Notodden Kommune Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-06-28

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum Utgave: 1 Dato: 2013-06-28

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum Utgave/dato: 1 / 2013-06-28 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531538 Notodden kommunedelplan Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av tre fagutredninger i f m arbeidet med ny kommunedelplan for sentrum (Tilbud: 012913 - Notodden kommunedelplan) Oppdragsleder: Bjørg Wethal Fag: Plan og urbanisme Tema Kommunal- og regional planlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Illustrasjonerr: Kvalitetskontroll: Pål Grini/ Bjørg Wethal Gina Berge Sissel Mjølsnes www.asplanviak.no

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Notodden kommune for å lage en Handelsanalyse for Notodden sentrum. Harald Sandvik har vært kontaktperson for oppdraget. Arbeidet er gjort i tett dialog med Notodden kommune og Hydroparken. NUAS, NIS, Rom Eiendom, administrasjon og politikere har videre vært invitert til et innledende møte om sentrumsutvikling og avgrensning av handelssentrum. Bjørg Wethal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Pål Grini og Åse Marit Rudlang Flesseberg har vært en sentral medarbeidere i prosjektet. Skien, 28.06.2013 Bjørg Wethal Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...5 1.1 Gjeldende sentrumsplan...5 1.2 Ny vurdering av sentrumsavgrensning...5 1.3 Historikk...6 1.4 Befolkningsgrunnlag...6 2 Føringer...7 2.1 Planprogram Kommunedelplan for sentrum 2011-2022...7 2.2 UNESCOs verdensarvliste...8 2.3 Statlige føringer...10 2.4 Regionale føringer...11 3 Handelsanalyse, metode og begreper...12 3.1 Bakgrunn for analysen...12 3.2 Dekningsgradsanalysen...12 3.3 Varehandelen definisjoner...12 3.4 Utvikling i varehandelen prognose...13 3.5 BRA Bruksareal...13 4 Utvikling av varehandelen...14 4.1 Dagens handelstilbud i Notodden sentrum...14 4.2 Utvikling av varehandelen...16 4.3 Dekningsgradsberegninger...16 4.4 Forholdet Notodden sentrum - Tuven...17 4.5 Utviklingstrend...18 5 Arealbehov og utviklingspotensial...19 5.1 Arealbehov varehandel...19 5.2 Foreliggende planer for utvikling av varehandelen...19 6 Avgrensning av handelssentrum...20 6.1 Senterstruktur...21 6.2 Forslag til avgrensning av handelssentrum...23 7 Tiltak for å styrke Notodden sentrum...26 7.1 Prinsippfasthet...26 7.2 Samarbeid...26 7.3 Sentrumstiltak...27 7.4 Boligutvikling...28 8 Nærings- og reisemålsutvikling...29 8.1 Naturgitte og kulturgitte forutsetninger...29 8.2 Hviteboka...29 8.3 Attraksjoner i Notodden...30 8.4 Planlagte utviklingsprosjekter...33 8.5 Næringsutvikling...34 8.6 Fremtidige utviklingsmuligheter...35

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 5 1 BAKGRUNN Notodden kommune har startet en prosess med å revidere kommunedelplan for Notodden sentrum. Planområdet følger samme utstrekning som nåværende plan. Sentrumsavgrensning og utvikling av Hydroparkområdet er to viktige temaer som skal belyses i planarbeidet. Handelsanalyse for Notodden sentrum vil være grunnlaget for vurdering av handelssentrum. 1.1 Gjeldende sentrumsplan Gjeldende Kommunedelplan for sentrum ble vedtatt 19.04.2007. Planen er framstilt på to kart: Et med bestemmelser, plankart 1 og et med retningslinjer for videre planlegging, plankart 2. Gjeldende sentrumsavgrensning fremgår av plankart 2, vist med blå stiplet linje. Senterområdet omfatter tidligere Prix i nord strekker seg mot Heddalsvatnet i sør og langs Heddalsvegen mot vest. Sentrumsplanen forutsetter at videre utvikling av detaljvarehandelen skal skje i Notodden sentrum, mens utvikling av handel med plasskrevende varegrupper skal skje i Tuvenområdet. Figur 1 Plankart 2 kommunedelplan for sentrum «Retningslinjekartet» 1.2 Ny vurdering av sentrumsavgrensning Hovedformålet er å legge til rette for en videre utvikling av Notodden sentrum i tråd med overordnede mål og retningslinjer som gir en bedre styring av utviklingen enn gjeldende plan (vedtatt 19.04.2007). Det er spesielt et mål å se på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 6 1.3 Historikk Notodden har røtter tilbake som en typisk industriby, men fikk bystatus først i 1913. Utgangspunktet var Tinnelva med fløting og vannkraft. Det vokste fram sagbruk og treforedling som gav grunnlag for den første byveksten. Vassdraget fra Skien til Heddalvannet ble kanalisert i 1861 og gav nye transportmuligheter. I 1894 så Tinfos Jernverk dagens lys. Neste trinn i utviklingen kom med Norsk Hydro som i 1905 startet salpeterproduksjon og kraftutbygging. Notodden er Hydros vugge. Landets første plastbedrift, Norsk Extruding, så også dagens lys på Notodden. Figur 2 Byjubileum 2013 1.4 Befolkningsgrunnlag Notodden kommune med 12 200 innbyggere fremstår i dag først og fremst som et handelssenter for Øst-Telemark med industri og skolesenter. I selve Notodden byområde bor det ca. 9.200 innbyggere.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 7 2 FØRINGER 2.1 Planprogram Kommunedelplan for sentrum 2011-2022 Planprogram for kommunedelplan for sentrum 2011-2022 ble vedtatt i teknisk utvalg 15.09.2010. Planen skal være styrende men fleksibel og vurderes i et 12-års perspektiv. Vurdering av det nåværende handelstilbudet i sentrum og beregnet potensiale for vekst i planperioden. Vurdering angående arealer for detaljvarehandelssentrum / område for kjøpesenterutvikling i sentrum. Herunder avgrensing av områder for slike funksjoner. Det framgår av kommunestyrevedtaket at det skal konkret ses på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum. Temaet vil måtte vurderes i lys av rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging og andre relevante målsettinger. Se tidligere delrapport bolig, sentrumsavgrensning forretning og delrapport turisme og konsekvensvurdering ved forrige behandling. Notoddens status som søker til verdensarvstatus kan gi nye vinklinger på hva som bør bevares for ettertiden av bestående anlegg og bygninger. Problematikken gjelder spesielt forhold i og omkring Hydroparken. Gjeldende bevaringsområder innenfor planområdet må vurderes i lys av den nye verdensarvsøknaden med tanke på om det bør gjøres endringer i forhold til gjeldende bevaringsstatus. Se tidligere delrapport bolig, DIVE- rapporten, fargeplan og konsekvensvurdering ved forrige behandling. Før ny sentrumsavgrensning tas opp til vurdering skal leietakerne i Hydroparken konfereres og de enkelte leietakernes synspunkter gjøres kjent for kommunepolitikerne. Relevante problemstillinger er bl.a.: Lokalenes egnethet Ideer til bruk av tom bygningsmasse Optimal bruk av uteområdene Adkomst/tilførselsveier Nærhet til boliger Nærhet til publikumsretta aktiviteter Adgangskontroll og inngjerding Rammebetingelsenes innvirkning på virksomhetens framtid og utviklingsmuligheter Bakgrunnsmateriale/ Fagrapporter: Delutredning 11 Turisme i sentrum Delutredning 10 Bolig Delutredning 9 Sentrums-avgrensning forretninger Rapport jernbaneterminalen Hovedrapport «Pilotarbeid for miljøvennlige byer. Byomforming, sentrumsutvikling, miljøvennlige arbeidsreiser, miljøsoner». Miljøverndepartementet

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 8 2.2 UNESCOs verdensarvliste Det foreligger følgende dokumenter som vil være førende for utredningen: Kulturhistorisk stedsanalyse for Tinn og Notodden kommuner Delrapport Notodden (DIVE-analyse) Pågående fredning av Hydroparken og Tinnosbanen, Notat 10.12.2012 TFK Andersen Søknad Verdensarvlista Fargeplan m/oppriss Telemark fylkeskommune har siden 2010 arbeidet sammen med Riksantikvaren, Tinn kommune og Notodden kommune med en nominasjonssøknad for å få Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste. Målet er å ha en søknad klar ved utgangen av 2013. Da vil en beslutning om innskriving på verdensarvlisten trolig gjøres av Verdensarv-komiteen sommeren 2015. Figur 3 Hydroparken sett fra Grønnebyen Søknaden om verdensarvstatus bygger på fire pilarer knyttet til perioden 1905-1930: 1. Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft. 2. Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter. 3. Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden. 4. Industrisamfunnet. Dette omfatter Rjukan som såkalt company town en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 9 Figur 4 Utsnitt av kart utarbeidet i forbindelse med verdensarvsøknaden 2013. Kilde http://www.tinn-kommune.com/whl/2-3.pdf

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 10 2.3 Statlige føringer RPR for samordnet areal og transportplanlegging Konsentrasjon av utbyggingen i byggeområdene i by- og tettstedsområder for å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Utformingen av utbyggingen skal ta hensyn til grøntstruktur, verdifulle naturområder, kulturmiljøer/ kulturminner, friluftsområder, sjø og vassdragsnære arealer. RPR for barn og planlegging a) Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov b) Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Formålet med disse statlige planretningslinjene er: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Fremtidens byer Framtidens byer har en rekke konkrete forslag til tiltak for å redusere klimagassutslippene og skape gode bymiljø: Areal og transport - Energi i bygg - Forbruk og avfall - Klimatilpasning

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 11 Nasjonal gåstrategi Strategien har to hovedmål: Det skal være attraktivt å gå for alle Målet innebærer at alle grupper i befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen. Flere skal gå mer Målet innebærer at flere av befolkningens totale reiser skal gjøres til fots og at alle befolkningsgrupper skal gå mer i hverdagen. Utforming av fysiske omgivelser er definert som ett av innsatsområdene: Utvikle by- og tettstedstrukturene til å bli mer tilrettelagt for gåing Utvikle attraktive omgivelser med utgangspunkt i gåendes forutsetninger og behov Utvikle sammenhengende og finmasket gangnett med vekt på framkommelighet sikkerhet, attraktivitet og universell utforming 2.4 Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur Mål for utvikling må sees i lys av at sentrene både har funksjoner som offentlig og privat tjenesteyting, boområder, kultur- og identitetsbærere og sosiale møteplasser. Dette betyr at: Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Tilgjengelighet med kollektivtrafikk og sykkel For de mer sentrale delene (gjelder her) er det videre målsettinger omkring å: Styrke bysentra som møtesteder med handels- og kulturaktiviteter Plassere handel og tjenesteyting på rett sted Unngå unødvendig spredning av handelsvirksomhet Legge grunnlag for styrket kollektivtrafikk og bærekraftig utvikling. Fylkesdelplanens mer detaljerte retningslinjer for lokalisering av offentlige tjenester, handel og privat tjenesteyting, kjøpesentere og retningslinjer for forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende legges også til grunn for planarbeidet.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 12 3 HANDELSANALYSE, METODE OG BEGREPER 3.1 Bakgrunn for analysen Bakgrunn for analysen, er å estimere framtidig arealbehov for varehandel på Notodden. 3.2 Dekningsgradsanalysen Dekningsgradsanalyser er en metode for å beregne hvor mye forbruksvarer som omsettes i kommunen i forhold til forventet etterspørsel fra kommunens innbyggere. En høy dekningsgrad (over 100 %) indikerer at kommunene fungerer som et regionsenter, dvs. at kommunen har netto-«import» av omsetning fra omkringliggende kommuner. En lav dekningsgrad (under 100 %) indikerer det motsatte. Dvs. at kommunen har handelslekkasje til nabokommuner. Dekningsgradsanalysen vil med andre ord gi oss en pekepinn på om vi ved beregning av framtidig arealbehov har et behov for å legge til grunn en høyere omsetning enn det Notoddens innbyggere vil står for. Dette kan også knyttes til politiske målsettinger om å styrke Notoddens posisjon som regionsenter i Telemark, jf. vedtatt planprogram for kommunedelplan sentrum - 2011 2022 pkt. 2.1.D. Samarbeidsstrategier og regiondannelser. 3.3 Varehandelen definisjoner Varehandelen defineres etter såkalte bransjekoder (Nace-koder) etter et 5-sifret system. Varehandelen grupperes på følgende måte: Detaljvarehandel, inkluderer butikkhandel og handel utenom butikk. Herunder også drivstoff. Engroshandel, dvs. handel som går på det profesjonelle markedet eller som grossist mot detaljhandelen Motor og motorkjøretøyer I disse analysene vil vi se på typisk sentrumshandel, eller det vi forventer å finne av vanlig butikkhandel. Varegruppene er definert som følger: Detaljvarehandel Detaljhandel eksklusive postordre, torghandel og drivstoff (dvs. bensinstasjoner) Dagligvarer Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger eksklusive Butikkhandel med vin og brennevin (Vinmonopol) Faghandel Definert gruppe for detaljvare eksklusive definerte gruppe for dagligvarer. Dvs. alt av klær og sko, bøker, sportsutstyr, elektro, møbler etc.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 13 3.4 Utvikling i varehandelen prognose Utvikling i varehandelen er basert på to faktorer; befolkningsvekst og forbruksvekst. Befolkningsvekst sier seg selv, mens forbruksveksten er et begrep på hvor mye hver og en av oss øker forbruket med pr. år. Den sistnevnte har vært svært sterk fram mot 2007, og har betydd langt mer for utviklingen i varehandelen enn det befolkningsveksten har gjort. Etter 2007 har imidlertid forbruksveksten avtatt kraftig, og er nå langt lavere enn det det den var før finanskrisen slo til. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen av varehandelen, og vi har heller ikke endelige tall for utviklingen i 2012. Vi legger imidlertid til grunn SSB s forventninger om en gjennomsnittlig vekst i forbruket på om lag 4,1 % fram mot 2015. Justert for befolkningsvekst, vil dette innebære en forbruksvekst på om lag 2,5 % pr år. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSB s MMMM-alternativ. Dvs. middels fødselsrater, dødsrater, flytte og innvandringsrater. For Notodden gir dette en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på om lag 0,6 %. For Aust-Telemark (her definert som Hjartdal, Notodden og Sauherad) ligger veksten på snaut 0,5 % fram mot 2020. Samlet gir dette en forventet volumvekst 1 på omlag 3 %. I de videre analysene er dette lagt til grunn for den forventede konsumveksten i regionen. 3.5 BRA Bruksareal Bruksarealet er det totale arealet på bygget unntatt eventuelt boligareal. Tallene for framtidig arealbehov vil bli beregnet som BRA, dvs. inklusive arealer til servering, fellesarealer, toaletter, servicerom etc. Arealeffektivitet Arealeffektivitet er uttrykk for hvor høy omsetning en forretning har pr kvadratmeter salgsareal eller bruksareal. Generelt er varehandelen relativt sterkt opptatt av arealeffektivitet, fordi dette gir et uttrykk for lønnsomhet. Arealeffektiviteten varierer fra varegruppe til varegruppe. De aktuelle arealtallene under er hentet fra en rapport utarbeidet for Rogaland Fylkeskommune av Kvarud analyse, 2007, men er basert på nasjonale gjennomsnittstall (eks. MVA): Dagligvarehandel: 40.000 50.000 kr pr. m 2 BRA Utvalgsvarer: 20.000 30 000 kr pr. m 2 BRA Elektro- og møbler: 40.000 50 000 kr pr. m 2 BRA Byggevare/hagesentra: 30.000 40.000 kr pr. m 2 BRA 1 Volumvekst er % endring i faste priser fra et gitt årstall, i dette tilfellet 2011

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 14 4 UTVIKLING AV VAREHANDELEN 4.1 Dagens handelstilbud i Notodden sentrum Det er i forbindelse med planarbeidet gjennomført en kartlegging av dagens handelstilbud i Notodden sentrum, fordelt på dagligvare, faghandel, bilbasert handel, bevertning, servicefunksjoner og kontorer. De store dagligvareforretningene ligger i innenfor dagens senteravgrensning med Prix (nylig nedlagt), ICA og Spar som ytterpunktene og med Rema 1000 og KIWI sentralt plassert. Meny som er under etablering er også tatt med i oversiktskartet. Faghandelen er stort sett konsentrert rundt torget, men det har skjedd noe nyetablering i tilknytning til ICA med flytting av Vinmonopolet og forretning for bekledning. Det er i foreliggende planer også lagt opp til noe faghandel i tilknytning til etablering av ny Menybutikk. Figur 5 Oversikt over samlet forretningsareal i Notodden sentrum, februar 2013. Asplan Viak Se forøvrig vedlegg 1 for kart i A3-format og registreringstabell. Registrering av dagens lokaler i senterområdet viser at mange av byggene står tomme uten noen form for bruk. Byggene er videre til dels dårlig vedlikeholdt. Dette bidrar til å forsterke inntrykket av et handelssentrum i forfall. Registreringen viser videre at det i løpet av årene som har gått siden forrige registrering (2005) har vært et omfattende skifte i forretningsvirksomheter i senterområdet. Notodden har videre et overraskende høyt tilbud av frisører og gatekjøkken.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 15 Figur 6 Tomme lokaler i Storgata30 ved Torget, februar 2013. Virksomheten som tidligere var i Storgata 77 har nå flyttet inn i disse lokalene i mai 2013. Figur 7 Liten aktivitet i lokalene sentralt i Storgata 26, april 2013

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 16 4.2 Utvikling av varehandelen Notodden har hatt en relativ positiv utvikling i varehandelen de siste årene, sammenlignet med landet for øvrig. Den positive utviklingen deler for øvrig Notodden med resten av fylket. I 2011 omsatte butikker i Notodden for nær 1 milliard, fordelt relativt likt på faghandel og dagligvare. 2009 2010 2011 Notodden Dagligvarer 436 883 439 403 449 840 Faghandel 499 500 497 469 528 036 Tabell 1 Veksten i perioden 2009 2011 lå relativt likt for faghandelen sammenlignet med resten av fylket, mens den for dagligvare i perioden har vært noe svakere. 107,00 106,00 105,00 104,00 103,00 102,00 101,00 100,00 99,00 98,00 97,00 96,00 2009 2010 2011 Telemark Dagligvarer Notodden Dagligvarer Telemark Faghandel Notodden Faghandel Figur 8 Utvikling i butikkhandelen på Notodden og i Telemark, indeksert. 2009 = 100, Kilde: SSB, 2012 4.3 Dekningsgradsberegninger Det er foretatt en relativt enkel dekningsgrad, basert på omsetning pr innbygger. Det forutsettes at etterspørselen fra de bosatte er lik fylket for øvrig. Dvs. dersom omsetning pr. innbygger på Notodden = omsetning pr. innbygger i fylket totalt, er dekningsgraden 100 %. Generelt har Notodden en dekningsgrad som ligger godt over 100 %. 114 % for dagligvare og 112 % for faghandel. Den høye dekningsgraden kan komme av to forhold. Lekkasje fra nabokommunene og økt omsetning grunnet turisme. Det er imidlertid grunn til å tro at netto handelsoverskudd kommer fra nabokommuner i form av Hjartdal og Sauherad. Sauheringene må pr. dato helt til Gvarv for å handle, mens Hjartdal har et marginalt tilbud. På den annen side har Notodden en sterk konkurrent i Kongsberg. Vi går ikke nærmere inn på denne diskusjonen her. For butikkhandelen totalt har Notodden en dekningsgrad på om lag 113 %. Dette er lagt til grunn for å beregne framtidig arealbehov.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 17 140% 120% Dekningsgrad Notodden 100% 80% 60% 40% Dagligvarer Faghandel 20% 0% 2009 2010 2011 Figur 9 Utvikling i dekningsgrad for dagligvareog faghandel på Notodden 4.4 Forholdet Notodden sentrum - Tuven Notodden har to hovedområder for handel - Notodden sentrum og kjøpesenteret på Tuven som ligger ca. 2 km vest for sentrum. Omsetningen i butikkhandelen er vesentlig større i Notodden sentrum. Dette er imidlertid knyttet til dagligvare. For faghandel er Tuven blitt noe større etter en sterk omsetningsvekst i perioden 2009 2011. 300 000 250 000 Omsetning i 1000 kr 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Dagligvarer Faghandel Dagligvarer Faghandel Notodden s Figur 10 Omsetning Notodden sentrum versus Tuven i 2011. Kilde SSB, 2012 Tuven I de videre beregningene er det forutsatt at styrkeforholdet mellom senterområdet og Tuven holder seg stabilt framover. Dvs. at senterområdets andel av handelen vil ligge stabilt på om lag 50 % av Notoddens totale butikkhandel.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 18 Samlet forretningsareal i Notodden sentrum er anslått å være 15 000 m 2, fordelt på ca. 4000 m 2 dagligvare og ca. 11 000 m 2 faghandel, jf. Tabell, vedlegg 1. Forretningsarealet ligger hovedsakelig langs Storgata og videre langs aksen ned mot Heddalsvatnet med det nye ICA senteret. Det er fremdeles noe forretningsvirksomhet i Telegata og bilbasert handel langs Heddalsvegen. Antall registrerte foretak i sentrum er ca. 90, fordelt på 5 dagligvarebutikker og 35 butikker for faghandel. Coop Prix som nå er nedlagt inngår ikke i tallgrunnlaget. Samlet forretningsareal på Tuven er anslått å være 7500m 2. Antall registrerte forretningsforetak er ca. 30. Det vises for øvrig til vedlegg 2. 4.5 Utviklingstrend Notodden sentrum har i perioden 2000-2012 utviklet seg fra en sentral bykjerne til en mer langstrakt båndby med avgreining utover langs Heddalsvegen og Ramberghjørnet som ligger ved avkjøringen ved E134 og Kongsbergveien. Dette samtidig med at kjøpesenteret på Tuven har vokst kraftig i perioden, jf. figur 11 og 12. 2000 Ansatte butikkhandel pr km 2 Figur 11 Lokalisering av varehandel Notodden i 2000. Asplan Viak Ansatte butikkhandel pr km 2 Figur 12 Lokalisering av varehandel Notodden i 2012. Asplan Viak

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 19 5 AREALBEHOV OG UTVIKLINGSPOTENSIAL 5.1 Arealbehov varehandel Med utgangspunkt i dagens omsetningstall er arealbehovet i senterområdet på omlag 17.000 m 2 BRA, fordelt på 11.000 m 2 faghandel og 7.000 m 2 dagligvare. Forutsatt en gjennomsnittlig omsetning pr m 2 BRA på om lag 25.000 kr eks MVA for faghandel og om lag 35.000 kr eks MVA for dagligvare. Dvs. nasjonale gjennomsnittstall. Dette stemmer ganske bra med anslått areal i tabell vedlegg 1 som er basert på grunnflaten på eksisterende bygg med registrert forretningsvirksomhet. Dagligvare ligger som vi ser noe lavt noe som skyldes at Coop Prix ble nedlagt våren 2013. Legger vi til grunn en vekst i det totale forbruket av varer på om lag 3 % pr år fram mot 2020, får vi et arealbehov på om lag 22.000 m 2 BRA i 2020, dvs. en økning av dagens areal med ca. 4.500 m 2 BRA, fordelt på 2.667 m 2 faghandel og 1.867 m 2 dagligvare. Generelt er arealeffektiviteten relativt lav i Øvre Telemark. Arealbehovet vil bero på mange faktorer, og selv om varehandelen generelt er opptatt av høy arealeffektivitet, ser vi at denne de siste årene har hatt dels utflating og også nedgang i en rekke områder. En ser også at en del handelskonsepter prioriterer store volum framfor høy effektivitet, noe som også kan indikere en utvikling mot fortsatt lav arealeffektivitet. Det vil muligens sette begrensninger på hvilke konsepter som kan eller vil komme til byen dersom en forventer at Notodden skal komme opp på nasjonale nivåer. Det bør derfor legges opp til en arealreserve som er noe i overkant av prognosert behov. I retningslinjene til Kommuneplanens arealdel skal Notodden bysentrum søkes utviklet til kommunens primære servicesentrum framfor Tuvenområdet. Dette understreket behovet for en større arealreserve fra mot 2010. Arealbehovet har en relativt stor grad av fleksibilitet, mens utvikling i senterstruktur vil ha mer avgjørende betydning for et livskraftig senterområde. Det er viktig å legge til rette for et sterkt senterområde, med høy konsentrasjon av butikker. Jo flere butikker samlet, jo høyere besøkstall. Dvs. at arealbehovet må forsøkes løst på en mest mulig arealeffektiv måte, med tydeliggjøring og konsentrasjon. Dette vil også stå sentralt i forhold til å følge opp nasjonale og regionale føringer for en fremtidsrettet byutvikling. I perioden 2000 2012 har Notodden senterområde opplevd både svekket konsentrasjon og en mer utflytende struktur. Registreringer av forretninger i sentrum, vedlegg 1 viser konsekvensene av en svekket og utflytende struktur. Anslått potensielt forretningsareal i indre kjerne som nå står tomme er ca. 4.000 m 2. Utfordringen blir å fange inn behovet for fleksible arealer, samtidig som en dels reetablerer en bedre struktur. 5.2 Foreliggende planer for utvikling av varehandelen Det foreligger planer om utbygging av nytt dagligvaretilbud tilknyttet noe faghandel i følgende områder, jf. vedlegg 3: Jernverkstomta 3.010 m 2 (Fordelt på 1386,6 m 2 dagligvare og 1623,3 m 2 faghandel, jf. søknad om rammetillatelse) Hydrosandtaket 955 m 2 Vedtatt reguleringsplan legger opp til en utbygging av forretning, kontor og boliger Tapperitomta ca 850 m 2 Dagligvaretilbudet står allerede sterkt i senterområdet i dag og en konsentrasjon av dagligvarehandelen rundt ICA, REMA 1000 og Kiwi vil bidra til å styrke denne posisjonen. Gamle Prix-bygget vil ligge noe mer perifert i forhold til en slik dagligvarekonsentrasjon. Det vises for øvrig til vurderinger om avgrensning av senterområdet i kapittel 6.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 20 6 AVGRENSNING AV HANDELSSENTRUM I forhold til diskusjon om sentrumsutvikling og avgrensning av sentrum er det behov for en nærmere definisjon av hva vi legger i begrepet sentrum. I reglement, 08.01.1999 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er det gitt følgende definisjon av sentrum: «Med sentrum menes selve bykjernen. Sentrum sammenfaller som oftest med "den historiske byen". Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnes ved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Her finner en torg og offentlige plasser.» I veileder T-1491 Kommuneplanens arealdel er det en gitt en oversikt over lovens hjemler for arealformål sammen med omtale av hovedprinsipper for forståelsen og bruk av slike formål. Under hovedformål bebyggelse og anlegg et det eget underformål som heter sentrumsformål. «Dette er en åpen formålsangivelse som omfatter de formål som er vanlige i et by- eller tettstedssentrum. Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendige grønne (ute-)areal til bebyggelsen.» I veilederen står det videre at dersom ett av disse formålene ikke tillates, bør ikke dette underformålet brukes, men heller de aktuelle underformålene i kombinasjon. Asplan Viak har i forbindelse med handelsanalysen og vurdering av sentrumsavgrensning valgt å forholde seg til veileder for kommuneplanens arealdel og lovens hjemmel for sentrumsformål. For å skille området avsatt til sentrumsformål fra Notodden sentrum som omfatter hele sentrumsplanen har Asplan Viak i rapporten innført benevnelsen handelssentrum. Det som skiller handelssentrum fra resten av Notodden sentrum er at det er bare i handelssentrum det vil være tillatt å etablere nye forretningsvirksomheter for detaljhandel. I forhold til å oppnå et levende og konkurransedyktig handelssentrum vil det være behov for å sette fokus på øvrige tiltak som kan bidra til å styrke handelssentrum og Notodden sentrum som regionsenter. Dette kan være en aktiv boligpolitikk med tilrettelegging av sentrums- eller sentrumsnære boliger, privat og offentlig tjenesteyting, nærings- og reisemålsutvikling med et godt utviklet kulturtilbud og tilbud for rekreasjon og underholdning. Dette kan til dels skje innenfor handelssentrum, men det vil være aktuelt å vurdere etablering av slike funksjoner innenfor hele området som omfattes av kommunedelplan for sentrum. I likhet med andre byer ved vannet er Notodden opptatt av å utvikle de gamle industriområdene ned mot Heddalsvatnet og Tinnelva. Både Jernverkstomta og Hydroparken er attraktive arealer og vil kunne få stor betydning i byutviklingssammenheng. Mulighetsanalyse for Hydroparken, Asplan Viak 2013, vil danne grunnlag for å vurdere videre utvikling av Hydroparken. Tilsvarende ble det i 2008 gjennomført en arkitektkonkurranse om utvikling av Jernverkstomta. I vinnerforslaget utarbeidet av Dronninga landskap og Børve og Borchsenius Arkitekter er det er lagt opp til utvikling av en ny bydel på Jernverkstomta med utgangspunkt i Notoddens byplan, karakter og særpreg. En av hovedutfordringene i det videre planarbeidet er å utvikle disse områdene på en slik måte at eksisterende handelssentrum styrkes. Dette kan ofte være en fin balansegang. Det er derfor viktig at administrasjon, politikere og næringsaktører sammen drøfter disse problemstillingene og sammen finner den riktige balansen som best tjener Notodden på lang sikt. Det er viktig å unngå en ytterligere fragmentering av handelssentrum.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 21 6.1 Senterstruktur Notodden har i perioden 2000 2012 som tidligere omtalt utviklet seg fra en sentral bykjerne til en mer langstrakt båndby. Dette er en utviklingsretning som er lite forenlig med nasjonale føringer for en miljøvennlig byutvikling. For å få en mer effektiv arealutnyttelse og mer miljøvennlig transport, bør det tilrettelegges for korte avstander mellom daglige gjøremål. Dette tilsier et konsentrert utbyggingsmønster med høy tetthet av bosatte, arbeidsplasser, service og kort avstand til viktige målpunkt som for eksempel kommunehus, kulturhus, skole, kollektivterminal mv. Prinsipp for bilbasert by Prinsipp for bærekraftig bykjerne Figur 13 Rød pil viser prinsipper for bilbasert båndby. Blå grid viser prinsipp for bærekraftig bykjerne. Verden over har byene, bygatene og bylivet de siste årene fått en renessanse med stor innflytting, byfornyelse og transformasjon. Det legges vekt på miljøvennlig byutvikling med bykvaliteter, tettere utbyggingsmønster, effektiv arealutnyttelse, fortetting og gjenbruk av tidligere utbygde arealer, miljøvennlig transport og redusert biltrafikk. Dette gir mulighet for å utvikle by- og tettstedsstrukturene slik at flere kan nå sine daglige gjøremål til fots. Undersøkelser viser at 1-1,4 km markerer en grense for om vi velger å gå eller kjøre bil. Blir reisene lengre, synker andel gåturer. Mennesker i ulike aldersgrupper og funksjonsnivå har forskjellig forutsetninger for å kunne gå ulike distanser. Figur 14 Aksjonsradius for personer i ulike aldersgrupper

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 22 Akseptabel gangavstand vil videre være påvirket av faktorer som stigningsforhold, naturlige barrierer slik som jernbane, E134, Tinnelva mv. Kartskissen viser gangavstander ut fra Torget i Notodden sentrum. 250 m vil være akseptabel gangavstand for de fleste aldersgrupper mens ungdom har en klart større aksjonsradius. Innenfor en radius på 250 m finner vi Notoddens bærekraftige handelssenter med godt utviklet rutenett og god tilgang på parkeringsplasser. Tinnelva, E 134, Grønnebyen og åskammen opp mot Admini danner en naturlig avgrensning av kjerneområde for sentrum. Figur 15 Gangavstander vist med utgangspunkt i Torget i Notodden sentrum. Kommunehuset og Telemark hotell ligger sentralt plasser rett ved Torget. Her finnes også en sentralt plassert parkeringsplass. Kollektivknutepunktet på Notodden har en gunstig beliggenhet i underkant av 400m fra Torget. Det er videre korte gangavstander til skole, dagligvare, Bok- og blueshuset og andre offentlig institusjoner. Det foreligger planer om oppføring av nytt terminalbygg i løpet av året. Målet er å styrke bruken av kollektivtilbudene i regionen. Kollektivterminalen på Tinfos er et nav for reisende i hele øvre Telemark.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 23 6.2 Forslag til avgrensning av handelssentrum Notodden har i utgangspunktet et konsentrert historisk sentrum, og et godt utgangspunkt for videre utvikling. Det er pr i dag mange tomme forretningslokaler innenfor sentrumskjernen som i første rekke bør fylles med ny forretningsvirksomhet. Hydrosandtaket, Tapperitomta og Hellandgården er eksempel på sentrale tomter som bør forbeholdes etablering av ny forretningsvirksomhet på gateplan og med kontorer/ boliger i øvre plan. Arealbehovet for varehandel kan dekkes opp av ledig forretningsareal og utbygging av Menybutikk i samsvar med rammeavtale for Jernverkstomta, samt etablering av ny forretningsvirksomhet knyttet til ubebygde tomter som Hydrosandtaket og Tapperitomta. Disse områdene utgjør til sammen en arealreserve på ca. 9.000m 2, langt over stipulert arealbehov. Dette gir grunnlag for at handelen i sentrum kan vokse ytterligere på bekostning av Tuven. Asplan Viak foreslår med bakgrunn i de foreliggende analyser og vurderinger å snevre inn grensene for handelssentrum, fremfor å utvide handelssentrum til å omfatte områder i Hydroparken. Dette betyr en styrking og konsentrasjon av faghandel og dagligvarehandel. Handelssentrum bør avgrenses til en radius på 250 m fra Torget. Tinnelva, E 134, Grønnebyen og åskammen opp mot Admini danner videre en naturlig avgrensning som bidrar til å begrense handelssentrum ytterligere, jf. kartutsnitt. Figur 16 Forslag til avgrensning av handelssentrum, tykk svart strek. Asplan Viak Ideelt sett bør all dagligvarehandel vært plassert innenfor handelssentrum. ICA har allerede etablert seg på Jernverkstomta og Meny er under etablering. Dette vil være vanskelig å reversere. En etablering av KIWI eller en annen dagligvare på Hydrosandtaket vil være ideelt, siden denne vil ligge innenfor handelssentrum og sammen med REMA 1000 vil styrke dagligvarehandelen samtidig som en vil få konsentrert dagligvarehandelen i nedre del av Notodden sentrum i nær tilknytning til kollektivterminalen.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 24 Gamle Prix-bygget vil ut fra en slik avgrensning bli liggende i utkanten av handelssentrum og kjernen for dagligvarehandel. Prix-bygget bør derfor utvikles til leiligheter fremfor etablering av ny forretningsvirksomhet. Det samme forholdet gjelder etablering av evt. ny forretningsvirksomhet langs Heddalsvegen. Figur 17 Rød ellipse indikerer hvordan Notodden er i ferd med å utvikle seg til en bilbasert båndby. En utvikling som medfører fragmentering og et utdøende handelssentrum. Asplan Viak Figur 18 Storgata. Avstanden til Heddalsvatnet oppfattes som stor, selv fra kommunehuset.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 25 Det bør ikke legges opp til utvikling av varehandel på Jernverkstomta eller i Hydroparken utover det som er forutsatt i allerede godkjente rammesøknader. Dette vil kunne medføre at handelssentrum gradvis forskyves mot vannet og at det historiske handelssentrum forvitres og at enda flere butikklokaler blir stående tomme og at bygningsmassen forfaller. Figur 19 Rød sirkel indikerer hvordan handelssentrum vil forskyves ved å åpne for ytterligere varehandel på Jernvaretomta og Hydroparken. Det er i dag allerede etablert en del offentlig funksjoner på Jernverkstomta og i Hydroparken og Bok- og blueshuset er under bygging. Jernverkstomta og Hydroparken kan med fordel sees i sammenheng med en økt satsning på destinasjonsutvikling / turisme. Dette understøttes videre av pågående verdensarvsøknad. Dette betyr at det i større grad må legges vekt på virksomheter som støtter opp under og er forenlig med fredningsbestemmelsene for Hydroparken. Dette kan for eksempel være hotell, kunnskapspark/ forskningssenter/ informasjonssenter, servicevirksomheter slik som restaurant, pub, kafeer mv. Dette vil være tiltak som kan bidra til å styrke handelssentrum og Notodden sentrum som regionsenter. Det vises for øvrig til mulighetsanalyse Hydroparken. Plasskrevende varer bør i likhet med tidligere føringer konsentreres til Tuvenområdet.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 26 7 TILTAK FOR Å STYRKE NOTODDEN SENTRUM Handels- og sentrumsutvikling henger tett sammen: Et attraktivt sentrum gir bedre vilkår for handel, og et levende handelsmiljø er en viktig faktor for å skape et attraktivt sentrum. Notodden kommune deltok i perioden 2003-2006 i Miljøverndepartementets pilotprosjekt for miljøvennlig utvikling. I rapporten utarbeidet «Pilotarbeid for miljøvennlige byer, Byomforming, sentrumsutvikling miljøvennlige arbeidsreiser, miljøsoner» er det trukket fram sju lærdommer og anbefalinger fra pilotarbeidet: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram beste praksis i byene En avgrensning som foreslått med en innsnevring av handelssentrum vil i tillegg til prinsippfasthet, samarbeid kreve et krafttak for sentrum i form av oppgradering av bygningsmassen og ytterligere tiltak for myke trafikanter med utbedring av forbindelseslinjer og ny kollektivterminal. For å sikre kundegrunnlaget og bidra til økt liv i gatene bør det videre satses på økt tilrettelegging av leiligheter i sentrum. Dette sammen økt fokus på Notoddens kulturarv og destinasjonsutvikling vil kunne gi Notodden sentrum en ny giv. 7.1 Prinsippfasthet En satsning på videre utvikling av et konsentrert handelssentrum krever at Notodden kommune opptrer prinsippfast og forutsigbart. Dette er en forutsetning for at aktørene skal tørre å satse på nybygg og renovering av eldre bebyggelse i sentrum. Dette ble også trukket fram i pilotprosjektet hvor overskriften på delkapitlet om Notodden var: «Notodden: Fra vakling til prinsippfasthet» 7.2 Samarbeid Mange ulike hensyn og interesser skal balanseres når sentrum skal utvikles. Det er derfor viktig med et bredt samarbeid og konstruktiv dialog om både muligheter, begrensninger og interessemotsetninger. Et målrettet samarbeid om drift og fellestiltak er en annen viktig faktor for å lykkes med videre utvikling. I pilotprosjektet ble det påpekt behovet for et mer formalisert samarbeid mellom Notodden I Sentrum (NIS), Notodden Utvikling AS, Gårdeierforeningen og kommunens administrasjon og politikere. Det ble tatt til orde for en reorganisering og utvidelse av NIS for å oppnå større slagkraft. Gårdeierforeningen har nå gått inn i NIS. Handelsstand og andre næringer i sentrum, Vannfronten, Notodden Næringspark, Notodden Bluesfestival, Notodden Fotball, Telemarksgalleriet og Notodden kommune er naturlige samarbeidspartnere.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 27 7.3 Sentrumstiltak Notodden har de siste årene foretatt en betydelig oppgradering av bygatene noe som gir et godt grunnlag for videre satsning og opprusting av bebyggelsen i sentrum. Det er vesentlig for et attraktivt og levende bymiljø at forretningene henvender seg til gaterommet. Trær og annen vegetasjon og tydelige ganglinjer vil også bidra til å øke attraktiviteten. Ved nybygging bør en unngå lange sammenhengende fasader. Fasadene bør brytes opp i kjente volumer tilpasset eksisterende sentrumsstruktur og med kort avstand mellom inngangene. Innenfor handelssentrum må det det stilles krav om forretningsvirksomhet eller funksjoner som innbyr til aktivitet, eksempelvis kafe el., i arealene på gateplan. Figur 20 Torget og Storgata Foreliggende planer om oppføring av nytt terminalbygg vil øke attraktiviteten for kollektivreisende. Terminalbygget har en svært sentral plassering i forhold til buss, tog og sentrum og det er lagt vekt på å tilfredsstille kravet til universell utforming. Figur 21 Nytt terminalbygg på Notodden. Kilde ROM Eiendom. Telen

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 28 7.4 Boligutvikling Den største utfordringen i forhold til utvikling av Notodden sentrum er å få den samlede handelen på Notodden til å holde seg levende og helst ekspandere. Ekspansjonsmuligheten bygger i første rekke på kommunens egen befolkning, jf. handelsanalysen og rapport utarbeidet av Rambøll 2005 «Delrapport til kommunedelplan for Notodden sentrum». Prognosen for befolkningsutvikling på Notodden viser at andelen eldre øker kraftig de kommende årene. Dette sammenholdt med boligutviklingen som viser en stor overvekt av eneboliger tilsier at det i tiden som kommer må leges vekt på mindre boenheter tilpasset gruppen 67 år og eldre. I forhold til å opprettholde og videreutvikle et handlekraftig og miljøvennlig sentrum bør det i større grad legges til rette for utvikling av boliger i sentrum. Dette vil styrke kundegrunnlaget og bidra til å skape liv i handelssentrum. 125,0 % 120,0 % 115,0 % 110,0 % 105,0 % 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år eller eldre 100,0 % Figur 22 Prognose for befolkningsutvikling. Asplan Viak 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tomannsbolig Rekkehus etc Bo og service Blokk annet Enebolig Figur 23 Boligutvikling i Notodden siste 12 år. Asplan Viak

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 29 8 NÆRINGS- OG REISEMÅLSUTVIKLING 8.1 Naturgitte og kulturgitte forutsetninger Notodden har de natur- og kulturgitte forutsetninger for å satse på nærings og reisemålsutvikling. Heddal stavkirke, Tinfos og Notodden bluesfestival har fremfor alt bidratt til å sette Notodden på kartet. Notodden sammen med Rjukan har videre en unik posisjon i forhold til å formidle den moderne industrireisningen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Denne posisjonen vil styrkes dersom Notodden kommer inn på UNESCOs verdensarvliste. Det å komme med på verdensarvlisten er et kvalitetsstempel. Det vil kunne få stor betydning for fremtidig turistsatsning, bevaring av viktige industrihistoriske bygg og anlegg, finansiering av istandsetting/bevaring, formidling av industrihistorie og stolthet over eget bosted for innbyggerne. Hydro tok selv initiativ til etablering av bedriftshistorisk samling. Helt fra første stund har Norsk Hydro tatt dokumenterende fotografier av prosesser og anlegg. Hydroparken og aktørene i Hydroparken vil således være sentrale i forhold til et målrettet arbeid med videre nærings- og reisemålsutvikling. Her ligger forholdene til rette for å utvikle nye konsepter. I regjeringens ferske stortingsmelding om kulturminnepolitikken, St. meld nr. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste: Kulturminnepolitikken, framheves samarbeidet mellom verdensarvområdene og de lokale næringsdrivende som meget viktig for utvikling av områdene. 8.2 Hviteboka I «Hviteboka for reisemålsutvikling» utarbeidet av Innovasjon Norge er målsettingen å bidra til bedre prosesser og bedre resultater i arbeidet med reisemålsutvikling. «Reisemålsutvikling er behovet for å utvikle den helheten som gjør stedet gjesten oppfatter som reisemålet mer attraktivt, og styrke næringsaktivitet og tilbudet der. Reisemålet består av tre grunnleggende komponenter: fysiske; stedskvaliteter, naturomgivelser, bygningsmiljøer, værforhold, osv. sosiale; interaksjon, veiledning, andre kunder/gjester, møte lokalbefolkning sosiokulturelle; gi mening for turisten, vise kulturverdier og møte forventninger» Figur 24 Sammenhengene i det stedlige reiselivsproduktet. Kilde Hviteboka for reisemålsutvikling.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 30 8.3 Attraksjoner i Notodden Unescos verdensarvliste 2 Riksantikvaren mener Rjukan-Notodden har world wide outstanding value, noe som er en forutsetning for å komme på Unescos verdensarvliste. Rjukan/Notodden fremstår som et sterkt eksempel på den moderne industrireisningen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og er starten på det moderne norske velferdssamfunnet. Vannkraft ble gjort om til elektrisk kraft noe som gjorde det mulig å realisere den elektrokjemiske industrien. Dette skapte mange arbeidsplasser og kunstgjødsel ble helt avgjørende for å brødfø verdens befolkning. Figur 25 Hydroparken. Foto: Bjørg Wethal Rjukan/Notodden er spesielle industristeder fordi de ligger midt inne i landet de fleste andre lå ved havet. Rjukan/Notodden er også spesielle i den forstand at de ble tilnærmet bygget opp fra grunnen. Denne helheten er fortsatt i stor grad intakt både i Rjukan og på Notodden. Følgende elementer i Notodden kommune inngår i verdensarvsøknaden: Tinnosbanen Notodden Stasjon Hydro Admini Grønnebyen Hydroparken 2 Kilde: http://www.notodden.kommune.no/organisasjon/kultur/kulturadministrasjonen/prosjekter/unescosverdensarvsliste/

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 31 Heddal stavkirke Heddal stavkirke er Norges største stavkirke, et mesterverk i tre, bygd rundt 1250. Kulturstigen "ein stig gjennom tid" Et samarbeidsprosjekt mellom Heddal og Notodden museumslag og Stavkirka der målet er å utvikle et kulturtilbud til lokalbefolkninga, skoleverket og turistene. Landskapet skal nyttes som rom for formidling av kulturhistorie. Stavkirka, Bygdetunet og gårdene rundt vil være den fysiske ramma. Figur 26 Heddal stavkirke. Kilde: http://www.heddalstavkirke.no/ Tinfos Tinfos er fredet og utpekt som unikt i Norge. På et lite område kan man studere gamle industribygninger, administrasjonsbygg, direktørbolig, funksjonærboliger, arbeiderboliger, kraftverk og Norges lengste tømmer-renne. Tinfos har fått sitt navn fra Tinnfossen som renner gjennom området og som er selve grunnlaget for papirfabrikken som startet opp allerede i 1873. Figur 27 Tømmer-renne. Kilde: http://www.notodden.no/ På Tinfos Øvre, holder Telemarksgalleriet med Sliperiet Kulturkafé og Studio K utstillinger hele året. Bedriftshistorisk samling som pr i dag holder til i Hydroparken, skal etter planen flytte til Tinfos Øvre i løpet av 2013. Telemarksgalleriets visjon er å være et senter for kunstog kulturopplevelser. Tinfosområdet er et vakkert kulturlandskap som innbyr til tur langs elva med fiskestang, leik og ballspill på gresslettene, og gjerne en piknik. På Tinfos ligger også svømmehall, kunstgressbane og sandvolleyballbane. Verdiskapingsprosjektet har avdekket at det er potensiale for større verdiskaping der man ser kultur- og naturarv i sammenheng.

Sentrumsutvikling Handelsanalyse og avgrensning av handelssentrum 32 Notodden bluesfestival Notodden er en unik kulturby, ikke minst takket være byens musikkliv. Notodden Blues Festival ble arrangert første gang i 1988. I vakuumet etter at hjørnesteinsbedrifter som Tinfos jernverk og Norsk Hydro stengte portene ble byens kultur- og musikkmiljø stadig viktigere for mange. Notodden er betegnet som bluesbyen i Norge, og Notodden Blues Festival har satt Notodden på det internasjonale festivalkartet. Notodden Blues Festival blir besøkt av omlag 30.000 mennesker hver sommer. Festivalen er knutepunktfestival for blues, og er slik sett et kulturelt lokalt lokomotiv. Figur 28 Notodden bluesfestival. Kilde: http://www.notodden.no/ Bok- og blueshus Notoddens nye storstue vil stå klar i løpet av byens 100 års jubileum i 2013. Bok og Blueshuset er et mangfoldig flerbrukssenter og kulturhus med nytt folkebibliotek, nye digitale kinosaler, kulturskole, kafe, konsertlokaler, bluesmuseum og kontorer. Senteret vil bli en av Notoddens viktigste møteplasser. Målet er å øke aktiviteten og forsterke Notodden som kulturkommune ved å dyrke og utvikle det unike med Notodden som nasjonal og internasjonal bluesby. Med en jubileumsgave på 3 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen vil innbyggerne kunne glede seg til bygging av gjestebrygge, benkeamfi med plass til 400 personer og en flytende scene rett nedenfor det nye kulturhuset. Figur 29 Bok- og blueshuset under oppføring. Foto: Bjørg Wethal