Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1
Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og klimatiltaket ~60 % Kilde : IEA World Energy Outlook 2009 Slide 4 2
Handlingsplan Mål om redusert energibruk 10 TWh i 2020 40 TWh i 2040 Krav til passivhus i 2015 Krav til nesten null-energi i 2020 100 Energibruk i byggsektoren 90 80 70 TWh per år 60 50 40 30 20 10 0 Referansebane "business as usual" Energiforbruk i bolig Energiforbruk i yrkesbygg Energieffektivisering er god business Slide 6 3
Energieffektivisering i praksis Energieffektivisering er det enkleste klimatiltaket Kilde: Easy Lux og Just catch 8 4
Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig? Byggeiernes virkelighet 5
- Barrierene - 6
Hvorfor skjer det ikke mer? Jeg fordeler jo bare kostnadene videre til leietakerne Jeg har mye heller lyst å være sjef over et budsjett på 10 millioner enn 5 millioner Kapitalen vår kan brukes bedre andre steder Investeringer og drift går på ulike budsjett Vi drifter etter kontantprinsippet Hjelper jo ikke at jeg sparer energi når naboen sløser. Energikostnadene fordeles jo likt per kvadrat Vår erfaring/tro er at dette er ganske risikofylt, nullalternativet er nok tryggest Lov om offentlige anskaffelser Hvorfor skjer det ikke mer? Blir ikke målt på energiprestasjon (leietaker/byggeier) Energi blir generelt sett på som en fast kostnad Mangel på kompetanse om hva en skal gjøre Et virvar av tilbud, løsninger, fakta og myter Ikke kjernevirksomhet Internasjonale studier viser at 56-94% av selskapene bruker tilbakebetalingstid som hovedbeslutningskriterium ved investeringer i energieffektivisering En Amerikansk studie av 9000 energieffektiviserinsprosjekter viste at gjennomsnittlig tilbakebetalingskrav er 1,29 år => 80 % IRR Slide 14 7
Ulike aktørers erfaring Vi klarer ikke hente ut høyere leie i grønne bygg Utleier fortalte oss aldri hva vi kunne få, eller hvorfor vi skulle betale mer for et grønt bygg Å foreslå noe utenfor spekken, selv om denne er lite hensiktsmessig, er en garanti for å ikke få jobben Rådgivere og leverandører gir ikke gode nok råd og er ikke offensive nok Hovedentreprenørene har lite kompetanse på tekniske fag Mye copy/paste, manglende kunnskap om byggbarhet og handelsvare blant rådgivere Byggherren har få syn på funksjonalitet, kun at bygget/installasjonen skal være så billig som mulig Veldig lite funksjonstesting, det første som ryker i en byggeprosess Slide 16 8
Fjernvarme 14-8 Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernnvarme etter plan- og bygningslovern 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Grønne sertifikater 9
- Tiltakene og virkemidlene - 1. Strengere forskrifter Bygningskategori TEK07 TEK10 Småhus 125 + 1600/oppvarmet BRA Boligblokker 120 Barnehager 150 140 3 % av offentlig bygningsmasse Kontorbygg 165 150 Skolebygg 135 120 Universitets- og høyskolebygg 180 160 Sykehus 325 300 (335) Hoteller 235 215 (250) Idrettsbygg 240 220 Forretningsbygg 235 210 Kulturbygg 180 165 Lett industri, verksteder 185 175 (190) Slide 20 10
2. Energimerking og Breeam Kilde: NVE 3. Energivurdering av tekniske anlegg Energivurdering av klimaanlegg Energivurdering av kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg Kilde: NVE 11
4. Energioppfølging Kilde: Schneider 5. Økt fokus på livssykluskostnader Slide 24 12
6. Tøffere krav fra leietakere Grønne bygg Energimerking Breeam Varme/kjølekomfort for en ny T-skjortegenereasjon 09-19 er blitt til 07-23 Flexitid Åpne kontorlandskap 7. Grønne leiekontrakter Slide 26 13
8. Bedre verdivurderinger 9. Alternativ lønnsomhetsanalyse Slide 28 14
10. Kompetanse Kunnskapsbehovet Inngående (tverrfaglig) teknisk kompetanse Oversikt over produktspekteret (KNX, DALI, SD, LED, Frekvensomf.) Gjeldende (energi)krav TEK10, lavenergi og passivhusstandarden Krav til energiforsyning TEK10) Energimerkeordningen og energivurdering av tekniske anlegg Energibruk i bygg, EOS, energieffektiviseringstiltak Muligheter knyttet til smarthus BIM og buildingsmart Lønnsomhetsberegning, EPC og øvrige kontraktsformer Innsalg, presentasjon og markedsføring 15
11. Fokus på helhet og tverrfaglighet Fokus på ITB Tekniske anlegg utgjør i dag 35-45% av investeringen i bygg. ITB handler om å få mest mulig ut av investeringene i tekniske anlegg gjennom å: Se de tekniske del-systemene som en helhet og knytte dem sammen i en felles teknologisk plattform Muliggjør integrasjon mellom eksisterende og nye anlegg på tevers av teknologier og systemer i rehabiliteringsprosjekter Sørge for effektiv drift gjennom fokus på LCC Bedre, mer robuste og fleksible tekniske anlegg Mindre feil og mer velfungerende anlegg 16
buildingsmart 13. Bedre bestillerkompetanse Anbud - Pris Forhandlinger - Kompetanse 17
Still KRAV (til funksjon) Gode anskaffelsesprosesser (i det offentlige) 18
14. Samhandlingskontrakter Slide 37 15. Fra produkter til løsninger Slide 38 19
+ 1. Nye virkemidler Mål om energieffektivitet Regulatoriske virkemidler Informasjon Kompetansehevning Økonomiske virkemidler Avgifter Søknadsbaserte Støttemekanismer Rettighetsbaserte støttemekanismer Direkte støtte Skatteinsentiver Hvite sertifikater - En siste bønn - 20
Sammenliknbare tilbud - Kvalitet og pris VS Slide 41 Takk for oppmerksomheten! jorgen.festervoll@adapt.no 21