013 7
Under Trøndersk Matfestival i Trondheim var det satt opp et eget telt med sjømataktiviteter for barn. Elever fra Frøya videregående skole betjente de ulike aktivitetene. Her kunne ungene lage sin egen «Havets skattekiste» med fisk og grønnsaker for grilling som de selvfølgelig fikk spise etterpå. Det var satt opp et eget akvarium hvor en kunne ta nærmere i øyensyn ulike fiskearter, skjell og krabber, og kunnskapsrike ungdommer var tilgjengelige og fortalte om de ulike artene. Det var egne smaksprøver for barn av ulike produkter av sjømat. Og barna kunne prøve både blåskjellsuppe, sashimi og små fiskekaker. Når barna hadde gjennomgått de ulike aktivitetene kunne de få egne «Sjømatagent-bevis». En meget populær aktivitet! 8 NORSK SJØMAT 5-2013
Fiskewrap er et av de nye triksene for å få barn og unge til å spise mer fisk. Det er enkelt, raskt og sunt. På Matstreif ble det kjørt Wrap it up-kurs av Sjømatrådet. I løpet av dagene tok mange turen innom kursteltet til Sjømatrådet. Den første gruppen var en ivrig 9. klasse fra Østerås ungdomsskole. - Vi fikk høre om Matstreif og bestemte oss for å ta med en 9. klasse fra Mat- og helsefaget. Det passer perfekt for faget, hvor det er fokus på mat, helse og selvsagt matlaging. Vår erfaring er at ungdommen spiser og liker fisk når vi lager det. Arrangementet er flott og inspirerende, og elevene synes det er moro, sier Mat og helselærer Karoline Krefting. Kokkene viste elevene hvordan de kan lage og tilberede enkle fiskewraps. Alt man trenger er fisk av en eller flere slag, en tacowrap og grønnsaker man liker. Elevene fikk selv prøve seg på grillene og lagde selv sine egne fiskewraps med stor suksess. - Fiskewrapsen ble kjempegod. Vi er veldig glade i fisk, spesielt laks. Det blir mest sushi, men nå kommer vi også til å spise fiskewrap, sier venninnene Maia (14), Henriette (14) og Pernille (14). Foto: Tom Hansen Innovasjon Norge Flere aktører har vært med og muliggjort denne satsingen, både offentlige organisasjoner og private bedrifter. Den norske befolkning er opptatt av gode matopplevelser og barn og unge er både nysgjerrige på sjømatnæringa og de liker produktene herfra. For oss i næringa gjenstår bare å stille opp på de rette arenaene og presentere sjømaten for folket. NORSK SJØMAT 5-2013 9
Velkommen av havet mer enn en kokebok Kokebøker finner man mange av, noen kan kun omhandle enkelte råvarer, andre kan dreie seg om oppskrifter fra en kjent kokk. Kokeboka Velkommen av havet er mye mer enn en kokebok. Her har forfatteren et stort ønske om å formidle kunnskap om havet og de fantastiske råvarene som finnes der. I tillegg ønsker hun å følge råvaren fra den fiskes til den serveres. Bokas tittel Boka fikk tittel «Velkommen av havet» som er en hilsen til fiskeren. Pensjonert fisker fra Flatanger, Øyvind Mårvik forteller på bokas første side at fiskerne har blitt møtt med denne hilsen når de har kommet vel i havn, med verdifull fangst og i god behold. En hilsen som uttrykker respekt og glad forventning. Respekt fordi havet har egenskaper som kan utfordre mennesker på livet, og forventning som rommer gjensynsglede og forventning om hva havert har gitt av livsgrunnlag og verdi. Samarbeid med flere Boka er initiert og skrevet av Kari H. Bachke Andresen. Hun er biolog og har en allsidig bakgrunn med mye erfaring fra marine næringer, tverrfaglig forskning og forvaltning. Hun har samarbeidet med de tre kokkene Lars Erik Vesterdal, Bjørnar Buserud og Eivind Austad fra Rica Nidelven Hotel. I tillegg har en rekke fiskere og oppdrettere, bransjefolk, forvaltere og forskere innen flere fagområder bidratt med informasjon til boka. Hun har et brennende ønske om å koble sammen verdifull kunnskap om artene som fiskerne har, sette den i sammenheng med hvordan områdene ser ut og biologien til artene, og følge råvarenes videre til kokkene som får fram det beste ut av råvarene som serveres. På denne måten får man fram verdifull kunnskap om de enkelte råvarene til nytte og glede for alle som jobber med sjømat og for oss som er glad i sjømat. Mer enn ei kokebok Boka følger sju marine råvarer fra Trøndelag; kamskjell, sjøkreps, krabbe, breiflabb, sild, blåskjell og laks, fra artenes oppvekstområder, via fiskerne til kokkene som har laget mer enn 30 spennende retter. Hver råvare har sitt eget kapittel som forteller om historikk for fiske, fangstsesong, fiskeområder, fakta om arten og bruksområder. Kokkene har utarbeidet oppskrifter hvor de også tar i bruk deler av arten som ikke tradisjonelt brukes. 10 NORSK SJØMAT 5-2013
TEKST: KARI MERETE GRIEGEL. FOTO: MARI VOLD Interessant for meg som fisker å se hvordan kokkene bruker både lever, gjeller og kjakene av breiflabben for å lage gode retter. Jeg brukes vanligvis bare fileten, og er nok litt tradisjonell matveien, sier Harald Kjøren. Vi vil nok følge opp dersom flere ønsker å bruke mer enn fileten. Nytt for meg at breiflabblevra er en delikatesse Fisker Harald Kjøren. Harald Kjøren er en av fiskerne som fikk besøk og ble intervjuet i boka. Han driver breiflabbfiske i Trondheimsfjorden. Han synes det er viktig at spesielt ungdommen blir mer interessert i sjømat. Både at de blir glad i å spise og lage god sjømat, og at de kan tenke seg å jobbe innen fiskeri. Godt å ha et personlig forhold til fisker Kokk Eivind Austad. Gjennom bokprosjektet har kokkene fått treffe fiskere og oppdrettere ute i deres arbeidshverdag for å lære mer om hvor de fisker og hvordan fisket foregår. Kvaliteten av råvarene allerede fra den fiskes er avgjørende for at vi skal få fram de beste smaker til våre gjester, mener Eivind Austad, en av de tre kokkene som har laget rettene og oppskriftene i boka. For oss som kokker er det viktig å ha første hånds kunnskap både til råvaren og fisker. Denne kjennskapen er også nyttig når de videreformidler kunnskapen til sine gjester, noe de ofte gjør ved hotellet. Kokkene synes også det har også vært interessant å lære mer om hvordan de ulike fiskeslagene har vært brukt tidligere. De er alle opptatt av både lokale råvarer og tradisjonsmat. I tillegg legger de stor vekt på å teste ut nye retter og smakssammensetninger, og henter gjerne inspirasjon til dette både fra inn og utland. Bokprosjektet er løftet av mange entusiaster som har bidratt med med kunnskap og arbeid for å realisere boka. Også de kommersielle aktørene har lagt det til rette for å få dette til. For å unngå fordyrende mellomlegg er boka gitt ut på eget forlag, og selges foreløpig på Rica hotellene i Midt-Norge og over nett på www.velkommenavhavet.no. Det er også laget en egen facebookside for boka som heter velkommen av havet. Akkurat nå er det salg og markedsføring av boka før jul som forberedes. Salget av boka har vært godt siden boka ble sluppet i forbindelse med Matfestivalen i Trondheim hvor den ble brukt som gave ved åpningen. Boka er godt egnet som både julegave og som gave i forbindelse med ulike arrangementer. I tillegg jobber nå Kari med å utvikle ulike måter å få fram denne type kunnskap på, Kari ønsker gjerne å takke alle entusiastene som har bidratt til å realisere boka. Foto: Kari Merete Griegel både som foredrag, kurs og undervisningsprosjekter. Her er det mange muligheter, sier Kari som er tilknyttet et arbeidsfellesskap mellom en rekke små kreative bedrifter ved Atelier Ilsvika i Trondheim, et knapt steinkast fra fiskemottaket til fiskerne i Trondheimsfjorden. Dette trenger du til 4 porsjoner: 4 breiflabbkjaker 3 dl matolje Salt og pepper 400g cashewnøtter 1dl matolje 4 fedd hvitløk 2 sitroner 1 potte koriander 4 reddiker Breiflabbkjaker med cashewnøtter og hvitløk Slik gjør du: Skjær bort hinnene på kjakene, kutt opp i fire like stykker og tre de på trepinner. Varm opp matoljen til 150 C. Salt fisken og stek kjakene raskt i oljen til de får en fin og gyllen farge. Varm opp cashewnøtter i matolje tilsatt hvitløk, og mos dette med en stavmikser til en grov puré. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Bland inn finkuttet koriander til slutt. Anrett dette sammen med reddiker på et serveringsfat. Oppskriften er utarbeidet av Lars Erik Vesterdal. NORSK SJØMAT 5-2013 11
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen klippet snoren og erklærte Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering for åpnet. Til venstre Nofimas administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen. Til høyre fylkesråd for næring i Troms, Willy Ørnebakk. Åpning av Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering, NAMAB Tirsdag 27. august åpnet fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen et nytt nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjorden utenfor Tromsø. NAMAB, som anlegget forkortes, skal bidra til at forskningsresultater kan bli omformet til kommersielle produkter. Dette kan bli en ny stor næring for Norge. Bioprosessering er bruken av biologiske komponenter, som f.eks. gjær, enzymer etc. i behandlingen av ulike råvarer til andre produkter, som proteiner og oljer. I marin bioprosessering tar en utgangspunkt i råvarer hentet fra sjøen, enten det er fisk, kråkeboller eller tare. Eksempler på produkter fra marin bioprosessering er rekebasert kosttilskudd, omega-3-rike seloljer og forsøk med molekyler som dreper kreftceller. Denne industrien har tidligere blitt omtalt som «ingrediens-industrien». Lisbeth Berg-Hansen sa ved åpningen at den heller bør kalles «biomarin næring». - Den biomarine næringen er i ferd med å bli den tredje pilaren i sjømatnasjonen Norge i tillegg til villfanget fisk og oppdrett, i følge statsråden. - Denne industrien framstiller spesialprodukter av nye marine råvarer og av råstoff vi tidligere ikke har klart å utnytte. Potensialet er stort. Forskere har beregnet at det er mulig å øke omsetningsverdien 12 NORSK SJØMAT 5-2013
TEKST: KRISTIN SÆTHER. FOTO: WILHELM SOLHEIM, NOFIMA fra dagens 5 milliarder til 70 milliarder innen 2050. For å komme dit kreves det imidlertid store investeringer i forskning og kompetanse, påpekte Berg-Hansen. Fødselshjelper NAMAB holder til i de tidligere fabrikklokalene til Tromsø Reker i Kaldfjorden like utenfor Tromsø. Anlegget er en fullskala minifabrikk på om lag 1000 kvadratmeter, og vil huse en komplett prosesslinje egnet til å ta frem en rekke ulike produkter fra marine råvarer. Det er matforskningsinstituttet Nofima som etablerer og drifter fabrikken, og målet er å overføre gode forskningsresultater fra laboratoriene, og produsere avanserte produkter i en enda større skala. Brukerne av anlegget vil primært være nyetablerte bedrifter i den biomarine næringen. - Dette er en ung og ennå umoden næring. Vi håper vi kan være med på å bidra til å skape flere nye bedrifter og arbeidsplasser innen denne næringen, sier Rasmus Karstad, som er daglig leder ved det nye anlegget. Utbyggingen og utstyret er finansiert av Troms fylkeskommune og Fiskeri- og kystdepartementet. Anlegget har kostet 40 millioner kroner, og bedriftene som vil teste ut sine produkter står allerede i kø. Foreløpig vil 2 personer være ansatt ved anlegget. Videre utvikling Nofima har siden 1980-tallet arbeidet med marin bioprospektering og bioprosessering av marine råmaterialer. En prosesshall i Breivika i Tromsø har i flere år fungert som et utviklingstilbud til bedrifter. Anlegget har gitt den råvarebaserte industrien en mulighet til å bringe prosjekter videre fra laboratoriebenken til større skala. Etableringen av NAMAB er en videreutvikling av dette pilotanlegget og vil gjøre det mulig for bedrifter å produsere i en enda større skala. Dette vil senke terskelen for nyetableringer, og gjøre bedriftene i stand til å få produktene sine ut til et større marked. Et satsingsområde En stadig større prosessindustri stiller også krav til kompetanseutvikling og utdanning Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen under åpningen av NAMAB. Omvisning i NAMAB. Fra venstre: Rasmus Karstad, daglig leder NAMAB, Martin Henriksen, stortingsrepresentant, Øyvind Hilmarsen, byrådsleder Tromsø, Erik Haugane, adm.dir. SIVA, Øyvind Fylling-Jensen, adm.dir. Nofima, Lisbeth Berg-Hansen, fiskeri- og kystminister. av kandidater i marin bioprosessering. Et samarbeid med utdanningsinstitusjoner vil bidra til å få frem egnede kandidater til en kunnskapsbasert industriutvikling innen marin bioteknologi. Marin bioteknologi har i mange år vært et satsningsområde blant akademiske institusjoner og bedrifter i Tromsø-regionen. Man har også sett en stadig bredere nasjonal satsing, som har ført til utarbeidelse av nasjonale strategier for ny og bærekraftig verdiskapning. Marin bioprospektering er eksempelvis tatt med i regjeringens nordområdestrategi. Denne satsingen på marin bioprospektering kan imidlertid ikke fullt ut realiseres uten at de bioaktive forbindelsene man finner kan renses til godkjent kvalitet, eller at det kan produseres i slike mengder at de er kommersielt interessante. Med det nye anlegget går man ett skritt videre i å legge til rette for at forskningen kan kommersialiseres. Marin bioprospektering Marin bioprospektering handler om kartlegging av hvilke aktive stoffer som finnes i marine arter. Marin bioprosessering handler om å ta steget videre, slik at forskningen ender opp i nye produkter. Med prosessanlegget i Kaldfjord skal NAMAB tilby målgruppene kompetanse, anlegg og produksjonsutstyr for å dekke behovet til å utvikle/foredle råstoff. NORSK SJØMAT 5-2013 13
Stor variasjon i lønnsomheten for de minste Forsker Øystein Hermansen, Nofima Fiskeridirektoratet gjennomfører hvert år en undersøkelse av lønnsomheten i fiskeflåten. Opprinnelig dannet resultatene grunnlaget for vurderinger av størrelsen på støtteavtalen mellom staten og fiskerinæringen. Disse er som kjent for lengt faset ut, men undersøkelsen er heldigvis videreført og gir god informasjon om inntekter, kostnader og lønnsomhet for de ulike fartøygruppene i norske fiskerier. Det har en tid vært betydelig diskusjon rundt lønnsomheten for de minste fartøyene, og flere har hevdet at denne har vært svak over tid. Dette var delvis bakgrunnen for at Nofima ble bedt av Fiskeri- og kystdepartementet om å gjøre en nærmere analyse av lønnsomheten for de konvensjonelle fiskefartøyene under 11 m hjemmelslengde. I Fiskeridirektoratets publikasjon presenteres lønnsomheten som tall for hele bransjen eller for ulike flåtegrupper. Det er imidlertid godt kjent at det er store variasjoner i driftsmønster selv innenfor relativt begrensede fartøygrupper. Dette betyr at gjennomsnittet kan skjule betydelige forskjeller og at svake resultater kan forklares med at mange ikke utnytter mulighetene som finnes fullt ut. Som en innledning til analysen har vi i Figur 1 presentert gjennomsnittsresultater i perioden 2003 tom 2011 1. Til tross for endringer i både fartøymasse og prinsipper gir tallene et relativt godt bilde av de resultater og avkastning målt som rentabilitet på kapitalen som er bundet opp. Diagrammet viser at gjennomsnittet varierer betydelig mellom år, fra svært gode 19% i 2006 til svært dårlige -0,5% i 2010. 1 Vektede gjennomsnitt. I tillegg til at lengdegrensen ble endret fra 10 til 11 m hjemmelslengde fra 2008 gikk undersøkelsen også over fra samfunns- til bedriftsøkonomisk prinsipp. Sistnevnte gir noe lavere resultater. 14 NORSK SJØMAT 5-2013
AV FORSKER ØYSTEIN HERMANSEN, NOFIMA AS Stor variasjon i fangstinntekter Før vi går nærmere inn på variasjonen i lønnsomhet har vi undersøkt variasjonen i fangstinntekter. Resultatene er oppsummert i Figur 2. Vi ser at det er stor variasjon innad i hver fartøygruppe, men også mellom fartøygruppene. Fartøyene med Gr1-tillatelse fisker i gjennomsnitt for om lag 0,5 mill kr, men vi finner fartøy som fisker opp mot 3 mill kr i samme gruppe. Fartøy med makrell og kongekrabbetillatelse fisker i gjennomsnitt for 0,2 mill kr mer, mens taskekrabbe bidrar med økte driftsinntekter i størrelsesorden 0,1 mill kr. Diagrammet er et Boks-plott, og vi har forsøkt å sette forklaringen inn i figuren. Ordinært resultat før skatt 60 000 45 000 30 000 15 000 0-15 000-30 000 Ordinært resultat før skatt Totalkapitalrentabilitet 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% Totalkapitalrentabilitet Stor variasjon i lønnsomhet Lønnsomhet kan måles ved hjelp av en rekke indikatorer. Oftest er det mest relevant å betrakte avkastningen på kapitalen som er bundet i organisasjonen, ettersom man kan anta at de øvrige innsatsfaktorene får en rimelig avkastning gjennom prisene de kjøpes til. Hvordan man bør beregne avkastningen avhenger imidlertid av formålet man har med analysen. Man kan tenke seg en fisker som vurderer å selge seg ut. I dette tilfellet bør han beregne den underliggende avkastningen, der man måler kapitalen i form av markedsverdier. For en fisker som ikke vurderer å selge seg ut, er det mer relevant å beregne den faktiske avkastningen, Figur 1 Driftsøkonomi for de minste konvensjonelle fiskefartøyene fra 2003 til og med 2007 fartøy fra 8 tom 9,9 m og fra 2008 fartøy under 11 m. Kilde: Fiskeridirektoratet. der kapitalen måles i form av kostpris. Spesielt verdien av fisketillatelsen kan gi forskjeller mellom disse målene. Et annet alternativ kan være en fisker som vurderer kjøp av nytt fartøy. Her bør lønnsomheten måles som investeringens forventede internrente. I analysen har vi beregnet faktisk avkastning og satt opp en budsjettmodell for vurdering av kjøp av nytt fartøy. I tillegg har vi gjort en spørreundersøkelse blant et begrenset utvalg fiskere for å avdekke deres vurdering av lønnsomheten og avlønning. Den faktiske avkastningen for årene 2008 tom 2010 er vist i Figur 3. Som vi kjenner igjen fra Figur 1 er gjennomsnittet fallende i perioden. Det er imidlertid svært stor variasjon rundt gjennomsnittet. Dersom vi legger til grunn at avkastningen bør være mer enn 10% ser vi at en betydelig del av fartøyene tilfredsstiller dette kravet i 2008 og 2009. I 2010 var det betydelig færre som tilfredsstilte et slikt krav, men som vi har sett er det stor Fangstinntekt (i tusen kr) 0 1,000 2,000 3,000 4 3 2 1 Gr1 Torskefisk T_Ma T_Kr T_Konge Alle fartøyene sortert i stigende rekkefølge. Den horisontale streken (1) angir den midterste observasjonen. Boksen over dette (2) angir de 25% neste fartøyen «T-en over dette igjen (3) angir de 25% med høyest fangstinntekt. «Punktene» over dette igjen (4) representerer enkeltfartøy som defineres av vår statistiske modell å ha ekstreme inntekter. Totalkapitalrentabilitet -.2 0.2.4 YR 2008 YR 2009 YR 2010 Figur 2 Variasjon i fangstinntekter 2010. Gr1=alle fartøy med Gr1. Torskefisk=fartøy som bare deltar i torskefiskeriene. T_Ma=fartøy med også makrelltillatelse. T_Kr=fartøy som også fisker taskekrabbe. T_Konge=fartøy med også kongekrabbetillatelse. Figur 3 Totalkapitalrentabilitet i perioden 2008 tom 2010 NORSK SJØMAT 5-2013 15
Gruppe Fisketillatelse Redskap Fangst torsk/hyse/sei Nåverdi Investering Netto (tonn) (mill kr) (mill kr) (mill kr) Gr 1 Gr I Garn 55 / 5 / 25 2,8 3,5-0,7 Gr 2 Gr I Line 55 / 50 / 2,5 1,7 3,2-1,5 Gr 3 Gr I Garn og line 55 /50 / 5 3,2 3,7-0,5 Gr 4 Gr I og kongekrabbe Garn, line og teine 55 / 50 / 5 4,6 3,9 0,7 Gr 5 Gr I og strukturkvote Garn og line 100 / 40 / 7,5 5,3 3,7 1,6 Tabell 1 Modellfartøy, forutsetninger om fangst, beregnet nåverdi variasjon mellom årene, og lønnsomheten ble forbedret i 2011. Problematikk i lønnsomhetsundersøkelsen Selv om lønnsomhetsundersøkelsen gir oss gode data for vurdering av lønnsomheten er det en del problematikk med disse dataene som kan påvirke resultatene. Her vil vi trekke frem spesielt to forhold avskrivninger og lott. Avskrivningene skal reflektere verdifallet på et anleggsmiddel og redusert evne til å generere overskudd. Dersom avskrivningene er høyere vil rentabiliteten overestimeres, og motsatt om avskrivningene er lavere. Mange av fiskefartøyene i denne gruppen er relativt gamle og har vært lavt verdsatt i regnskapene over tid. Dette er en indikasjon på at lønnsomhetsundersøkelsens tall overestimerer lønnsomheten noe. Lønnskostnadene er svært store i fiskeflåten. I tillegg til at fiskeflåten avlønner gjennom lott er eieren av fiskefartøyet også eneste «ansatt» og kan velge om avkastningen skal tas ut i form av lott eller utbytte på kapitalen. Dette betyr at den målte lønnsomheten kan svinge i begge retninger, og for å korrigere for dette har vi forsøkt å beregne den reelle arbeidsinnsatsen som legges ned og priset denne med industriarbeiderlønn. Med ubekvem arbeidstid og risikofylt yrke kan man argumentere for at avlønningen bør være bedre for fiskere, men resultatet gir i alle fall en indikasjon på effekten. Vi måtte begrense analysen av arbeidstid til fartøyene vi intervjuet om lønnsomhet (17 stykker). I utgangspunktet hadde disse en rentabilitet på 3,3%. Vi beregnet at fartøyeierne betalte noe mer i lott enn om industriarbeiderlønn ble lagt til grunn, og med vår justering for arbeidskostnad steg rentabiliteten til 7,9%. Redernes vurdering Som nevnt gjennomførte vi også en spørreundersøkelse mot et begrenset antall redere. Her ble de spurt om å vurdere lønnsomheten på en skala fra 1 til 5. Gjennomsnittet endte på 3,25, altså noe over akseptabel lønnsomhet. Om lag 10% mente lønnsomheten var svært god, 60% svarte akseptabel og 30% dårlig. 80% av de spurte mente også at de kunne gjøre endringer i driften som økte lønnsomheten. Her var en gjenganger hardere drift og mer fiske på andre arter enn torsk. Investering i nytt fartøy? Lønnsomhet i driften er viktig, men som nevnt kan denne baseres på gamle og nedskrevne fartøy. For nye aktører og utskifting av eksisterende fartøy er det viktigere å måle om de nødvendige investeringene betaler seg. For å svare på dette har vi etablert en modell som beregner nåverdien av de fremtidige inntektene. Sammenligner man disse med investeringen kan man vurdere om prosjektet er lønnsomt eller ei. Vi har definert 5 typer fiskefartøy med tilhørende kostnader og inntekter. Gruppene og den beregnede nåverdien er vist i Tabell 1. Som vi ser er det bare fartøyet som kan delta i kongekrabbefisket som er beregnet å være lønnsomt å investere i. Analysen er selvsagt svært sensitiv for salgsprisene for fisken. Dersom vi øker prisen med 10% vurderes også kombinasjonsfartøyet i Gr 3 som lønnsomt. For kuriositetens skyld har vi også benyttet modellen på et tenkt fartøy med strukturkvote. Her er nåverdien beregnet til 1,6 mill kr. Det vil si at dette fartøyet er beregnet å kunne betale inntil 1,6 mill kr for kvotene og fortsatt være ansett som lønnsomt. Oppsummering Vi har i denne studien benyttet flere mål for å vurdere lønnsomheten for de minste konvensjonelle fartøyene. Fiskeridirektoratets tall viser relativt svak og en forverring av lønnsomheten i perioden 2008 tom 2010. Det er stor variasjon mellom fartøyene, og om lag 1/5 av fartøyene oppnådde akseptabel rentabilitet i perioden. Det er også variasjon over tid, og i perioden før var gjennomsnittet betydelig høyere. Det er usikkerhet knyttet til både kapitalmålet i analysene og vurderingen av arbeidsgodtgjørelse. Disse drar trolig i motsatt retning i vurderingen av lønnsomhet, men det er vanskelig å konkludere med basis i vårt materiale. For fiskere som vurderer nyanskaffelse av fartøy er nåverdi det relevante lønnsomhetsmålet. Vår modell tyder på at bare relativt intensiv drift i torskefiskeriene eller kombinasjoner med kongekrabbefiske gir en lønnsomhet som forsvarer investeringen. Det er viktig å påpeke at dagens fiskere i liten grad er økonomisk rasjonelle aktører som optimerer lønnsomheten. For disse er livskvalitet og akseptabel lønnsomhet trolig viktigere mål. Dette understøttes av spørreundersøkelsen som viste at flertallet vurderte lønnsomhet og avlønning som akseptabel. De svarte også at det kunne gjøres endringer i driften som øker lønnsomheten. 16 NORSK SJØMAT 5-2013
NORSK SJØMAT 5-2013 17
NM i Sjømat 2013 - For å bli verdens fremste sjømatnasjon må vi ha flinke folk bak fiskedisken som kan hjelpe oss når vi skal kjøpe fisk til middag. Finalistene utfordres i kvalitet, filetering og presentasjon. Denne konkurransen skal gjøre de som står bak fiskedisken enda bedre i sitt fag, og jeg håper den inspirerer publikum til å tilberede mer fisk hjemme også, sa fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på åpningen av Matstreif. Fredag 13. september var det klart for finalen i årets NM i Sjømat. Sju finalister skulle utfordres i sine kunnskaper som Sjømathandler. Fem dommere skulle vurdere alt de gjorde. Seks av finalistene hadde kvalifisert seg til finalen gjennom uttakskonkurranser i Oslo og Sandefjord. De møtte regjerende mester fra 2012, Kent-Arild Løkken, i finalen. Konkurranser var oppdelt i flere forskjellige deler. Først skulle deltakerne foreta et varemottak hvor de vurderte kvaliteten til en kasse med sjømat. Del 2 handlet først om håndskjæring. Det skulle skjæres og trimmes fileter, skiver og butterfly av ulike sorter fisk, samt en ukjent del som denne gangen var å gjøre klar en krabbe for salg. Nytt av året var publikumsvennlige tempokonkurranser under del 2. Filetering av rødspette og rekepilling på tid, samt åpning av 12 østers fikk virkelig opp temperaturen både hos finalistene og publikum. Del tre av konkurransen handlet om produktlaging. Finalistene skulle lage 5 innovative produkter samt en fiskefarse. Deler av farsen ble stekt og prøvesmakt av dommerne. I denne delen ble det lagt vekt på kreativitet, men som i de andre delene av konkurransen var arbeidsteknikk, hygiene og orden områder dommerne vektla høyt. I siste del skulle finalistene bygge ferdig sin fiskedisk. Dommerne så etter kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og eksponering. Finalistenes kunnskaper om bedømmelse av kvalitet, råvarekunnskap og informasjon Linda Gitlesen ICA Orkanger Veronica Samuelsen Ultra Sandvika Trude Ranheim Ultra Bryn Kim Kristiansen COOP Mega Lørenskog Kent-Arild Løkken ICA Stjørdal Hjalmar Sveen ICA Huseby Kristin Bakke COOP Mega Lørenskog 18 NORSK SJØMAT 5-2013
TEKST: KARI MERETE GRIEGEL. FOTO: NSL til kunden om tilberedning ble også lagt vekt på. Hele konkurransen ble flott sydd sammen av konferansier Lise Mangseth fra Norges Råfisklag og sammen med et engasjert publikum ble det en spennende og flott konkurransedag fra start til slutt. Premieutdelingen ble foretatt av Fiskeriog kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Linda Gitlesen fra Orkanger ble årets norgesmester og selv om hun tidligere både har vunnet NM og Nordisk Mesterskap så betyr en ny seier veldig mye for henne. Kanskje spesielt nå som hun planlegger å åpne egen butikk på Orkanger, med sjømat og delikatesser. Norsk Sjømat ønsker henne lykke til. Sølvmedaljen gikk til fjorårets vinner Kent-Arild Løkken fra ICA Stjørdal mens bronsemedaljen gikk til Veronica Samuelsen som deltok i finalen for første gang. Etter premieutdelingen ble fiskediskene også i år auksjonert bort. Pengene fra auksjonen ble gitt til et veldedig formål. NM i Sjømat er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører som ønsker å skape blest og interesse for faget Sjømathandler. Med NM i Sjømat ønsker man å formidle hvor viktig det er for oss forbrukere at vi har Sjømathandlere som kan faget sitt godt. Det er Sjømathandleren som kan veilede oss når vi er på utkikk etter noe spesielt eller trenger tips. Og, det er Sjømathandleren som knytter forbrukeren sammen med resten av den norske sjømatnæringa. Norske Sjømatbedrifters Landsforening ønsker å rette en stor takk til alle samarbeidspartnerne; Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Norges Sjømatråd, ICA Norge og Meny-Ultra for at dere også ser verdien i et prosjekt som dette. Takk også til Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- og Matfagene (KOM) for prosjektledelsen og til dommerne med hoveddommer Ole-Jacob Holen i spissen. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sammen med svært fornøyde vinnere; Veronica Samuelsen, Linda Gitlesen og Kent-Arild Løkken. NORSK SJØMAT 5-2013 19
Undersøkelsen er en del av prosjektet «Ressursmessige og økonomiske konsekvenser av et taskekrabbefiske utenom krabbe-sesongen». Oppdragsgiver for prosjektet er næringa gjennom FHF (Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond). Møreforsking Marin har tre forskere som er involvert i prosjektet, mens Havforskningsinstituttet i Bergen har tre forskere/teknikere involvert. I tillegg deltar flere krabbefiskere, MS Vasøfisk, Hitramat og Fosen skalldyr. Krabbe merket med strips. Uten individuelt nummer, men man kan ikke unngå å se den ved fangst. Krabbe med nummerert merke som vil sitte også etter et skallskifte. Taskekrabbe hva med vandringsmønster, fangst i utvidet sesong, utradisjonelle felt og dyp? Til sammen fire ganger har forskere vært på krabbetokt utenfor Vallersund, vår og høst både i 2012 og 2013. Til sammen er det merket nærmere 2700 taskekrabber: halvparten i 2012 med nummererte merker som sitter fast selv om krabbene skifter skall, og resten i 2013 med strips av ulike farger som viser hvor og når de er satt ut. Krabbene er fisket og satt ut ved Melsteinen, et utradisjonelt krabbefelt (væreksponert), men med store bifangster av taskekrabbe under garnfiske, og ved Gjesingen, et tradisjonelt krabbefelt lengre inn mot Vallersund, skilt fra Melsteinen ved den dype Asenleden. Tradisjonell og utvidet krabbesesong Den norske taskekrabbenæringen har hatt en positiv utvikling de siste 10-15 år. Næringen ønsker stadig et større volum for å dekke markedets etterspørsel og for å holde «hjulene i gang» både med hensyn til arbeidsfolk og for å utnytte investeringer i fabrikker og utstyr. Krabbesesongen har tradisjonelt vart fra august til oktober hvor det hovedsakelig har blitt fisket etter kjøttfylte og rognfylte hunnkrabber. Sesongen er nå utvidet, og det fiskes fra mai/juni og fram mot jul. Utenom den tradisjonelle sesongen er matfylden dårligere og rogn tilnærmet fraværende. Men krabben har fremdeles en god del hvitt kjøtt både i klør og bur som kan nyttes bl.a. i rensede krabbeskjell. Konsekvenser av større krabbeuttak Etter den stadig tidligere oppstarten og et større uttak under krabbefiske i Midt-Norge og på Helgeland, er det stilt spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan ha for krabberessursen og det økonomiske aspektet i fiskeriet. Fisker man f.eks. i den utvidede vårsesongen opp krabben som senere i sesongen har en større matfylde? Finnes det alternative krabbelokaliteter som kan nyttes? Hvordan er kvalitet, fangstmengde og fangstsammensetning på utradisjonelle dyp, f.eks. på dypere vann i vårsesongen? 20 NORSK SJØMAT 5-2013
AV ASTRID WOLL, MØREFORSKING OG GULDBORG SØVIK, HAVFORSKNINGSDINSTITUTTET Formålet med undersøkelsen og merkingen av krabber ved Vallersund Ved undersøkelsene utenfor Vallersund ønsker man å finne ut om der er forbindelse mellom de to lokalitetene, og om der er grunnlag for et krabbefiske ved den utradisjonelle lokaliteten Melsteinen, både i forhold til fangstdyp, fangstmengde og kvalitet. Både i mai og august ble det fisket på ulike dypdeintervall, fra 5-10 meter og ned til 90-100 meter. Fangstmengden ved Melsteinen var svært god, men kvaliteten var ikke på høyde med de tradisjonelle fangstfeltene lenger inn mot land i følge krabbemottaket i Vallersund, Fosen Skalldyr. Bedriften har et apparat som gjennomlyser hunkrabber og dermed kan brukes til å vurdere matinnholdet i buret. Dette har vist seg å fungere riktig bra. Krabbens vandringer Mye er fremdeles ukjent om krabbens vandringer, spesielt i norske farvann hvor merkeforsøk har vært sparsomme. Men vi vet at om høsten søker store mengder krabber til dypere og varmere vann ned mot 100-200 meter, og blir en «pest og plage» for garnfiskere når de passerer gode fiskeområder. På forsommeren vandrer de igjen mot grunnere og etter hvert varmere vann. Av de 2700 krabbene merket ved Melsteinen og Gjesingen begynner nå gjenfangstene å komme. Men de merkede krabbene har hovedsakelig blitt gjenfunnet i de områdene hvor de ble merket og gjenutsatt. Fremdeles er det ingen gjenfangster som indikerer at det er en vandring mellom de to områdene. Antall gjenfangster av krabbe som ble merket med farget strips, nærmer seg nå 200. Gjenfangst av merkene nyttet i 2012 er derimot få, totalt 5 krabber, alle i nærheten av stedet de var sluppet ut. Det blir viktig å følge med i teinefangster utover høsten når krabbene vandrer dypere, og det samme gjelder for garnfangster senere på året og til vinteren. At krabben kan vandre langt, er vist i andre merkeforsøk f.eks. i Storbritannia hvor horisontale vandringer opptil 20 mil er registrert. Slike lange vandringer er det helst de store hunkrabbene som legger ut på, da i forbindelse med gyte- og klekkeprosessen. Geir og Joacim Ingolfsen hjelper med registrering og merking. Begge er også såkalte referansefiskere for Havforskningsinstituttet. Referansefiskerne registrerer lengde, kjønn og utkast i krabbefangstene sine i 10 uker i fangstsesongen. Dataene brukes til å vurdere tilstanden til krabbebestanden langs norskekysten, fra Rogaland til Vesterålen. Ove Mandal på Fosen Skalldyr vurderer kvalitet ved gjennomlysning på Fosen Skalldyr. Har du fått en merket taskekrabbe hjelp oss i vårt forskningsarbeid og send oss informasjon om den merkede taskekrabben: Merkenummer / eller farge på strips Fangstdato og fangstposisjon Skallbredde og kjønn Merkefunn kan sendes på e-post eller ringes inn til: Møreforsking ved Astrid Woll (astrid@mfaa.no; mobil 911 81986) eller Havforskningsinstituttet ved Guldborg Søvik (guldborg@imr.no; mobil 9486 0985). For mer informasjon, se våre nettsteder www.moreforsk.no og www.imr.no NORSK SJØMAT 5-2013 21
Norsk oppdrettslaks en effektiv 40-åring! I den spede begynnelsen på 1970-tallet var det vel knapt noen som kunne forestille seg den eventyrlige utviklingen laksenæringa skulle få de neste 40 åra. I 1990 ble det produsert 146 000 tonn laks i Norge mens det i 2012 ble produsert nesten 1,3 millioner tonn (figur 1). Denne utviklingen er et resultat av målrettet avlsarbeid, utvikling av vaksiner og bedret fiskehelse, og ikke minst en stor innsats på ernæringsforskning og teknologiutvikling. Samlet sett har denne innsatsen på forskning og innovasjon resultert i en matproduksjon som i dag er mye mer effektiv enn for 40 år siden. Tidlig på 70-tallet gikk det med opptil 7 kg fôr til å produsere 1 kg laks. Omregnet til proteinforbruk tilsvarer dette et forbruk på 10 kg protein fra fiskemel per kg protein produsert i form av laks. I 2012 ble det til sammenligning brukt 3 kg protein for å produsere 1 kg lakseprotein, og bare rundt en tredel av dette proteinet kom fra fiskemel. Det er også verdt å merke seg at om lag en tredjedel av fiskemelet som ble brukt i norsk laksefôr i 2012 er produsert fra avskjær fra fiskeindustrien. På 1970-tallet og til midt på 80-tallet ble laksen fôret med mykfôr (50-60 % tørrstoff) med høyt innhold av protein (45-55 %) og lavt innhold av fett (10-22 %). Utover på 80-tallet gikk man over til pelletert tørrfôr, og med utviklingen av ekstrudert fôr kunne innholdet av fett i pellet økes til rundt 30 %. Innføring av vakuum-coating på 90-tallet gjorde at fettinnholdet i form av fiskeolje kunne økes ytterligere til nær 40 %. Mer energi i fôret har gjort at forholdet mellom fôrforbruk og mengde produsert laks (fôrfaktoren) har nærmet 1:1. Parallelt med utviklingen på fysisk fôrkvalitet, har også råvarene som brukes i fôret endret seg mye. I 1990 besto fôret nesten utelukkende av marine ingredienser, kun 10 % var vegetabilske ingredienser i form av hvete som ble tilsatt for å gi god fysisk fôrkvalitet. Fra 1990 til 2000 ble mengden planteråvarer tredoblet og marint protein i fôret halvert. Utover på 2000-tallet ble også planteoljer, hovedsakelig raps, tatt i bruk i økende grad. I 2012 var andelen marine råvarer i laksefôret redusert til rundt 32 % (figur 2), og andelen fiskemel som er produsert fra biprodukter fra fiskeindustrien er økende (figur 3). Selv 1000 tonn 1 400 1270 1 200 951 1 000 800 600 440 400 146 200 0 1990 2000 2010 2012 % av dietten 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Planteråvarer Fiskeolje Fiskemel 10,6 24,0 35,2 58,6 68,3 31,1 65,4 16,6 11,6 33,7 24,8 20,1 1990 2000 2010 2012 Figur 1: Økning i norsk lakseproduksjon fra 1990 til 2012. Figur 2: Endring i råvarebruk i norsk laksefôr fra 1990 til 2012. 22 NORSK SJØMAT 5-2013
AV TRINE YTRESTØYL, TURID SYNNØVE AAS, TORBJØRN ÅSGÅRD; NOFIMA tonn 300 000 250 000 200 000 150 000 Forbruk av fiskemel 257 167 207 361 fra fangst fra biprodukt tonn 200 000 160 000 120 000 Forbruk av fiskeolje 165 277 142 463 fra fangst fra biprodukt 100 000 50 000 68 292 96 232 80 000 40 000 53 396 39 300 0 2010 2012 0 2010 2012 Figur 3 a: Forbruk av fiskemel i fôr til laks i 2010 og i 2012. Figur 3 b: Forbruk av fiskeolje i fôr til laks i 2010 og i 2012. om lakseproduksjonen i Norge økte med 320 000 tonn fra 2010 til 2012 ble forbruket av marine råvarer redusert med 59 000 tonn i samme periode. Av planteproteinkilder er soya den viktigste råvaren, men det brukes også hvete, solsikke, mais, erter og bønner. Det var omtrent like mye soya (21 %) som fiskemel (20 %) i fôret i 2012. Av planteoljer dominerer rapsolje fullstendig og utgjorde 18,3 % av laksefôret i 2012. Den store økningen i produksjonsvolum har fått mange til å stille spørsmål ved bærekraften i norsk lakseproduksjon. Avhengigheten av marine råvarer i form av fiskemel og olje som brukes i fôret til laksen har ofte vært et tema i debatten om bærekraft. Mengden villfisk som må fangstes for å dekke behovet for fiskemel og olje i fôret til oppdrettslaksen beregnes ofte i form av den såkalte «fish-in/fish-out» ratioen (FIFO) som angir hvor mange kg villfisk som må fangstes for å produsere en kg laks. Laksen har omtrent likt innhold av fett og protein, mens villfisk i gjennomsnitt inneholder mer protein enn olje. En kg villfisk gir om lag 4 ganger mer fiskemel enn olje, det må derfor fangstes mer fisk for å produsere en kg fiskeolje enn for å produsere ett kg fiskemel. FIFO blir dermed høyere for fiskeolje enn for fiskemel. FIFO vil også variere mye med fettinnholdet i fisken som brukes til produksjon av fiskeolje. FIFO vil bli lavere hvis det i oljeproduksjonen brukes råstoff med høyt fettinnhold (for eksempel sild og lodde) fordi man vil man få mer fiskeolje per kg fangst enn hvis man bruker fiskolje produsert fra arter med lavt fettinnhold. FIFO i norsk lakseoppdrett har blitt kraftig redusert for både fiskemel og olje de siste 20 år i takt med endringen i råvarebruk (figur 4), men det brukes fortsatt 12 % marin olje i fôret for å opprettholde nivået av de viktige fettsyrene EPA og DHA i laksen. I 2000 var FIFO for fiskeolje 7,5 mens den var redusert til 1,8 i 2012. FIFO for fiskemel viser en tilsvarende reduksjon fra 4,4 i 1990 til 1,1 i 2012. Ettersom FIFO angir hvor mye ny fisk som må fangstes er det mest korrekt å trekke ifra mengden mel og olje produsert fra avskjær og biprodukter. FIFO for fiskeolje og fiskemel ble da henholdsvis 1,4 og 0,7 i 2012. Norsk laksenæring var med andre ord svært nær ved å produsere like mye fisk som den brukte i produksjonen i 2012. FIFO er ikke et godt mål på hvor effektivt de marine ressursene i fôret utnyttes til produksjon av laks fordi næringsinnholdet i fisken som brukes til fiskemel og olje er forskjellig fra næringsinnholdet i opp- Utvikling av FIFO for forbruk av fiskemel 1990-2012 Utvikling av FIFO for forbruk av fiskeolje 1990-2012 5,0 4,0 4,36 FIFO fiskemel fra biprodukt FIFO fiskemel fra fangst 8,0 7,0 6,0 7,20 7,53 FIFO fiskolje fra biprodukt FIFO fiskeolje fra fangst 3,0 2,0 1,0 0,0 1,81 1,43 1,12 1,06 0,73 1990 2000 2010 2012 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,32 1,78 1,75 1,39 1990 2000 2010 2012 Figur 4 a: Forbruk av villfisk for å dekke forbruket av fiskemel for å produsere 1 kg norsk laks i perioden 1990-2012. Forbruket er beregnet som ratioen «Fish in Fish out» (FIFO). Figur 4 b: Forbruk av villfisk for å dekke forbruket av fiskeolje for å produsere 1 kg norsk laks i perioden 1990-2012. Forbruket er beregnet som ratioen «Fish in Fish out» (FIFO). NORSK SJØMAT 5-2013 23
% retinert av spist 2012 Næringsinnhold Retensjon (% eller MJ/kg) (% av spist) 30 25 20 15 10 5 0 24 drettslaksen. Et bedre mål på hvor effektivt fôrressursene utnyttes får man ved å beregne hvor mye av næringsstoffene i fôret man finner igjen i laksen (% retensjon av næringsstoff). Retensjonen av energi, fett, protein, fosfor og de sunne fettsyrene EPA og DHA er beregnet for hele den norske lakseproduksjonen i 2010 og 2012. Til tross for en kraftig reduksjon av mengden marine råvarer i fôret er fortsatt laksefilet en god kilde til EPA og DHA (Tabell 1). Total mengde EPA og DHA fra norsk oppdrettslaks i 2012 var tilstrekkelig til å gi 123 millioner mennesker et daglig inntak på 0,25 g EPA og DHA (det Europeiske mattilsynet EFSAs anbefaling) i ett år. Figur 5 viser at retensjonen av fett, protein og energi er høyere i laks sammenlignet med andre husdyrproduksjoner som kylling og gris. Hel laks Filet Hel laks Filet Energi 12,6 11,5 45 27 Protein 17,5 19,1 33 24 Fett 21,3 18,4 51 29 EPA+DHA 1,58 1,36 41 23 Tabell 1: Oversikt over innhold og retensjon av næringsstoff i norsk oppdrettslaks i 2012 27 12,3 21 10 Laks Kylling Gris Figur 5: Retensjon av protein, energi og fosfor i spiselig del av norsk oppdrettslaks i 2012 sammenlignet med kylling og gris. 6,9 18 Laksen er vekselvarm og bruker ikke energi på å opprettholde kroppstemperaturen. Ettersom den lever i vann bruker den ikke energi på å holde seg oppreist og trenger heller ikke et kraftig skjelett. Bein utgjør derfor en mye mindre del av kroppsvekta enn hos landdyr og en større del av laksen kan utnyttes til mat. Sammenlignet med andre intensive kjøttproduksjoner som kylling og gris er derfor laksen langt mer effektiv til å omdanne næringsstoffene i fôret den spiser til produksjon av mat for mennesker. Skal man produsere nok mat til hele jordens befolkning, må man drive intensiv matproduksjon. For at dette skal gjøres på en mest mulig bærekraftig måte, må vi utnytte ressursene på jorda på en smart måte. Per i dag er oppdrett av laks langt mer ressurseffektivt sammenlignet 14 5,7 Protein Energi Fosfor med tradisjonelle kjøttproduksjoner, og oppdrettslaksen har trolig et potensial for enda bedre utnyttelse av fôret enn det man har oppnådd så langt. Overgangen fra marine råvarer til planteråvarer har gjort det mulig å produsere mye mer laks fra en begrenset mengde marine ressurser, men har også konsekvenser for ressursutnyttelse og bærekraft. En laks fôret med stadig mer planteråvarer vil forbruke mer fosfor i form av plantegjødsel. Mangel på fosfor er en stor utfordring når det gjelder å øke matproduksjonen på jorda, noe som er helt nødvendig for å dekke behovet til en økende befolkning. I dag brukes det langt mer fosfor enn det som regenereres naturlig, og lite av det som utvinnes resirkuleres. Mer enn 80 % av det som utvinnes ender opp i havet hvor mye blir liggende utilgjengelig på havbunnen. Det er derfor viktig å satse på matproduksjoner som bruker fosfor effektivt og som resirkulerer fosfor i størst mulig grad. Det brukes mer enn dobbelt så mye fosfor for å produsere 1 kg kylling og gris sammenlignet med å produsere 1 kg laks. Hvis en større del av produksjonssyklusen til laksen flyttes inn i lukka anlegg vil det bli lettere å samle opp fiskegjødsla. Den er rik på både fosfor og nitrogen som kan utnyttes til planteproduksjon. Det arbeides nå med å utvikle teknologi og logistikk som gjør det mulig å utnytte næringsstoffene fra fiskeslam slik at oppdrettsnæringa tar enda et steg i mer bærekraftig retning. Denne artikkelen er basert på data fra prosjektene «Ressursutnyttelse og øko-effektivitet i norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012». Prosjektene er finansiert av FHF (Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond) og er et samarbeid mellom Nofima, Sintef Fiskeri og Havbruk og Svensk Institutt for Mat og Bioteknologiforskning (SIK). For mer informasjon kontakt: trine.ytrestoyl@nofima.no 24 NORSK SJØMAT 5-2013