Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland
Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 23 000 medlemmer og 560 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø
Våre landsforeninger
En del av et større fellesskap NHO Troms NHO Finnmark NHO Nordland NHO Møre og Romsdal NHO Trøndelag NHO Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Buskerud NHO Rogaland NHO Innlandet NHO Oslo og Akershus NHO Østfold NHO Agder NHO Telemark NHO Vestfold
NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere skatt på bedriftsoverskudd -Fjerne formuesskatten -Økte bevilgninger til vei 50-60% - Satsing på utdanning - Stabile og lave energipriser - Effektiv kommunesektor - Effektiv offentlig sektor - Fleksibelt arbeidsregelverk 60-65 % - Lavt rentenivå og konkurransedyktig kronekurs - Redusere skjemaveldet Over 65% - Lavere skatt på lønnsinntekt - Fornybar energi 40-50% Kilde: Næringslivets økonomibarometer 5
Nasjonale mål med kommunene på 1950-tallet..med bibehold av selvstyreideen legger forholdene til rette for den best mulige utvikling av næringslivet, som skaper stabilitet i den kommunale økonomi, gir geografisk naturlig skatteutjamning, kvalitetsutbygging av forvaltningsapparatet og den best mulige rasjonalisering av forvaltningen
Kommunereformen gir nye muligheter 1. Tilgang på kompetanse 2. Velfungerende bo- og arbeidsmarkeder 3. Stordriftsfordeler og forenkling 4. Regional attraktivitet 17.11.2014 7
Norge vokser men ikke overalt 17.11.2014 8
Klarer vi å utnytte mulighetene? Presstendenser i byområdene Attraktivitetsutfordringer i mange mindre regioner Vi kan få: Økt arbeidskraftmangel Høyere logistikkostnader Lavere innovasjonskraft Økte miljø- og klimabelastninger Press på boligbygging 9
1. Tilgang på kompetanse - Trekkes frem av kommunene selv som viktigst I hvilken grad vurderer du forholdene nedenfor som viktige fordeler ved kommunesammenslåing? Økte muligheter for å tiltrekke seg/beholde kompetanse i kommunen 90% 3% 6% Økt handle- og påvirkningskraft ved å stå samlet 75% 16% 8% Mer helhetlig samfunns- og næringsutvikling 75% 19% 5% Mer kostnadseffektiv drift 67% 24% 8% Rom for å omprioritere ressurser 63% 27% 8% Bedre kvalitet i tjenestetilbudet 61% 21% 16% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Viktig Verken eller Uviktig Vet ikke Kommuneundersøkelse vår 2013 for NHO 28.06.2013 10
1. Tilgang på kompetanse Utviklingen i sysselsetting 2000 2014 (sysselsatte etter arbeidssted = arbeidsplasser) 125 Totalt Vestlandet Hallingdal Buskerud 120 115 110 105 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: SSB *2013 baser på AKU 11
2. Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner Utfordringer plunder og heft Manglende helhetlig planlegging, tidkrevende saksbehandlingsprosesser og suboptimale løsninger Boligbehov, arealdisponering og infrastrukturutvikling Begrenser handlings- og mulighetsrom Kompliserer dimensjonering og tilrettelegging av tjenestetilbudet på en kostnadseffektiv måte Risiko for ulik forvaltningspraksis og prioriteringer som skaper uforutsigbare rammebetingelser (reguleringsbestemmelser, skatter og avgifter) Gjennomgang av 9 case/byregioner 12
Sterkt arbeidsmarked, svak demografisk utv. Arbeidsmarked Demografi 13
Sterkt arbeidsmarked, svak demografisk utv. Arbeidsmarked Demografi 14
Befolkningsvekst 3 siste år (gjennomsnitt) Pst. vekst Nasj. pl Hemsedal 2.4 23 Flå 1.1 136 Gol 0.4 240 Ål 0.0 305 Nes 0.0 305 Hol 0.0 308 15
Arbeidsmarkedsintegrasjon Betydelig pendling i Hallingdal 16
3. Stordriftsfordeler Vekst i sysselsatte Produktivitetsforskjeller 2 000 1 800 1 600 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Varehandel 1 400 1 200 Forretningsmessige tjenester 1 000 Offentlig 800 600 Industri 400 200 Fiske og akvakultur 0 1973 1983 1993 2003 2013 17
4. Regional attraktivitet - Hva driver veksten? 18
Befolkningsutvikling 2012 2035 135 Hallingdal Buskerud Landet 130 125 120 115 110 105 100 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 Kilde: SSB 2012* AKU-statistikk, 2013-14 Anslag fra NHO-økonomibarometer 19
Størrelse gir attraktivitet Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% 160 000 140 000 12% 106 865 120 000 10% 10% 100 000 8% 8% 80 000 6% 4% 54 162 32 430 35 863 4% 2% 60 000 40 000 2% 19 098 20 585 20 000 0% Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år Kilde: Menon
Regionene evner i varierende grad å tiltrekke seg unge voksne 400 Nettoinnflytting aldersgruppen 20-39 år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon 300 200 100 0-100 -200 Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 20-39 år 2000 20-39 år 2012
Sysselsettingsbehovet i Hallingdal løses primært det interne arbeidsmarkedet Bor i Arbeider i Drammensregionen KongsbergregionenRingerike Hallingdal Midt-BuskerudVestviken Drammen 64 % 5 % 2 % 1 % 17 % 15 % Kongsberg 4 % 84 % 0 % 0 % 3 % 1 % Ringerike 0 % 0 % 70 % 1 % 4 % 0 % Hallingdal 0 % 0 % 0 % 89 % 1 % 0 % Midt-Buskerud 1 % 0 % 2 % 0 % 65 % 0 % Vestviken 9 % 1 % 1 % 0 % 2 % 40 % Andel av arbeidsstyrken som løses med arbeidskraft internt i fylket Totalt antall sysselsatte i regionen 77 % 91 % 75 % 91 % 91 % 56 % 53 706 17 478 18 182 11 158 9 830 28 669 Kilde: Menon
10,0 Næringsvekst er nøkkelen - Sterk reiselivsregion 9,0 8,9 8,0 7,0 6,0 6,1 5,7 5,6 5,5 5,3 5,0 4,8 4,8 4,7 4,6 4,5 4,0 4,0 3,7 3,3 3,0 2,0 1,0 0,0 Andel sysselsatte i reiseliv av befolkningen 20-66 år 23
Næringsutvikling i Norgesgeografien NHOs NæringsNM 2013 Regioner Stavangerregionen 1 Trondheimsregionen 2 Ålesundregionen 3 Sunnfjord 4 Bergen 5 Midtre Namdal 6 Dalane 7 Drammens-regionen 8 Oslo 9 Øvre Romerike 10 ** ****************************** Voss 23 Lillehammerregionen 37 Lofoten 44 Nord-Gudbrandsdal 58 Valdres 66 Oppdalsregionen 71 Hallingdal 77 Setesdal 77 Midt-Gudbrandsdal 80 Vest-Telemark 81 24
Utvikling i kommunekåringene KommuneNM NæringsNM Oppdal/Rennebu Hallingdal Valdres 30 Oppdal/Rennebu Hallingdal Valdres 35 10 40 20 45 50 55 52 30 40 50 60 60 2008 2009 2010 2011 2012 2013 70 80 2008 2009 2010 2011 2012 2013 77 25
Reiselivsregionene må bli bedre på næringsutvikling (NæringsNM 2013) Regioner rangert med plassiffer fra 1 til 83 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse 80 70 60 77 79 72 59 64 80 79 73 61 50 40 41 30 20 10 12 19 20 5 24 0 26
Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. 60 50 NHO Total Petroleumsintensiv* Eksportintensiv* 40 30 20 10 0-10 15 4-20 -30 3.kv.09 4.kv.09 1.kv.10 2.kv.10 3.kv.10 4.kv.10 1.kv.11 2.kv.11 3.kv.11 4.kv.11 1.kv.12 2.kv.12 3.kv.12 4.kv.12 1.kv.13 2.kv.13 3.kv.13 4.kv.13 1.kv.14 2.kv.14 3.kv.14 * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. Kilde: NHO 27
Vekst i Inderøy 17.11.2014 28
Våre prioriteringer for Buskerud/Hallingdal E6 Lillehammer nord - Otta E6 Kolomoen Lillehammer nord Rv 2 (E16) Nybakk - Slomarka Rv 4 Gjøvik nord Mjøsbrua Rv 15 Strynefjellet Rv 35 Hokksund - Jevnaker Intercity Oslo - Lillehammer Krysningsspor: Hamar-Trondheim Kongsvingerbanen E16 Sandvika Hønefoss Ringeriksbanen Rv 7 Svenkerud - Gol Rv 7 Hardangervidda Rv 52 Hemsedalsfjellet 29
NHO mener Bo- og arbeidsmarkedsregioner bør utgjøre et geografisk grunnprinsipp for ny kommunestruktur Ett byområde bør være tilnærmet likt en kommune Dagens kommune- og fylkesgrenser kan ikke være avgjørende for nye inndelinger Lokale myndigheter må utvise lederskap i den pågående reformprosessen 30
NHOs Årskonferanse 2015 Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Fotograf: Tom L. Nilsen