Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske plantevernmidler? tradisjonell planteforedling? genmodifiserte planter? økologisk planteproduksjon?

Økt produksjon (FAO-beregninger) 90% gjennom økte avlinger 10% ved nytt areal

Mer planteimport mer skadegjørerimport økt etterspørsel etter større planter - import pga pris jord økt mulighet for blindpassasjerer varmere klima naturlige fiender?

effekt på kulturlandskapet effekt på kulturplanter med økonomisk betydning

Endringer i planteproduksjonen mer høstkorn og høstrapsdyrking fører til at skadegjørere kan etablere seg og gjøre skade på høsten større behov for bekjemping høyt smittenivå eller tetthet av en skadegjører på et tidlig utviklingsstadium av en kultur kan gi økt skadeomfang nye kulturvekster, nye skadegjørere, nye bekjempelsesmetoder skadegjørere som tidligere ikke var å betrakte som noen trussel fordi de ikke kunne overleve vinterkulden, vil ved høyere middeltemperaturer og høyere minimumstemperaturer kunne utgjøre nye trusler for norsk planteproduksjon

Bruk av plantevernmidler stadig større krav til avlingsmengde, kvalitet og miljøvennlig planteproduksjon de økonomiske marginene blir mindre nødvendig med tiltak som beskytter avlingen mot skadegjørere

Avlingstapspotensiale ulike skadegjørere på verdensbasis ugras 34% skadedyr 18% plantesjukdommer 16%

Behovet for plantevernmidler sprøyting med kjemiske plantevernmidler er det viktigste direkte tiltaket mot planteskadegjørere innen konvensjonelt og integrert jord- og hagebruk redusere de uønskede virkningene av kjemiske plantevernmidler tiltak: god agronomisk praksis, integrert plantevern, restriksjoner på hva som kan dyrkes hvor (risikokart)

Hva må til for å minimalisere plantevernmiddelbruken? presisjonssprøyting - sprøyte bare der skadegjørerbestanden overstiger skadeterskel sikker, gårdsspesifikk varsling av skadegjørerangrep for å sette inn mottiltak til rett tid og dermed kunne bruke lave doser unngå programmert sprøyting nye økologiske forsvarlige og innovative bekjempelsesmetoder, inkludert teknisk avansert og automatisert utstyr

Hva må til for å minimalisere plantevernmiddelbruken? (2) gjennom planteforedling, også ved bruk av molekylærbiologiske metoder, få fram sorter med sjukdoms- og skadedyrsresistens og konkurransestyrke overfor ugras sikre friskt plantemateriale, inkludert friskt og ugrasfritt såfrø, for å redusere behovet for seinere plantevernmiddelbruk ha god plantevernmiddelkompetanse, inkludert beslutningsstøtteverktøy for å redusere risiko

Andel undersøkte prøver med for høyt innhold av plantevernmidler - overskridelser av grenseverdiene Andel undersøkte prøver med overskridelser i % 2005 2006 2007 2008 2009 Innenlands 0,6 0,9 0,5 0,0 0,0 Import 4,2 6,8 3,2 4,6 1,6

Organisk avfall og avløp - kretsløpsressurser fosforreservene er begrenset fra fosforforbruk til fosforkretsløp Viktige fosforressurser: husdyrgjødsel, avløp og slakteriavfall, marint avfall effektive kretsløp for næringsstoffene er mer enn tilbakeføring til jord plantetilgjengelige næringsstoffer i riktig balanse (N:P:K) egnede logistikkløsninger og gode spredeegenskaper for produktene brukt på arealer hvor det er behov regelverket og rammebetingelser må stimulere til god utnyttelse av næringsstoffressursene i avfall økt resirkulering av avfallsressurser er en forutsetning for forsvarlig økologisk produksjon av korn i områder med lite husdyr

Utfordringer og muligheter restprodukter fra biogassproduksjon fra husdyrgjødsel - en del av løsningen på fosforproblemet i husdyrtette områder Organisk materiale og fosfor separeres fra flytende biorest og transporteres til områder hvor det er behov utforme gjødselvarer med riktig balanse mellom næringsstoffer og egnede spredeegenskaper (for eksempel kjøttbeinmel) resirkulere næringsstoffene i flytende biorest fra våtorganisk avfall Logistikkløsninger for store volum, evt. separere ut næringsstoffer forbedre fosforutnyttelse i avløpsslam og planlegge fremtiden med avløpsløsninger som bedre ivaretar fosforressursene i avløp

Trygge avfallsressurser? risikoelement knyttet til innhold av organiske miljøgifter, tungmetaller og patogener VKM s risikovurdering: Matvarer fra jord tilført slam ingen risiko mhp vurderte stoffer uorganiske og organiske forbindelser, men fortsatt mangelfull kunnskap om mange forbindelser Kunnskap om avfall og trygghet må bygge på langsiktige studier de første vekstsesongene vil positive bidrag fra avfall kunne maskere effekter av uønskete stoffer

Må vi bruke kjemiske plantevernmidler i fremtiden også? ja, hvis avlingsmål skal stå fast ja, av hensyn til forbruker ja, hvis det ikke settes inn betydelige ressurser i å utvikle og tillate andre tiltak fortsatt fokus på risikoreduksjon - helse og miljø

Og hva med avfallsproblematikken? større fokus på kretsløpstankegang og avfall som ressurs logistikkløsninger tette kunnskapshull, langsiktighet viktig i vurdering av risiko