Side 1 av 1 Organ: Møtestad: KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, møterom Skåla MØTEINNKALLING Møtedato: 27.05.2014 Tid: 09:00-00:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 20/14 14/2921 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 21/14 13/3893 Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde 22/14 14/2842 Årsmelding 2013 - Kontrollutvalet 23/14 14/3360 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 24/14 14/3207 Forvaltningsrevisjon 2010 - Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport 25/14 14/3443 Forvaltningsrevisjon - Tildeling og oppfølging av tilskot - bestilling 26/14 14/234 Oppfølgingsliste 4/2014 27/14 14/3497 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 27.05.14
MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, møterom Skåla Møtedato 27.05.2014 Kl. 09:00-12:30 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Arve Mjømen, Per Rune Vereide, Kari Maria Rutle Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund Fylkesrådmann Tore Eriksen (sak 20/14, 27/14 pkt. 1 og 7; Nils Geir Myrkaskog (sak 20/14); Ingvild Ramstad (sak 27/14, pkt. 1); Bjørn Birger Bremer (sak 21/14, 27/14, pkt. 2 og 3); Knut Henning Grepstad (sak 21/14) Ingvar Linde, SF revisjon (sak 20/14, 21/14, 27/14 pkt. 1, 2, 3, 5, 6, 7) Øyvind Midtbø Berge (sak 20/14, 21/14, 27/14 pkt.1, 7), Gunnar Husabø (sak 20/14, 21/14, 23/14, 24/14, 25/14, 27/14 pkt. 1, 2, 3, 5, 6, 7) Sekretariat for møtet: Einar Ulla Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet tok stilling til om kva saker som skal vere opne/lukka. Kontrollutvalet vedtok samrøystes at sak nr. 27/14, pkt. 7 vart handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 4, jf. OFL 23.1, og at sak 27/14 pkt. 9 vart handsama for lukka dører jf. Kommunelova 31 nr. 5, jf. OFL 23.1 Møtebok frå 07.05.14 vart godkjend utan merknader.
Møtebok Kontrollutvalet 27.05.2014 SAK 20/14 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre. -------------------------------------------------------- SAK 21/14 Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Handsaming: Per Rune Vereide og Turid Vassliås Borgund ynskte å få sin habilitet i saka vurdert. Knut Henning Grepstad vurderte heile kontrollutvalet til å vere habile til å handsame saka. Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Nytt pkt. 3: Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Side 2 av 6
Møtebok Kontrollutvalet 27.05.2014 3. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. -------------------------------------------------------- SAK 22/14 Årsmelding 2013 - Kontrollutvalet Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering. -------------------------------------------------------- SAK 23/14 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 12.05.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober 2014. -------------------------------------------------------- SAK 24/14 Forvaltningsrevisjon 2010 - Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 22.04.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt. Endringsframlegg som kom fram i møtet: Pkt 2 endrast til: Side 3 av 6
Møtebok Kontrollutvalet 27.05.2014 Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt innan utgangen av 2014. Avrøysting: Tilråding og endringsframlegg vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 22.04.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt innan utgangen av 2014. -------------------------------------------------------- SAK 25/14 Forvaltningsrevisjon - Tildeling og oppfølging av tilskot - bestilling Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon «Tildeling og oppfølging av tilskot» etter vurdering av formål og problemstillingar i vedlagte bestilling 2. Bestillinga vert gjort med atterhald om at fylkestinget vedtek revidert plan for forvaltningsrevisjon med dette prosjektet som prosjekt nr. 1 Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Problemstilling nr. 7 i bestillinga vert endra til: Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål. Avrøysting: Tilrådinga vart samrøystes vedteken med endringa av problemstilling nr. 7 i bestillinga. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon «Tildeling og oppfølging av tilskot» etter vurdering av formål og problemstillingar i vedlagte bestilling 2. Bestillinga vert gjort med atterhald om at fylkestinget vedtek revidert plan for forvaltningsrevisjon med dette prosjektet som prosjekt nr. 1 -------------------------------------------------------- SAK 26/14 Oppfølgingsliste 4/2014 Dette gir følgjande VEDTAK: Side 4 av 6
Møtebok Kontrollutvalet 27.05.2014 1. Oppfølgingsliste 4/2014 vert teken til vitande -------------------------------------------------------- SAK 27/14 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet 27.05.14 Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama i møtet: 1. Pressemeldingar frå kontrollutvalet a. Rutinar b. Opplevingar av arbeidet med pressemeldingar Temaet vart diskutert. Diskusjonen vart teken til orientering. 2. Varsling i fylkeskommunen orientering ved fylkesrådmannen Assisterande fylkesrådmann orienterte om varsling og varslingsrutinar i fylkeskommunen. Orienteringa vart teken til vitande. 3. Internkontroll orientering frå assisterande fylkesrådmann Assisterande fylkesrådmann orienterte om status på internkontrollarbeidet i fylkeskommunen. Orienteringa vart teken til vitande. 4. Orientering om endring av varamedlemskap til kontrollutvalet Brev sendt til varamedlem som har flytta ut av fylket vart distribuert til utvalsmedlemmane. Brevet vart teke til etterretning. 5. MVA-kompensasjon kopi av brev frå Rogaland revisjon til kontrollutvalet i Rogaland fylkeskommune Kopi av brev frå Rogaland revisjon vart teke til orientering. 6. Tertialrapport 1/2014 Tertialrapporten vart teken til orientering. 7. Status forvaltningsrevisjon a. Status FR Samhandling Val av prosjekt vart diskutert etter at utvalsleiar, revisor og kontrollsjef hadde motteke brev frå fylkesrådmann med innspel i saka. Utvalet vil gjere ei vurdering og endeleg bestemme seg for prosjekt i neste kontrollutvalsmøte, som er 17. juni. 8. Informasjon frå NKRF a. E-info 4/14 Side 5 av 6
Møtebok Kontrollutvalet 27.05.2014 Informasjonen frå NKRF vart diskutert og teken til vitande. 9. Orientering frå leiar og kontrollsjef Leiar i kontrollutvalet orienterte utvalet om informasjonen som var gitt i fylkesutvalet om Fjord1 AS. Orienteringa vart teken til vitande. -------------------------------------------------------- Side 6 av 6
Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/2921-2 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre. Vedlegg: Rekneskap 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune Årsrapport 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune Revisjonsmelding 2013 frå SF revisjon IKS Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet skal, etter kommunelova 77 nr. 4, sjå til at rekneskapen vert revidert på ein forsvarleg måte. Kontrollutvalet skal, i samsvar med innhaldet i forskrift om kontrollutval 7, gje uttale om årsrekneskapen. Uttalen skal sendast til fylkestinget, med kopi til fylkesutvalet. Uttalen skal vere fylkesutvalet i hende tidsnok til at fylkesutvalet kan ta omsyn til den før fylkesutvalet handsamar saka om årsrekneskapen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har lagt opp til at årsrekneskapen og årsrapporten skal handsamast i fylkesutvalet den 4.juni 2014 og i fylkestinget den 11. - 12. juni 2014. 2. Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen for Sogn og Fjordane fylkeskommune er basert på årsrekneskapen 2013, årsrapport 2013 frå fylkesrådmannen, revisor si revisjonsmelding i tillegg til revisor sine orienteringar til kontrollutvalet om revisjon av rekneskapen. Rekneskap og årsrapport vart lagt fram rettidig i følgje revisor. Revisjonsmeldinga er datert 14.04.2014 og kom dermed også innan tidsfristen. Løn- og rekneskapssjef i tillegg til revisor har vore tilgjengelege for kontrollutvalet sitt sekretariat med informasjons om rekneskapen.
Side 2 av 3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat for 2013 var kr. 394 324 027 mot kr. 343 753 125 for 2012. Rekneskapet viser eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) på kr 45 502 062 mot kr. 50 467 563 året før. Fylkesrådmannen forklarar overskotet på 45,5 mill. kroner i årsrapporten ved ei netto innsparing på sektornivå på om lag 29,5 mill. kroner. Innsparing på netto kapitalkostnader og i samband med avsetting til pensjon og lønsoppgjer var i 2013 på 6 mill. kroner og inntektssida viste eit positivt bidrag i høve til budsjett på 10 mill. kroner. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppnådde eit netto driftsresultat på 13,2 % av driftsinntektene i 2013. Gjennomsnittstalet for fylkeskommunane utanom Oslo er på 6,0 %. KS og Kommunaldepartementet har satt opp eit mål om at nøkkeltalet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene bør ligge på over 3 % over tid for at fylkeskommunen skal ha økonomisk handlingsrom og kunne avsetje til investeringar, tiltak som kjem utanom planane og ivareta formuesbevaringsprinsippet i kommunelova. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har hatt ei slik utvikling dei seinare åra: 2011 12,9% 2012 12,2% 2013 13,2% Fylkesrådmannen har kommentert dette talet i årsrapporten, der storleiken korrigert netto driftsresultat vert nytta. Gjeld Langsiktig gjeld utanom pensjonsforpliktingar har auka også i 2013, og var ved utgangen av året på 2300 mill. kroner. Auken var på 325 mill. kroner eller 16,5 %. I 2012 auka lånegjelda med 30,6 %. Gjennomsnittleg auke i langsiktig gjeld for fylkeskommunane i landet utanom Oslo var i 2012 9,3 % mot ein auke på 10,6 året før i. Fylkesrådmannen skriv i årsrapporten at ein vesentleg del av auken er knytt til veginvesteringar. Endra rekneskapsføring av forskotterte vegmidlar på 129,3 mill. kroner er ein del av denne auken. Netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktingar med fråtrekk av totale utlån og ubrukte lånemidler) pr. innbyggjar er for Sogn og Fjordane fylkeskommune på 20 619 kroner. Gjennomsnittstalet for landet utanom Oslo er på kr. 7 765 kroner ii. Fylkesrådmannen peikar på at fylkeskommunen har ei evne, målt ved rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntektene, til å handtere lånegjelda om lag som landsgjennomsnittet for fylkeskommunane. Fylkeskommunen har eit disposisjonsfond på 381,5 mill. kroner. Dette 12,8 % av brutto driftsinntekter. Gjennomsnittet for fylkeskommunane i lanet utanom Oslo er på 6,5 %. Kontrollutvalet har dei siste åra signalisert ei uro over auken i den langsiktige gjelda til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Sekretariatet for kontrollutvalet vil også dette året signalisere bekymring over auken og nivået i fylkeskommunen si langsiktige gjeld. Revisjon Kontrollutvalet har eit ansvar for å sjå til at rekneskapen blir revidert på ein forsvarleg måte. Dette er knytt til fleire forhold: At revisjonen skjer i samsvar med lover, reglar og god kommunal revisjonsskikk At revisor er uavhengig og oppfyller kvalifikasjonskrav At revisjonen følgjer eventuelle avtaler som revisor og kontrollutvalet har inngått i Kostratal per. 15.3.2013. Desse kan bli endra når endelege tal vert lagt ut i juni ii Kostratal per. 15.3.2013.
Side 3 av 3 Revisor har ved fleire høve informert kontrollutvalet har om revisjonen av rekneskapen. Kontrollutvalet har fått informasjon om revisjonsplan og framdrift i revisjonen, der revisor si orientering har peikt på viktigheita av å følgje lover, reglar og god kommunal revisjonsskikk. Kontrollutvalet har motteke uavhengigheitserklæring frå revisor. Uavhengigheitserklæringa handsama utvalet i KU-sak 50/13, der revisor si uavhengigheit til fylkeskommunen vart stadfesta. Revisor har orientert kontrollutvalet om internt kvalitetskontrollsystem i regi av NKRF, som sikrar at revisjonen av rekneskapen vert utført i samsvar med regler og forskrifter. Revisor har følgt opp dei avtaler som er gjort med kontrollutvalet vedrørande revisjon av rekneskapen. Revisjonsmeldinga Revisor skriv i revisjonsmeldinga at årsrekneskapen viser kr. 2 263 554 570 til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 45 502 062. I revisjonsmeldinga uttaler SF revisjon mellom anna at: årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ein dekkande framstilling av den finansielle stillinga til Sogn og Fjordane fylkeskommune per 31.desember 2013 og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra i revisormeldinga og presiseringa ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversikteleg registrering og dokumentasjon av fylkeskommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Andre forhold Kontrollsjef og revisor er av den formeining at presentasjonen av rekneskapstal i årsrapporten hadde vore meir oversiktleg dersom rekneskapstala i årsrapporten på enkelt sett kunne finnast igjen i rekneskapen. I kontrollutvalet si handsaming av fylkesrådmannen sitt svar på revisorbrev 01/2013 kom det fram at revisor, i samband med avsluttande revisjonshandlingar av årsrekneskapen 2013, ville sjå om tiltaka nemnt i revisorbrev 01/2013 har hatt effekt. Dette vil revisor kome tilbake til i revisorbrev 2014. 3. Konklusjon/tilråding Med bakgrunn i saksutgreiinga, årsrekneskap, årsrapport og revisjonsmelding er det utarbeidd ein uttale til Sogn og Fjordane fylkeskommune sin årsrekneskap for 2012. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2012 for Sogn og Fjordane Fylkeskommune slik den ligg føre. Uttalen vert sendt til fylkestinget med kopi til fylkesutvalet
Rekneskap 2013 www.sj.no
OVERSIKT OVER INNHALD a. Hovudoversikter s. 3 Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1B Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1B Økonomisk oversikt drift artsgrupper Økonomisk oversikt investering artsgrupper Økonomisk oversikt tilgang og bruk av midlar Økonomiske oversikt balanserekneskapen b. Notar s. 17 Forskriftsbestemte notar til rekneskapen Andre notar i samsvar med god rekneskapsskikk c. Vedlegg s. 41 Driftsrekneskapen funksjonsnivå Kostra Balanserekneskapen detaljert nivå Rekneskapsoversikt innlån Uttale frå leiinga datert 28. mars 2014 Revisjonsmelding datert 14. april 2014 Rekneskapen på ansvar/funksjon og obligatorisk artsnivå, sjå eiga bok Fylkesrådmannen vil i sin årsrapport kome med sine vurderingar i høve rekneskapen for 2013 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 2
a. Hovudoversikter Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1B Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1B Økonomisk oversikt drift artsgrupper Økonomisk oversikt investering artsgrupper Økonomisk oversikt tilgang og bruk av midlar Økonomiske oversikt balanserekneskapen Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 3
Rekneskapsskjema 1A - drift Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap 2012 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløp Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmi Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merfo Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbru Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Andre innt/utg på ansvar 900/910/930 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 534 298 452 532 582 000 522 582 000 508 383 427 1 632 096 879 1 629 195 000 1 629 195 000 1 663 219 701 - - - - - - - - 109 802 968 96 530 000 96 000 000 96 770 000 2 276 198 299 2 258 307 000 2 247 777 000 2 268 373 128 85 108 780 82 628 000 69 800 000 55 438 090 0 0 0 0 58 150 354 58 800 000 58 800 000 53 063 707 0 0 849 730 86 996 933 87 000 000 87 000 000 79 102 653-60 038 507-63 172 000-76 000 000-77 578 000 0 0 0 0 135 220 804 106 246 564 29 559 000 77 181 105 2 027 000 1 000 000 0 311 100 50 467 564 50 467 564 0 27 384 144 64 798 000 35 824 000 34 824 000 36 569 000 0 0 0 1 000 000-21 982 240-20 955 000 5 265 000-12 539 061 116 497 208 144 348 000 133 230 000 23 336 169 185 874 227 217 593 000 174 295 000 109 582 084 2 263 554 570 2 247 425 000 2 218 107 000 2 264 501 981 2 218 052 508 2 247 425 000 2 218 107 000 2 214 034 418 45 502 062 0 0 50 467 563 Spesifisering av andre innt/utgifter ansvar 900/910/930: korrigeringar ansvar 900 Konsesjonskraft, netto 73 489 290 68 600 000 68 600 000 62 996 784 Ufordelt løns- og pensjonskostnader 3 655 162-7 038 000-40 235 000-10 526 407 Premieavvik, netto -6 873 393 0 0 13 809 748 Rentekompensasjon 0 13 200 000 12 700 000 11 468 334 Diverse omkostningar -132 554-688 171 Utlån og avdrag 200 000 0 0-113 364 korrigeringar ansvar 910 Mva-komp investering 114 980 659 142 831 000 133 230 000 32 635 160 korrigeringar ansvar 930 0 0 0 ufordelt pensjonstrekk 555 063 Sum korrigeringar linje 26 185 874 227 217 593 000 174 295 000 109 582 084 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 4
Rekneskapsskjema 1B - drift PROGRAMOMRÅDE/TENESTE - SAMLA Rekneskap 2013 Budsjett 2013 inkl endr Budsjett 2013 2 218 052,508 2 247 425,000 2 218 107,000 FORVALTNING OG FELLESUTGIFTER 118 041,487 126 944,200 189 835,000 4000 Utgifter til fylkesting, utval og ordførar 14 717,961 13 931,000 13 248,000 4003 Partistønad 4 279,999 4 280,000 4 280,000 4004 Diverse råd og utval 2 163,026 2 130,000 1 481,000 4005 Til disposisjon for utvala 415,876 2 430,000 8 175,000 400 Politisk styring 21 576,862 22 771,000 27 184,000 4100 Kontrollutvalet og revisjon 4 333,901 4 434,000 4 346,000 410 Kontrollutval 4 333,901 4 434,000 4 346,000 4200 Administrasjon 38 615,858 41 727,800 102 916,000 4201 Personalretta tiltak 4 813,353 5 614,000 5 614,000 4204 Tillitsvalde og verneombod 3 008,261 3 183,000 3 161,000 4205 Interne støtteeiningar 23 153,009 25 061,000 23 983,000 420 Administrasjon 69 590,481 75 585,800 135 674,000 4210 Bygg og eigedomsforvaltning 5 968,040 6 146,000 5 696,000 4211 Bygg- og bilforsikring 1 647,525 2 548,000 2 548,000 4212 Utleigebygg -53,574-642,000-642,000 421 Forvaltning i eigedomsforfaltninga 7 561,991 8 052,000 7 602,000 4300 Administrasjonslokale 4 457,449 6 004,000 5 939,000 430 Administrasjonslokale 4 457,449 6 004,000 5 939,000 4600 Oppgåver utanfor ordinært ansvarsområde - - - 4606 Diverse tilskot 925,000 925,000 925,000 460 Tenester utanom ordinært fk ansvarsområde 925,000 925,000 925,000 4651 Interfylkeskommunale samarbeid - - - 465 - - - 4800 Juridisk honorar 1 982,157 1 275,000 1 275,000 4801 Personalforsikringar 1 813,336 2 140,000 2 140,000 4802 Folkehelsearbeid 5 757,710 5 757,400 4 750,000 4809 Diverse fellesutgifter 42,600 - - 480 Diverse fellesutgifter 9 595,803 9 172,400 8 165,000 OPPLÆRING 796 608,962 804 137,000 782 719,000 5100 Utgifter til lokale 66 993,576 67 501,000 66 218,000 5101 Vedlikehald og drift av skulebygg 34 157,271 35 070,000 37 321,000 510 Skulelokaler og internatbygg 101 150,847 102 571,000 103 539,000 5150 Forvaltning og fellesutgifter 45 763,835 46 635,600 40 806,000 5151 Fellesutgifter 6 250,453 5 423,000 3 059,000 5152 Eleveksamen 2 697,029 2 809,000 1 584,000 5153 Elev- og lærlingombod 871,644 831,000 804,000 515 Fellesutg og støttefunksj knytt til vgs 55 582,961 55 698,600 46 253,000 5200 Pedagogisk leiing mv. 72 065,040 82 454,000 85 265,000 5201 Pedagogiske fellesutgifter 15 401,647 16 210,000 11 825,000 5202 Gjesteelevar 4 929,300 4 867,000 4 867,000 5203 PC-ordninga 2 876,399 2 446,000 2 446,000 520 Ped leiing, ped fellesutg og gjesteelevar 95 272,386 105 977,000 104 403,000 5210 Utdanningsprogramma 338 209,410 333 848,400 333 575,000 5313 Jordbruksgardar 2 598,178 2 898,000 2 769,000 521-532 340 807,588 336 746,400 336 344,000 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 5
5540 Fagskuleutdanning 21 613,087 21 812,000 21 667,000 554 Fagskuleutdanning 21 613,087 21 812,000 21 667,000 5590 Landslinjer 3 020,912 3 590,000 3 244,000 559 Landsliner 3 020,912 3 590,000 3 244,000 5600 Tilpassa opplæring 66 748,312 66 712,000 64 983,000 5601 PP-tenesta 11 385,482 12 121,000 11 621,000 5603 Oppfølgingstenesta 6 074,522 6 825,000 6 846,000 560 Tilpassa opplæring 84 208,316 85 658,000 83 450,000 5700 Fagopplæringsnemnda 125,960 217,000 217,000 5701 Opplæring i bedrift 69 564,214 67 569,000 62 713,000 5702 Fagprøver 9 249,100 8 741,000 8 241,000 570 Fagopplæring i arbeidslivet 78 939,274 76 527,000 71 171,000 5810 Vaksenopplæring 4 553,532 4 307,000 3 361,000 581 Vakseopplæring etter opplæringslova 4 553,532 4 307,000 3 361,000 5900 Opplæring i sos-/med.institusjonar 7 388,011 7 355,000 7 284,000 5901 Privatisteksamen 2 739,729 2 781,000 944,000 5902 Tilskot til elevorganisasjonar 19,846 40,000 40,000 5903 Karriererettleiing 670,131 1 074,000 1 019,000 5904 Opplæring - andre områder 642,342 - - 590 Andre føremål 11 460,059 11 250,000 9 287,000 TANNHELSETENESTA 73 925,282 80 997,000 70 216,000 6600 Fellesfunksjonar 17 374,609 16 472,000 9 238,000 660 Tannhelsetenesta - fellestenester 17 374,609 16 472,000 9 238,000 6650 Pasientbehandling 56 550,673 64 525,000 60 978,000 665 Tannhelsetenesta - pasientbehandling 56 550,673 64 525,000 60 978,000 PLAN OG NÆRING 137 169,518 138 467,900 115 875,000 7000 Bedriftsretta satsingar 39 700,000 39 700,000 39 700,000 7001 Kommunikasjonsteknologi 1 999,766 2 000,000 1 000,000 7002 Bransjeretta satsingar 18 631,392 18 635,000 18 220,000 7005 Kommuneretta næringsarbeid 27 429,301 27 430,000 27 430,000 7006 Entreprenørskap 1 544,906 1 600,000 1 600,000 7007 FoU og innovasjon 4 397,564 4 400,000 4 400,000 7008 Kunnskapsintensiv og kreativ verksemd 3 170,000 3 170,000 3 170,000 7009 Andre næringsområde 2 158,416 2 560,000 2 360,000 7099 Tilrettelegging og støttefunksjon for næring 9 208,639 9 208,600-700 Tilrettelegging og støttefunksjonar nærings 108 239,984 108 703,600 97 880,000 7151 Regional planlegging 1 399,999 1 400,000 1 750,000 7152 Lokalt utviklingsarbeid og kommunale plan 13 804,257 14 520,000 12 085,000 7157 Internasjonalt arbeid 392,032 660,000 660,000 7159 Lokal og regional utvikling - Administrasjon 3 070,151 5 744,200-715 Lokale og regionale planar og lokalet utv.ar 18 666,439 22 324,200 14 495,000 7163 Klima 2 073,942 2 050,000 2 000,000 7164 Friluft, natur og kulturforvaltning 2 445,000 2 320,000 1 500,000 7169 Friluftsliv, vassregion etc. - Administrasjon 5 744,153 3 070,100-716 Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forv av 10 263,095 7 440,100 3 500,000 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 6
SAMFERDSLE 1 007 313,004 1 016 741,000 995 213,000 7200 Renter for vegforskotering 1 000,000 1 000,000 1 000,000 7201 Driftsmidlar overført til investering 169 399,999 169 400,000 169 400,000 7202 Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) 312 175,000 312 175,000 316 175,000 7203 Fylkesvegar - uforutsette hendingar 21 598,000 21 598,000-720 Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald 504 172,999 504 173,000 486 575,000 7210 FTU - administrasjon og tiltaksmidlar 1 352,288 1 200,000 1 200,000 7211 FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 4 190,491 5 000,000 5 000,000 7211 FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 2 680,644 2 680,000-721 Fylkesvegar miljø og trafikktryggingstiltak 8 223,423 8 880,000 6 200,000 7300 Buss - kjøp av tenester 169 488,729 172 133,000 174 683,000 7301 Buss - skuleskyss undertransportørar/div. g 32 667,166 33 213,000 35 113,000 7302 Buss - skuleskyss vidaregåande skule 28 014,299 27 386,000 28 986,000 7303 Ungdomstilbod 8 017,704 9 025,000 9 025,000 7306 Diverse kollektiv 14 065,290 16 633,000 8 083,000 7309 Bilruter - kontorbudsjett 7 907,899 7 906,000-730 Bilruter 260 161,087 266 296,000 255 890,000 7310 Fylkesvegferjer 108 572,707 109 052,000 114 718,000 731 Fylkesvegferjer 108 572,707 109 052,000 114 718,000 7321 Båt - skuleskyss/veglause grender 7 612,708 8 286,000 8 786,000 7322 Båt - ekspress- og lokalruter 103 110,311 105 109,000 110 109,000 7323 Båt - diverse 4 697,556 4 175,000 4 175,000 7329 Båtruter - administrasjon 1 742,418 1 742,000-732 Båtruter 117 162,993 119 312,000 123 070,000 7331 Tilrettelagd transport 9 019,795 9 028,000 8 760,000 733 Tilrettelagt transport 9 019,795 9 028,000 8 760,000 KULTUR 79 309,978 80 137,900 64 249,000 7400 Bibliotek 6 584,442 6 621,000 6 271,000 740 Bibliotek 6 584,442 6 621,000 6 271,000 7500 Kulturminnevern 14 968,165 15 424,900 9 263,000 750 Kulturminnevern 14 968,165 15 424,900 9 263,000 7600 Muséer 14 401,334 14 627,000 14 627,000 760 Museum 14 401,334 14 627,000 14 627,000 7710 Kunstformidling 11 430,840 11 531,600 8 968,000 771 Kunstformidling 11 430,840 11 531,600 8 968,000 7720 Kunstproduksjon 10 312,106 10 285,000 10 285,000 772 Kunstproduksjon 10 312,106 10 285,000 10 285,000 7750 Idrett 2 860,401 2 564,300 1 478,000 775 Idrett 2 860,401 2 564,300 1 478,000 7900 Andre kulturaktivitetar 18 752,690 19 084,100 13 357,000 790 Andre kulturaktivitetar 18 752,690 19 084,100 13 357,000 8000 Resultatoverføring tannhelse 7 002,481 - - Resultatoverføring skulane -1 318,204 800 Resultatoverføring skular og tannhelse 5 684,277 - - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 7
Rekneskapsskjema 1B - drift Rekneskap 2012 Sektor/programområde/teneste- overført frå 1A 2 214,034 1- - - Forvaltning 164,805 10- - Politisk styring 19,506 1001 Politiske utval 14,705 1002 Tilskot til politiske parti 4,200 1003 Distriktsvalstyre 0,006 1004 FU - til disposisjon 0,595 11- - Kontrollorgan 4,313 1102 Kontrollutvalet 4,313 12 - - Sentraladministrasjon 94,268 1201 Fylkesrådmannen 80,335 1202 Administrasjonslokale 5,270 1203 Felles driftsutgifter - sentraladm 8,663 13 - - Fylkeskommunale fellesutgifter 46,717 1300 Løn- og rekneskapstenesta 6,060 1301 IKT - tenesta 16,722 1302 Bygg- og eigedomstenesta 8,454 1303 Innkjøpstenesta 1,009 1304 Personaltiltak 3,385 1305 Tillitsvalde 3,521 1306 Råd for eldre og funksj.hemma 2,091 1307 Kontingentar og rettssaker 5,476 2- - - Opplæring 762,645 20- - Utviklingstiltak 0,000 2001 Til disp. for hovudutvalet 0,000 21- - Opplæring i eigne skular 523,796 2101 Forvaltning. adm. mv. 47,180 2102 Utgifter til lokale 61,214 2111/12 Utdanningsprogramma 409,371 2191 Jordbruksskulegardar 2,197 2199 Resultatoverføring 3,834 22- - Eksterne opplæringsutgifter 17,668 2201 Fellesutgifter for opplæring 10,379 2202 Eksamensutgifter 2,320 2211 Gjesteelevar 4,969 23- - Drift og vedlikehald skulebygg 33,374 2301 Vedlikehald/drift skulebygg 26,011 2302 Vaktmeistertenester 7,363 25- - Tilpassa opplæring 89,245 2501 Spesialpedagogiske tiltak 72,451 2502 PPR-teneste 10,766 2503 Oppfølgingstenesta 6,028 28- - Fagopplæring 68,823 2802 Fagprøvar 9,393 2803 Tilskot til lærebedrifter 59,430 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 8
29- - Andre område 29,739 2901 Landsliner med statstilskot 3,123 2902 Internat, kantiner og idrettshallar 0,977 2903 Fagskulen 20,167 2904 Prosjektarbeid 0,239 2911 Oppdragsundervisning 0,000 2912 Vaksenopplæring 5,234 3- - - Helse og sosial 75,301 37- - Tannhelse 75,301 3701 Spesialisttannh. og direktør 10,481 3702 Distrikts-tannhelsetenesta 64,820 4- - - Regional utvikling 120,948 40- - Regional- og næringstiltak 0,000 4001 Til disp for hovudutvalet 0,000 42- - Næringstiltak 98,047 4201 Bedriftsretta satsingar 41,700 4202 Bransjeretta satsingar 16,486 4203 Kommunalt næringsutv.arb 30,183 4204 FoU og innovasjon 3,599 4205 Andre nræringsretta tiltak 6,080 45- - Plan og samfunn 22,901 4501 Planlegging 5,406 4502 Miljø- og ressursforvaltning 10,029 4503 Folkehelse 5,350 4504 Ungdom 1,456 4505 Internasjonalt arbeid 0,660 5- - - Kultur 62,907 50- - Kulturføremål 62,907 5001 Tilskot til lag og organisasjonar 14,291 5002 Til disposisjon for hovudutvalet 0,000 5004 Bibliotekføremål 6,119 5005 Arkivføremål 9,824 5007 Museum og kulturminnevern 14,544 5008 Teaterføremål 9,599 5009 Kulturformidling 8,530 6- - - Samferdsle 1 027,428 60 - - Samferdsleføremål 1,002 6001 Til disposisjon HS 1,002 6002 NOx-avgift- til fordeling 0,000 62- - Vegar 668,887 6201 Vegadministrasjon 0,768 6202 Fylkesvegar 661,432 6203 Trafikktryggleikstiltak 5,661 6204 Private vegar 1,025 63 - - Samferdsle 357,539 6301 Trafikksubsidiar 357,539 Overført skjema 1A 2 214,034 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 9
Rekneskapsskjema 2A - investering Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 717 728 022 864 958 000 930 950 000 776 912 796 1 516 549 1 517 000-1 489 364 92 400 000 - - - 1 580 902 - - 2 606 208 813 225 474 866 475 000 930 950 000 781 008 368 316 670 789 351 113 000 383 520 000 492 282 360 - - - 327 913 135 650 000 127 694 000 177 300 000 62 080 000 2 396 336 2 900 000 2 900 000 9 566 134 5 504 245 - - 3 665 560 460 221 371 481 707 000 563 720 000 567 921 968 284 809 695 317 048 000 305 930 000 205 382 455 68 194 409 67 720 000 61 300 000 7 703 946 813 225 474 866 475 000 930 950 000 781 008 368 - - - - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 10
Sektor/programområde/teneste Rekneskap 2013 Revidert budsjett Opphaveleg budsjett Rekneskap 2012 Rekneskapsskjema 2 B - Investeringsrekneskapen 1-- Forvaltning 13-- IKT-investeringar 5 999 239 5 350 000 4 300 000 7 949 358 Fylkeshuset Serverrom - 1 949 136 Fylkeshuset - skalsikring - - 1 318 085 Fylkeshuset - vedlikehald - - 1 968 276 Fylkeshuset - nytt naud og brann 451 513 874 000 Parkering vesso - 630 752 Sum forvaltning 6 450 752 6 224 000 4 300 000 13 815 606 2-- Opplæring 23-- Sikringstiltak, brannvern m.m. 2 379 898 planlegging nye prosjekt 500 252 ufoutsette hendingar 2 673 824 3 300 000 3300000 Varmepumper - - 928 879 Ombygging/rehab. 20 178 630 27 003 000 17 000 000 2 550 635 Energioppfølgingstiltak - - 1 215 051 Kraftforsyning Mo - - 380 580 Vassforsyning Mo - 1 522 000 50 955 Utstyr 12 281 843 19 020 000 13 000 000 8 365 644 PC-ordninga 5 948 068 5 900 000 5 900 000 8 305 901 Stryn vg - nybygg/rehab - 898 000-160 219 Sogndal - Campus 4 304 715 10 866 000-7 717 030 Sogndal vg - nybygg - - 63 654 Eid vg - nybygg 2 000 000 2 057 000-395 488 Firda vg - rehab 1 155 054 2 545 000-2 312 421 Flora vg - nybygg/rehab 40 263 039 45 157 000 32 700 000 3 717 183 Dale vg - rehab - 387 000-374 656 Sogndal vg - kjøp av tomt - 4 949 170 Måløy vgs - prosjekt/utbetring - 2 000 000 541 652 Årdal vgs - kantine - - 1 667 371 Skalsikring - - 4 022 260 Sum opplæring 89 305 424 118 655 000 73 900 000 50 098 645 3-- Tannhelse 37-- Oppgrad klinikkar 5 620 777 4 519 000 4 000 000 4 601 507 Sum tannhelse 5 620 777 4 519 000 4 000 000 4 601 507 6-- Samferdsle 60-- Elektronisk billettering 739 856 3 153 000-847 013 62-- Fordeling vegsektor 704 726 318 720 657 000 842 500 000 689 227 198 Sum samferdsle 705 466 174 723 810 000 842 500 000 690 074 211 5-- Kultur 50-- Fylkesarkivet Sogn og Fj kunstmuseum 4 197 267 11 100 000-17 848 673 Fellesmagasin - museum 586 984 570 000 3 125 000 1 372 721 Gulating visningssenter 81 546 80 000 3 125 000 754 727 Sum kultur 4 865 797 11 750 000 6 250 000 19 976 121 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 11
13-- Fellesinntekter og utgifter Eigenkapital KLP 1 516 549 1 517 000-1 389 367 Kjøp og sal av aksjar - 99 997 Avsett til ubundne investeringfond - - - 252 913 Utlån Kjøp av eigedom - - 700 000 Utleigebygg Overført mva-komp - - - - Sum fellesinntekter og utgifter 1 516 549 1 517 000-2 442 278 Sum investeringar 813 225 474 866 475 000 930 950 000 781 008 368 Sum investeringar 813 225 474 866 475 000 930 950 000 781 008 368 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 12
Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 21 901 280 36 292 000 36 292 000 24 331 654 217 794 928 73 602 418 72 357 418 195 839 696 439 195 092 285 169 741 274 873 741 327 451 080 1 632 096 879 1 629 195 000 1 629 195 000 1 663 219 701 133 645 568 148 654 000 142 000 000 97 830 000 561 899 40 000 40 000 508 452 534 298 452 532 582 000 522 582 000 508 383 427 - - - - - - - - 2 979 494 099 2 705 535 159 2 677 340 159 2 817 564 010 697 712 614 645 471 095 741 434 095 681 280 363 197 683 962 179 273 785 74 033 785 175 270 674 575 750 796 603 906 815 610 119 815 591 815 091 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 601 185 480 703 899 477 734 136 477 590 735 840 Overføringer 454 368 626 148 538 330 148 513 330 359 837 191 Avskrivninger 152 605 060 - - 123 722 620 Fordelte utgifter -1 329 058-100 000 580 000-2 057 077 Sum driftsutgifter 2 677 977 480 2 280 989 502 2 308 817 502 2 520 604 702 Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsm Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 301 516 619 424 545 657 368 522 657 296 959 308 86 382 496 82 906 920 70 078 920 57 432 356 - - - - 200 000 - - 100 000 86 582 496 82 906 920 70 078 920 57 532 356 58 155 814 58 800 000 58 800 000 53 068 012 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler - - 849 730 Avdrag på lån 88 224 333 87 000 000 87 000 000 80 330 053 Utlån - - 213 364 Sum eksterne finansutgifter 146 380 147 145 800 000 145 800 000 134 461 159 Resultat eksterne finanstransaksjoner -59 797 651-62 893 080-75 721 080-76 928 803 Motpost avskrivninger 152 605 060 - - 123 722 620 Netto driftsresultat 394 324 027 361 652 577 292 801 577 343 753 125 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 50 467 564 50 467 564-27 384 144 Bruk av disposisjonsfond 154 894 957 36 017 582 34 824 000 114 541 314 Bruk av bundne fond 92 989 448 35 454 269 35 454 269 37 389 261 Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum bruk av avsetninger 298 351 969 121 939 415 70 278 269 179 314 719 Overført til investeringsregnskapet 284 809 695 317 048 000 305 930 000 205 382 455 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - Avsatt til disposisjonsfond 247 241 721 138 244 564 29 850 418 180 705 447 Avsatt til bundne fond 115 122 519 28 299 428 27 299 428 86 512 379 Avsatt til likviditetsreserven - - - - Sum avsetninger 647 173 934 483 591 992 363 079 846 472 600 281 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 45 502 062 - - 50 467 563 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 13
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 14
Økonomisk oversikt - tilgang og bruk av midlar Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 979 494 099 2 705 535 159 2 677 340 159 2 817 564 010 Inntekter investeringsdel (kontoklass 143 550 581 130 594 000 180 200 000 75 639 608 Innbetalinger ved eksterne finanstran 403 253 285 434 019 920 453 598 920 549 814 716 Sum anskaffelse av midler 3 526 297 965 3 270 149 079 3 311 139 079 3 443 018 334 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse Utbetaling ved eksterne finanstransa Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvi Endring i regnskapsprinsipp som påvi Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer 2 525 372 420 2 280 989 502 2 308 237 502 2 396 882 082 717 728 022 864 958 000 930 950 000 776 912 796 240 296 696 147 317 000 145 800 000 135 950 523 3 483 397 138 3 293 264 502 3 384 987 502 3 309 745 401 42 900 826-23 115 423-73 848 423 133 272 933-32 770 789 - - 50 817 640 - - - - - - - - 10 130 037-23 115 423-73 848 423 184 090 573 409 447 204 166 543 992 57 149 846 320 291 597 366 546 378 189 659 415 131 578 269 187 018 665 - - - - 42 900 826-23 115 423-74 428 423 133 272 933 513 297 665 318 862 000 307 744 000 358 530 083 513 297 665 318 862 000 308 324 000 358 530 083 - - -580 000 - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 15
Økonomisk oversikt - Balanse Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 6 489 418 448 5 839 329 644 Herav: Faste eiendommer og anlegg 4 445 831 539 3 883 513 238 Utstyr, maskiner og transportmidler 131 849 176 129 044 514 Utlån 10 460 364 10 660 364 Aksjer og andeler 596 726 646 595 210 097 Pensjonsmidler 1 304 550 723 1 220 901 431 Omløpsmidler 1 234 165 936 1 122 694 456 Herav: Kortsiktige fordringer 207 674 343 125 614 490 Premieavvik 18 707 421 25 580 814 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 007 784 173 971 499 152 SUM EIENDELER 7 723 584 384 6 962 024 100 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 3 306 743 135 3 087 184 267 Herav: Disposisjonsfond 381 523 384 349 651 876 Bundne driftsfond 302 762 880 280 629 810 Ubundne investeringsfond 14 995 927 22 715 080 Bundne investeringsfond 1 580 902 - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -41 788 117-41 788 117 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk 45 502 062 50 467 564 Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto 2 602 166 096 2 425 508 054 Langsiktig gjeld 3 930 310 251 3 489 650 277 Herav: Pensjonsforpliktelser 1 629 995 457 1 514 311 150 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån 2 300 314 794 1 975 339 127 Kortsiktig gjeld 486 530 999 385 189 556 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 486 530 999 385 189 556 Premieavvik - SUM EGENKAPITAL OG GJELD 7 723 584 384 6 962 024 100 MEMORIAKONTI Memoriakonto 43 057 901 75 828 690 Herav: Ubrukte lånemidler 43 057 901 75 828 690 Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene -43 057 901-75 828 690 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 16
b. Notar Forskriftsbestemte notar til rekneskapen Andre notar i samsvar med god rekneskapsskikk Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 17
Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jf. KRS nr. 6) Kommunerekneskapen er finaniselt orientert, og skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengelege i året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som fylgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet tyder at alle kjende utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året, og som vedkjem kommunen si verksemd, skal visast i drifts- eller investeringsrekneskapen i året, enten dei er betalt eller ikkje. Rekneskapet er avlagt i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk, herunder kommunale rekneskapsstandarar (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnsskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er, i samsvar med tilrådd løysing i KRS nr 2, renteutgiftene ikkje lagt til investeringskostnaden Organisering av kommunens virksomhet Den samla fylkeskommunale verksemda går fram av årsrekneskapen. Det er ikkje oppretta kommunale føretak, interkommunalt samarbeid og liknande som må medreknast for å få oversikt over kostnaden med den ordinære fylkeskommunale drifta Ny politisk kontoplan For 2013 vart det oppretta ny politisk kontoplan- bygd meir opp etter KOSTRA-funksjon, som er lagt tilgrunn i den administrative. kontoplanen. Kontoplanane for 2012 og 2013 er difor ikkje samlignbare. Rekneskapssjema 1B-drift er difor utarbeida utan kolonne for Rekneskap 2012. Rekneskapssjema 1B drift for 2012 ligg difor føre som tilleggsopplysning Kostra - administrasjon funksjon 420 I budsjettet for 2013 ligg det inne ein vesentleg feil med omsyn til Kostrafunksjon 420 - administrasjon I budsjettet ligg fylkeskommunen sin "eigen " forståing av administrasjon - grov sagt tilsette på fylkeshusa Leikanger og Førde Jf Kostra er administrasjon å forstå som "leiar som leiar andre leiarar" samt stab/støttefunksjonar, fellesfunksjonar og fellesutg Rekneskapet og budsjettet for 2013 er retta opp jf Kostra-veiledaren sin definisjon av administrasjon Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 18
Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital 31.12.2013 31.12.2012 Endring kr 1 234 165 936 kr 1 122 694 456 kr 486 530 999 kr 385 189 556 kr 747 634 937 kr 737 504 900 kr 10 130 037 Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr 2 979 494 099 Inntekter investeringsregnskap kr 143 550 581 Innbet.ved eksterne kr 403 253 285 Sum anskaffelse av midler kr 3 526 297 965 kr 3 526 297 965 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne Sum anvendelse av midler kr 2 525 372 420 kr 717 728 022 kr 240 296 696 kr 3 483 397 138 kr 3 483 397 138 Anskaffelse - anvendelse av midler kr 42 900 826 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregn Endring arbeidskapital i Differanse (forklares nedenfor) kr (32 770 789) kr 10 130 037 kr 10 130 037 kr (0) Forklaring til differanse i arb.kapital : kr - kr - kr - kr - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 19
Note 2 Pensjon (F 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningane i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine tilsette i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Tilsette som er i kommunen si teneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefesta pensjon (AFP) etter bestemte reglar. AFP frå 62-64 år er ikkje fullt forsikringsmessig dekka, og det er heller ikkje på anna måte samla opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjonar. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsrekneskapsforskrifta skal driftsrekneskapen belastast med pensjonskostnader som er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkasting, lønsvekst og G-regulering. Skilnaden mellom betalt pensjonspremie og utrekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsførast i driftsrekneskapen med tilbakeføring neste år. Reglane inneber også at utrekna pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar er oppført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 20
Note 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Beløp pr. 31.12. Utløper Gitt overforadresse 2013 2012 dato Fatlatunnellen AS kr 50 000 000 kr 55 000 000 2023 Fatlatunnellen AS kr 5 500 000 kr 6 500 000 2019 Sum garantiansvar kr 55 500 000 kr 61 500 000 Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Garantier gitt overfor ansatte, sosialklienter etc. skal også opplyses. Ta med kommentarer om ev. tap på garantier eller innfrielser og ev. virkninger på senere Staten har vedteke å leggja ned/løysa inn bomstasjonsen i Fatlatunnellen frå 1 februar 2014 Kommunalbanken har i brev datert 12 februar 2014 stadfesta at garantiansvaret er avslutta. Note 4 Fordringer og gjeld til kommun 11867424 og samkommune jf. kommuneloven 11, 27 og 28-2 (FKR 5 nr. 4) Denne er ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 21
NOTE 5 - Aksjer, andelar og utlån Rekneskap Rekneskap Eigarskap Marknads 221 AKSJER og andelar 2013 2012 i % verdi* 22141901 KLP - EIGENKAPITALINNSKOT 16 716 236 15 199 687 16 716 236 22150901 SOGN OG FJORDANE HOLDING AS 199 997 199 997 100 87 900 22150902 SOGN OG FJ. REVISJON IKS 480 000 480 000 40 927 065 22170901 SOGN OG FJ. BUSTADBYGGELAG 106 6 000 6 000 22170902 ORIGOD A/S 15 AKSJER 150 000 150 000 24 3 190 745 22170903 BOTNANESET INDUSTRISELSKAP AS 100 000 100 000 0,62 184 661 22170904 SANDANE INDUSTRI A/S 352 500 352 500 32 2 226 759 22170905 NORSK FJORDHESTSENTER AS 30 000 30 000 30 973 965 22170906 SOGNEPRODUKTER AS 150 000 150 000 27 7 419 192 22170907 SOGN OG FJORDANE TEATER L/L 80 000 80 000 80 1 136 040 22170908 FIRDA PRODUKT AS 150 000 150 000 30 2 109 273 22170911 KOMMUNEKRAFT A/S 1 000 1 000 0,31 9 209 22170912 OPPLÆRINGSFARTØY AS 6 000 000 6 000 000 76,53 624 675 22170913 SOGN OG FJORDANE ENERGI A/S 356 090 200 356 090 200 48,15 621 073 368 22170915 KUNNSKAPSPARKEN A/S 2 500 000 2 500 000 38 2 626 283 22170916 FJORD INVEST SÅKORN 15 350 000 15 350 000 50,58 16 968 942 22170917 LUTELANDET UTVIKLING AS 768 000 768 000 48 22 521 752 22170918 NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS 100 000 100 000 22,2 322 573 22170919 TRIVSELHAGEN IKS 47 100 000 47 100 000 50 45 382 747 22170920 LEIRUNGANE BL, 2 HUSVÆRE 280 200 280 200 22170921 GULEN OG MASJORDEN UTVIKLING 1 156 250 1 156 250 22,42 3 491 467 22170922 FRAMTIDSFYLKET AS 17 000 17 000 4 37 392 22170923 INNOVASJON NORGE AS 505 263 505 263 2,58 28 875 22170924 Luna Industri AS 194 000 194 000 65,99 126 537 22170925 Firda Billag AS 500 000 500 000 5 4 961 515 22170926 F1 HOLDING 147 750 000 147 750 000 100 654 609 000 221 SUM 596 726 646 595 210 097 1 407 756 171 * Marknadsverdi er sett lik vår andel av sum eigenkapital rekneskap 2012 Rekneskap Rekneskap 222 Utlån til 2013 2012 22270001 utlån næringsføremål 4 213 364 22270002 Utlån vegføremål 6 247 000 22270904 LÅN TIL LUTELANDET UTVIKL. AS 1 813 364 22270905 LÅN TIL STATEN - KVIVSVEGEN 6 247 000 22270906 LÅN TIL OPPLÆRINGSFARTØY AS 1 000 000 22270907 LÅN TIL GODE BUSSER* 1 600 000 222 SUM 10 460 364 10 660 364 * Gode bussar har skifta namn til Vildre AS. Konkurs mars 2013. konkursbu ikkje oppgjort Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 22
Note 6 Avsetning og bruk av fond (FKR 5 nr. 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninge 2013 2012 Avsetninger kr 363 945 142 kr 269 824 033 Bruk av avsetninger kr 316 078 814 kr 159 634 521 Til avsetning senere år kr - kr - Netto avsetninger kr 47 866 328 kr 110 189 512 Disposisjonsfond Beholdning 01.01 kr 349 651 876 kr 283 987 743 Bruk av fondet i driftsregnskapet kr 154 894 957 kr 114 541 314 Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr 60 475 256 kr 500 000 Avsetninger til fondet kr 247 241 721 kr 180 705 447 Beholdning 31.12 kr 381 523 384 kr 349 651 876 Bundne driftsfond Beholdning 01.01 kr 280 629 810 kr 231 506 693 Bruk av fondene i driftsregnskapet kr 92 989 448 kr 37 389 261 Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondene kr 115 122 519 kr 86 512 379 Beholdning 31.12 kr 302 762 880 kr 280 629 810 Ubundne investerings 11867424 Beholdning 01.01 kr 22 715 080 kr 27 312 818 Avsetninger til fondene kr - kr 2 606 208 Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr 7 719 153 kr 7 203 946 Beholdning 31.12 kr 14 995 927 kr 22 715 080 Bundne investeringsfond Beholdning 01.01 kr - Avsetninger til fondene kr 1 580 902 kr - Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Beholdning 31.12 kr 1 580 902 kr - Negative avsetninger vises med - foran. Eventuelle ytterligere opplysninger gis om spesifikke fond avsatt til konkrete forhold og frie fond ellers som er av allmenn interesse, spesielt når det oppstår endringer i forutsetninger og aktualitet for disse fondene. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 23
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 24
Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr. 8) Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp : Nasjonal rassikringsgruppe Debet Kredit Saldo 31.12.2012 kr - kr 222 909 Overføring saldo frå Troms fylkeskommune kr - kr - Overføring fra Fylkeskommunane kr - kr 280 000 Ref mva kr 26 295 Retting feilføring 2012* kr 55 124 Ymse driftsutgifter kr 24 296 Konsulenthonorar kr 100 340 mva kr 26 295 Saldo pr 31.12.2013 kr 323 149 Resultat av overføringer kr 529 204 kr 529 204 * Faktura for konsulentarbeid vart feilpostert i 2012 (belast fylkeskommunen) og vart ikkje med i rekneskapet 2012 for rassikringsgruppa. Dette er retta opp i 2013 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 25
Note 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet A. Avsetjing og bruk av disposisjonsfond på sektornivå (skjema 1 B) Etat/teneste IB disp.fondbruk Avsetjing UB disp.fondkonto 1201 Fylkesrådmann 275 99 374 25699912 1300 Løn og rekneskapstenesta 860 170 690 25699911' omstillingsfond skulebruksplan - 2 200 2 200 25699929 tryggleiksopplæring 59002 1 748 760 25699921 landsline tunge køyretøy 865 Fengselopplæring 956 818 Oppdragsundervisning 59031 13 363 11 003 25699921 Resultatoverføring skulane 88002 14 834 21 512 20 393 9 364 25699921** 3702 Resultatoverføring tannhelse 8 126 7 002 15 128 25699931 Næring 5 357 4 156 445 1 646 25699915 Plan og samfunn 7 973 2 432 4 541 10 082 25699943 verdiskapingsplan 657 85 742 25699944 enøk 7 778 339 149 7 588 25699941 6202 Fylkesvegar 78 515 43 300 63 970 99 185 25699916,- 917,-919,- 920,-922*** 5005 Arkivføremål 1 006 1 006 556 556 25699913 Fylkesjubileet 350 250 100 25699924 SUM setornivå 125 731 90 097 112 021 147 655 75000 nytta i investeringsrekneskapern **differanse kr 865000 i saldo balanseposten ***5 mill i a-skjema 900/88006 ****900000 i a-skjema B. Overføring av driftsmiddel til investering Vedteke overført i opprinneleg budsjett 305 930 000 Vedteke overført i revidert budsjett 11 118 000 Overført i rekneskapen 284 809 694 Differanse 32 238 306 Eigenkapitalinnskot KLP 451 innkjøpstenesta -150 000 driftsmidlar overført investering 722 4 537 514 redusert avsett mva 27 850 341 32 238 306 Ein vesentleg del av redusert avsett mva skriv seg frå etterrekning mva - vedtak: redusert mva komp med kr 14 919373. Klage vert vurdert Note 11 Vesentlige transaksjoner Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 26
Note 12 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Vass drag Tomteområd er SUM Anskaffelseskost 01.01 70 966 176 743 5 564 4 810 928 249 303 3739 15 107 5332350 Årets tilgang 12 687 21 383 750 892 067 12 541 0 0 939428 Årets Anskaffelseskost avgang 0 31.12 Akk avskrivninger 83 653 198 126 6 314 5 702 995 261 844 3 739 15 107 6271778 31.12 Netto akk. og rev. -45 118-104 812-1 596-1 248 609-66 412-1466547 nedskrivninger Akk. avskr. og nedskr. -5 851-5851 31.12. -45 118-104 812-1 596-1 254 460-66 412 0 0-1472398 Bokført verdi pr. 31.12 38 535 93 314 4 718 4 448 535 195 432 3 739 15 107 4799380 Årets avskrivninger -15 960-15 305-201 -116 515-4 624 0 0-152605 Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Ingen avskr. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 27
Note 13 ANLEGG OPPLÆRING Prosjekt Brukt pr. 31.12.2012 Brukt i 2013, inkl. mva Brukt pr. 31.12.2013 STORE BYGGPROSJEKT NY018 STRYN VGS - NYBYGG Brukt pr 31.12.12 Brukt i 2013 Brukt pr 0230 Nybygg 128 101 531 128 101 531 Sum investering 128 101 531 0 128 101 531 0910,0970 Kostnadsramme 129 000 000 129 000 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 898 469 898 469 NY020 SOGNDAL VG - NYBYGG Brukt pr. 31.12.2012 Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr. 31.12.2013 N010 Uføresett 8 000 000 8 000 000 N120 Drift av byggeplass 1 718 1 718 N200 Totalentreprise 275 067 391 275 067 391 N210 Generalentreprise 3 955 283 3 955 283 N213 Utenomhusanlegg 3 067 508 3 067 508 N230 Delentreprise 1 1 284 286 1 284 286 N290 Endringsarbeid 25 392 828 25 392 828 N292 Tribunebygg 1 504 386 1 504 386 N330 Brannslokking 6 470 6 470 N400 El-teknisk samleentreprise 36 720 36 720 N460 Driftsteknisk 47 375 47 375 N520 Datakomminikasjon 134 162 134 162 N540 Alarm og signal 22 663 22 663 N550 Lyd og bilde 39 434 39 434 N710 Terrengbehandling 235 659 235 659 N770 Park og hage 69 250 69 250 N811 Konkurransekostnader 600 000 600 000 N820 Arkitekt 539 479 539 479 N821 VVS-rådgjevar 756 860 53 643 810 503 N822 EL-rådgjevar 552 103 552 103 N827 Interiørarkitekt 87 024 87 024 N829 Andre konsulenttenester 980 279 980 279 N830 Administrasjon 200 000 200 000 N831 Prosjektleiing 1 144 240 125 000 1 269 240 N832 Prosjekteringsleiing 2 024 609 2 024 609 N833 Byggeleiar 24 000 24 000 N840 Bikostnader og reise 20 167 20 167 N841 Kopiering 4 164 4 164 N851 Gebyr 683 264 683 264 N890 Andre utgifter for byggherren 1 329 807 793 660 2 123 467 N910 Inventar 6 470 823 195 654 6 666 477 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 28
N920 Utstyr 1 091 483 1 091 483 N930 Anna innreiing 1 207 327 1 207 327 N940 Utsmykking 1 413 801 1 413 801 N980 Løn- og prisstigning 10 644 876 10 644 876 N950 Tomt, veg m.v -118 937-118 937 Sum investering inkl. mva 345 383 741 4 304 715 349 688 456 Kostnadsramme 356 250 000 356 250 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl mva 10 866 259 6 561 544 NY021 EID VG - NYBYGG Brukt pr. 31.12.2012 Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr. 31.12.2013 N210 Hovudentreprise 81 983 966 81 983 966 N240 Endringsarbeid 18 374 198 18 374 198 N250 Delentreprise - golvbelegg 10 610 10 610 N260 Delentreprise - drenering 147 962 147 962 N330 Brannslokking 37 500 37 500 N360 Luftbehandling 260 625 260 625 N410 Elektrisk anlegg 48 049 48 049 N810 Program 163 600 163 600 N811 Konkurransekostnader 700 000 700 000 N821 VVS-rådgjevar 170 017 170 017 N822 El-rådgjevar 321 268 321 268 N829 Andre konsulentar 550 063 550 063 N829 Konsulenttenester 42 362 42 362 N831 Prosjektleiing 1 390 914 1 390 914 N832 Prosjekteringsgruppa 501 659 501 659 N833 Byggjeleiar 270 250 270 250 N840 Bikostnader 103 042 103 042 N840 Utsmykking 512 741 512 741 N851 Gebyr 795 031 795 031 N890 Andre utgifter for byggherre 456 244 2 000 000 2 456 244 N910 Inventar 4 431 226 4 431 226 N911 Utstyr 733 448 733 448 N950 Tomt og infrastruktur 245 669 245 669 N980 Løn- og prisstigning 3 162 164 3 162 164 Andel av Opera Nordfjord 7 500 000 7 500 000 Sum investering inkl mva 122 912 607 2 000 000 124 912 607 Kostnadsramme 124 970 000 124 970 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 2 057 393 57 393 0 NY022 FIRDA VG SKULE - REHABILITERING/ Brukt pr. 31.12.2012 Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr. 31.12.2013 N010 Uføresett 93 338 93 338 N200 Hovudenterprise 12 321 202 12 321 202 N230 Delentreprise 1 50 000 50 000 N280 Tilleggsarbeid 528 148 528 148 N290 Endringsarbeid 1 443 348 1 443 348 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 29
N300 VVS-teknsik samleentreprise 1 123 743 37 628 1 161 371 N310 Sanitæranlegg 3 488 896 3 488 896 N320 Varmeanlegg 162 500 162 500 N330 Brannslokking 4 182 4 182 N360 Luftbehandling 375 000 375 000 N400 El-teknisk samleentreprise 1 601 280 1 601 280 N410 Generelle anlegg 1 242 012 1 242 012 N460 Driftsteknisk 85 734 N540 Alarm og signal 56 534 56 534 N560 Automatikk 667 186 77 348 744 534 N820 Arkitekt 1 220 575 1 278 179 N821 VVS-rådgjevar 1 249 270 57 604 1 306 874 N822 El-rådgjevar 1 166 044 1 166 044 N829 Andre konsulentar 99 763 33 356 133 119 N832 Byggeleiar 454 400 454 400 N840 Bikostnader 66 267 66 267 N841 Konsulenttenester 33 200 33 200 N851 Gebyr 45 354 45 354 N890 Andre utgifter for byggherren 258 560 863 384 1 121 944 N910 Inventar 579 062 579 062 N920 Utstyr 215 847 215 847 N930 Anna innreiing 75 635 75 635 N980 Løn- og prisstigning 33 385 33 385 Sum investering inkl. mva 28 654 730 1 155 054 29 781 654 Kostnadsramme 31 200 000 31 200 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 2 545 270 1 418 346 FLORA VG SKULE - REHABILITERING Brukt pr. 31.12.2012 Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr. 31.12.2013 N010 Uføresett 4 897 4 897 N200 Bygningsmessig arbeid 61 947 282 61 947 282 N210 Generalentreprise 3 688 062 3 688 062 N230 Delentreprise 1 22 155 22 155 N240 Endringar og opsjonar 1 761 899 1 761 899 N300 VVS-tekn samleentreprise 607 513 607 513 N310 Sanitæranlegg 125 000 125 000 N400 El-tekn. Samleentreprise -162 500-162 500 N820 Arkitekt 5 485 370 5 485 370 N821 VVS-rådgjevar 2 647 462 2 647 462 N822 EL-rådgjevar 2 210 603 2 210 603 N826 Andre konsulenttenester 182 437 182 437 N831 Prosjektleiing 95 166 95 166 N840 Bikostnader 389 181 1 719 390 900 N841 Kopiering/annonsering 215 280 43 750 259 030 N851 Gebyr 188 335 188 335 N890 Andre utgifter for byggherren 106 407 106 407 N910 Inventar 1 813 289 1 813 289 N920 Utstyr 1 215 646 1 215 646 N930 Anna innreiing 35 449 35 449 N950 Tomt, veg og infrastruktur 392 043 392 043 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 30
NY027 Flora vg - 2. byggjesteg N200 Totalentreprise 15 797 430 15 797 430 N220 Hovudentreprise 8 827 074 8 827 074 N300 VVS-teknisk samleentreprise 3 266 025 3 266 025 N360 Luftbehandling 1 062 500 1 062 500 N400 El-teknisk samleentreprise 115 990 1 813 194 1 929 184 N500 Teknisk samleentreprise 4 986 233 4 986 233 N540 Alarm og signal 312 500 312 500 N820 Arkitekt 1 202 185 1 282 748 2 484 933 N821 VVS-rådgjevar 811 724 691 228 1 502 952 N822 El-rådgjevar 562 089 1 224 362 1 786 451 N823 RIB-konsulent 69 444 51 571 121 015 N829 Andre konsulenttenester 15 557 100 000 115 557 N832 Prosjekteringsleiing 158 594 19 148 177 742 N833 Byggeleiar 35 411 94 235 129 646 N840 Bikostnader og reise 24 766 46 029 70 795 N841 Kopiering/annonsering 6 915 12 500 19 415 N851 Gebyr 12 743 12 743 N890 Andre utgifter for byggherren 69 330 67 621 136 951 N910 Inventar 269 591 269 591 N920 Utstyr 134 168 134 168 N930 Anna innreiing 146 671 146 671 Sum investering inkl mva 86 042 979 40 263 040 126 306 019 0 Kostnadsramme 108 500 000 141 200 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 22 457 021 14 893 981 NY024 DALE VG SKULE - REHABILITERING/NBrukt pr 31.12.12 Brukt i 2013 inkl mva Brukt pr 31.12.13 N010 Uføresett 39 851 39 851 N200 Hovudentreprise 20 457 027 20 457 027 N210 Generalentreprise 226 117 226 117 N400 El-teknisk samleentreprise 166 728 166 728 N820 Prosjekteringsgruppa 339 437 339 437 N821 Konsulenttenester 150 024 150 024 M822 El.rådgjevar 616 941 N826 Andre konsulenttenester 94 146 94 146 N830 Administrasjon 2 263 2 263 N831 Prosjektleiing 50 000 50 000 N840 Bikostnader 100 242 100 242 N890 Diverse 539 780 539 780 N910 Inventar 995 409 995 409 N920 Utstyr 41 838 41 838 N930 Anna innreiing 193 055 193 055 Sum investering 24 012 856 0 24 012 856 Kostnadsramme 24 400 000 24 400 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 387 144 387 144 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 31 0
NY232 VASSFORSYNING TIL MO Brukt pr 31.12.12 Brukt i 2013 Brukt pr 31.12.13 0230 Ominnreiing og større vedlikehald 967 473 967 473 Sum investering inkl. mva 967 473 0 967 473 korrigering mva 10 191 0910,0970 Kostnadsramme 2 500 000 2 500 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 1 522 336 1 522 336 MINDRE PROSJEKT OR200 OMBYGGING/REHABILITERING/SKALSIKRING Brukt i 2013 O2B15 Luster vgs - Brannvarsling 320 606 O2B90 SJH Brannvarsling alle bygg 15 113 O2C96 Service 1 547 O2E01 Fylkeshuset - ventilasjon og varmesentral 22 822 O2E05 Energioppfølgingstiltak etter energimerking 444 993 O2E06 Innkjøp av energioppfølgingsprogram med serviceavtalar 80 935 O2E50 Dale vgs - varmepumpe 524 671 O2E90 SJH - varmepumpe gartneri 476 467 O2O10 Årdal vgs - omb/oppgradering kantinekjøkken -1 584 O2O30 Mo og Jølster avd Mo - ny kraftforsyning/elanlegg 3 658 226 O2O70 Eid vgs garasje og lagerbygg 2 373 775 O2O75 Måløy vgs - ominnreiing sveiseverkstad bl C 3 184 043 O2P96 Brann, planlegging, småprosjekt 454 957 O2R01 Fylkeshuset - rehab utvendig og innvendig 66 055 O2R11 Årdal vgs - rehab elanlegg resterande avdelingar 256 789 O2R12 Årdal vgs - nytt ventilasjonsanlegg maskinhall 1 995 013 O2R22 Sogndal Idrettshall - garderobeanlegg, ventilasjon m.m. 392 258 O2R35 Øyrane vgs - vedlikehald av utvendig fasade/gesims bl A 40 050 O2R70 Eid vgs - Kjøling kontorareal 30 000 O2S01 Fylkeshuset - skalsikring 86 376 O2S21 Sogndal idrettshall - skalsikring 583 594 O2S25 Høyanger vgs - skalsikring 840 059 O2S40 Hafstad vgs - skalsikring 118 257 O2S55 Flora vgs skalsikring 1 886 481 O2S60 Firda vgs - skalsikring 115 400 O3E20 Sogndal vgs AF - Etablering fjernvarme 161 875 O3E90 SJH - Ny kjølemaskin 168 271 O3R01 Fylkeshuset - Glasstak, nedløp, sluser 120 250 O3R02 Fylkeshuset - Innvendig skifer fellesareall 311 941 O3R03 Fylkeshuset - Utanomhus 216 024 O3R12 Årdal vgs - nytt ventilasjonsanlegg 43 956 O3R35 Øyrane vgs - Fasadeutbetringar gesims 22 361 O3R50 Dale vgs - Tak m.m. 7 127 O3R70 Eid vgs - Vannrensing varmeanlegg 99 404 O3R71 Eid vgs - Kjølekrets 176 381 O3R75 Måløy vgs - Asfaltering bl B, B og C + p-plass 749 980 O3S22 Sogndal gymnas, skalsikring 7 694 O3S35 Øyrane vgs - skallsikring 126 463 UF001 Uforesette investeringar 2 673 824 Sum investering inkl mva. 22 852 454 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 32
Kostnadsramme 2013 + 0910,0970 overført 12 inkl. mva 19 900 003 0940 Bufferfondet sikring FH 7 100 000 0970 Overføring frå drift, opplæringssektoren 3 300 000 0970 Føresett mva av overføring frå drift (3,3mill) 825 000 Ubrukt inkl mva. pr 31.12.2013 8 272 549 INVENTAR OG UTSTYR IU 200 UTSTYR Brukt i 2013 IU210 Årdal vg skule 32 753 IU215 Luster vg skule 0 IU220 Sogndal vg skule 2 244 615 I2201 Sogndal vg - køyretøy 414 420 IU225 Høyanger vg skule 399 388 IU230 Mo/Jølster vg skule 524 883 IU235 Øyrane vg skule 1 723 509 IU240 Hafstad vg skule 93 925 IU245 Teknisk fagskule 1 294 185 IU250 Dale vg skule 392 502 IU255 Flora vg skule 529 095 IU260 Firda vg skule 658 224 IU265 Stryn vg skule 247 613 IU270 Eid vg skule 1 055 474 IU275 Måløy vg skule 2 405 357 IU290 Sogn Jord og Hagebruksskule 265 900 Sum investering inkl mva 12 281 843 Kostnadsramme 2013 + 0910,0970 overført 12, inkl mva. 20 620 000 0910,0970 Overført til IT002-1 600 000 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl.mva 6 738 157 PC002 PC-ORDNINGA Brukt i 2012 Brukt i 2013 0200 Edb - utstyr 6 644 755 4 758 454 0429 Mva. investeringar 1 189 614 0910,097 0 Sum investering 6 644 755 5 948 068 Kostnadsramme inkl.mva - eigenbetaling 2 275 000 Eigenbetaling 3 512 560 5 311 869 0910 Lånemidlar 1 820 000 0 0970 Overført frå drift 1 311 285 1 189 614 Føreset mva. refusjon av ubrukt eigenbet 138 354 Ubrukt pr 31.12.2013 inkl. mva 910 2 966 769 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 33
FORVALTNING IKT-INVESTERINGAR Brukt i 2013 IT001 IKT-investeringar - generelt 3 240 041 IT002 IKT-investeringar - opplæring 1 610 238 11003 LØP-prosjektet 111 168 13001 Innføring av E-handel 1 037 792 Sum investering inkl mva 5 999 239 Kostnadsramme 2013 + 0910,0970 overf.frå opplæring, inkl. mva 5 350 000 0948 Dekking av LØP-prosjektet fond 75 256 0650 Overføring frå kommunar e-handel 192 376 0970 Overføring frå drift til e-handel 150 000 0970 Mva. refusjon av art 0948-0970 104 408 Overskriding inkl mva. pr 31.12.2013-127 199 BP001 PLANLEGGING AV NYE PROSJEKT Brukt i 2013 0270 Planlegging 401 313 0429 Mva. 98 939 Sum bruk av midlar inkl. mva 500 252 0948 Bruk av kapitalfond 401 313 0970 Mva refusjon -98 939 BR100 FYLKESHUSET - NYTT NAUD OG BRANN Brukt i 2013 0370 Kjøp av utstyr 361 210 0429 Mva. investeringar 90 303 Sum investering inkl. mva 451 513 0910,0970 Kostnadsramme inkl.mva 874 000 Ubrukt løyving pr 31.12.2013 inkl mva 422 487 TANNHELSESEKTOREN TA300 OPPGRADERING AV TANNKLINIKKARBrukt i 2012 Brukt i 2013 0120-0270 Inventar og utstyr 4 601 507 4 501 386 Mva. investeringar 1 119 391 Sum investering 4 601 507 5 620 777 Kostnadsramme 2013 + 0910,0970 overført frå 2012, inkl.mva 4 321 000 4 519 000 Overskriding pr 31.12.2013 inkl. mva -280 507-1 101 777 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 34
FYLKESVEGANLEGG Prosjekt Brukt pr 31.12.12 Brukt i 2013, inkl.mva Brukt pr 31.12.13 FV100 Forskotering kystvegen 263 066 263 066 Store fylkesveganlegg: 0 FV101 Fv 4 Brandangersundet 211 838 790 234 283 212 073 073 FV102 Fv 616 Bremangersambandet 363 138 968 92 659 464 455 798 432 FV103 Fv 609 Dalsfjordsambandet 684 279 866 317 393 077 1 001 672 943 FV104 Fv 60 Olden- Innvik 119 421 844 72 495 736 191 917 580 FV105 Fv 60 Ugla - Skarstein 96 260 4 668 575 4 764 835 FV199 Ørvige store anlegg 31 103 31 103 Mindre utbetringar: FV201 Askvoll ferjekai 26 361 379 77 415 26 438 794 FV202 Sløvåg ferjekai 27 775 218 0 27 775 218 FV203 Olden - Innvik 18 550 685 18 550 685 FV204 Midtnestunnelen 7 524 653 7 524 653 FV205 Villevika ferjekai 6 322 135 1 650 6 323 785 FV206 Krakhella ferjekai 6 551 167 6 551 167 FV207 Aurland - Stegasteinen 10 097 361 2 005 000 12 102 361 FV208 Seljesvora 20 311 560 133 090 20 444 650 FV209 Fv. 617 Gotteberg - Kapellneset 753 044-18 588 734 456 FV210 Fv. 91 Bruland - Strandos 27 991 0 27 991 FV211 Fv. 572 Sandetunnelen 3 821 672 0 3 821 672 FV212 Fv. 50 Geiteryggstunnelen 433 939 0 433 939 FV213 Fv. 724 Olden Sentrum 7 306 161-513 553 6 792 608 FV214 Fv. 57 Sløvåg - Steine -3 207 795-3 207 795 FV215 Fv. 13 Røyrvikfjellet 3 219 334 1 300 327 4 519 661 FV216 Fv. 333 Mørkridsdalen 3 622 740 1 537 104 5 159 844 FV217 Fv. 391 Laukeland 32 842 589 32 880 639 65 723 228 FV218 Fv. 7 Kabelferje Hisarøy 5 183 648 15 420 362 20 604 010 FV219 Fv. 661 Møteplass Haugen - Espe bru 603 261 56 547 659 808 FV220 Fv. Møteplass Båteviktunnelen 300 051 1 624 550 1 924 601 FV222 Fv. 365 Pilestredet/Håkesundet bru 328 640 0 328 640 FV223 Fv. 613 Steindøla bru 183 344 305 329 488 673 FV224 Fv. 614 Lysanlegg Svelgen 64 502 146 108 210 610 FV225 Fv. Osstrupen bru 0 1 241 398 1 241 398 FV226 Fv. 50 Dråpane 0 3 200 000 3 200 000 FV299 Øvrige mindre utbetringar 14 799 576 3 492 754 18 292 330 Tiltak for gåande og syklande: FV301 Fv 55 Håland - Austreim 29 521 391 335 497 29 856 888 Fv302 Fr 611 Naustdal kai-sæle 57 136 892 2 332 081 59 468 973 FV303 Fv 545 Kinnvegen 21 552 115 7 563 359 29 115 474 FV399 Øvrige tiltak for gåande og syklande 471 836 471 836 Trafikktryggingstiltak: FV401 Trafikktryggingstiltak 1 651 730 5 474 255 7 125 985 FV402 Rekkverk 4 277 209 0 4 277 209 FV403 Tiltak etter TS - synf. m/ kommunane 1 269 948 0 1 269 948 FV404 Tunneltiltak 1 976 357 0 1 976 357 FV405 Lyssetjing av gangfelt 1 206 874 0 1 206 874 FV406 Fv. 481 Angedalsvegen fartsdempande t 3 554 784 0 3 554 784 FV411 Trafikktryggingstiltak 8 207 695 8 207 695 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 35
Kollektivtrafikk: FV600 Kollektivtrafikk 393 371 2 555 728 2 949 099 FV602 Busslommer og leskur 1 951 438 0 1 951 438 FV603 Universell utforming 414 151 0 414 151 FV604 Busslomme Rivedal 171 119 0 171 119 FV701 Planlegging 15 348 855 5 386 132 20 734 987 Rassikring: Fv901 Fv 609 Dalsfjordsambandet 117 600 000 0 117 600 000 Fv902 Fv 53 Naustbukttunnelen 471 648 93 727 882 94 199 530 FV903 Fv 55 Gullringen 52 997 946 46 623 53 044 569 FV904 Fjellreinsk og isnett Fjordane 5 276 901 0 5 276 901 FV905 Fv. 152 Algøya 1 615 061 22 512 454 24 127 515 FV906 Fv. 55 Ulvåna 2 761 290 131 060 2 892 350 FV907 Fv. 55 Rasvoll Lånefjorden 39 616 36 038 75 654 FV908 Fv. Bjordal - Matre 2 384 004 626 174 3 010 178 FV909 Fv. 337 Buskredene - skredsikring 8 952 297 7 943 140 16 895 437 FV910 Fv. 337 Bjødnabakken - skredsikring 1 144 133 4 133 727 5 277 860 FV999 Øvrig rassikring 452 173 0 452 173 FV999 Avsett statstilskot rassikring 14 1 580 902 1 580 902 Sum investering inkl. mva 1 915 647 586 704 726 319 2 620 110 839 0770 Overføringar frå andre 216 482 000 216 482 000 0810 Overføringar frå staten 113 860 000 133 650 000 247 510 000 0700 Refusjon frå staten 880 000 880 000 0750 Overføringar frå kommunar 186 000 186 000 0970 Overført frå drifta 473 202 417 164 862 487 638 064 904 0970 Kompensasjon for mva 76 496 882 94 310 077 336 863 124 0940 Bruk av fond 163 800 000 47 000 000 210 800 000 0948 Bruk av kapitalfond 4 537 513 4 537 513 0910 Lånemidlar 870 740 287 260 366 242 1 131 106 529 Balanse pr 31.12. 0 0 0 Endeleg Budsjett Bruk 2013 Ubrukt Ubrukte lånemidlar fylkesveginvest 263 975 000 260 366 242 3 608 758 KULTURINVESTERINGAR KU001 KUNSTMUSEUM Brukt per 31.12.12 Bruk 2013 Bruk per 31.12.13 0230 Nybygg 75 011 692 4 197 267 79 208 959 0429 Attendeført mva-komp -8 392 342-8 392 342 Sum investering 66 619 350 4 197 267 70 816 617 0700 Statstilskot 18 720 000 2 000 000 20 720 000 0750 Refusjon frå kommunar 18 200 000 18 200 000 0910 Lånemidlar 27 000 000 27 000 000 0948 Fondsmidlar 2 699 350 2 197 267 4 896 617 Rest statstilskot 2 080 000 0 Ubrukte fondsmidlar pr 31.12.13 6 800 000 4 602 733 Fondsavsetting Sogn og fj. Fylkeskommune/Førde kommune 4 537 513 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 36
KU002 FELLESMAGASIN FOR MUSEA Brukt i 2013 0270 Konsulentarbeid 494 616 0429 Mva. investeringar 92 368 Sum investering inkl. mva 586 984 Kostnadsramme bruk av fondsmidlar 456 000 Føreset mva. kompensasjon 114 000 Overskriding løyving pr 31.12.2013 inkl mva -16 984 Dekka av kapitalfondsmidlar samla løyving 38 616 KU003 GULATINGET - VISNINGSSENTER Bruk pr 31.12.12 eksl mva. Brukt i 2013 inkl. mva 0270 Konsulentarbeid 1 738 576 65 454 0429 Mva. investeringar 16 092 Sum investering 1 738 576 81 546 0910 Lånemidlar 40 777 0750 Refusjon frå kommunar 595 714 0940 Fondsmidlar 500 000 0948 Fondsmidlar 600 000 23 223 mva. refusjon 16 092 Overskriding per 31.12.2013 dekka av lånemidlar -1 454 SAMFERDLSE EB001 ELEKTRONISK BILLETTERING Brukt i 2013 0370 Kjøp av utstyr 591 885 0429 Mva. investeringar 147 971 Sum investering inkl. mva 739 856 0910,0970 Kostnadsramme inkl.mva 3 153 000 Ubrukt løyving pr 31.12.2013 inkl mva 2 413 144 FELLESINNTEKTER OG -UTGIF EK001 EIGENKAPITAL KLP Brukt pr 31.12.12 Innskot 2013 Brukt pr 31.12.13 0529 Eigenkapitalinnskot 9 653 541 1 515 549 11 169 090 Sum investering 9 653 541 1 515 549 11 169 090 Driftsmidlar 1 515 549 Balanse 0 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 37
Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Fylkeskommunen reknar ut minste tilletne avdrag jf. kommunelova (koml) 50 nr. 7, etter ein forenkla formel utgjeve av KRD ved innføringa av dagens KL 50. Denne forenkla formelen vert nytta etter tilråding frå Norges kommunrevisorforbund, då den gjev eit minste krav til avdrag som tilsvarar avskrivingar (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidlar. Avdraga vert rekna som sum gjeld dividert på sum anleggsmidlar (jf KL 50 nr 1 og 2) multiplisert med årets avskrivingar i driftsrekneskapen. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet kr 88 224 333,32 Kapitalslit på lånefin. del av anleggsmidler (minimumsavdrag) kr 67 804 356,36 Avvik (*1) kr 20 419 976,96 *1 Et positivt avvik betyr at kommunen betalar tilsvarande meir i avdrag enn det som vert rekna å være kapitalslitet på anleggsmidlane (avskrivningane). Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områd 31.12.2013 31.12.2012 Lån til sjølvkostområda i kommunen Vatn - og avløpssektoren 0 0 Andre sjølvkostområder 0 0 Lån til kyrkjelege føremål 0 0 Startlån og formidlingslån 0 0 Andre utlån 0 0 Rentebytteavtalar / rente-swap 0 0 Ubrukte lånemidlar 43 057 901 75 828 690 Lånegjeld på kommunen sine øvrige tenesteområde 2 257 256 893 1 899 510 437 Fylkeskommunen si totalte langsiktige gjeld 2 300 314 794 1 975 339 127 Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelsar 31.12.2013 rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr 1 244 233 3,29 % Langsiktig gjeld med flytande rente : kr 926 784 2,04 % Leasingavtale kr 5 238 0,00 % Forskottering gullringen og stegasteinen kr 129 300 0,00 % Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 38
Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp Som eit resultat av endringar i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er verknaden av endringar i rekneskapsprinsipp i 2007 og tidlegare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført over til eigne eigenkapitalkontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Endringar gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp er pr. 31.12.2013 fylgjande postar: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepengar 1993 2 163 Påløpte renter 1996 12 758 Varebeholdning 2001 9 017 0 Kompensasjon for mva 2001 0 5 824 Innlemming av lærlingetilskot 2003 4 210 Sum bokført mot endring av rekneskapsprinsipp (alle tal i heile tuse 28 148 5 824 Dette viser i balansen på fylgjande kontoar 31.12.2013 31.12.2012 Endring av regnskapsprinsipp som påverkar AK (drift) 41 788 117 41 788 117 Endring av regnskapsprinsipp som påverkar AK (investering) 0 0 Sum 41 788 117 41 788 117 Fylkeskommunen har ved utgangen av rekneskapsåret ein netto fri eigenkapital til drift på: 2013 2 012 drift investering drift investering Likviditetsreserve (negativ) Disposisjonsfond 381 523 349 652 Ubundne investeringsfond 14 996 22 715 Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk 45 502 50 468 Udekka/udisponert i investeringsrekneskapen Sum fri eigenkapital drift til disposisjon 427 025,0 14 996,0 400 119,4 22 715,1 Note 18 Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Udekka udisponert i investeringsrekneskapet Posten rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk under eigenkapitalen i balansen er Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk 2009 0 40018 2010 0 30725 2011 0 27384 2012 50468 2013 0 45502 0 194097 Note 19 Vesentlege forpliktelsar Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 20 Sjølvkostområde Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 39
Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i fylkeskommunen var i 2013 om lag 1270. Antal tilsette i 2013 er 1441 personar Ytelser til ledende personer 2013 2012 2011 Administrasjonssjef kr 1 110 000 kr 1 010 000 kr 1 020 000 Ordfører kr 966 440 kr 928 300 kr 821 500 Godtgjørelse til revisor Kostnader til fylkeskommunen sin revisjon kan fordelast på: 2013 2012 2011 Rådjeving 86368 778 520 kontrollutvalet 283204 Finansiell revisjon 787 524 781 680 1 068 487 Attestasjonar 371 904 431 713 Selskapskontroll 130 000 100 923 Kontrollutval 43001 700 499 797 880 481 916 Sekretariatet 43002 1 021 017 968 690 888 130 Sum 3 380 516 3 326 770 2 971 169 Kjøp forvaltningsrev frå Deloitte AS 953 384 986 603 937 575 Sum 4 333 900 4 313 373 3 908 744 Note 22 Betinga forhold og hendelsar etter balansedagen Fylkeskommunen har ei pågåande sak knytt til Dalsfjordsambandet - motpart er NCC Note 23 Samlet ekstern gjeldsforpliktelse Fylkeskommunen er ikkje ansvarleg for gjeld i føretak eller interkommunale samarbeid ut over det som er ført opp under garantiar, jf note 3. Note 24 Utgiftsført estimert tap på krav Fylkeskommunen har ikkje utgiftsført tap på krav som ikkje er konstatert. Note 25 Netto driftsresultat 2013 2012 Netto driftsresultat iht. årsregnskapet 394 324 343 753 For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om korleis drifta i kommunen har vore siste år, må det korrigerast for fylgjande forhold: - Bruk av bundne fond -92 989-37 389 + Avsetning til bundne fond 115 123 86 512 -/+ Uvanlige gevinster fra salg av finansielle anleggsmidler 0 0 -/+ Andre uvanlige og vesentlige inntekter / utgifter 0 0 Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet 416 458 392 876 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 40
c. Vedlegg Driftsrekneskapen funksjonsnivå Kostra Balanserekneskapen detaljert nivå Rekneskapsoversikt innlån Uttale frå leiinga, datert 28. mars 2014 Revisjonsmelding, datert 14. april 2014 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 41
Driftsrekneskap - funksjonsnivå Kostra Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 400 POLITISK STYRING 21 555 24 802 22 767 410 KONTROLL OG REVISJON 4 355 4 434 4 313 420 ADMINISTRASJON 76 621 75 586 98 501 421 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 7 577 8 052 8 695 430 ADMINISTRASJONSLOKALER 6 611 6 004 6 922 460 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT FYLKESKOMMUNALT A 925 925 1 937 470 ÅRETS PREMIEAVVIK -18 708 - -25 561 471 AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK 25 581-11 771 480 DIVERSE FELLESUTGIFTER 7 457 10 689 10 883 490 INTERNE SERVICEENHETER - - 4 510 SKOLELOKALER OG INTERNATBYGNINGER 120 817 102 571 122 510 515 FELLESUTGIFTER OG STØTTEFUNKSJONER KNYTTET TIL 71 789 55 699 91 720 520 PEDAGOGISK LEDELSE, PEDAGOGISKE FELLESUTGIFTER 94 162 105 977 92 961 521 STUDIESPESIALISERING 120 023 118 429 118 683 522 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 27 220 26 775 27 382 523 ELEKTROFAG 25 661 26 945 24 839 524 DESIGN OG HÅNDVERK 7 863 8 828 8 946 525 RESTAURANT- OG MATFAG 10 381 10 166 10 239 526 HELSE- OG SOSIALFAG 27 784 26 279 27 016 527 IDRETTSFAG 25 694 24 437 22 424 528 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 40 863 39 882 38 760 529 MUSIKK, DANS OG DRAMA 14 133 14 779 14 329 530 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 12 708 12 163 14 510 531 NATURBRUK 13 705 12 277 12 876 532 SERVICE OG SAMFERDSEL 15 037 15 785 15 272 554 FAGSKOLE 22 733 21 812 21 148 559 LANDSLINJER 3 010 3 590 3 473 560 SPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT TILPASSET OPPLÆ 84 213 85 658 80 769 570 FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET 78 923 76 527 74 191 581 VOKSENOPPLÆRING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 4 550 4 307 5 622 590 ANDRE FORMÅL 11 398 11 250 8 494 600 TANNHELSETJENESTE - FELLESFUNKSJONER 19 780 16 472 14 338 665 TANNHELSETJENESTE - PASIENTBEHANDLING 56 109 64 525 56 723 700 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET 108 237 108 704 97 083 710 FYLKESKOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET -131 813-126 928-60 680 715 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING 18 666 22 324 14 196 716 FRILUFTSLIV OG MILJØ 10 263 7 440 3 355 722 FYLKESVEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKETHETSTILTAK 502 507 513 053 619 453 730 BILRUTER 250 013 256 296 236 407 731 FYLKESVEIFERJER 118 573 119 052 119 437 732 BÅTRUTER 117 163 119 312 115 538 733 TRANSPORT (ORDNINGER) FOR FUNKSJONSHEMMEDE 9 020 9 028 8 539 740 BIBLIOTEK 6 567 6 621 6 262 750 KULTURMINNEVERN 14 938 15 425 1 067 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 42
760 MUSÈER 14 366 14 627 13 485 771 KUNSTFORMIDLING 11 405 11 532 11 226 772 KUNSTPRODUKSJON 10 312 10 285 5 382 775 IDRETT 2 860 2 564-2 790 ANDRE KULTURAKTIVITETER 18 753 19 084 25 955 800 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -534 298-532 582-508 383 840 STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE STAT-1 728 637-1 738 925-1 771 458 860 MOTPOST AVSKRIVNINGER -152 605 - -123 723 870 RENTER/UTBYTTE OG LÅN (INNLÅN OG UTLÅN) 106 059 121 500 76 800 880 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 141 620 25 962 12 137 899 ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFO 45 502-50 468 T O T A L T - - - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 43
BALANSEREKNESKAPEN - DETALJERT Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 6 489 418 448,27 5 839 329 644,03 Herav: Faste eiendommer og anlegg 4 445 831 538,86 3 883 513 237,62 22700001 Administrasjonsbygningar 195 431 925,00 187 514 918,00 22700100 Vidaregåande skular 1 117 137 990,05 1 089 470 942,81 22700300 Utleigebustader 2 104 198,00 2 242 882,00 22700500 Tekniske anlegg 1 104 469,00 1 203 353,00 22700600 Vegar og parkeringsplassar 3 111 207 059,00 2 584 235 244,00 22700900 Anlegg utan avskriving 15 106 353,00 15 106 353,00 22799901 FYLKESKOMMUNALE BYGG- OG -0,19-0,19 22799902 ÅLFOTEIGEDOMANE 850 000,00 850 000,00 22799903 GAULARVASSDRAGET 500 000,00 500 000,00 22799904 NORDDALSVASSDRAGET/STORE 400 000,00 400 000,00 22799905 GJENGEDALSVASSDRAGET 450 000,00 450 000,00 22799906 SAGFOSSEN 100 000,00 100 000,00 22799907 MJØLSVIK/ØSTERBØVASSDRAG 400 000,00 400 000,00 22799908 NAUSTDALSVASSDRAGET 1 039 545,00 1 039 545,00 Utstyr, maskiner og transportmidler 131 849 176,00 129 044 514,00 22400001 IKT utstyr 38 535 541,00 41 808 138,00 22400100 Inventar og utstyr SA 93 313 635,00 87 236 376,00 Utlån 10 460 364,00 10 660 364,00 22270001 Utlån næringsformål 4 213 364,00 4 413 364,00 22270002 Utlån vegformål 6 247 000,00 6 247 000,00 Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler 596 726 646,41 595 210 097,41 22141901 KLP - EIGENKAPITALINNSKOT 16 716 236,00 15 199 687,00 22150901 SOGN OG FJORDANE HOLDING AS 199 997,41 199 997,41 22150902 SOGN OG FJ. REVISJON IKS 480 000,00 480 000,00 22170901 SOGN OG FJ. BUSTADBYGGELAG 106 ANDEL 6 000,00 6 000,00 22170902 ORIGOD A/S 15 AKSJER 150 000,00 150 000,00 22170903 BOTNANESET INDUSTRISELSKAP AS 100 000,00 100 000,00 22170904 SANDANE INDUSTRI A/S 352 500,00 352 500,00 22170905 NORSK FJORDHESTSENTER AS 30 000,00 30 000,00 22170906 SOGNEPRODUKTER AS 150 000,00 150 000,00 22170907 SOGN OG FJORDANE TEATER L/L 80 000,00 80 000,00 22170908 FIRDA PRODUKT AS 150 000,00 150 000,00 22170911 KOMMUNEKRAFT A/S 1 000,00 1 000,00 22170912 OPPLÆRINGSFARTØY AS 6 000 000,00 6 000 000,00 22170913 SOGN OG FJORDANE ENERGI A/S 356 090 200,00 356 090 200,00 22170915 KUNNSKAPSPARKEN A/S 2 500 000,00 2 500 000,00 22170916 FJORD INVEST SÅKORN 15 350 000,00 15 350 000,00 22170917 LUTELANDET UTVIKLING AS 768 000,00 768 000,00 22170918 NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS 100 000,00 100 000,00 22170919 TRIVSELHAGEN IKS 47 100 000,00 47 100 000,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 44
22170920 LEIRUNGANE BL, 2 HUSVÆRE 280 200,00 280 200,00 22170921 GULEN OG MASJORDEN UTVIKLING AS 1 156 250,00 1 156 250,00 22170922 FRAMTIDSFYLKET AS 17 000,00 17 000,00 22170923 INNOVASJON NORGE AS 505 263,00 505 263,00 22170924 Luna Industri AS 194 000,00 194 000,00 22170925 Firda Billag AS 500 000,00 500 000,00 22170926 F1 HOLDING 147 750 000,00 147 750 000,00 Pensjonsmidler 1 304 550 723,00 1 220 901 431,00 22041915 PENSJONSMIDLAR KLP 633 423 786,00 560 920 347,00 22041916 PENSJONSMIDLAR STAT 671 126 937,00 659 981 084,00 Omløpsmidler 1 234 165 936,22 1 122 694 456,31 Herav: Kortsiktige fordringer 207 674 342,52 125 614 490,01 21310601 INNTEKTSUTJAMNING 10 221 801,00 14 123 064,00 21310602 Utest. tilskot til kunstmuseet 2 000 000,00 18 720 000,00 21310996 INTERIM SJUKEPENGAR ØK 4 751 207,00 5 888 693,82 21310997 INTERIM SJUKEPENGAR/GAMLE KRAV 56 822,00-21314140 SKATTEOPPGJER KOMMUNANE 2 701 978,00 2 572 875,00 21314800 Oppgjørskonto mvakomp 47 859 892,62 23 172 064,62 21332001 Urealisert gevinst konsesjonskraft -3 302 150,79-21350140 UTESTÅANDE KRAV KOMMUNANE 318 942,00 23 978 303,74 21350900 UTESTÅANDE KRAV FYLKESKOMMUNANE 350 000,00 324 251,98 21375120 Kundekrav administrasjon 11 827 612,00 3 600 571,00 21375200 Kundekrav opplæringsavdeling 2 872 690,00 2 532 831,00 21375210 Kundekrav skular 3 803 279,38 2 183 035,00 21375370 Kundekrav tannhelse 117 783,00-21375420 Kundekrav plan og utvikling 165 754,00 11 131,00 21375440 Kundekrav næring 217 006,00 1 249 084,00 21375500 Kundekrav kultur 83 120,00 1 615 087,00 21375501 LØNSFORSKOT 13 028,55 11 969,63 21375502 UTBETALT REKNING 36 255,00 84 339,96 21375503 REISEFORSKOT 111 852,00 52 800,00 21375504 SKULDIG NETTOLØN - 12 764,00 21375505 LØNS-LÅN - 16 664,00 21375506 NEGATIV LØN 2 555,53 47 229,65 21375507 Netto løn -750 594,04-14 307,00 21375511 Kundekrav fylkesbibliotek - 75 968,00 21375512 Kundekrav kultur - barne og ungdomss 40 800,00-21375530 Kundekrav kultur - kultur og helse 30 406,00-21375540 Kundekrav kultur - musikk 45 250,00-21375550 Kundekrav kultur - DKS 24 440,00-21375560 Kundekrav kultur - kulturminne 1 646 310,00-21375580 Kundekrav kultur - fysisk aktivitet 69 120,00-21375590 Kundekrav fylkessenter for musikkter - 31 600,00 21375595 Kundekrav kultur - arkivføremål 163 686,00-21375600 Kundekrav samferdsel 3 644 926,00 9 039 678,00 21375611 LUSTER - PC EIGENDEL - -12 690,00 21375612 ÅRDAL - PC EIGENDEL - -50 440,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 45
21375613 SOGNDAL - PC EIGENDEL - -131 770,00 21375614 HØYANGER - PC EIGENDEL - 125 760,63 21375615 DALE - PC EIGENDEL - 3 580,00 21375616 ØYRANE - PC EIGENDEL - 97 641,28 21375617 HAFSTAD - PC EIGENDEL - 550,00 21375618 STRYN - PC EIGENDAL - -1 124,38 21375619 FIRDA - PC EIGENDEL - -21 550,00 21375620 EID - PC EIGENDEL - 20 420,19 21375621 MÅLØY - PC EIGENDEL - 18 966,00 21375625 FLORA - PC EIGENDEL - 84 759,90 21375626 MO OG JØLSTER - PC EIGENDEL - 5 210,00 21375902 FORSKOTSBETALTE UTGIFTER 3 834 411,00 7 319 592,50 21375913 LUSTER VIDAREGÅANDE SKULE - 21 991,00 21375916 SOGNDAL VIDAREGÅANDE SKULE - 8 910,00 21375917 Høyanger vg skule - 6 719,00 21375920 ØYRANE VIDAREGÅANDE SKULE - 10 210,00 21375921 STRYN VIDAREGÅANDE SKULE - 213 215,75 21375922 EID VIDAREGÅANDE SKULE - 384 715,00 21375923 MÅLØY VIDAREGÅANDE SKULE - 561 420,00 21375924 SOGN JORD-OG HAGEBR.SKULE 154 030,77 685 167,42 21375926 UTESTÅANDE KRAV KREDITORFORENINGEN 58 658,24 72 569,40 21375941 Uteståande krav 2011-6 794 247,92 21375943 Uteståande (manuelle) krav 2013 13 920 922,33-21399601 VEGKONTORET 100 510 106,93-21399945 MO OG JØLSTER VG SKULE 72 436,00 66 714,00 21399946 Mellomrekneskap Sogn JHS 6,00 6,00 Konserninterne kortsiktige fordringer - - Premieavvik 18 707 421,06 25 580 814,00 21914915 AVGIFT PREMIEAVVIK KLP 1 665 027,50 2 275 365,00 21914916 AVGIFT PREMIEAVVIK SPK 127 937,56 176 352,00 21941915 PREMIEAVVIK KLP 15 707 497,00 21 465 398,00 21941916 PREMIEAVVIK SPK 1 206 959,00 1 663 699,00 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 007 784 172,64 971 499 152,30 21000204 PPR SOGNDALSREGIONEN 1 977,00 3 250,00 21000210 ÅRDAL VIDAREGÅANDE SKULE 3 098,21 172 147,55 21000215 LUSTER VIDAREGÅANDE SKULE 35 550,74 299 732,88 21000220 SOGNDAL VIDAREGÅANDE SKULE 183 771,18 192 324,84 21000225 HØYANGER VIDAREGÅANDE SKULE 12 346,00 15 155,00 21000230 MO OG JØLSTER VG.AVD/JØLSTER 2 569,00 1 948,00 21000231 MO OG JØLSTER V.G. SKULE 12 743,00 12 319,00 21000234 Øyrane vg - kantina 136 907,96 139 910,69 21000235 ØYRANE VIDAREGÅANDE SKULE 312 831,00 150 866,46 21000240 HAFSTAD VIDAREGÅANDE SKULE 114 591,49 118 174,43 21000245 FØRDE TEKNISKE FAGSKULE 4 505,00 5,00 21000250 DALE VIDAREGÅANDE SKULE 13 304,04 53 624,50 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 46
21000251 DALE VIDAREGÅANDE SKULE/ 26 690,76 31 413,36 21000255 FLORA VIDAREGÅANDE SKULE 54 155,04 723 993,99 21000256 FLORA VIDAREGÅANDE/KANTINA 113 067,00 75 725,00 21000260 FIRDA VIDAREGÅANDE SKULE 26 768,00 25 536,00 21000265 STRYN VIDAREGÅANDE SKULE 28 536,00 18 366,63 21000266 KANTINA STRYN VIDAREGÅANDE SKULE 54 991,69 50 847,06 21000270 EID VIDAREGÅANDE SKULE 180 594,76 241 321,20 21000275 MÅLØY VIDAREGÅANDE SKULE 360 003,51 690 800,43 21000291 SOGN JORD-OG HAGEBRUKSSKULE 1 898,19 628,19 21000321 ØVRE ÅRDAL/ÅRDALST.TANNKLINIKK 1 359,00 1 500,00 21000323 AURLAND TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000324 LÆRDAL DISTRIKTSTANNKLIN 500,00 500,00 21000325 VIK TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000326 SOGNDAL TANNKLINIKK 1 500,00 1 500,00 21000327 LEIKANGER TANNKLINIKK 974,00 1 068,50 21000328 LUSTER TANNKLINIKK 1 500,00 1 500,00 21000331 BALESTRAND TANNKLINIKK -450,00 500,00 21000332 HØYANGER TANNKLINIKK -694,00 291,00 21000333 LAVIK TANNKLINIKK 400,00 400,00 21000334 HYLLESTAD TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000335 GULEN TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000336 SOLUND TANNKLINIKK 500,00 232,18 21000337 ASKVOLL TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000338 DALE TANNKLINIKK 722,00 5 264,00 21000339 SANDE TANNKLINIKK 29,00 29,00 21000341 NAUSTDAL TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000342 FØRDE TANNKLINIKK 4 375,00 4 205,00 21000343 JØLSTER TANNKLINIKK -13 757,00-17 021,00 21000344 GLOPPEN TANNKLINIKK 600,00 2 688,00 21000345 STRYN TANNKLINIKK 1 105,00-32 977,00 21000351 EID TANNKLINIKK 1 931,00 2 962,00 21000353 SELJE TANNKLINIKK 500,00 500,00 21000354 BREMANGER TANNKLINIKK 498,00 641,22 21000355 MÅLØY TANNKLINIKK 2 791,70 251,00 21000356 SVELGEN DISTRIKSTANNKLIN 170,00 630,00 21000358 FLORA TANNKLINIKK 2 799,00 2 577,00 21000501 SOGN OG FJORDANE FYLKESBIBLIOTEK - -0,20 21020001 3781 07 00050 - BRUKSKONTO 184 904 870,13 360 621 538,93 21020002 3705 18 45790 - OCR 58 935 145,70 23 559 467,08 21020003 3707 01 05609 - EUROKONTO Europeana -20,00 549 852,80 21020101 6456 05 24428 - NORDEA 41 980,90 28 529,24 21020102 3720 15 44794 - SPB VEST - 101 809 836,00 21020103 3720 15 74367 - SPB VEST - 102 424 998,00 21020104 3720 16 12927 - SPB VEST - 101 809 836,00 21020105 3720 16 62487 Spb Vest 562 278 077,00 100 113 661,00 21020201 3781 08 08191 - LÆRLING 11 489,00-24 461 850,02 21020202 3781 14 02894 - KJELDA 110 235,00 41 010,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 47
21020203 3705 17 72815 - KULTURBY 4 737 722,70 2 594 607,84 21020204 3705 05 39629 - EKSAMENSKONTORET -110,00-55,00 21020205 3781 07 08167 - TIPPEMIIDLAR 39 289 587,84 32 855 896,59 21020210 8580 13 53458 Danske Bank - EUR - Na 4 318 944,21 16 672 499,74 21020211 8580 13 37231 Danske Bank - EUR 130 158,61 684 351,88 21020212 8580 13 37223 Danske Bank - NOK 88 082 105,65 108 910 227,74 21020213 8580 13 54527 Danske Bank - NOK- Geb 20 619,22-1 133,67 21020214 8580 13 54519 Danske Bank - EUR - Fy 3 365 502,56 2 581 264,00 21020215 8580 13 63194 Danske Bank - NOK - St 3 437 939,83 829 253,02 21020216 6381619710002626 Nasdaq Collateral A 20 160 491,06-21020217 9433010001236280 Nasdaq Default Fund 941 780,90-21020230 3700 07 08942 - MO OG JØLSTER VG.SKU 655 297,90 1 026 375,31 21020290 3745 07 01964 - SOGN J OG H.SKULEGAR 1 294 437,42 514 441,18 21020291 3745 10 49950 - SOGN J OG H.SKULEGAR 22 334,03 1 477 791,04 21020321 ÅRDALSTANGEN TANNKLINIKK 15 502,07 14 361,81 21020323 AURLAND TANNKLINIKK 216 767,28 180 065,14 21020324 LÆRDAL DISTRIKTSTANNKLIN 33 873,05 1 092,65 21020325 VIK TANNKLINIKK 1 685,61 10 724,28 21020326 SOGNDAL TANNKLINIKK 162 892,14 95 602,81 21020327 LEIKANGER TANNKLINIKK 20 431,35 62 545,79 21020328 LUSTER TANNKLINIKK 17 860,37 5 740,18 21020331 BALESTRAND TANNKLINIKK 23 082,70 9 901,70 21020332 HØYANGER TANNKLINIKK 48 997,24 65 558,55 21020333 LAVIK TANNKLINIKK 76 072,84 123 665,69 21020334 HYLLESTAD TANNKLINIKK 57 387,89 53 904,16 21020335 GULEN TANNKLINIKK 4 793,44 1 659,11 21020336 SOLUND TANNKLINIKK -309,78 133,91 21020337 ASKVOLL TANNKLINIKK 132 845,76 94 855,19 21020338 DALE TANNKLINIKK 129 960,89 127 902,05 21020339 SANDE TANNKLINIKK 25 621,40 36 233,40 21020341 NAUSTDAL TANNKLINIKK 4 287,70 6 176,70 21020342 FØRDE TANNKLINIKK 120 966,20 106 264,98 21020343 JØLSTER TANNKLINIKK 41 335,79 56 102,31 21020344 GLOPPEN TANNKLINIKK 109 979,47 75 501,41 21020345 STRYN TANNKLINIKK 431 433,81 419 900,48 21020351 EID TANNKLINIKK 56 934,10 29 317,14 21020353 SELJE TANNKLINIKK 25 173,01 1 393,58 21020354 BREMANGER TANNKLINIKK 7 843,96 3 546,74 21020355 MÅLØY TANNKLINIKK 20 757,11 42 339,02 21020356 SVELGEN DISTRIKSTANNKLIN 1 627,00 2 190,00 21020358 FLORA TANNKLINIKK 47 426,31 78 462,26 21020371 3705 11 81302 - OFF TANNHELSE - 605,65 21098001 ØKONOMIAVDELINGA 37810700077 SKATT 31 519 102,00 32 152 676,00 SUM EIENDELER 7 723 584 384,49 6 962 024 100,34 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 3 306 743 134,65 3 087 184 266,65 Herav: Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 48
Disposisjonsfond 381 523 383,76 349 651 875,60 25699901 AVSETT RENTER AV FYLKESPLAN 1 714 404,82 1 714 404,82 25699902 OMSTILLINGSFOND 4 100 000,00 4 700 000,00 25699903 UTVIKLINGSFOND FOR KYSTEN 953 520,00 1 295 351,00 25699904 PREMIEAVVIKSFOND 19 562 000,00 19 562 000,00 25699905 BUFFERFOND LOK. INNTEKTER 118 080 736,77 181 513 172,90 25699906 SUNNFJORD MUSEUM 7 200 000,00 7 200 000,00 25699910 FOND FOR KYSTMUSEET (ASTRUP) 4 500 000,00 4 500 000,00 25699911 LØP-prosjektet 614 559,16 859 815,16 25699912 Oppreisingsordning barnevern 373 648,38 275 000,00 25699913 Fylkesarkivet ubundne midlar 556 144,00 1 005 933,00 25699915 Driftsmidlar NA fri 4581 2 341 365,00 5 357 364,00 25699916 Fylkesveg - skadefond 6 850 000,00 50 150 000,00 25699917 Fylkesvegar - uforutsette hendingar 30 523 000,00 13 925 000,00 25699919 Fylkesvegar - vedlikehaldsmidlar 42 932 327,91 10 560 000,00 25699920 Fylkesvegar - investeringsløyving 3 880 000,00 3 880 000,00 25699921 Vidareg.skular - overskot 8 499 614,10 14 834 425,32 25699922 Fond samferdsleføremål - ufordelt 10 000 000,00-25699924 Disposisjonsfond udisponerte midlar 100 000,00 350 000,00 25699925 ENERGIMERKING OG OPPFØLGING MILJØ/KL 1 544 779,20 680 000,00 25699929 Omstillingsfond skulebruksplanen 2 200 000,00-25699931 Tannhlsa - overskot 15 128 089,25 8 125 608,63 25699941 ENØK- fondet 6 212 017,29 6 402 531,99 25699943 Driftsmidlar plan- og samfunn 9 728 492,43 7 973 166,33 25699944 Verdiskapingsplan 1 642 545,00 656 962,00 25699961 Elektronisk billettring 4 131 140,45 4 131 140,45 25699970 Aktivitetsfond driftstiltak (bufferf 19 685 000,00-25699975 Aktivitetsfond investreringstiltak ( 58 470 000,00 - Bundne driftsfond 302 762 880,38 280 629 810,06 25199910 Statstilskot til prosjekt - forvaltn 4 221 775,97 4 563 498,96 25199914 Rassikringsgruppe fylkeskommunar 323 149,09 222 909,00 25199915 OKOS 2 041 160,30 2 910 176,22 25199920 Statstilskot til prosjekt - opplærin 17 331 403,35 18 626 693,62 25199925 Sogndal vgs, Utstyr tunge køyretøy 1 641 952,60 444 175,40 25199940 Statstilskot til regionale prosjekt 7 729 644,96 8 985 924,07 25199941 Ubrukte INU-midlar 83 896 102,83 82 198 793,83 25199942 Ubrukte breibandsmidlar 22 983 004,60 30 638 722,60 25199943 Matfiskfondet 11 804 336,00 11 707 600,00 25199944 Utviklingsfond næring 2 756 525,01-25199945 Statstilskot plan og samfunn 4 418 561,36 2 259 668,20 25199946 Utviklingsfond plan og samfunnsutvik 2 399 039,00-25199950 Statstilskot prosjekt - kultur 27 334 560,57 21 485 790,02 25199951 Bundne fond bibliotek - 541 856,00 25199952 Bunde drifts-vedlikehaldsfond kunstm 4 537 513,00-25199955 Statstilskot prosjekt samferdsle 2 215 000,00 2 215 000,00 25199960 KRD-midlar 2010 4 246 565,50 5 763 697,00 25199961 KRD 551.6 midlar for 2011 2 678 672,39 5 739 350,39 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 49
25199962 KRD midlar 2012 14 389 100,85 22 872 022,85 25199963 KRD-midlar 2013 27 382 654,00-25199964 KRD-midlar 2004-578 603,01 25199965 KRD-midlar 2005-1 255 039,00 25199966 KRD-midlar 2006 295 500,08 2 001 075,08 25199967 KRD-midlar 2007 320 800,16 3 480 548,16 25199968 KRD-midlar 2008 2 612 328,55 3 460 755,55 25199969 KRD-midlar 2009 11 328 189,54 14 456 408,04 25199991 Skogavgiftsfond Mo jordbruksskulega 72 436,00 66 714,00 25199992 Tuberkulosefond 97 422,23 97 422,23 25199993 Spelemidlar- idrett og kultur 38 967 759,74 31 515 431,07 25199994 Spelemidlar - kulturbygg 4 737 722,70 2 541 935,76 Ubundne investeringsfond 14 995 926,70 22 715 079,70 25399901 KAPITALFOND 14 995 926,70 22 715 079,70 Bundne investeringsfond 1 580 902,43-25599901 Rassikringsmidlar 1 580 902,43 - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -41 788 116,99-41 788 116,99 25811901 ENDRA REKN.PRINSIPP VARELAGER -9 016 736,50-9 016 736,50 25811902 ENDRA REKN.PRINSIPP RENTER -12 757 786,00-12 757 786,00 25811903 ENDRA REKN.PRINSIPP LÆRLINGETILSKOT -4 210 364,49-4 210 364,49 25811904 ENDRA REGN.PRINSIPP FERIEPENGAR -21 626 854,00-21 626 854,00 25811905 ENDRA REGN.PRINSIPP MOMSREFUSJON 5 823 624,00 5 823 624,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk 45 502 062,44 50 467 563,87 25950903 Overskot for 2013 45 502 062,44-25950905 Overskot 2012-50 467 563,87 Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto 2 602 166 095,93 2 425 508 054,41 25990991 FYLKESKOMMUNEN-KAPITALKONTO 2 602 166 095,93 2 425 508 054,41 Langsiktig gjeld 3 930 310 250,73 3 489 650 277,44 Herav: Pensjonsforpliktelser 1 629 995 456,61 1 514 311 150,00 24014915 KLP - AVGIFT FORPLIKTELSE 12 240 886,24 11 328 934,00 24014916 AVGIFT FORPLIKTELSE STAT 18 950 019,37 16 791 708,00 24041915 PENSJONSFORPLIKTELSE KLP 748 903 848,00 667 797 086,00 24041916 PENSJONSFORPLIKTELSE STAT 849 900 703,00 818 393 422,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån 2 300 314 794,12 1 975 339 127,44 24519901 NORGES KOMMUNALBANK FAST 7 273 600,00 10 909 920,00 24519902 NORGES KOMMUNALBANK LÅNE 23 954 990,00 27 377 190,00 24519903 NORGES KOMMUNALBANK 31/8 24 000 740,00 28 000 700,00 24519905 NORGES KOMMUNALBANK, 199-2 701 620,00 24519906 NORGES KOMMUNALBANK, 2004.0023 1 650 000,00 4 950 000,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 50
24519907 NORGES KOMMUNALBANK, 2005.0580 81 600 000,00 86 400 000,00 24519908 NORGES KOMMUNALBANK, 2006-0699 6 000 000,00 8 000 000,00 24519909 NORGES KOMMUNALBANK. 2007.0404 144 000 000,00 150 000 000,00 24519910 NORGES KOMMUNALBANK, 2009.0308 113 645 030,00 118 101 690,00 24519911 Norges Kommunalbank, 2010.0760 197 459 980,00 204 773 320,00 24519912 Norges Kommunalbank, 2010.0963 119 429 980,00 123 853 320,00 24519913 Norges Kommunalbank, 2011.0822 134 306 680,00 139 103 340,00 24519914 Norges kommunalbank, 20120556 57 516 660,00 59 500 000,00 24520901 DNB NOR - 94.50304 22 750 000,12 27 083 333,44 24520902 DNB NOR - LÅN 2006 104 000 000,00 108 000 000,00 24520903 NORDEA - LÅN 2007 164 650 000,00 133 415 000,00 24520904 Nordea 2011 107 240 000,00 111 070 000,00 24520905 Danske bank, NO 001 0664998 483 600 000,00 483 600 000,00 24520906 DNB NO 0010691579 (2013) 191 600 000,00-24520907 DNB NO 0010694870 (2013) 181 100 000,00-24541901 KOMMUNEKREDITT 2004-61 880 000,00 24541902 KLP - LÅNEOPPTAK 1992-21 355 160,00 24541903 KLP - LÅNEOPPTAK 2008-58 800 000,00 24565002 Luster kommune forskottering 121 300 000,00-24565003 Lærdal kommune forskottering 2 000 000,00-24565004 Aurland kommune forskottering 6 000 000,00-24570901 LEASINGSAVTALE NES EIGEDOM 5 237 134,00 6 464 534,00 Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld 486 530 999,06 385 189 556,20 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld 486 530 999,06 385 189 556,20 23214100 Oppgjørskonto mva 11.1 5 703 381,00 2 848 686,00 23214300 Oppgjørskonto mva 11.1-84 607,00-62 861,00 23214400 Oppgjørskonto mva 11.1 207 212,00 328 891,00 23214510 FORSKOTSTREKK 31 519 102,00 32 144 820,00 23214511 PÅLEGGSTREKK 50 708,00 37 749,00 23214512 ARB.GJ.PÅL.FP.FÅ (MOTP) -42 435 637,46-33 639 581,28 23214513 FOLKETRYGD ARB.GJ.DEL + BETALING 15 820 448,91 16 468 893,00 23214514 KS-OU-AVGIFT - -0,20 23214515 ARB.GJ.PÅL.FP.DÅ (MOTP) 51 445 098,25 42 429 387,78 23219901 Skuldige renter pr 31.12 6 828 841,38 6 195 940,00 23241506 KLP BETALT PREMIE 20 943,81 20 943,81 23241516 SPK BETALT PREMIE - -7 084,37 23275001 Leverandørgjeld 114 577 923,03 99 384 741,28 23275519 NKF FYLKESKOMMUNEN -331,00-331,00 23275531 FERIEPENGAR OPPTJENT I ÅR 2013-112 834,62 72 544 345,90 23275532 FERIEPENGAR OPPTJENT I FJOR 2012 74 532 232,45 73 486,72 23275901 STRYN VIDAREG.SKULE 53 150,00 53 150,00 23275902 Trivselshagen IKS 8 258,25 8 258,25 23275903 EID VIDAREG.SKULE/OPERA 43 631,55 43 631,55 23275904 UTGIFTER BETALTE ETTER 31.12 17 928 674,42 6 107 635,95 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 51
23299104 EU-prosjekt 688 209,79 688 209,79 23299601 GJENOMGANGSKONTO PASSIVA 30 664,80 47 414,90 23299603 Sogn og Fjorane vegkontor 209 705 464,59 139 472 499,95 23299604 Skuldig huldrefossen 725,00 725,00 23299999 ØREBALANSE -260,09 4,17 Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD 7 723 584 384,44 6 962 024 100,29 MEMORIAKONTI Memoriakonto 43 057 900,80 75 828 690,23 Herav: Ubrukte lånemidler 43 057 900,80 75 828 690,23 29100913 FYLKESVEGANLEGG 3 858 757,56 71 918 639,99 29100914 STADT SKIPSTUNNELL - 100 000,00 29100915 UDISPONERT LÅNEOPPTAK 39 199 143,24 3 810 050,24 Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene -43 057 900,80-75 828 690,23 29999991 UBRUKTE LÅNEMIDLAR -43 057 900,80-75 828 690,23 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 52
INNLÅN 2 013 Type R-vilkår Rest Regul.- År Opph. Avdr. Siste 2 013 Bank Lånenr. pr. 31.12 pr. 31.12.13 dato Opptak Lån Tid år Renter Avdrag KLP 8317.50 30 487 Pt 2,95 % innfridd per 01. 00.01.1900 1994 56 300 29 2023 543 2 015 8317.50 26 579 Rs 3,55 % innfridd per 01. 01.09.2017 2008 70 000 25 2037 1 897 1 400 SUM KLP 0 2 440 3 415 KOMMUNALBANKEN 9000. 2002.0696 Pt 2,25 % 23 955 Pt 1993 92 400 27 2020 584 3 422 9000. 1995.0173 Pt 2,25 % 24 001 00.01.1900 1995 98 000 25 2019 580 4 000 0 0 0 3,65 % 0 00.01.1900 1997 0 0 0 0 0 9000. 1998.0436 Pt 2,25 % 7 274 00.01.1900 1998 63 637 17 2015 200 3 636 9000. 1999.0013 Pt 0,00 % 0 Pt 1999 75 627 14 2013 12 2 702 9000. 2004.0023 Nibor 2,28 % 1 650 6 mnd 2004 33 000 10 2014 898 3 300 9000. 2005.0580 Rs 4,96 % 81 600 01.05.2016 2005 120 000 25 2030 4 143 4 800 9000. 2006.0699 Nib 2,06 % 6 000 3 mnd 2005 20 000 10 2016 156 2 000 9000. 2007.0404 Pt 2,25 % 144 000 00.01.1900 2007 150 000 25 2037 2 450 6 000 9000. 2009.0308 Rs 4,09 % 113 646 01.05.2014 2009 133 700 30 2039 4 719 4 456 9000. 2010.0760 Rs 4,23 % 197 460 25.11.2015 2009 219 400 30 2040 8 353 7 313 9000. 2012.0556 Nib 2,12 % 57 517 6 mnd 2012 59 500 30 2043 1 289 1 983 9000. 2010.0963 Rs 3,08 % 119 430 21.12.2013 2010 132 700 30 2041 4 421 4 423 9000. 2011.0822 rs 3,21 % 134 307 19.12.2016 2011 143 900 30 2042 4 317 4 797 SUM KB 910 838 32 123 52 833 DnB NOR 8210 94.50304 Rs 4,93 % 22 751 15.06.2016 1999 65 000 30 2019 1 097 4 333 NO001. 590 862 Nibor 2,25 % 104 000 01.11.2013 1069 120 000 30 2036 2 319 4 000 NO001. 694 870 Nibor 2,08 % 181 100 6 mnd 1070 181 100 17 2029 475 0 NO 0010691579 Obligasjon 6 2,03 % 191 600 6 mnd 2013 191 600 30 2043 874 0 499 451 4 764 8 333 NORDEA No0010699044 0 1,84 % 164 650 07.06.2013 2007 162 000 15 2027 2 653 16 765 NO0010699036 0 Rs 2,86 % 107 240 07.012.2013 1069 114 900 30 2043 3 138 3 830 SUM NORDEA 271 890 5 791 20 595 Danske Bank ISIN: NO 0010664998 Rs 2,36 % 483 600 3 mnd 2012 486 300 30 2042 11 381 0 SUM Danske Bank 483 600 11 381 0 Kommunekreditt 6004. 00.10015 Pt innfridd 01.12 Pt 2000 91 000 25 2029 1 647 1 820 Sum Kommunekredittt 0 1646,739 1820 LEASINGAVTALE Nes Bygg 5 238 1227 SUM LEASINGAVTALE 5 238 1 227 SUM EKSISTERANDE LÅN* Pt 2 171 017 46 765 88 223 *I tillegg kjem forkotterte midlar veg 129,3 mill kr. frå kommunane Luster, Aurland og Lærdal som er rekneskapsført som lån Lånetypar: Pt Pt: Løpande rente som vert endra nokolunde i takt rentenivået elles. Nib: Rente som vert endra i takt med NIBOR i intervall på 3 eller 6 månader F: Sikra rente v/avtale med utlånsbanken direkte fram til fastsett dato. Rs: Sikra rente ved avtale (renteswap) i utlånsbanken eller andre bankar uavhengig av låneavtalen. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 53
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 54
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 55
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 56
Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 57
Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: 57 65 61 00 E-post: postmottak.sentraladm@sj.no www.sj.no Foto framside: Rolf M. Sørensen
Årsrapport 2013 www.sj.no
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 2
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 3 Innhald Fylkeskommunen - organisasjon og ressursar... 4 Sogn og Fjordane fylkeskommune...6 Rekneskapen 2013... 10 Året 2013... 16 Slik fylkesrådmannen ser det...17 Jubileumsåret 2013... 22 Ulukkesåret 2013...24 Innbyggarane møter fylkeskommunen... 25 Internasjonalt arbeid... 26 Klima og miljø... 27 Kultur... 30 Opplæring... 36 Plan og næring... 41 Samferdsle... 52 Den ofentlege tannhelsetenesta... 60 Bygg og eigedom... 62 Det indre liv... 64 Arbeidsgjevarområdet... 65 Likestilling, likeverd og mangfald... 68 Forvaltningsrevisjon og internkontroll... 73 Verdigrunnlaget... 75 Målekart... 76
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 4 Fylkeskommunen organisasjon og ressursar
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 5 Steinbru ved Markane i Stryn. Dette biletet kom på delt andreplass i fotokonkurransen Kulturminne i Sogn og Fjordane i 2013. Konkurransen var eit samarbeid mellom prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet. Foto: Jeanette Løvoll.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 6 Sogn og Fjordane fylkeskommune Innbyggjarane i Sogn og Fjordane styrer fylkeskommunen. Det gjer dei ved å velje representantar til fylkestinget, som er det øvste politiske organet i fylkeskommunen. Hovudansvarsområda er opplæring, tannhelse, samferdsle, kultur, næringsutvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging. Fylkestinget 39 medlemer Kontrollutvalet 5 medlemer Vidaregåande opplæring for ungdom og vaksne er det største tenesteområdet til fylkeskommunen. Vi har 14 vidaregåande skular med plass til vel 4500 elevar. Fylkeskommunen har også ansvaret for at lærlingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. Fylkestutvalet 9 medlemer Kultursektoren arbeider med å ta vare på kulturminne av regional og nasjonal verdi. Vi forvaltar spelemiddelordninga, administrerer Den kulturelle skulesekken og driv musikkarbeid i samband med fylkes- og distriktsmusikarordningane. Vi støttar det frivillige kulturlivet og driv ungdomsarbeid. Hovudutvalet for samferdsle 9 medlemer Fylkeskommunen er den største vegeigaren i fylket med totalt 2575 km fylkesveg. Statens vegvesen har det vegfaglege ansvaret for fylkesvegnettet på vegner av fylkeskommunen. Hovudutvalet for opplæring 9 medlemer Fylkeskommunen har også ansvar for kollektivtraikktilbodet i fylket. Vi har leire ordningar som er etablerte for å gje ungdom eit trygt og godt ofentleg transporttilbod. Trygt heim for ein 50-lapp og ungdomskort er døme på slike. Hovudutvalet for plan og næring 9 medlemer Fylkeskommunen arbeider med planlegging etter plan- og bygningslova. Dette inkluderer samarbeid med og rettleiing av kommunane. Folkehelse, tettstadforming, prinsippet om universell utforming, omsynet til oppvekstvilkår for barn og unge og estetisk utforming er viktige omsyn her. Hovudutvalet for kultur 9 medlemer Kart 1: Politisk organisering. Det er ei overordna oppgåve for fylkeskommunen å leggje til rette for næringsutvikling i heile fylket. Vi er med og gjere det mogleg å skape nye arbeidsplassar og nye næringar. Samstundes vidareutviklar vi eksisterande næringar. Visamarbeider tett med kommunane og Innovasjon Norge for at næringslivet og etablerarar skal lukkast. Den ofentlege tannhelsetenesta behandlar alle grupper klientell. Det er 31 tannklinikkar i Sogn og Fjordane. Tre av desse er omreisande klinikkar. Politisk organisering Fylkestinget i Sogn og Fjordane fylkeskommune har 39 medlemmer. Styringsforma er formannskapsprinsippet.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 7 Administrativ organisering Hovudrolla til sentraladministrasjonen i fylkeskommunen er å vere politisk sekretariat. Hovudoppgåvene er drift, forvaltning og utvikling. Kart 1 og 2 viser den politiske og den administrative organiseringa av fylkeskommunen. Fylkesrådmann Stab og tenesteeiningar Opplæring Samferdsle Kultur Plan og samfunn Næring 14 vidaregåande skular Fagskulen 2 PPT-kontor Felles vegadministrasjon Fylkesarkivet Fylkesbiblioteket Fylkesmusikarordninga Tannhelsetenesta Kart 2: Administrativ organisering. Inntekter og utgifter i 2013 og utviklinga i dei siste åra Fylkeskommunen har ei inntektsside på knapt 4,5 mrd. kr samla. Dette omfattar både drifts- og inansieringsinntekter. Skatt og rammetilskot utgjer om lag halvparten av dei samla inntektene og er på om lag 2,2 mrd. kr. Sektorinntekter utgjer om lag 820 mill. kr. og auka mykje i 2013. Det skuldast i hovudsak auka kompensasjon for meirverdiavgift. Lokale inntekter var i 2013 på 317 mill. kr. Desse inntektene har variert ein del grunna svingingar i utbyte. Auken i inansielle postar frå 2012 til 2013 skuldast i stor grad at fylkeskommunen har nytta tidlegare avsettingar. På utgiftssida er dei to store sektorane opplæringssektoren (1083 mill. kr) og samferdsle (1090 mill. kr). Inntekter i mill. kr Brutto utgifter i mill. kr Skatt og rammetilskot 2166 Lokale inntekter 132 Bruk av lån 317 Sektorinntekter 825 Finansielle postar 967 Tabell 1: Samla årlege inntekter, i mill. kr, 2013. Forvalting 188 Opplæring 1083 Tannhelse 122 Plan og næring 296 Kultur 180 Samferdsle 1890 Finansutgifter 650 Tabell 2: Brutto drifts- og investeringsutgifter, i mill kr, 2013.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 8 w Figur 1: Brutto drifts- og investeringsutgifter i 2013 i mill. kr. Figur 2: Samla årlege inntekter i 2013, i mill. kr.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 9 2011 2012 2013 Skatt og rammetilskot 1967,9 2171,5 2166,3 Lokale inntekter 136,2 93,6 131,8 Bruk av lån 282,3 492,3 316,7 Sektorinntekter 670,1 628,1 824,9 Finansielle postar 788 603 966,5 3844,5 3988,5 4406,2 Tabell 3: Samla årlege inntekter for åra 2011 2013, i mill. kr. 2011 2012 2013 Forvaltning 181,2 190,2 188 Opplæring 1077,6 1008,2 1082,9 Tannhelse 104,3 111,8 121,5 Plan og næring 272,4 234,2 292,5 Kultur 171,5 164,9 180,8 Samferdsle 1616,2 1819 1890,2 Finansutgifter 422,6 460,4 650,4 3845,8 3988,7 4406,3 Tabell 4: Brutto drifts- og investeringsutgifter 2011 2013, i mill kr. KOSTRA-TAL FOR 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune har eit utgiftsbehov som ligg om lag 60 prosent over landsgjennomsnittet. Dette vert kompensert gjennom rammetilskotet frå staten. Det forklarer også kvifor vi i KOSTRA-statistikken kjem ut med eit relativt høgt utgiftsnivå pr. innbyggar på dei leste område, samanlikna med landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane 2013 Landsgjennomsnitt Avvik frå landsgj.snitt i prosent 2013 Kultur 516 293 76 Tannhelsetenesta 707 459 54 Samferdsle 8266 3544 133 Vidaregåande opplæring Administrativ styring og kontroll 7785 6037 29 1092 660 65 Tabell 5: Tal på kostra, netto driftsutgifter pr. innbyggar, avvik i prosent frå landsgjennomsnittet, 2013. Som vi ser av tabellen over, ligg utgiftene pr. innbyggar i dei aktuelle sektorane til dels godt over landsgjennomsnittet: frå 29 prosent på vidaregåande opplæring til 133 prosent på samferdsle. Avvika frå landsgjennomsnittet har vore relativt stabile for alle sektorane dei siste åra.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 10 Rekneskapen 2013 NETTO DRIFTSRESULTAT Dei siste åra har rekneskapen vore gjort opp med overskot. Overskotet for 2013 er 45,5 mill. kr. Dei to føregåande åra var overskotet på 30,7 mill. kr og 50,5 mill. kr. Fylkeskommunen har i tillegg i 2013 sett av 114,4 mill. kr til fond i samsvar med regelverket 29,4 mill. kr meir enn budsjettert. Figur 3: Korrigert netto driftsresultat 2010 2013. DRIFTSREKNESKAPEN Fellesinntekter og -utgifter Fellesinntekter og -utgifter er i stor grad er «ikkje styrbare»-budsjettpostar såkalla anslagsløyvingar. Det betyr at sluttresultatet på postane er avhengig av faktorar som ligg utanfor fylkeskommunal kontroll. Skatt og rammetilskot er hovudinntektskjelda til fylkeskommunen og utgjorde 2,2 mrd. kr i 2013. Vi har ei meirinntekt på denne posten på om lag fem mill. kr. Det skuldast at fylkesskatten på nasjonalt nivå vart betre enn rekna med i revidert nasjonalbudsjett. Vi konstaterer vidare at sal av konsesjonskraft kjem ut med fem mill. kr meir enn i revidert budsjett for 2013. Dette skuldast i all hovudsak at kostnadane ved innmating av konsesjonskrafta vart i snitt eitt øre/kwh lægre enn føresett. Netto kapitalkostnader viser ei innsparing på om lag to mill. kr og skuldast reduserte renteutgifter og betre avkastning enn budsjettert. I tillegg viser rekneskapen ei samla innsparing på om lag ire mill. kr i samband med avsettingane til pensjon og lønsoppgjer.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 11 Hovudtala (mill. kr) Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Fylkesskatt/utjamning 546,0 572,1 567,4-4,6 Rammetilskot 1625,5 1594,3 1594,3 0,0 Lokale inntekter 93,6 131,8 126,9-4,9 Andre generelle statstilskot 96,8 109,8 109,7-0,1 Kapitalinntekter/-utgifter -97,4-119,6-121,5-1,9 Aksjar og utlån -0,8 0,3 - -0,3 Premieavvik/ufordelte kostnader 1,7-4,2-8,5-4,4 Interne transaksjonar -1,5-21,0-21,0 0,0 Mva. investering - ikkje overf. inv Sum fellesinnt og -utg (skjema 1A) 0,7-0,0 2264,5 2263,6 2247,4 Forvaltning -164,8-118,0-126,9-8,9 Opplæring -762,6-795,3-804,1-8,8 Tannhelse -75,3-80,9-81,0-0,1 Regional utvikling -120,9-137,2-138,85-1,3 Kultur -62,9-79,3-80,1-0,8 Samferdsle -1027,4-1007,3-1016,7-9,4 SUM sektorar skjema 1B9) -2214,0-2218,1-2247,4 Overskot 45,5 - Tabell 6: Hovudtala i driftsrekneskapen 2012 og 2013, i mill. kr. Sektorane Når det gjeld tenesteytinga i eigen regi, har det ofentlege som prinsipp at vi skal ha budsjettdekning for dei tenestene vi yter. Med sterkt søkjelys på budsjettdisiplin, vert ein konsekvens at ikkje alle budsjettpostane vert fullt ut nytta. Vi styrer så nær opp til 100 prosent som råd er. Det vil gje mindre innsparingar på ein god del styrbare postar. Dette er ein av hovudforklaringane på at vi kjem ut med ei netto innsparing på 29,4 mill. kr på sektornivå i 2013. Sektornivået i fylkeskommunen har samla brutto utgifter på vel 2,2 mrd. kr. Sett under eitt, er det såleis ei budsjettgjennomføring på nær 99 prosent. Samferdslesektoren hadde eit samla netto mindreforbruk i 2013 på om lag 9,5 mill. kr. Innsparingane kjem i hovudsak på kollektivsida. Fylkesvegane har resultatoverføring og får såleis med seg ubrukte midlar over til 2014. Samferdslesektoren er i ferd med å legge om til eit regime med store anbodskontraktar både på buss og båt og med eit fylkeskommunalt ansvar for passasjerinntekter direkte inn i eigen rekneskap. 2013 er det første året der dette slår inn med full tyngde. God kontraktoppfølging og manglande erfaringsgrunnlag for fastsetting av inntektsnivået kan forklare mykje av innsparingane i 2013. Der det er grunnlag for å justere tala, gjer vi det løpande. Deler av dette er det alt teke omsyn til i budsjettet for 2014. Opplæringssektoren hadde i 2013 eit samla netto mindreforbruk på om lag 8,5 mill. kr. Dei største postane med mindreforbruk er ufordelte midlar til drift av dei vidaregåande skulane, organisasjon og personalutvikling, omstillingsmidlar for pedagogisk personale og gratis læremiddel/pc-ordning. Dei vidaregåande skulane brukte om lag ire mill. kr meir enn budsjettløyvinga i 2013. Dette vart dekka inn ved bruk av oppsparte midlar gjennom resultatoverføringsordninga. Det var også eit meirforbruk knytt til tilskot til lærebedrifter med om lag tre mill. kr.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 12 I opplæringssektoren har året 2013 vore prega av arbeidet med skulebruksplanen. Planen skal sikre forsvarleg ressursutnytting i åra som kjem. Det har difor vore noko mindre merksemd på gjennomføring av tiltak som låg på sida av denne prosessen, og det kan vere grunnen til at nokre postar viser mindreforbruk. Forvaltningssektoren står for om lag 9,3 mill. kr av innsparinga. Dei største postane her er eit mindreforbruk på hovudutvala til disposisjon på 2 mill. kr, meirinntekter/mindreforbruk på tenesteeiningane på 3,2 mill. kr, eit mindreforbruk på drift av avdelingar og stab på 2,4 mill. kr, eit mindreforbruk på bedriftshelsetenesta på 1 mill. kr og administrasjonsbygningar på 1,5 mill. kr. Det er også registrert eit meirforbruk på drift av hovudutvala på 0,8 mill. kr. Av den samla innsparinga på forvaltning, kan omlag tre mill. kr knytast til løn og drift av sentraladministrasjonen. Dei andre sektorane har mindre avvik som i sum utgjer 2,2 mill. kr i netto innsparingar. Kultursektoren har eit mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Plan og næring har eit mindreforbruk på 1,4 mill. kr. Tannhelsetenesta har resultatføringsordning og får med resultatet sitt over til 2014. INVESTERINGSREKNESKAPEN Hovudtala (mill. kr) Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Forvaltning 13,8 6,5 6,2-0,3 Opplæring 50,1 89,3 118,6 29,3 Tannhelse 4,6 5,6 4,5-1,1 Kultur 18,5 4,9 11,7 6,8 Samferdsle* 690,0 705,5 723,8 18,3 Sum investering anleggsmiddel 777,0 811,7 864,8 53,1 Finansieringsutgifter 4,1 3,1 1,517-1,6 Sektorvise inntekter 75,6 145,1 130,6-14,5 Sum inansieringsbehov 705,4 669,7 735,8 66,1 Finansiering: Lån 492,3 316,7 351,1 34,4 Overført driftsrekneskapen 205,4 284,8 317,0 32,2 Bruk fond 7,7 68,2 67,7-0,5 Sum inansiering 705,4 669,7 735,8 66,1 Tabell 7: Hovudtala i investeringsrekneskapen 2012 og 2013, i mill. kr. * 2013-tala er inkl. 92,4 mill. kr tilbakebetalt til Årdal kommune på grunn av forskottering, inansiert via rassikringsmidlar. Som tabellen viser investerte fylkeskommunen i 2013 for 811,7 mill. kr. Tilsvarande tal i 2012 var 777 mill. kr. Investeringane fordeler seg slik på sektorane: 6,5 mill. kr til forvaltning 89,3 mill. kr til opplæring 5,6 mill. kr til tannhelse 4,9 mill. kr til kultur 705,5 mill. kr til samferdsle
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 13 Avvika i budsjettet skuldast i hovudsak forseinkingar i gjennomføringane av investeringane. Etter fråtrekk av sektorvise inntekter er det samla inansieringsbehovet i investeringsrekneskapen 669,7 mill. kr. Av dette er 316,7 mill. kr lån, 68,1 mill. kr bruk av avsette fond, og 284,9 mill. kr overført frå driftsrekneskapen. BALANSE Lånegjelda Lånegjelda til fylkeskommunen auka med 324 mill. kr til 2300 mill. kr i 2013. Den store auken i lånegjelda er i hovudsak knytt til veginvesteringar. Særskilt for auken i 2013 var endra rekneskapsføring av forskotterte vegmidlar på 129,3 mill. kr, som i 2013 var rekneskapsførte som lån. Tyngda av desse låna (Gullringen i Luster 121,3 mill. kr) vil bli dekte av rasmidlar ved tilbakebetaling. Avdragsutgiftene er på 88,2 mill. kr. Lånegjelda til fylkeskommunen utgjer om lag 21 110 kr pr. innbyggjar ein vekst på 2941 kr pr. innbyggjar samanlikna med året før. Landsgjennomsnittet (for fylkeskommunane) ligg på 10 031 kr pr. innbyggjar. Målt i lånegjeld i prosent av driftsinntektene ligg no fylkeskommunen over gjennomsnittet for landet. Vår gjeldsbelastning i høve denne indikatoren er framleis på veg opp, medan landet elles har vist ein nedgang dei siste åra. Figur 4: Lånegjeld pr. innbyggar 2010 2013, i løpande kr. Sogn og Fjordane og gjennomsnitt for landet. Evna vår til å handtere lånegjelda, kan uttrykkast gjennom indikatoren rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter. Målt etter denne indikatoren er rente- og avdragsbelastninga om lag som landsgjennomsnittet for fylkeskommunane.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 14 Figur 5: Kapitalutgifter i prosent av driftsinntekter 2010 2013, i løpande kr. Sogn og Fjordane og gjennomsnitt for landet. Disposisjonsfond Avsette disposisjonsfond har vore stabilt høge over leire år. Hovudgrunnen til dette er at fylkeskommunen har vedteke å ha eit buferfond på minimum 70 mill. kr som sikring mot framtidige endringar i rammeføresetnadane. Disponible disposisjonsfond utover dette nivået er i hovudsak budsjettert brukt i komande økonomiplanperiode. Disposisjonsfond utgjer 3500 kr pr. innbyggar medan gjennomsnittet for fylkeskommunane ligg på 930 kr. Rekneskapsmessig resultat Sogn og Fjordane fylkeskommune har i meldingsperioden gått med rekneskapsmessig overskot i alle år. For 2013 er overskotet på 45 mill. kr og samla 154 mill. kr for dei ire siste åra. I all hovudsak har rekneskapsresultatet vorte kanaliserte mot buferfondet og vidare disponerte gjennom dei årlege budsjettprosessane. Figur 6: Rekneskapsresultatet 2010 2013, i mill. kr.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 15 Ungdomspolitisk utval arrangerer kvart år fylkesting for ungdom. I 2013 var ungdomar frå 20 kommunar samla på ungdomstinget på Skei. Foto: Jenny Magnusson.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 16 Året 2013 Fylkesjubileet vart feira over heile fylket i 2013. Den store bursdagsfesten gjekk av stabelen på Leikanger 19. september, med blant anna folketog og kulturfest. Foto: Birthe Johanne Finstad.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 17 Slik fylkesrådmannen ser det 2013 vil bli hugsa som året der fylket fylte 250 år, og året der ulukkene og tragediane råka oss. 250-årsjubileet vart markert gjennom heile 2013. Eg trur vi kom godt ut av dette, særleg fordi vi kopla det historiske perspektivet til ungdomsmarkeringar og framtidstru. Det heile toppa seg i jubileumsveka i september, med lotte arrangement leire stader i fylket. Av ulukkene og tragediane vil leire bli hugsa. Uvanleg mange traikkulukker der menneskeliv gjekk tapt, var ein kategori, drapa på rutebussen i Årdal ein annan og katastrofane i Gudvangatunnelen og på Lærdalsøyri sistnemnde litt inn i 2014 ein tredje. Alle desse viser kor viktig det er at den statlege justis- og beredskapssektoren må leggje stor vekt på lokal handlekraft, og at lokale styresmakter følgjer opp innan traikktrygging, legevakt og alarm-, brann- og redningstenestene. DEN REGIONALE UTVIKLINGA Då eg kom til fylket i 1982, las eg som ung planleggjar at her var det relativt mange eldre. Og eg tenkte at fylket difor ville ha ei yngre befolkning om nokre år. Men etterkvart har eg skjønt at slik er det ikkje. Eit fylke som Sogn og Fjordane vil alltid ha mange barn og unge, relativt få i den store gruppa Fylkesrådmann Tore Eriksen. Foto: Oskar Andersen. (unge) yrkesaktive og relativt mange godt vaksne og eldre. Gode levekår i fylket og eit sentraliserande utdanningssamfunn skapar og forsterkar slike karaktertrekk. I 2013 nådde folketalet vårt ei ny høgd (108 965), og det er framleis innvandringa som ber veksten. Det fortel kor viktig det er at innvandrargruppene vert godt mottekne. Det er elles gledeleg at «nettolekkasjen» til andre landsdelar gjekk ned. Igjen ser vi at veksten ikkje fordeler seg jamt; 13 kommunar opp og 13 kommunar ned byrjar å bli «som normalt». Senterkommunane Sogndal, Førde og Flora veks, og naboar som Naustdal og Luster viser også gode tal. Kommunar med større avstand til senterkommunane opplever nedgang. Nye folketalsprognosar viser at vi vil vere 110 000 innbyggjarar i 2015 og 115 000 i 2024. Heile veksten kjem i gruppa over 60 år. Dette siste vert lagt stor vekt på, men er eigentleg ikkje så spesielt. Den omtalte eldrebølgja nærmar seg nemleg både på landsbasis og over heile Europa. Den regionale planstrategien seier at vi har som overordna mål å ha 112 000 innbyggjarar i 2016. Dette målet ligg noko over nemnde prognose, og det står att å sjå om målsettinga vår har vore litt for ambisiøs.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 18 STATEN OG FYLKESKOMMUNEN I FYLKET Det skjer framleis ei sterk sentralisering i landet vårt. Ein viktig drivar i så måte er staten sjølv. Berre eit fåtal statsetatar inst i dag i same form som for nokre år sidan. Dersom vi ser bort frå statlege aksjeselskap og føretak, har veksten i statlege arbeidsplassar i Sogn og Fjordane vore under 7 prosent etter år 2000. I landet har veksten vore over 14 prosent og i Oslo åleine over 21 prosent. Tal frå Vestlandsrådet viser at Hordaland har like mange statlege arbeidsplassar som folketalet tilseier. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som i sum har 16,3 prosent av folketalet, har berre 10,9 prosent av staten si samla verksemd. Oslo har for sin del 12,2 prosent av folketalet og 24,6 prosent av arbeidsplassane i staten. For fylkeskommunen sin del har administrasjonen gjort ei fordeling av den samla aktiviteten vår på kommunane i fylket (2012). Det biletet dette teiknar, er at fylkeskommunen nyttar naturleg nok mest pengar i absolutte tal i dei største sentra; Førde, Sogndal og Flora. Men ser vi på kostnader pr. innbyggar i kommunane, er det Solund som «nyter» mest av dei fylkeskommunale kronene det året. Også Leikanger, Aurland og Gulen ligg i den «beste» delen av denne fordelinga. REGIONAL PLANLEGGING Vi avslutta i 2013 leire regionale planprosessar forankra i den regionale planstrategien av 2012. Det gjeld skulebruksplanen, Regional transportplan og Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I tillegg arbeidde vi mykje med verdiskapingsplanen, som vert avslutta i 2014. Arbeidet med Regional plan for folkehelse er så vidt starta opp. SKULEBRUKSPLANEN Det politiske oppdraget om skulebruksplanen vart gitt i april 2012, og prosessen vart gjennomført som føresett. Det eg hugsar best var det store engasjementet i fylket, det gode samarbeidet med politisk side i fylkeskommunen, og at både skulestrukturen og arbeidsdelinga mellom skulane vart grundig handsama. Eg merkar meg at resultat og gjennomføring i vidaregåande opplæring viser at kvaliteten i opplæringa har hatt prioritet, samstundes som alle nivå i opplæringssektoren har gjennomført eit krevjande arbeid. Fylkestinget korta planen frå 8 12 år til 4 år. Den kanskje viktigaste «suksessfaktoren» var at alle forstod at noko måtte gjerast rett og slett fordi elevtalet vil gå ned. Oppfølginga av skulebruksplanen er godt i gang: Mange skular får andre utdanningsprogram. Hordalandsavtalen vert vidareført. Det vert stilt krav til kapasitetsutnyttinga ved skulane. Det vert bygd nytt ved Øyrane (Førde og Mo) og Hafstad vidaregåande skular. Det vert bygd om ved Eid, Måløy, Øyrane, Stryn, Firda, Dale og Høyanger vidaregåande skular. Luster vidaregåande skule og avdelinga i Jølster (Vassenden) vert avvikla. I Høyanger startar eit to-årig prosjekt for utprøving av eit 13-årig utdanningsløp. I Sogndal er det gjort oppfølgingsvedtak om eit byggjesteg II, og ved årsskiftet 2013/14 vart det innleia ein prosess for å få seld allmennfagbygget. Målet er at både fylkeskommunen og Høgskulen i Sogn og Fjordane skal få samla aktivitetane sine på Fosshaugane Campus. Den vidare utviklinga av skuletilbodet skal skje med basis i vala til elevane, og ved at skulane utviklar og fornyar tilboda sine. Fylkeskommunen har sett av vesentlege beløp til omstillingstiltak for overtalige. SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) vart som landsline ikkje handsama i skulebruksplanen. Utfordringa her er svake søkjartal, få rettselevar og statleg underinansiering. Fylkesutvalet vedtok ut frå dette å få kartlagt om stat, kommune og eventuelt andre er villige til å vere med å delinansiere både investeringar og drift. Arbeidet med tilhøyrande oppfølging starta før årsskiftet 2013/14, og fylkestinget må i 2014 ta stilling til framtida for skulen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 19 REGIONAL TRANSPORTPLAN Også arbeidet med Regional transportplan utløyste stort engasjement. Innleiingsvis var det semje om å prioritere lovpålagde oppgåver/kontraktfesta bindingar vedlikehald av vegnettet mindre investeringar utvida kollektivtilbod særskilde utgreiingar framføre store investeringstiltak Ei slik prioritering er alltid utfordrande. Slik vart det nok også denne gongen. På ein måte blir det ein debatt om det er rett at dei som alt har veg, skal få meir midlar enn dei som ikkje har veg. I fylkestingsvedtaket ligg det investeringar for 2015 17 på 139 mill. kr pr. år. Det vil kunne utløyse maksimal rentekompensasjon. Det største anlegget er fv. 60 Ugla Skarstein, som skal kome «tidlegast mogleg i planperioden». Fylkestinget bør balansere bruken av rentekompensasjon mot evna til å betene eiga gjeld. Viss dette ikkje skjer, vil erkjenninga av å ha levd på forskot melde seg før eller sidan. VEITASTRONDSVEGEN OG FØRDEPAKKEN Veitastrondsvegen og Førdepakken illustrerer breidda i vegengasjementet vårt. Med vedtaket om Veitastrondsvegen går det mot fullføring av eitt av dei verkeleg store rassikringstiltaka i fylket vårt. I andre enden av skalaen ligg vedtaket om å ta del i spleiselaget Førdepakken og å gje lånegaranti for bompengeselskapet. Samla investeringar i Førde vil bli på 1500 mill. kr, og av dette vil 500 600 mill. kr kome på fylkesvegane. Utbygginga vil ta åtte år og innkrevjingstida elleve år. Førdepakken vert ei viktig brikke i arbeidet med å utvikle fylkessenteret vårt. ANBOD SAMFERDSLE OG VEG I 2013 lyste vi ut bussrutene i Nordjord, og her vann Firda Billag Buss AS i konkurranse med to andre selskap. Kontrakten startar i juni 2014, gjeld i åtte år, pluss inntil to år. Seinare skal bussrutene i Sunnjord (frå 2016) og Sogn (frå 2017) også ut på anbod. Også i ferjedrifta står vi føre eit større anbod. I 2013 vedtok fylkestinget å lyse ut fem samband. Desse skal vere i drift med nye avtalar frå 2016 18/19. Lange byggetider og store investeringar krev at alle anbod må lysast ut leire år før oppstart. Då vi ikkje har operativt tilsette innan samferdsle og veg, må alle nye kontraktar kome til gjennom lovheimla anbod. Slike prosessar skal bidra til efektiv bruk av ofentlege midlar. Ein føresetnad her er at staten syter for konkurranse i marknaden. På leire område ser vi no tendensar til at tal tilbydarar går ned. Det er ikkje samfunnsøkonomisk tenleg. Mange anbod utløyser dessutan konlikt mellom bestillar og tilbydar. Det er viktig at dei kostnadane som følgjer av dette vert sette i samanheng med dei innsparingane det er mogleg å oppnå. Også fylkeskommunen står for tida oppe i vanskelege saker. I 2013 merka vi dette både når det gjeld snøggbåtdrifta og Dalsjordbrua. PLAN FOR FYSISK AKTIVITET Fylkestinget vedtok i 2013 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Sjølv om denne kom litt i skuggen av både skulebruksplanen og transportplanen, er det også her mange som har store forventningar. Eg trur noko av det viktigaste på dette planområdet, er at vi sikrar god balanse mellom ulike aldersgrupper, mellom kvinner og menn, og mellom tiltak som femner breitt og smalt. KLIMA- OG MILJØPLANEN Fylkestinget vedtok i 2013 nytt handlingsprogram til Fylkesdelplan for klima og miljø. Dette inneheld no ei rekke tiltak vi bør vurdere i anna planarbeid, inkludert dei årlege budsjetta. Programmet viser òg kva tiltak kommunane kan velje å nytte. Utsleppsreduksjonar, klimatilpassing og forsking får brei omtale. Mange tiltak kan gjennomførast utan store kostnader. Det skal bli spanande å sjå kva vi får til på dette viktige området.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 20 JUSTERT TANNHELSEPLAN I 2013 vedtok fylkestinget visse endringar i tannhelseplanen vår. Måltala for prioritert gruppe A (barn og ungdom) er justerte opp. Det heng saman med stadig betring av tannhelsa, sjølv om det innad i gruppa er til dels store skilnadar. Tannhelsetenesta vår rekrutterer no godt. Tenesta er viktig i det pågåande folkehelsearbeidet. ØKONOMISK RESULTAT God budsjettdisiplin og god utteljing på ulike fellespostar gav oss 45,5 mill. kr i overskot i 2013. Fellesinntekter og -utgifter er for det meste ikkje-styrbare anslagsløyvingar. For rammetilskot og skatt fekk vi ei meirinntekt på fem mill. kr, og denne må sjåast i samanheng med betre skatteinngang enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Også konsesjonskrafta kom ut med fem mill. kr i pluss, då kostnadane ved innmating av krafta vart lægre enn rekna med. Netto kapitalkostnadene gav ei innsparing på to mill. kr og utgifter til løn og pensjon ei innsparing på ire mill. kr. Vi må ha budsjettdekning for tenestene vi yter. Med sterkt søkjelys på budsjettdisiplin, vart ikkje alle budsjettpostar nytta fullt ut. Det gav mange mindre innsparingar som i sum gav 29,4 mill. kr. Sett under eitt var budsjettgjennomføringa på nær 99 prosent. Samferdsla/kollektivsida fekk eit mindreforbruk på 9,5 mill. kr i 2013. Her legg vi no om til eit regime med anbodskontraktar, der vi ber ansvaret for passasjerinntektene. Manglande erfaringar (inntektssida) og god oppfølging kan forklare ein stor del av innsparinga. Delar av denne er det alt teke omsyn til i budsjettet for 2014. Fylkesvegane får med seg ubrukte midlar over til 2014. Opplæring fekk i 2013 eit mindreforbruk på 8,5 mill. kr. Innsparingane kom på ufordelte midlar til drift av skulane, organisasjon/ personalutvikling, omstillingsmidlar og læremiddel/elev-pc-ordninga. Tilskot til lærebedrifter gav eit meirforbruk på tre mill. kr, og skulane brukte ire mill. kr meir enn budsjettert. Dette siste vart dekka ved midlar gjennom resultatoverføringsordninga. Forvaltning stod for 9,3 mill. kr av innsparinga. Dei største utslaga kom på hovudutvala til disposisjon på 2 mill. kr, tenesteeiningane på 3,2 mill. kr (inkl. meirinntekter), stab/avdelingar på 2,4 mill. kr og bedriftshelsetenesta/ administrasjonsbygningar på 2,5 mill. kr. Av samla innsparinga er 3 mill. kr knytte til sentraladministrasjonen. Drifta av hovudutvala viste eit meirforbruk på 0,8 mill. kr. Dei øvrige sektorane fekk ei innsparing på 2,2 mill. kr. Tannhelsa får med seg ubrukte midlar til 2014. Fylkeskommunen har gjennom mange år hatt høg investeringsaktivitet. Det har gitt auka gjeld og resultert i at ein stadig større del av driftsinntektene må nyttast til kapitalutgifter. Siste kjende rekneskapstal (2012) viser at vi no ligg på landstoppen i lånegjeld pr. innbyggjar. Eg reknar med at fylkestinget etter kvart etablerer balanse mellom nye låneopptak og årlege låneavdrag. FYLKESKOSTRA Førebelse KOSTRA-tal for 2013 viser at utgiftene pr. innbyggar i dei ulike sektorane ligg til dels godt over landsgjennomsnittet Avvika i høve dette har vore relativt stabilt dei siste åra for alle sektorane. Noko av grunnen til dette er at Sogn og Fjordane fylkeskommune har eit utgiftsbehov som ligg om lag 60 prosent over landsgjennomsnittet. Dette vert kompensert gjennom rammetilskotet frå staten. Men dette betyr også at relativt små endringar i inntektssystemet som er negative for vår fylkeskommune, kan kome til å få store konsekvensar for tenestetilbodet fordi vi i utgangspunktet har eit høgt utgiftsnivå. ARBEIDSGJEVARPOLITIKKEN Arbeidsgjevarpolitikken vart vidareført i 2013. På plansida fekk omstillingsprosessane i skuleverket mykje merksemd. Det gode samarbeidet vi her har med dei fylkeshovudtillitsvalde lovar godt. Ved dei lokale lønstingingane vart vi samde med alle
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 21 organisasjonane. Det vart ikkje gjennomført ny medarbeidarundersøking i 2013, då vi har slike berre annakvart år. EIGARSKAPSARBEIDET Under handsaminga av eigarskapsmeldinga i 2013 vedtok fylkestinget særskilde forventningar til Fjord1 AS og til Opplæringsfartøy AS. Begge desse leverte svake resultat i 2012. For ire selskap vedtok fylkestinget å vidareføre eigarskapen «inntil vidare». Elles fekk fylkesutvalet i oppdrag å gå gjennom eigarstrategien for vidare handsaming i fylkestinget i 2014. Dette arbeidet starta ved siste årsskifte, og det står såleis att å sjå om fylkestinget vil gjere endringar her. KOMMUNESEKTOREN KVA NO? Regjeringsskiftet i 2013 skaut fart i debatten om kommunestrukturen. Ein slik debatt kan ha mykje føre seg, men eg trur vi då bør få til noko breiare vurderingar enn det som har vore innleiingsvis. For det første bør vi diskutere kva oppgåver som skal liggje til kommunesektoren, og kva oppgåver som bør desentraliserast frå statleg nivå, både sentralt og frå fylkesnivået. Kvifor skal vi vente med dette? Vi bør òg klårgjere om det framleis skal leggjast til rette for interkommunalt samarbeid, og om generalistprinsippet som inneber at alle kommunar skal ha same oppgåver bør vidareførast. Dernest må vi tore å drøfte om vi i framtida skal ha eit mellomnivå, som dagens fylkeskommunar. Det er lite tenleg å ta stilling til kommunestrukturen utan at dette spørsmålet er vurdert. Dersom mellomnivået vert jerna, generalistprinsippet halde i hevd og interkommunalt samarbeid minimalisert, må dei nye kommunane truleg ha eit folketal på nivå med dagens Sogn og Fjordane. Alternativt må staten overta tunge fylkeskommunale oppgåver, og det kan fort føre til ytterlegare sentralisering. Eg trur vi vil få ein meir realistisk debatt dersom det alt no vert slått fast at vi framleis skal ha eit folkevald mellomnivå. Så får heller oppgåveporteføljen styre talet på «regionar». Dernest bør staten klårgjere kva nye oppgåver det er aktuelt å leggje til kommunesektoren. Viss vi i tillegg avgjer kva rolle generalistprinsippet og det interkommunale samarbeidet bør spele, kan kartteiknarane etterkvart kome på bana. I dag er det berre desse som deltek i debatten. Det er viktig at terrenget (oppgåvene) formar kartet (kommunestrukturen), ikkje omvendt. Like viktig er det staten no går føre, og viser korleis dei vil efektivisere eiga verksemd. I Danmark har ein eigen produktivitetskommisjon konkludert med at detaljstyring og rapporteringskrav må erstattast med tillit og rammestyring. Då aukar verdiskapinga i samfunnet, og vi får eit slankare statsbyråkrati med på kjøpet. Eg er spent på om vår eigen, nyleg oppnemnde kommisjon kjem med tilsvarande tilrådingar. SLUTTORD Den fylkeskommunale årsrapporten og tilhøyrande rekneskap er den viktigaste attendemeldinga fylkesrådmannen gir til fylkestinget. Begge delar er heimla i kommunelova 48. Frå og med rapporteringsåret 2013 skal hovudutvala, etter vedtak i fylkestinget, ikkje leggje fram eigne årsmeldingar. Det endrar ikkje føremålet med den administrative årsrapporten. Det er lagt til grunn at årsrapporten og tilstandsrapporten for vidaregåande opplæring skal samordnast. Dette har vi følgt opp. Fylkesrådmannen legg opp til at også hovudutvala får denne årsrapporten. Eg vil takke fylkestinget for godt samarbeid i 2013, mitt første heile år som fylkesrådmann. Eg opplever at både administrasjonen og eg har tillit i det politiske miljøet, og vonar at vi viser oss denne tilliten verdig. Eg vil òg takke både leiarar, tilsette og organisasjonane for eit utviklande samarbeid. Leikanger, 31. mars 2014 Tore Eriksen fylkesrådmann
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 22 Jubileumsåret 2013 STEMMERETTSJUBILEUM OG SPRÅKÅR Vi har lagt bak oss eit aktivt jubileumsår. I tillegg til at vi markerte at Sogn og Fjordane hadde vore eige fylke i 250 år, kunne vi feire 100 år med allmenn stemmerett for kvinner. Vi markerte stemmerettsjubileet med eit arrangement på Sunnjord Museum 11. juni, der heile fylkestinget deltok. Utstillinga «Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane», utarbeidd av Musea i Sogn og Fjordane og Fylkesarkivet, var ei storsatsing. Eit godt samarbeid mellom musea og kulturavdelinga gjorde at alle ungdomsskuleelevane i fylket fekk sett denne utstillinga, som gir mykje ny informasjon om kvinners kår i fylket. Utstillinga er framleis dagsaktuell. I tillegg var 2013 nasjonalt språkår, og leire av aktivtetane i fylkesjubileet var kopla til dette. Alle desse markeringane fortel viktige historier om samfunnsendringar i eit demokratisk perspektiv. FYLKESJUBILEET SOGN OG FJORDANE 250 ÅR Visjonane for fylkesjubileet var å synleggjere eit Sogn og Fjordane som byggjer opp om kreativitet og nyskaping å styrke kunnskapen om Sogn og Fjordane gjennom det historiske perspektivet å bygge ein sterkare identitet knytt til det å vekse opp og bu i Sogn og Fjordane Det var også eit mål å markere 250-års jubileet i alle kommunane i fylket, gjennom store og små arrangement, aktivitetar, underhalding og debattar. Synleggjorde viktige ressursar Kort oppsummert det vart markeringar i alle kommunane i fylket. Aktivitetane hadde både eit kortsiktig og eit langsiktig perspektiv. Det kortsiktige var opplevingane der og då. Det langsiktige var forståinga av at Sogn og Fjordane er eit fylke med store menneskelege ressursar og store naturressursar. Desse ressursane skal vi verne om og heie fram til felles beste for fylket og innbyggjarane. Fylkesdugnad Eit fylkesjubileum kunne ikkje lukkast utan den samlande krafta som ligg i samarbeid. I Sogn og Fjordane samarbeider vi på tvers av etats- og nivågrenser. Kyrkja og dei frivillige, Fylkesmannen, kommunane og fylkeskommunen drog eit stort lass saman. Sogn og Fjordane-tankegangen ligg godt forankra i alle desse organisasjonane. Det som er godt for ein av desse, er også godt for dei andre. Det nære samarbeidet mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen er verdt å nemne. Dette samarbeidet er i fylket vårt også svært godt i mange andre samanhengar. Det er ein viktig styrke for fylket. Vi er vande å samarbeide på tvers og sjå ressursar i samanheng. Det har overføringsverdi for andre delar av landet. Ungdom i sentrum Ungdom var og er ei viktig målgruppe. Fylkesmessa til Ungt Entreprenørskap var arena for den oisielle opninga av jubileumsåret. Det gjekk ein raud tråd frå dette arrangementet via ungdomsbedrifter og grupper på gründercamp til aktiv ungdomsdeltaking på framtidskonferansen i Balestrand. Ungdom har også vore engasjerte i ulike kreative prosessar, gjennom ei rad konkurransar og produksjonar i ulike sjangrar. Ungdommar har reist med førestillingar over heile fylket. Slikt gir inspirasjon for framtida.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 23 Historieperspektivet Eit breitt spekter av næringar, lag og organisasjonar har vore representerte med aktivitetar innan jubileumsramma. Høgskulen tok godt i vare det historiske perspektivet, i arbeidet med fylkessoga, historieseminar, føredrag og artiklar. Alt har bidrege til auka kunnskap om historia vår, noko som også gir eit godt utgangspunkt for debatten vidare. Festdag på Leikanger Hovudmarkeringa på Leikanger i september vart ein festdag for heile fylket. Den restaurerte Amtsstova vart opna for ny bruk. Lokale krefter hadde laga ei lott ramme rundt jubileumsfesten, og høgdepunktet var den oisielle markeringa og kulturfesten i «Saften». Programmet var ein samanhengande kavalkade med unge talent frå heile fylket. Det var ei verdig markering av jubileet, og viste kva krefter vi har å spele på i fylket. Gudstenester, KORK og Åtgaum Kyrkja tok aktivt del i jubileet med eigne festgudstenester. I november kom heile landet sitt symfoniorkester, Kringkastingsorkesteret (KORK), til Eid og laga ei strålande konserthelg med artistar og unge talent frå vårt eige fylke. Vi fekk vist kva vi kan by på. Framtidsfylket arrangerte Åtgaum på Youngstorget i mai. Mange møtte opp, og det var ei lott feiring av Sogn og Fjordane. NRK gjorde ein stor jobb som fylkesdekkande organ gjennom heile året, ikkje minst som primus motor for KORK-satsinga. Kva oppnådde vi gjennom jubileet? Vi lukkast med å realisere visjonen for jubileet, og vi har langt på veg nådd måla våre. Dette er nok eit døme på at vi med dugnad, samarbeid og noko ofentleg innsats maktar å få til store ting i fylket vårt. Slik bygger vi samhald og identitet for Sogn og Fjordane. Vi fekk vist fram historia til fylket. Vi fekk vist kva vi er gode for, ikkje minst fekk vi vist fram ungdommeleg mot og skaparevne. Vi fekk vist fram kulturen i fylket i full breidde og fekk gitt mange gode opplevingar til folk i fylket. Nokre leire utanfor fylket vårt vart også merksame på oss. Fylkesjubileet fekk oss til å føle oss meir som eitt fylke med styrka tilhøyrsle og identitet. Fylkesjubileet var med og styrka sjølvkjensla vår. Tidlegare MGP Lokal-deltakar Alice Kucevic Hugøy frå Florø var eitt av dei unge talenta som deltok på kulturfesten på Leikanger 19. september. Foto: Birthe Johanne Finstad.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 24 Ulukkesåret 2013 Året 2013 var eit tragisk og dramatisk år i traikken i Sogn og Fjordane med ni dødsulukker og tolv drepne. Fire av ulukkene skjedde på fylkesvegnettet vårt. Fem av ulukkene skjedde på riksvegnettet. Av dei ni dødsulukkene var det fem møteulukker, tre utforkøyringsulukker og ei skredulukke. I tillegg til desse ulukkene opplevde vi dramatiske hendingar som brannen i Gudvangatunnelen, trippeldrapet på Valdresekspressen og dumperulukka i samband med anleggsarbeidet på Dalsjordsambandet. Talet drepne i traikken i Sogn og Fjordane var i 2013 tre gonger så høgt som i 2012. Brannen i Gudvangatunnelen 5. august 2013 tok det til å brenne i ein lastebil i Gudvangatunnelen på E16 mellom Langhuso og Gudvangen i Aurland kommune. Alle dei 75 som var i tunnelen vart berga ut i live, men tunnelen fekk store skadar og var stengd i ein månad etter brannen. Dette medførte store konsekvensar for traikken, turistar, berørte kommunar og næringsliv. Det vart sett inn ekstra ferjer og båtskyss for å lette ulempene. Det vart lagt til rette for kolonnekøyring gjennom tunnelen med store køyretøy og (tomme) bussar, då Statens vegvesen meinte det var forsvarleg. To kvinner omkom i bussulukke i Fardal To passasjerar omkom etter ei tragisk møteulukke mellom to bussar i Fardal på rv. 55 mellom Sogndal og Leikanger 12. august 2013. Dei omkomne var passasjer i kvar sin buss. To alvorleg skadde passasjerar vart i tillegg sende til Haukeland Universitetssjukehus. Seks utanlandske turistar vart sende til Førde sentralsjukehus. Tre omkom i ulukke i Våtedalen To personbilar med i alt fem personar var involverte i ei alvorleg ulukke på E39 i Våtedalen mellom Gloppen og Jølster 26. desember 2013. Tre av dei fem involverte omkom i ulukka. Dei to overlevande vart sende til Førde sentralsjukehus med moderate skadar. Alle dei involverte i ulukka høyrde heime i Gloppen og Jølster. Tre personar drepne i busskapring Alle dei tre om bord på bussen vart drepne då Valdresekspressen vart kapra mellom Årdal og Tyin 4. november 2013. Bussjåføren frå Valdres og dei to passasjerane, ei kvinne frå Årdal og ein mann Sverige, vart drepne med kniv. Dumper hamna i jorden ved Eikenes i Askvoll Ein 25 år gamal mann omkom etter at dumparen han køyrde hamna i jorden ved Eikenes i Askvoll. Ulukka skjedde i samband med anleggsarbeidet på det nye Dalsjordsambandet, like aust for tunnelen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 25 Innbyggarane møter fylkeskommunen Det var oisiell opning av siste byggesteg av Trivselshagen på Sandane tidleg i januar 2014. Trivselshagen er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og Gloppen kommune. Foto: Siv K. Haugen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 26 Internasjonalt arbeid Det internasjonale arbeidet i fylkeskommunen vart meir samla i 2013, og fylkestinget vedtok ein ny internasjonal strategi i okober. Fylkesrådmannen har sett behov for ein strategi som gjev føringar for det politiske engasjementet, og for rolla fylkeskommunen skal ha eller ta i internasjonalt arbeid. Internasjonalt arbeid kan vere mykje. Vi må difor vere realistiske med omsyn til rolla fylkeskommunen har i samfunnet. Vi må sjå internasjonalt arbeid som ei forlenging av det arbeidet fylkeskommunen er lovpålagt i rolla som regional utviklingsaktør. Det er uansett viktig å setje det internasjonale engasjementet inn i ei større ramme. Fylkeskommunen bør ha kompetanse på internasjonale lover og reglar som vi møter i kvardagen ha kunnskap om moglege inansieringskjelder til prosjekt vere politisk aktiv på internasjonale arenaer, der regionale problemstillingar og utfordringar vert diskuterte I 2013 deltok fylkeskommunen på leire arenaer: Fylkeskommunen nytta Vest-Noregs Brusselkontor (VNB) mykje i året som gjekk, både til partnarsøk, informasjonshenting og som møtearena. VNB inviterte blant anna til presentasjon og opplæring i den nye programperioden for EU/EØS-inansieringsordningar. Dette var svært nyttig å få innblikk i, og det gav oss også sjansen til å snakke med andre ofentlege aktørar om nye samarbeid og prosjekt dei ser føre seg dei komande åra. Slik sett er VNB ein viktig nettverksarena for fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde i 2013 formannsskapet i Vestlandsrådet, og då også leiinga av internasjonal faggruppe. Gruppa er ein samarbeidsarena for å arbeide mot felles internasjonale mål på Vestlandet. Vestlandsrådet handsama ire internasjonale saker i 2013. I tillegg møtte direktøren frå VNB på møtet i september for å orientere om viktige EUsaker for Vestlandet. Satsinga på internasjonalisering i den vidaregåande opplæringa er ført vidare og har vore ein suksess dei siste åra. Målet er å involvere leire opplæringskontor og vidaregåande skular. I 2013 har fylkeskommunen gjeve støtte, hjelp og rådgjeving til vidaregåande skular og opplæringskontor når det gjeld internasjonalt arbeid. Dette gjeld særskilt søknadsprosess, utforming, gjennomføring og rapportering av prosjekt. I tillegg får kommunar, lag og organisasjonar hjelp med ungdomsretta internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen har delteke på generalforsamling i Nordsjøkommisjonen og andre møte og arrangement i regi av organisasjonen. Dette er viktig for å oppretthalde eit internasjonalt politisk og administrativt samarbeid.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 27 Klima og miljø REVIDERT KLIMAPLAN Vi har hatt klima og miljø på agendaen lenge. Fylkeskommunen vedtok i 2003 ein klima- og energiplan, som vart etterfølgt av Fylkesdelplan for klima og miljø i 2009. Klimaplanen er omfattande. Han inkluderer utsleppsreduksjon frå både forbruk og produksjon, samt klimatilpassing. For å styrke kunnskapen om korleis regionale styresmakter kan bidra til å redusere utslepp av klimagassar, har fylkeskommunen samarbeidd med Vestlandsforsking om eit FoU-oppdrag knytt til klima og miljø. Prosjektet har gitt verdifull kunnskap vi har nytta i arbeidet med rullering av handlingsprogrammet i klimaplanen i 2013. Det nye handlingsprogrammet vart vedteke i fylkestinget i oktober 2013 og er ambisiøst og konkret. Mange av tiltaka handlar ikkje om store økonomiske kostnader, men om endringar i måten vi arbeider på innanfor ulike sektorar. Eit eksempel på ein ny arbeidsmåte er at fylkeskommunen styrker satsinga på klima og miljø gjennom konkrete utviklingsavtalar med frivillig sektor i fylket. I 2013 laga vi ein slik utviklingsavtale med Naturvernforbundet, og i 2014 står 4H for tur. I løpet av året har fylkeskommunen også gjort mange andre små og store tiltak for å redusere klimagassutslepp i fylket. ELEKTRISK FRAMDRIFT Elbil er eit miljøalternativ som vert stadig meir populært, og fylkeskommunen jobbar kontinuerleg for å få leire hurtigladestasjonar for elbil i fylket. I 2013 løyvde fylkeskommunen til saman 400 000 kr til Grøn Kontakt og ulike nettselskap for å få på plass hurtigladestasjonar på Nordjordeid, Skei, i Førde og Flora. Ladestasjonane i Førde og på Nordjordeid er del av ein samla strategi frå dei ire vestlandsfylka for å kunne køyre elbil frå Stavanger til Trondheim, såkalla «EL 39». I løpet av 2013 vart hurtigladestasjonane på Nordjordeid, Sandane, i Førde og Florø fullinansierte, medan det vert jobba vidare med inansiering til Skei. Fylkeskommunen jobba i 2013 saman med SINTEF i eit forskingsprosjekt som skal gje svar på om elbuss kan vere eit alternativ i byane i fylket, med fokus på Førde og Florø. På vegner av Sogn og Fjordane og leire andre fylke, tok fylkeskommunen i 2013 initiativ til eit prosjekt der ferjestrekningane i landet skal utgreiast for å vurdere kva type teknologi som eignar seg som alternativ til fossilt drivstof. Prosjektet vert støtta av Transnova, og resultata vil vere av nasjonal interesse og bli svært viktige for ferjetransport i framtida. KABELFERJE NOMINERT TIL ÅRETS KLIMATILTAK Sogn og Fjordane fylkeskommune vart i oktober 2013 nominert som ein av fem kandidatar til «Årets lokale klimatiltak.» Tiltaket som vart nominert, var den heilelektriske kabelferja som er i drift på Hisarøy i Gulen. Klimaorganisasjonen Zero deler ut prisen, og juryen besto av mellom andre direktøren for Miljødirektoratet. Juryen sa følgjande om Hisarøy-ferja: «Prosjektet er et godt eksempel på at mye kan oppnås gjennom å stille miljøkrav i anbudsprosessen, og at dette heller ikke er vanskelig å gjennomføre. Det er viktig å vekte miljø, og her har mange andre kommuner og fylkeskommuner mye å lære for å gjøre sine innkjøp grønnere.» Fylkeskommunen vann ikkje prisen denne gongen, men ser likevel nominasjonen som uttrykk for at vi tenker riktig med omsyn til framtidsretta og miljøvenlege løysingar. Med kabelferja til Hisarøy bidreg innbyggjarar i distrikts-noreg til eit meir miljøvennleg samfunn, samstundes som dei får ein lettare kvardag.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 28 SATSING PÅ MILJØSERTIFISERING Fylkeskommunen har i leire år hatt ei tilskotsordning for miljøsertiisering av små og mellomstore bedrifter og verksemder. I 2013 var det til saman om lag 41 verksemder som fekk fylkeskommunalt tilskot til miljøsertiisering. Miljøfyrtårn er Noregs mest brukte sertiikat for å dokumentere miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Før 2010 var berre tre verksemder i Sogn og Fjordane miljøfyrtårnsertiiserte. I løpet av 2013 var talet 77. Dette vitnar om ei særs vellykka tilskotsordning. Fylkeskommunen arbeider også for å miljøfyrtårnsertiisere vår eiga verksemd. Sentraladministrasjonen i Leikanger vart sertiisert i 2009, medan Storehagen i Førde vart sertiisert i 2013. Gjennom 2013 arbeidde vi vidare med miljøsertiisering av leire av dei vidaregåande skulane. Fylkeskommunen bruker no mykje mindre papir, mellom anna gjennom papirlause møte i fylkestinget. Og administrasjonen reiser mindre som følgje av nye, funksjonelle videostudio og godt tilrettelagde IT-løysingar. KLIMA I VIDAREGÅANDE SKULE I 2013 starta fylkeskommunen eit samarbeid med Ungt Entreprenørskap om oppretting av ein klima- og miljøpris for elevbedrifter i fylket. Samstundes har fylkeskommunen styrkt satsinga si på å setje klima og miljø på dagsorden i den vidaregåande skulen. I løpet av året inngjekk fylkeskommunen samarbeidsavtalar med Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland og United World College i Flekke. Hovudmålet med avtalane er å styrkje miljøsatsinga på dei vidaregåande skulane i fylket. I november arrangerte vi ei to-dagars samling for dei kantinetilsette ved dei vidaregåande skulane. Økologisk og kortreist mat stod på agendaen. Bremuseet/Norsk senter for klimaviten fekk i 2013 støtte av fylkeskommunen til eit å starte eit prosjekt for å kartleggje haldningar og kunnskap rundt klima, både hjå lærarar og elevar i den vidaregåande skulen. Målet på sikt er å utvikle eit godt pedagogisk opplegg som kan nyttast i dei vidaregåande skulane både her i fylket og resten av landet. ENØK-FOND Målet med fondet er å bidra til meir efektiv energibruk i fylket. Saldo i fondet var pr. mars 2013 om lag 4,5 mill. kr. Vi fordelte i 2013 i alt 1,117 mill. kr til ti ulike søkjarar. Total søknadssum var 1,754 mill. kr. I tråd med handlingsprogrammet til klima- og miljøplanen held tildeling frå ENØK-fondet fram til fondet er tomt. TILPASSING TIL ENDRA KLIMA Vi har ikkje berre jobba med å redusere utsleppa. Fylkeskommunen ynskjer også å bidra til eit samfunn som er godt budd på klimaendringane som kjem, og som vi alt no byrjar å merke konsekvensane av. Fylkeskommunen har arbeidd med klimatilpassing gjennom deltaking i ulike forskingsprosjekt, og vi samarbeider med Fylkesmannen om å gi rettleiing og tilgang til kunnskap om klimatilpassing. I fylket vårt er det mange små kommunar med mykje natur. Naturen kan gje auka utfordringar i form av skred, laum og havnivåstigning. Fylkeskommunen har støtta kommunane for å sikre god nok planleggings- og analysekapasiteten for å førebu samfunnet på eit endra klima.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 29 Den heilelektriske kabelferja Hisarøy gav innbyggarane på Hisarøy i Gulen fastlandssamband 30. august 2013. Ferja vart seinare på hausten nominert til Årets lokale klimatiltak av klimaorganisasjonen Zero. Foto: Statens vegvesen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 30 Kultur Kultursektoren vert styrt i tråd med kulturstrategien for perioden 2008 2011 (forlenga til 2013) og vedteke målekart for 2013. Nettobudsjettet var på 80,1 mill. kr. Sektoren forvalta òg 54 mill. kr i statlege tilskot til kulturaktivitetar i fylket (Den kulturelle skulesekken, freda bygg, kystkultur, spelemidlar, kulturkort og andre statlege tilskot). Det er ein auke på ti mill. kr frå 2012. Programområde Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bibliotek 6,4 6,1 6,6 6,6 Kulturminnevern 0,0 1,1 15,0 15,4 Museum 13,2 13,5 14,4 14,6 Kunstformidling 10,7 11,2 11,4 11,5 Kunstproduksjon 4,9 5,4 10,3 10,3 Idrett 0,0 0,0 2,9 2,6 Andre kulturaktivitetar 23,6 25,6 18,7 19,1 Sum 58,8 62,9 79,3 80,1 Tabell 8: Netto driftsutgifter i kultursektoren 2011 2013, i mill. kr. BIBLIOTEK Fylkesbiblioteket arbeider etter Strategisk plan for bibliotekutvikling i Sogn og Fjordane 2011 2014. Planen er delt i tre hovudområde. Struktur og organisering Fylkesbiblioteket har i prosjektet «Saman for framtida» kartlagt ressursar og utfordringar i folkebiblioteka og førebur regionvise samarbeidsavtalar. Vi har etablert samarbeid med kommunane om innkjøp, formidling og utlån av e-bøker. Kostnadene med kjøp av systemet vart dekte av Fylkesbiblioteket, medan driftskostnadene og utgiftene til ei samla e-boksamling vert fordelte på biblioteka. Alle kommunane har stadfesta at dei vert med i ordninga. Dei vidaregåande skulane er inviterte til å delta. Kompetanse Fylkesbiblioteket arrangerer årleg kurs og konferansar for tilsette i folke- og skulebiblioteka. Innhald og tenester Vi arrangerte i samarbeid med folkebiblioteka Nynorske barnebokdagar og forfattarturné i 2013. Vi samarbeidde med Den kulturelle skulesekken om å gjere klassesett tilgjengelege ved litterære produksjonar. Vi evaluerte bokbåt-tenesta i samsvar med fylkestingssak 66/10. Fylkestinget vedtok i sak 35/13 og sak 55/13 å vidareføre bokbåt-ordninga. Bokbåten Epos var 50 år i 2013, og fylkeskommunane i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane markerte jubileet.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 31 Prosjektet Fjordforfattarweb vart vidareført i eit nytt og større prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. KULTURMINNE Området kulturminne omfattar satsinga vår på kulturminnevern og arkivtenester. Kulturminne Fylkeskommunen har eit mål om at kulturminna skal vere ein ressurs for identitet og utvikling av Sogn og Fjordane. Dette målet skal vi nå gjennom arbeid med freda bygg og anlegg, arkeologiske registreringar, fartøyvern, verdsarv og kulturminne frå nyare tid. Fylkeskommunen deltek i det nasjonale verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet med ire prosjekt: Kongevegen over Filejell Kystpilegrimsleia Rogaland Nidaros Reiseliv i industriens vogge Kloster og pilegrimssatsing i Selje Målet med prosjekta er å synleggjere eigenverdien til kulturminna, verdiskapingspotensialet dei har, og korleis dei kan nyttast som ressurs i lokal samfunnsutvikling. Prosjektet Lokale kulturminneplanar som starta i 2012, held fram. Prosjektet er kommuneretta og har som mål å styrke lokal kulturminneforvaltning. 26 kommunar ønskjer å delta, og 14 kommunar er i gang med registrerings- og planarbeidet. Vi har inngått ein utviklingsavtale med Selje kommune og destinasjonsselskapet Reisemål Stryn og Nordjord om utvikling av Selje kloster. 20 kommuneplanar og kommunedelplanar, 6 områdeplanar og 90 detaljreguleringar med vekt på kulturminnevern vart handsama. Vi handsama 179 dispensasjonssøknadar, i 15 tilfelle tilrådde vi ikkje dispensasjon. Fylkeskommunen gjennomførte 48 kulturminneregistreringar. Søknaden til UNESCO om verdsarvstatus for Kvernsteinsbrota i Hyllestad er ferdigstilt og sendt til International Council on Monument and Sites for godkjenning. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Auken i talet på personar som tek kontakt med Fylkesarkivet held fram på alle fagfelta. Ei av årsakene er at mengda tilgjengeleg arkiv aukar i omfang i databasane våre. Fylkesarkivet har prioritert ordning og registrering av ofentlege arkiv dette året. Vi har i år avslutta to prosjekt, eitt der vi samla inn tannhelsejournalar frå heile fylket, og eitt der vi ordna arkivet frå administrasjonen i Flora kommune frå 1964 1993. Fylkesarkivet fekk i januar støtte frå Kulturrådet til ordning av materialet etter avismannen Per Håland. Katalogen er tilgjengeleg på nettsidene til Fylkesarkivet og på Arkivportalen.no. I 2013 fekk fotobevaringsarbeidet i Sogn og Fjordane eit stort løft. Det vart blant anna installert kompaktreolar på bruksmagasinet på Sandane. Innsamlingsarbeidet ved musikkavdelinga held fram, til dømes med innsamlingsarbeid på Fylkeskappleiken, Førdefestivalen og Vestlandskappleiken. Fylkesarkivet har inngått avtale med Stryn kommune om digitalisering av historiske stadnamn for perioden 2013 2015. Arbeidet med å betre det digitale tenestetilbodet går kontinuerleg. I det nyetablerte utviklingsprosjektet «semantisk arkiv og tenesteutvikling» skal vi gjere innhaldet lettare tilgjengeleg for søk og nye publikumstenester. Prosjektet er inansiert av Kulturrådet. Partnarar i prosjektet er mellom andre Vestlandsforsking og Riksarkivet. Jubileumsåret 2013 Fylkesjubileet Sogn og Fjordane 250 år prega store delar av våre kultursatsingar i 2013. Det har såleis fått eit eige kapittel i Årsrapport 2013.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 32 MUSEUM Musea i Sogn og Fjordane fekk 13, 6 mill. kr i driftstilskot frå fylkeskommunen i 2013. Staten ga tilsvarande 26,3 mill. kr og kommunane om lag 4 mill. kr. Tusenårsstaden Gulatinget fekk eit tilskot på 1,04 mill. kr. KUNSTFORMIDLING Området kunstformidling omfattar satsingar på kunst, Den kulturelle skulesekken (DKS), musikk, knutepunktfestivalar, digital kulturformidling og kultur og helse. Den kulturelle skulesekken Den kulturelle skulesekken fekk for første gong sidan 2007 ein auke i overføringane frå staten. Det førte til at vi i 2013 kunne gi alle elevane i grunnskulen ire tilbod. Vi gjennomførte 40 turnear fordelte på seks ulike kunstuttrykk. Nokre av turneane var knytt til 250-årsjubileet for fylket. Fylket var også pilot for Rikskonsertane si utprøving av grendekonsertar knytt till DKSturnear. Musikk I samarbeid med NRK Sogn og Fjordane og Rikskonsertane arrangerte vi konsertar med KORK i Operahuset på Eid i samband med fylkesjubileet. Dette var ein stor suksess, der dei beste artistane frå fylket fekk boltre seg med eit stort orkester. Bestillingsverket «Tri Tonar» av Eirik Husabø vart urframført under konsertane. Det vart også produsert eit TV-program av konsertane. Konserten med KORK markerte den oisielle avslutninga av fylkesjubileet. Digital kulturformidling Dei viktigaste satsingane på dette området var utstillinga «Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane» arbeid med nye retningslinjer for digital kulturformidling i kultursektoren utvikling av nye GEO Atlas arbeid med fylkesjubileet Wikipedia-satsing Kultur og helse Utviklings- og prosjektarbeid har stått sentralt i 2013 med vekt på kultur, helse og integrering. Her har vi arbeidd tett med Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Bergen, kommunar og organisasjonar. KUNSTPRODUKSJON Knutepunktfestivalar Fylkeskommunen gav Norsk Country Tref, Sogn og Fjordane Teater, Opera Nordjord og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival i alt 10,3 mill. kr i stønad i 2013. Gjeldande inansieringsavtale løyste ut 27,8 mill. kr frå staten og 3,4 mill. kr frå kommunane. Hovudutvalet for kultur vedtok nye retningsliner for ordninga «Lokale kulturbygg» i 2013. Sogn og Fjordane fekk òg ei større rammefordeling enn tidlegare, sidan den statlege ordninga no er avvikla. IDRETT Fylkestinget vedtok i sak 49/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017. Planen er eit viktig strategiarbeid der regionale aktørar bidreg til å legge større vekt på fysisk aktivitet. Vi har også arbeidd mykje med kompetanseheving, særleg når det gjeld spelemidlar, der vi heldt kurs for kommunar og frivillige. Omlag 30 mill. kr i spelemidlar vart fordelte på 47 anlegg.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 33 ANDRE KULTURAKTIVITETER Frivillig arbeid Aktiviteten i organisasjonslivet i fylket er jamt over stor. I 2013 vart det løyvd 6,6 mill. kr til tiltak. Midlane vart fordelte slik: Føremål mill. kr Kulturorganisasjonar 3,0 Fylkeskommunale tiltak (UKM/UPU, fylkesidrettsanlegg, skjøtselsavtalar) 1,5 Festivalar/arrangement 0,8 Kulturpris/stipend 0,2 Større tiltak innan kunst, musikk 0,6 Andre kulturaktivitetar (musikk, barn og unge, idrett, litteratur 0,5 Tabell 9: Midlar til frivillig arbeid i 2013, netto driftsutgifter i mill. kr. Fylkeskulturprisen Malakof Rockefestival fekk fylkeskulturprisen i 2013. Barn og unge Fylkestinget for ungdom vart gjennomført i mars. I oktober gjennomførte vi ei nettverksamling for ungdomsråda i kommunane, der vi la vekt på opplæring. Ungdomens kulturmønstring fylkesmønstringa (UKM) vart i 2013 arrangert over to dagar med 300 deltakarar. Førde kommune var teknisk arrangør. Fem sceneinnslag og ire utstillingabidrag deltok på landsmønstringa i Treondheim. Prosjekt Vi har gjennomført eit utviklingsarbeid om publikum ovanfor dei store institusjonane og arrangørane i fylket. Pilotprosjektet «Cultural planning» vart sett i gang som del av LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Målet i piloten er å styrke plankompetansen til kulturarbeidarane i kommunane. ORGANISATORISK UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING Vi har sett i gang eit arbeid med ny kulturstrategi, som skal peike ut vidare satsingsområde og strategiar. Utgreiingsarbeidet med å omorganisere fylkesmusikarordninga over til ei distriktsmusikarordning starta òg i 2013. AVVIK Vi avlyste konferansar innan allmennkultur og Den kulturelle skulesekken grunna låg påmelding. Evalueringa gir ingen spesielle indikasjonar på kva som var årsaken til dette. Fylkesbiblioteket har ikkje kome i gang med digitalisering av lokalhistorisk materiale i 2013. Det er ikkje registrert avvik i oppfølginga av vedtaka til hovudutvalet for kultur i 2013. FYLKESTINGSSAKER 2013 Sak 3/13 Publikumsarbeid i Sogn og Fjordane Sak 9/13 Val av styreleiar for Musea i Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 34 Sak 18/13 Utviklingsavtale Selje Kloster Sak 35/13 Evaluering av Bokbåten Sak 36/13 Søknad frå Måløyraidsenteret museumsfaglege prioriteringar som grunnlag for avklaring av fylkeskommunal deltaking Sak 49/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017 Sak 51/13 Kulturkort for ungdom 2010 2013 oppsummering og evaluering Bokbåten Epos hadde 50-årsjubileum i 2013 og feira med jubileumsturné på hausten. Foto: Sogn og Fjordane fylkesbibliotek.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 35 I 2013 var det 100 år sidan kvinner fekk stemmerett i Noreg. Fylkesarkivet og Musea i Sogn og Fjordane markerte stemmerettsjubileet med utstillinga Kvinnestemmer i Sogn og Fjordane. Foto: Birthe Johanne Finstad.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 36 Opplæring Med heimel i opplæringslova 13 10 er fylkeskommunen som skuleeigar pålagd å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. Tema skal vere læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal leggjast fram for fylkestinget som grunnlag for drøfting. Årsrapport 2013 dekkjer krava som ligg til ein slik tilstandsrapport. ØKONOMISKE RAMMER Programområde Rekneskap Budsjett Avvik (B-R) Skulelokale og internatbygningar Fellesutgifter og støttefunksjonar knytt til vidaregåande opplæring Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer 101,151 102,571 1,420 55,583 55,699 0,116 95,272 105,977 10,705 Utdanningsprogramma 340,808 336,746-4,061 Fagskule 21,613 21,812 0,199 Landsliner 3,021 3,590 0,569 Tilpassa opplæring 84,208 85,658 1,450 Fagopplæring i arbeidslivet 78,939 76,527-2,412 Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,554 4,307-0,247 Andre føremål 11,460 11,250-0,210 Sum opplæring 796,609 804,137 7,528 Tabell 10: Netto driftsutgifter i opplæringssektoren 2013, i mill. kr. Driftsresultat for sektoren samla Opplæringssektoren hadde i 2013 eit nettobudsjett på 804,1 mill. kr. Rekneskapen viser eit samla mindreforbruk på 7,5 mill. kr. Dei største avvika er knytte til programområda pedagogisk leiing, utdanningsprogramma og fagopplæringa. Programområda pedagogisk leiing og utdanningsprogramma er begge knytte til drift av den pedagogiske verksemda på skulane og må vurderast samla. Rekneskapen viser eit samla mindreforbruk på desse programområda i høve budsjettet på 6,6 mill. kr. Dei største postane med mindreforbruk er: ikkje-fordelte midlar til drift av dei vidaregåande skulane (driftsmidlar til den pedagogiske verksemda): 3,1 mill. kr organisasjons- og personalutvikling: 1 mill. kr sentral løyving til omstillingsmidlar for pedagogisk personale/seniortiltak: 1,1 mill. kr
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 37 sentral løyving til gratis læremiddel/elev-pc-ordninga: 2 mill. kr Sektoren hadde eit netto meirforbruk på fagopplæring i arbeidslivet på 2,4 mill. kr. Meirforbruket skuldast tilskot til lærebedrifter med 6,5 mill. kr, i hovudsak som følgje av auke i tal lærekontraktar og at ein større del av lærekontraktane vert teikna tidlegare på året enn det som var føresett i budsjettet. Løyvinga til ekstra midlar til fagopplæring hadde eit mindreforbruk på 3,5 mill. kr. Fagskulen i Sogn og Fjordane hadde eit mindreforbruk på ordinær drift på 0,2 mill. kr i 2013. På anna verksemd var mindreforbruket 1 mill. kr i 2013. Skulen har med dette redusert det akkumulerte meirforbruket frå 3,7 mill. kr i 2012 til 2,5 mill. kr i 2013. Skulen har resultatoverføring. I opplæringssektoren har året 2013 vore prega av arbeidet med skulebruksplanen. Planen skal sikre forsvarleg ressursutnytting i åra som kjem. Vi har difor hatt noko mindre merksemd på aktiv gjennomføring av tiltak som låg på sida av denne prosessen. Det kan vere grunnen til at nokre postar viser mindreforbruk. SKULEBRUKSPLANEN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE 2013 2024 Fylkestinget vedtok Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 i juni 2013. Skulebruksplanen viser korleis vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane skal organiserast i framtida. «Prosjekt Personal» starta opp hausten 2013 og følgjer opp konsekvensane av skulebruksplanen for dei tilsette. Skulebruksplanen og oppfølginga av vedtaket i fylkestinget i juni hadde hovudprioritet i 2013. Prosessen involverte heile opplæringssektoren, og var svært krevjande og utfordrande. Særleg er slike prosessar utfordrande fordi det samstundes er krav til høg kvalitet på opplæringa og drifta ved skulane. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på om lag ein prosent i høve budsjettet. Nærare om rekneskapsresultatet på dei vidaregåande skulane (eksklusive landslinene) Samla hadde skulane i 2013 eit netto meirforbruk på om lag 2,3 mill. kr knytt til ordinær skuledrift. Seks skular hadde meirforbruk på den ordinære drifta, medan fem skular hadde mindreforbruk. Storleiken på meirforbruket varierer frå om lag 0,3 mill. kr til om lag 1,4 mill. kr, medan mindreforbruket varierer frå om lag 0,1 mill. kr til om lag 0,8 mill. kr. Akkumulert hadde skulane eit mindreforbruk på 2,3 mill.kr knytt til ordinær skuledrift. På anna verksemd hadde skulane eit meirforbruk i 2013 på 3,5 mill. kr. Akkumulert hadde skulane samla eit mindreforbruk på 10 mill. kr knytt til anna verksemd. Fylkeskommunen har resultatoverføring, der eventuelt meirforbruk og mindreforbruk ved dei vidaregåande skulane vert overført til året etter. Denne ordninga gir skulane større handlingsrom, eit meir langsiktig perspektiv og høve til å styre mot planlagde over-/underskot einskilde år. Ressursbruk i tenesteproduksjonen Dei oisielle KOSTRA-tala for 2013 er førebelse og kan bli justerte fram til 15. juni 2014. Vi legg likevel desse tala til grunn (og ikkje tala frå 2012), då desse korresponderer best med aktivitets- og økonomitala som er grunnlaget for årsrapporten. Dei førebelse KOSTRA-tala for 2013 viser at samla kostnad for vidaregåande opplæring i skule pr. elev for Sogn og Fjordane var 0,163 mill. kr ein auke på 1,6 prosent i høve året før. Gjennomsnittet for landet var 0,140 pr. elev ein auke på 3,0 prosent i høve året før. KOSTRA-tala viser at Sogn og Fjordane framleis ligg godt over landsgjennomsnittet når det gjeld kostnad for vidaregåande opplæring i skule pr. elev. Ambisjonsnivået om at kostnadsnivået i Sogn og Fjordane ikkje skal auke meir enn landsgjennomsnittet er likevel nådd. Ambisjonsnivået er også nådd for tenesteområda lokale og forvaltning (samla), pedagogisk leiing og fellesutgifter og basis opplæringsverksemd studieførebuande utdanningsprogram. For områda spesialundervisning og tilpassa opplæring er ambisjonsnivået ikkje nådd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 38 AKTIVITETSTAL Elevar i vidaregåande opplæring Det var i 2013 totalt 5271 søkjarar til vidaregåande opplæring, om lag 150 færre enn i 2012. 580 søkte opplæring i bedrift, noko som er 28 leire enn i 2012. 4894 av søkjarane hadde ungdomsrett, av desse 484 til bedrift. Skuleåret 2013 2014 vart 4216 søkjarar tekne inn til dei fylkeskommunale vidaregåande skulane, mot 4306 året før. I tillegg har vi 54 søkjarar som går på skule i andre fylke, og 64 som går på privatskule i Sogn og Fjordane. Lære- og opplæringskontraktar Det var ved utgangen av 2013 registrert 1021 løpande lærekontraktar, ein auke på 55 frå 2012. Av desse hadde 838 ungdomsrett. Talet på løpande opplæringskontraktar var 79 i 2013, mot 75 i 2012. I 2013 vart det inngått 497 nye lærekontraktar og 31 nye opplæringskontraktar. Det er ein nedgang på høvesvis 52 og 24 frå 2012. 131 av dei nye lærekontraktane er inngått i andre fylke, mot 132 i 2012. Søkjarar utan tilbod om læreplass Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass pr. november 2013, var 39 (åtte prosent). 25 av desse fekk tilbod om vg3 i skule, som alternativ til opplæring i bedrift. Ni fekk tilbod om vg3 i industrimekanikarfaget i eige fylke, medan 16 fekk tilbod om vg3 i ulike fag i andre fylke. Sju søkjarar, som ikkje fekk læreplass i dataelektronikarfaget, fekk tilbod om å ta fagbrev som elev (tre år i skule, ikkje verdiskapingsdel). Fagbrev på normert tid Av alle som søkjer til vg1 i eit yrkesfagleg utdanningsprogram er det berre om lag ein av tre som tek fagbrev etter normert tid på ire år. Resultatet skuldast leire faktorar, mellom anna omval, overgang til påbygging til generell studiekompetanse, uttak av friår og fråfall. Vi arbeider aktivt for å styrke fagopplæringa og auke gjennomføringa på normert tid mellom anna gjennom betre formidlingsprosess og tett oppfølging i læretida. GJENNOMFØRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Elevar i Sogn og Fjordane har god gjennomføring på fem år, men ikkje så god når det gjeld ordinær progresjon på tre år. Den største utfordringa er overgangen frå vg2 yrkesfag til vg3/opplæring i bedrift. Det vert lagt ekstra vekt på denne overgangen framover, både nasjonalt og i fylket. Det har vore eit nasjonalt mål for prosjektet Ny GIV at 75 prosent av elevar og lærlingar som starta i vg1 i 2010 skal gjennomføre vidaregåande opplæring innan fem år. I Sogn og Fjordane er gjennomføringa på 74,4 prosent i 2012. Dette er ein nedgang på 1,7 prosentpoeng frå 2011. Tabellen under viser tal ungdommar som har avbrote vidaregåande opplæring (i prosent) dei siste åra: 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Sogn og Fj. 3,5 3,3 3,8 4,3 3,7 3,3 Nasjonalt 4,6 4,8 4,8 4,8 4,7 * Tabell 11: Avbrot vidaregåande opplæring i prosent 2007/08 2012/13. Kjelde 2007 2012: Skoleporten. * Kjelde 2012 13: Sogn og Fjordane lokale tal, nasjonale tal er førebels ikkje tilgjengelege.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 39 Ny GIV Ny GIV vart avslutta som prosjekt i 2013. Dei viktigaste tiltaka i 2013 var: Prøve ut alternative metodar i opplæringa Yrkesrette fellesfaga gjennom FYR-prosjektet Dialogmøte med kommunane Tett oppfølging av elevar i overgangen frå vg2 til vg3/lære Utvikle fyrstehjelpspakke i psykisk helse Styrkinga av samarbeidet mellom fylkeskommunen, Nav og kommunane har gjennom regionale dialogmøte vore viktige bidrag for å vise korleis vi arbeider grundig med kvaliteten i grunnopplæringa og oppfølging av ungdom som er i fare for å ikkje gjennomføre vidaregåande opplæring. Arbeidet for å auke gjennomføringa held fram gjennom tett oppfølging av elevar i skule og bedrift. Arbeidet med å prøve ut alternative vegar og metodar gjennom vidaregåande opplæring vil stå sentralt i det vidare arbeidet. VAKSENOPPLÆRING I løpet av 2013 starta 14 tilbod om vidaregåande opplæring for vaksne, ein auke på to i høve 2012. Organiseringa av opplæring mot generell studiekompetanse vart lagt om frå undervisning på tre stader i fylket, til berre i Førde. Deltakartalet gjekk noko ned frå 273 i 2012 til 221 i 2013, noko som i hovudsak skuldast at kapasiteten i studiekompetansefaga vart redusert med omorganiseringa. Alle vaksne med rett får tilbod. Det vart i 2013 sett i gang leire vg1- og vg2-løp med standpunktkarakterar i yrkesfaglege utdanningsprogram. Av desse var ire grupper spesielt organiserte for lyktningar/ minoritetsspråklege i helsefag. I tillegg starta fylkesdekkande kurs både i helsefag og sal- og servicefaga, der opplæringa er ein kombinasjon mellom fysiske samlingar og nettundervisning. Det vart sett i gang fem praksiskandidatkurs i helsefag, barne- og ungdomsarbeidarfag og kokk/kokk institusjon. Det inst førebels ikkje gode nok registreringar som viser gjennomføringstal for vaksne. KARRIERERETTLEIING Dei ire karrieresentra i Karriere Sogn og Fjordane opna i 2013. Karriere Sogn og Karriere Nordjord starta opp 1. januar, Karriere HAFS 1. mars og Karriere Sunnjord 1. april. Sidan Nav er partnar i Karriere Sogn og Fjordane, er karrieresentra lokaliserte i tilknyting til Nav-kontora i Sogndal, Eid, Fjaler og Førde. I tillegg til Nav er kommunane i Nordjord og HAFS med i partnarskapen. Vi har også samarbeidsavtalar med NHO, LO, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fagskulen i Sogn og Fjordane, Framtidsfylket og Ungt entreprenørskap. Karriere Sogn og Fjordane opna si eiga heimeside i desember 2013, www.karrieresj.no. 320 har søkt vidaregåande opplæring for vaksne i 2013. Karrieresentra har i tillegg rettleiing til brukarar som ikkje søker vidaregåande opplæring, men som ønskjer generell karriererettleiing. Vi ser ein klar auke i talet brukarar ettersom tilbodet vert meir kjent. EFFEKTIVISERINGSTILTAK I 2013 Dei vidaregåande skulane har for skuleåret 2013 2014 ei oppfylling på om lag 94 prosent, same som året før. På studieførebuande utdanningsprogram er oppfyllinga om lag 94 prosent (som året før). Dei yrkesførebuande utdanningsprogramma har òg ei oppfylling på om lag 94 prosent (som året før). Oppfylling per nivå: vg1: 97 prosent (95 prosent året før) vg2: 92 prosent (som året før) vg3: 94 prosent (95 prosent året før). (Kjelde: Søkjar og opplæringsstatistikk 2013 2014).
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 40 Opplæringstilbodet i 2013 samsvarte i stor grad med ønska til søkjarane. Oppfyllingsprosenten syner over leire år stabil og god utnytting av ressursane. SÆRSKILDE POLITISKE SAKER Fylkestinget Sak 26/13 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Sak 39/13 Sogndal vidaregåande skule (byggetrinn II). Areal til restaurant-, matfag og allmennfag Fylkesutvalet Sak 115/13 Namneendring etter samanslåing av vidaregåande skular Sak 116/13 Sogn Jord- og Hagebruksskule vegen vidare Hovudutvalet for opplæring Sak 2/13 Framlegg til endring av elev-pc-ordninga Sak 4/13 Justering av opplæringstilbodet for 2013 2014 Sak 8/13 Kompetanseplanen 2013 2014 Sak 12/13 Vg2 idrettfag ved Sogndal vidaregåande skule Sak 17/13 Årsmelding 2012 og Tilstandsrapport 2012 for vidaregåande opplæring Sak 20/13 God - betre - best! Handlingsprogram 2012 2015 Sak 23/13 Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 sektorbudsjett for opplæring Sak 25/13 Utviklingsprosjekt for naturbruksopplæringa Sak 26/13 Samanhengande 13-årig opplæringsløp Sak 28/13 Maritim produksjonsteknikk Sak 31/13 Søknad landsline skiskyting Stryn vidaregåande skule Sak 34/13 Opplæringstilbodet for skuleåret 2014 2015 Fylkesmessa for ungdomsbedrifter vart i 2013 arrangert på Eid. Messa var også åstad for den oisielle opninga av fylkesjubileet. Foto: Birthe Johanne Finstad.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 41 Plan og næring ØKONOMI Sektoren plan og næring hadde eit budsjett på 138,5 mill. kr til utviklingstiltak i fylket i 2013. Midlane gjekk til administrasjon, næringsarbeid, regional planlegging, lokal samfunnsutvikling og miljø og naturressursar. Kommunal- og regionaldepartementet tildelte i tillegg 44,18 mill. kr i kompensasjon for høg arbeidsgjevaravgift i Flora, Sogndal og Førde. Midlane var forvalta av stiftinga Interkommunal næringsretta utviklingsordning Førde, Sogndal og Flora (INU- FSF), på grunnlag av ein handlingsplan godkjent av hovudutvalet for plan og næring. Fylket mottok 6,34 mill. kr til utbygging av breiband og mobildekning. Desse midlane er overførte til 2014 grunna forseinkingar i ny ordning og vert no nytta som eigendelar i prosjektsøknader til Post- og teletilsynet. Større satsingar Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge 46 41,7 39,7 39,7 Omstillingsarbeid i kommunar 9,3 7,2 8 8 Kommunale næringsfond 14,5 18,5 18,5 18,5 Reiseliv 6,9 10,9 10,5 11,6 Tettstadutvikling 5,6 5,2 4,9 4,9 Folkehelsesatsing 4,5 4,75 5,75 5,75 Tabell 12: Store utgiftsområde på plan og næring 2011 2013, i mill. kr. REGIONAL PLANLEGGING Fylkeskommunen arbeidde i 2013 med følgjande regionale planar: Regional plan for skulebruk vedteken i fylkestinget i juni 2013 Regional plan for Nordjella lagt ut til ofentleg ettersyn av fylkesutvalet i august 2013 Regional plan for Ottadalsområdet revidert planframlegg lagt ut til ofentleg ettersyn av fylkesutvalet i november 2013 Regional transportplan vedteken i fylkestinget i desember 2013 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedteken i fylkestinget i desember 2013 Regional plan for verdiskaping planprogram vedteke, planarbeidet gjennomført med vedtak i 2014 Regional plan for folkehelse arbeid med planprogram Regional plan for vassforvaltning vesentlege vassforvaltningsspørsmål Regional plan for kysten vedtak i fylkestinget i juni 2013. Fylkestinget utsette oppstart av ein strategisk plan for kysten til slutten av planperioden. Arbeidet med å forankre oppfølging av kartleggingsdelen vart starta opp. VERDISKAPINGSPLANEN KOR STOR AUKE I ARBEIDSPLASSAR FÅR VI FRAMOVER? Fylkestinget har gjennom Regional planstrategi sett søkjelys på folketalsutviklinga i fylket og har mellom anna tinga
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 42 ein regional plan for verdiskaping. Sentralt i planen er korleis vi i samarbeid kan legge til rette for leire arbeidsplassar. Planarbeidet skal òg handle om attraktive arbeidsplassar; arbeidsplassar som gjer at folk vel å busette seg i Sogn og Fjordane. Fylkesutvalet vedtok planprogrammet 15. mai 2013. Partnarskapen som skulle arbeide med planen, Næringsforum, vart sett saman slik: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Nav, KS, Innovasjon Norge, LO og NHO i fylket, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Næringsforum har arbeidd med desse seks tema i planen, etter bestilling frå plautvalet: kunnskap, nyskaping, fornybar energi, sjømatnæringa, reiseliv, olje og gass og landbruk. Resultatet er god medverknad, god forankring både på politisk og på administrativt leiarnivå i fylket, og ein plan som er klar til høyring våren 2014. Planen skal gje retning for arbeidet med verdiskaping i fylket. FOLKEHELSEPLANEN KVA ER DEI STORE UTFORDRINGANE FOR BETRE FOLKEHELSE? Folkehelseplanen skal trekke opp dei viktige utfordringane for fylket, som kan bidra til å styrke helse og trivsel. Gjennom eit omfattande arbeid med planprogrammet, har vi lagt vekt på ein prosess som fangar opp kunnskapen som ligg hjå einskildpersonar i organisasjonar og ofentlege aktørar. Vi gjer dette for å peike ut viktige utfordringar og behov. Eit anna mål med å bruke god tid på arbeidet med planprogrammet, er å sikre betre forankring og deltaking i sjølve planarbeidet og gjennomføringa i etterkant. KOMMUNANE ER VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR Kommunal planlegging Kommunal planlegging er ei av dei heilt sentrale oppgåvene fylkeskommunen støttar opp under. Det er arbeidet med strategisk kommuneplanarbeid som har vore høgst prioritert i 2013, for å hjelpe kommunane til å bli langsiktige og strategiske utviklingsaktørar. 22 kommunar har vedteke kommunal planstrategi innan 2013, og 19 av desse har vedteke revisjon av kommuneplan i løpet av planperioden (2012 2016). Fylkeskommunen har i 2013 gitt administrative innspel til varsel frå kommunane om oppstart av 15 kommuneplanar med planprogram. Det vart gjennomført 22 møte i Planforum (møteplass for kommunane, der dei får møte alle dei regionale ofentlege aktørane samla). Samfunnsdelen av kommuneplanen var tema i leire møte. I 2013 gav fylkesutvalet høyringsuttale til samfunnsdelen av kommuneplanen til åtte kommunar. Fylkeskommunen har vore direkte inne med fagleg støtte og hjelp til leire einskildkommunar i arbeidet med sluttføring av kommunale planstrategiar og samfunnsdelen i kommunaeplanen. Fylkeskommunen har delteke fagleg og økonomisk i leire lokale planprosessar i 2013. To døme på dette er utarbeidinga av kommuneplan for Flora, «Pilot Måløy», og støtte til utgreiinga «Sogndal som eit attraktivt regionsenter». Reguleringsplanar var i liten grad prioriterte i 2013. Det er gitt nokre fråsegner eller enkle attendemeldingar til om lag 40 planar. Det er òg gjeve planjuridisk- og planfagleg rettleiing om reguleringsplanar via telefon og e-post. Tettstadutvikling og stadforming Fylkeskommunen tildelte 4,9 mill. kr til stadanalysar og kommunale opprustingsprosjekt i sentrumsområde i 2013. Støtta gjekk til prosjekt i kommunane Solund, Vågsøy, Eid, Bremanger, Flora og Sogndal. Tilskota støttar kartlegging av bakgrunn, registrering og analysar av ein stad og gode og attraktive møteplassar, som torg, parkar og allmenningstrukturar for ålmenta. Fylkeskommunen har gitt fagleg og økonomisk støtte til leire pilotprosjekt innan stadanalyse, arealbruk og miljøvennleg bustadbygging. Metodikken «Open Form» har vore sentral i arbeidet med stadanalyse og områdereguleringsplan i Måløy og stadanalyse og arealbruk på Reed. Det er gitt økonomisk støtte til pilotprosjektet TUN+ på Lomelde i Sogndal. TUN+ legg opp til ei framtidsretta, berekraftig utbygging og utforming av bustader og bustadområde. Prosjektet har stor overføringverdi.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 43 Næringsutvikling i kommunane Kommunane er første møtepunktet for gründerar og etablerte bedrifter. Det er eit prioritert område for fylkeskommunen å støtte opp om arbeidet med næringsutvikling i kommunane. Prosjektet «Kommunal næringsutvikling» starta i 2011 for å styrkje det ofentlege næringsapparatet. Det skal gjere næringsarbeidarane betre i stand til å møte etablerarar og bedrifter på ein god måte. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og EVALUERING I 2014 kommunane. Ei viktig satsing er kompetanseheving av næringsapparatet i kommunane. Det er arrangert leire kurs og samlingar for tilsette i næringsapparatet, med eit samla deltakartal på over 80. Målet er å styrkje arbeidet med gründerar og småbedrifter. Nytt av året er satsinga på høgskulestudium i intraprenørskap, bedriftsutvikling og knoppskyting, slik at næringsapparatet skal ha kompetanse i det oppsøkjande arbeidet med småbedriftene. 19 deltakarar følgde studiet, og 15 tok eksamen. Fylkeskommunen har hatt møte med 15 kommunar for å sikre god dialog om næringsutvikling. Vi har gjennomført ei omfattande satsing på etablerarkurs som dekker heile fylket, og over 50 personar tok til på desse kursa. Nettsida www.driftig. Vi vil evaluere ordninga med kommunale næringsfond i 2014 og vurdere om retningslinene er tenlege. Då vil vi også sjå meir på resultat og efekt av midlane. Ei nasjonal undersøking i 2012 viste at næringsfondsmidlane har medverka til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplassar og styrke overlevingsevna til etablerte bedrifter. Midlane har i noko mindre grad enn midlane frå Innovasjon Norge medverka til innovasjon, noko som er naturleg sidan næringsfond er eit verkemiddel nytta i ein tidleg fase og til mindre verksemder. no vart relansert i 2012 og er ein viktig kommunikasjonskanal frå næringsapparatet til gründerane. Nettsida gjev dei som vil skape eiga bedrift oversikt over kven dei skal ta kontakt med i sin kommune og kva kurstilbod dei kan nytte seg av, faglege tips og inspirasjon. Det vart utvikla eit program for småbedrifter som vert teke i bruk i 2014. Den årlege møteplassen for næringsarbeidarane, Tiltaksforum, samla over 50 personar. Løyvingane til kommunale næringsfond var 18,5 mill. kr i 2013. Dette er same sum som i 2012. Kommunane må ha oppdaterte planar innan næringsutvikling og tilfredsstillande førstelineteneste for etablerarar for å få støtte frå fylkeskommunen. Eitt eksempel på tilskot frå kommunale næringsfond er Multivolt, som har fått tilskot frå Hyllestad kommune. Dette er ei av dei mest vellukka bedriftsetableringane i Hyllestad dei siste åra. Selskapet leverer tenester knytt til elektroinstallasjonar, samt ulike kontroll- og vedlikehaldssystem. Breiband og mobildekning 50 prosent av husstandar og bedrifter i Sogn og Fjordane har tilgang til breiband med kapasitet 25 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums eller betre. Av desse har 22 prosent tilgang på 50 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums. Til samanlikning hadde berre 26 prosent av innbyggjarne tilgang til 25 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums, og seks prosent hadde tilgang til 50 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums i 2011. Det vart i 2013 ikkje lyst ut midlar til utbygging av breiband og mobildekning i påvente av ei avklaring om støtteordninga var i tråd med statstøtteregelverket i EU. Arbeidet med ei notiisering til ESA starta opp sommaren 2013, men vart lagt på vent då det vart kjent at Post- og teletilsynet fekk ansvaret for tilskotsforvaltninga frå 2014. 2013-midlane og restmidlane frå tidlegare år, samla 9,7 mill. kr vart overførte til 2014. Desse vert nytta som eigendelar i søknader til Post- og teletilsynet. I 2013 styrka vi breibandsatsinga gjennom eit prosjekt og ein prosjektleiar som skal rådgje kommunane i det krevande arbeidet med utbygging av breiband. Lokal samfunnsutvikling i kommunane Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek i den nasjonale satsinga Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK). Kjernen i LUK-arbeidet er å styrke utviklingskompetansen i både fylkeskommunen og kommunane. Fylkeskommunen utarbeidde i 2013 mellom anna reisetidskart for kommunar og regionar. Desse bidreg til kunnskap og medvit om felles bu- og arbeidsregionar i fylket, og dei er viktige verktøy i kommunalt plan- og utviklingsarbeid.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 44 Fylkeskommunen starta i 2013 opp eit toårig pilotprosjekt om metoden Kultur for samfunnsutvikling (Cultural Planning). Halvvegs i prosjektperioden er arbeidet godt i rute både når det gjeld innføring og utprøving av planleggingsmodellen, etablering av norsk språk og utvikling av modellar for å presentere metoden. Som metode er Kultur for samfunnsutvikling eit nyttig bidrag til kommuneplanlegginga, både med omsyn til arbeidsmåtane det omfattar og involvering av kultursektoren og kulturarbeidarane på nye måtar. I eit anna LUK-prosjekt har vi arbeidd med å få til sterkare kopling mellom handlingsdel og økonomiplan i kommuneplanlegginga. Etter arbeidet i 2013 er medvitet om fordelane av ei slik kopling auka, men det er variasjonar når det gjeld korleis kommunane sjølve meiner dei ligg an med å få til denne koplinga. BULYST Fylkeskommunen er med i den nasjonale Bulyst-satsinga for å styrke arbeidet med stad- og samfunnsutvikling. I 2013 var det elleve aktive Bulyst-prosjekt i Sogn og Fjordane. Fire prosjekt var nye i 2013. Eitt av dei, «Bulyst ved Nasjonalpark» i Oppstryn, får fylkeskommunal medinansiering. Prosjektet er i regi av Jostedalsbreen Nasjonalparksenter. Fylkeskommunen arrangerte i desember ei erfaringssamling for alle Bulyst prosjekta i fylket. Målet var å skape ein møteplass for erfaringsdeling og nettverksbygging. VERDSARV, NATUR- OG KULTURPARKAR 2013 var det siste året i det femårige programmet «Naturarven som verdiskapar», der fylkeskommunen har delteke med prosjekta «Kystarven» i HAFS-kommunane, «Mellom Fjell og Fjord» i Luster kommune og «Nærøyjorden Verdsarvpark» i kommunane Aurland, Vik, Lærdal og Voss. Prosjektet «Nærøyjorden Verdsarvpark» er sett saman av partnarar frå lokalbefolkning, landbruk, næringsliv, frivillige organisasjonar og forvaltning i området. Samarbeidet byggjer på ein forpliktande partnarskapsavtale for å fremje verdsarvverdiane i området Nærøyjorden gjennom berekraftig utvikling. Arbeidet skal leggje grunnlaget for ny verdiskaping og utvikling av landskaps- og kulturarvressursane i området. Satsing på natur og kulturarven er nedfelt i den regionale planstrategien. SMÅKOMMUNEPROGRAMMET Balestrand og Hornindal blei i 2013 tekne ut til å vere med i den nasjonale satsinga «Småkommuneprogrammet». Målet med satsinga var å bidra til å auke utviklingskapasiteten i utvalde kommunar med mindre enn 2000 innbyggarar. Etter framlegginga av tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, vart det klart at Småkommuneprogrammet vert avvikla frå 2014. Fylkeskommunen ønskjer likevel å støtte Balestrand og Hornindal og har diskutert med kommunane korleis vi kan arbeide for og saman vidare. OMSTILLING Kommunane Askvoll, Hyllestad og Lærdal hadde omstillingsstatus i 2013. Fylkekommunen løyvde totalt 8 060 000 kr i omstillingsmidlar. Midlane vart fordelte slik: Askvoll Hyllestad Lærdal Restmidlar overført til 2014 1 560 000 kr 3 000 000 kr 3 500 000 kr 1 740 000 kr Programstatusvurderinga, som er den eksterne vurderinga av omstillingsarbeidet, synte framgang for Askvoll og Hyllestad på dei aller leste resultatindikatorane samanlikna med 2012. Resultatindikatorane er henta frå «diamanten», som er grunnlaget i alle programstatusvurderingane fram til sluttevalueringa. Indikatorane ser på proil, organisering, prosjektportefølgje, oppfølging, læring og erfaring, plan for vidareføring, samhandling med sentrale aktørar, arbeidsplassar og programmet i
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 45 måloppnåing. I Lærdal vert den første programstatusvurderinga gjennomført hausten 2014. Alle omstillingskommunane har styrka kompetanse på utviklingsarbeid. Relevant forsking dei siste ti åra syner at omstillingsprogramma verkeleg verkar, og at langtidsefektane er tydleg positive. INNOVASJON, FORSKING OG UTVIKLING Regionalt forskingsfond Vestlandet hadde to utlysingar for hovudprosjekt i 2013. For forprosjekt var det laupande utlysingar. Forskingsfondet tok imot søknader innan tema berekraftig matproduksjon, energi, ofentlege utviklingsoppgåve på Vestlandet og reiseliv. Det var òg høve til å levere forprosjekt innan temaet Vestlandet 2015. Ti søknader om forprosjekt frå Sogn og Fjordane vart vurderte. Av desse fekk fem prosjekt støtte. Det vart tilsvarande vurdert ni søknader om hovudprosjekt. Av desse fekk tre prosjekt støtte. VERKEMIDDEL FOR REGIONAL UTVIKLING OG INNOVASJON VRI Fylkeskommunen har leia eit samarbeidsprosjekt for å auke bruken av FoU i næringslivet, VRI-prosjektet. Prosjektet har lukkast best innan marin næringsutvikling. Verkemidlet «kompetansemekling» får god tilbakemelding. Meklinga handlar om å etablere konkrete samarbeidsprosjekt mellom bedrifter og forskingsmiljø. I ei spørjegransking gjennomført av Forskingsrådet får verkemiddelapparatet i hovudsak god tilbakemelding. INNSATS FOR Å UTVIKLE KUNNSKAPSINTENSIVE TENESTEYTANDE NÆRINGAR REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET Forprosjekt som fekk støtte Stiftinga Vestlandsforsking: Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Stiftinga Vestlandsforsking: Tilpassing eller transformasjon: To alternative scenario for eit klimarobust og berekraftig Vestlandslandbruk. Eid kommune: Digitalisering i mindre kommunar. Njøs Næringsutvikling: Potensiale for utnytting av terroir - forprosjekt eple. Sogn og Fjordane fylkeskommune: Rapporteringskrav mot kommunane: eit nedanfrå-og-opp-prosjekt. Hovudprosjekt som fekk støtte Sogn Aqua AS: Ny teknologi for kveiteyngelproduksjon ved Sogn Aqua. Fjord Norge AS/NCE Tourism: Sustainable cruises. Understanding and Optimizing People, Planet and Proit. Ført på Sogn og Fjordane sidan Vestlandsforsking har prosjektleiinga Havlandet Marin Yngel AS: Production of sterile farmed cod by vaccination against speciic germ cell factors. Fylket må få ein større del av dei ekspansive tenesteytande næringane, og strategiar for å utvikle desse næringane må setjast på dagsorden. Så langt er elementa i ei slik satsing: Vidareutvikling av dei tre næringshagemiljøa Gulen-Masjorden, Sognejorden næringshage og Næringshagane i Nordjord. Næringshagane hadde i 2013 49 målbedrifter. 29 av desse rapporterte om vekst. Vidareutvikling av to inkubatormiljø, inkubator administrert av Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og industriinkubator administrert av Fram Flora. Kunnskapsparken rapporterer om 18 inkubatorbedrifter i 2013. FoU-inkubator Mat- og natur- inkubator Totalt 2013 2012 2013 2012 2013 2012 Pre-inkubasjon 1 0 1 2 2 2 Inkubasjon 11 11 1 3 12 14 Postinkubasjon 2 1 2 0 4 1 Tabell 13: Inkubatoraktivitet 2012 2013. Tal bedrifter. Arbeidet med å etablere teknologisenter i Førde er på utgreiingsstadiet. Innovasjon Norge (IN) brukte 10,8 mill. kr på forretningsmessig tenesteyting i 2013. IN analyserte konsulentbransjen i fylket. Bedriftene i granskinga representerte ulike bransjar, til dømes softwareutvikling, ikt-tenester og bedriftsrådgivning på ulike spesialfelt.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 46 INTERKOMMUNAL NÆRINGSRETTA UTVIKLINGSORDNING FØRDE, SOGNDAL, FLORA (INU-FSF) Kommunane Førde, Sogndal og Flora har høgare arbeidsgjevaravgift enn dei andre kommunane i fylket og får kompensasjon for dette gjennom statsbudsjettet. Stiftinga som forvaltar desse midlane, INU-FSF, tildelte 41 mill. kr til regionale fellestiltak og 5 mill. kr i bedriftsretta støtte gjennom Innovasjon Noreg i 2013. Dei største løyvingane i 2013 gjekk til: Tettstadutvikling (Førde, Flora og Sogndal) 7,5 mill. kr Reiseliv 4 mill. kr Regionhamn Sunnjord 5 mill. kr Elkraft/energiutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 4,5 mill. kr Delinansiering av SIVA sitt forsterka inkubatorprogram 3,7 mill. kr Subsea-bachelorutdanning i Florø 2,5 mill. kr TILRETTELEGGING FOR AUKA OLJE- OG GASSVERKSEMD I SOGN OG FJORDANE «Strategisk utviklingsanalyse for petroleumsverksemda i fylket» var lagt fram tidleg i 2013. Det har vidare vore mykje aktivitet ved Fjord Base i Florø. Planar for baseutviding har vore mykje diskutert gjennom året. Statoil er den største kunden på basen. GdF Suez er det andre oljeselskapet som er representert. Knarr-feltet, med BG Norge som operatør, er under utvikling, og GdF Suez byggjer opp ei base- og driftsavdeling i Florø fram mot driftsstart hausten 2014. Det er opparbeidd infrastruktur som ligg klar for ny aktivitet på Lutelandet i Fjaler. Eit sentralt satsingsområde er å rive utrangerte ofshoreinstallasjonar. Baseutfordringa Statoil står for mykje av aktiviteten på Fjord Base. Selskapet har der logistikksenteret sitt for røyr, i tillegg har dei aktivitet innan annan forsyning, forpleining og subsea. Statoil sa i 2013 at dei vil endre seglingsmønsteret på norsk sokkel. Dette vil medføre at mykje aktivitet vert lytta frå Florø til Mongstad. TO NYE STUDIUM Fylkeskommunen har engasjert seg sterkt i denne problemstillinga, rekna på konsekvensane og konkludert med at 150 årsverk innan primærleverandørane vil forsvinne. Slike endringar vil slå svært negativt ut for leverandørbreidde og kritisk masse. Ei slik utvikling vil vere urimeleg i lys av at fylket, som nabo til ein tredel av oljeproduksjonen til Statoil på norsk sokkel, ikkje har meir enn vel ein prosent av sysselsettinga i næringa. FORNYBAR ENERGI Fornybar energi er eitt av satsingsområda i Regional verdiskapingsplan. Bedriftsnettverket i Sogn og Fjordane står bak initiativet Energiregion Sogn og Fjordane. Ein sentral ambisjon er at arbeidet skal få status som Arenaprosjekt. Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Sogn og Fjordane Bondelag står bak bioenergiprosjektet i Sogn og Fjordane. Målet er å leggje til rette for auka uttak og leveranse av skogsvirke til energiproduksjon. HAVBRUK OG FISKERI Tre program innan marin næringsutvikling vart følgde opp i 2013: Subseautdanning Hausten 2013 starta subsea-bachelorutdanning opp i Florø med i overkant av 30 studentar. Tilsvarande studium hadde tidlegare vist seg svært ettertrakta på Straume utanfor Bergen. Aktiviteten innanfor subsea er aukande, også på sokkelen utanfor Sogn og Fjordane. Tilgang på kompetanse i regionen aukar sjansen for å kunne utføre meir avanserte oppgåver på subseautstyr lokalt. Det vert opptak av nye studentar til studiestart hausten 2014. Energiutdanning Det vart etter etterspurnad frå bransjen sjølv etablert studium i elkraft/energiutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i 2013. INU-styret løyvde 4,5 mill. kr av kompensasjonsmidlane for å få studiet inansiert i tidleg fase, noko som vi sikre inansiering på ordinær måte om tre år. Bakgrunnen for studiet er at energibransjen, installasjonsbransjen og industrien har problem med rekruttering og kompetanseutvikling grunna få utdanna nasjonalt og ingen i fylket.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 47 Arbeidsprogram rekruttering marin sektor Dei årvisse marine rekrutteringsleirane for 10. klassingar vart i 2013 avlyst. AHA! (Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturforvaltning) Programmet har som mål å bidra til meir kunnskapsbasert akvakulturforvalting, på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og organ og i samarbeid med akvakultur- og villaksinteresser. Vestlandsamarbeidet marin sektor (VestMarin) Dette er eit marint samarbeid for næringsutvikling innan havbruk, iskeri, sjømat og bioteknologi. Fylka Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane deltek. I 2013 leia Sogn og Fjordane samarbeidet. Programmet har delinansiert ulike prosjekt og konferansar, arrangert felles vestlandsstand under iskerimessa Aqua-Nor, samarbeidd om felles politiske høyringar, utarbeidd høyringssaker til Vestlandsrådet og utarbeidd «Marin strategi for Vestlandsrådet». Fylkeskommunen er med i internasjonalt marint samarbeid gjennom Nordsjøkommisjonen. Miljøseminar Sogn og Fjordane fylkeskommune arrangerte saman med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeining (FHL) miljøseminar i Florø 13. og 14. februar 2013. Seminaret la vekt på miljøspørsmål knytte til setjeisk og matiskanlegg. Seminaret var det andre i rekka, og vi hadde denne gongen tema knytt til utnytting av slam frå setjeiskanlegg som ressurs, revidert standard for miljøovervaking, miljøsertiisering og miljøkrav samt føredrag og diskusjon rundt tildelinga av «grøne konsesjonar», som blei utlyst juni 2013. Målgruppa for seminaret var næringsutøvarar, akvakulturforvaltning, forskingsaktørar, kommunar konsulentar og andre interesserte. REISELIV Fylkeskommunen løyvde 11,6 mill. kr til reiseliv i 2013. Ei eiga styringsgruppe sett saman av ofentlege og private aktørar har ansvaret for oppfølging og koordinering av arbeidet i regi av reiselivsplanen «Fjordane frå bre til hav 2010-2025». Styringsgruppa har òg disponert reiselivsmidlar frå INU-FSF-stiftinga. I 2013 har det mellom anna blitt arbeidd vidare med tilgjengeleggjering gjennom tilrettelegging av infrastruktur gjennom ulike prosjekt. 2,5 mill. kr vart lyste ut og tildelte ulike infrastrukturprosjekt, som skal medverke til å auke reiselivsaktiviteten i fylket. Eksempel på prioriterte prosjekt er terrengsykling i Nordjord, QR-koding langs kysten, utgreiing om cruise i Olden, samt utvida ruteproduksjon av Urnes-ferja og sesongforlenging for stavkyrkjene på Urnes og i Borgund. Midlar gikk også til Jostedalsbreebussen, bussrute over Aurlandsjellet, laussnøekspressen i Sogndal og leire andre. Resultata av prosjekta ser vi i 2014. 2013 var ikkje noko godt år for reiselivet i fylket. Vi hadde ein nedgang i tal gjestedøgn, men hadde ei positiv utvikling når det gjeld skuldersesong og vintertraikk. Reiselivsplanen legg opp til å styrke vinter- og skuldersesongar, og tildelingar legg vekt på at prosjekt skal støtte opp om å skape heilårsarbeidsplassar og utnytte samspelet mellom ulike næringar. Å utvikle reiselivsnæringa er eit arbeid som krev lang tidshorisont for å sjå reelle resultat. Auka profesjonalisering og utvikling av aktivitetsbasert turisme er viktig for å få til dette, og Innovasjon Norge spelar ei viktig rolle i dette arbeidet. LANDBRUK Fylkeskommunen er høyringsinstans for nasjonale prosessar og har løfta fram dei viktigaste produksjonane i fylket i årets fråsegn til jordbruksoppgjeret. Vidare har fylkeskommunen fordelt 1,6 mill. kr til tiltak som skal auke rekrutteringa og kompetansen i landbruket i fylket. Nettbasert agronomutdanninga er det største og mest målretta tiltaket som gjev nye næringsutøvarar i fylket riktig og god kompetanse, og etterspurnaden aukar for kvart år. BEDRIFTSRETTA STØTTE GJENNOM INNOVASJON NOREG Fylkeskommunen løyvde 39,7 mill. kr til Innovasjon Norge (IN) i 2013. Hovudsatsingane var i samsvar med føringane i
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 48 tilsegnsbrevet og innafor desse områda: Reiseliv: Samhandling er hovudprioritet for den proaktive bedriftsretta reiselivssatsinga i Sogn og Fjordane. I tillegg til å støtte einskildbedrifter har IN tre prioriterte tiltak som er bidraga deira for å auke samhandlinga i reiselivet: 1) bedriftsnettverk for tematiserte opplevingskonsept, 2) tilrettelegging av årleg nettverksarena med reiselivskonferansen Fjordane frå bre til hav og 3) proilering og inansiering av IN sine kompetanseprogram for reiselivsnæringa. Fornybar energi, olje og gass: Innan næringane fornybar energi og olje og gass har IN bidrege med inansiering av leire spennande teknologiutviklingsprosjekt. FOU, innovasjon og marknadsorientering: IN har vidareført og vidareutvikla arbeidet med forretningsmodellering basert på Alexander Osterwalder sin metodikk. Denne har eit enkelt, visuelt og intuitivt språk for kartlegging, skildring og utvikling av forretningsmodellar. Kunnskapsintensiv verksemd: IN har hatt særleg søkjelys på bedrifter med stort vekstpotensial, og spesielt dei som har internasjonale ambisjonar. Marine næringar: IN har over tid satsa ofensivt på å utvikle torsk som ny kommersiell oppdrettsart. IN har, saman med eigarane, bidrege til å oppretthalde det einaste attverande og fremste miljøet i landet innan produksjon av yngel, lokalisert i Florø. IN har også støtta ny teknologi for avlusing av oppdrettsnæringane, for å gjere dei meir berekraftige. Nettverkssamarbeid og nettverksprosjekt i næringslivet: IN har vore pådrivar for og har inansiert leire bedriftsnettverksprosjekt, spesielt gjeld dette innan reiselivet og marin sektor. På landbrukssida er IN i gang med ei mobilisering gjennom Arenaprosjektet Frukt og Bær. Målet er å utvikle ei sterkare, meir marknadsorientert og innovativ næringsklynge basert på dei naturgjevne føresetnadene, og dei miljøa vi har innan denne sektoren i regionen vår. Kommunal næringsutvikling: IN deltek i styringsgruppa i Prosjektet Kommunal næringsutvikling, som gjer ein ekstra innsats inn mot kommunane for å styrke næringsutviklingsarbeidet. IN bidreg også med opplæring til førstelinetenesta i sakshandsaming av det kommunale næringsfondet og er rådgjevar for kommunane. Omstillingsarbeidet i kommunane: IN spelar ei viktig rolle i arbeidet med kommunane som vert deinerte som omstillingskommunar. IN tilbyr verktøy og tenester som skal hjelpe dei å oppnå eit meir robust næringsliv og gjere kommunane meir attraktive for næringslivet. SAMARBEID OM FORNYING OG UTVIKLING AV OFFENTLEG SEKTOR I 2013 var det eit samarbeid med Fylkesmannen både om inansiering og prioritering av søknadar innan temaet. Fylkeskommunen nytta 1,925 mill. kr til dette i 2013, og Fylkesmannen nytta 5 mill. kr. Midlane vart fordelte slik: Adresseprosjekt Sogn 0,175 mill. kr Breiband kommunenett Nordjord 0,25 mill. kr Meldingsløftet fase 2 0,45 mill. kr Samordna digitaliseringsstrategi for kommunane i Sogn og Fjordane 0,15 mill. kr Prosjekt 3 F Årdal 0,25 mill. kr Regional næringsstrategi for Sunnjord 0,4 mill. kr E-handel for kommunane i Sogn og Flora kommune 0,25 mill. kr Fylkeskommunen hadde opphavleg løyvd 2,5 mill. kr i 2013, men løyvinga var redusert til 1,925 mill. kr etter overforbruk i 2012. 2013 er siste året for samordninga for fylkeskommunen sin del. Ordninga vil bli vidareført av Fylkesmannen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 49 FOLKEHELSE Fylkeskommunen samarbeidar med 13 kommunar om satsinga på reduksjon av skader og ulykker etter Trygge lokalsamfunnmodellen. Vi har jobba mykje med det i 2013 og vil særleg trekke fram to kompetansesamlingar, ein fagkonferanse og ein studietur til Horsens i Danmark. Fire kommunar vil jobbe fram mot godkjenning som «Trygt lokalsamfunn». Desse får no rettleiing retta mot dette. Fylkekommunen har prioritert kompetanseheving innan ernæringsarbeidet i 2013. 230 tilsette i skular og barnehagar har delteke på kurs om korleis lage sunne måltid. Det har vore samlingar og studietur for kantineansvarlege i vidaregåande skular, og nettverksmøte for kantiner i privat og ofentleg sektor. I 2013 var fyrste året fylkeskommunen arbeidde med eit oversiktsdokument over helsesituasjonen i fylket og moglege faktorar som kan påverke folkehelsa. Som ledd i dette gjennomførte fylkeskommune i samarbeid med Høgskulen ei omfattande spørjeundersøking blant alle 17-åringar i fylket. 24 kommunar har teikna avtale med fylkeskommunen om partnarskap for folkehelse. Det har vore to samlingar og ein fagkonferanse for folkehelse generelt. Partnarskapen nytta totalt 3,312 mill. kr frå fylkeskommunen. Danseverkstadane gjennomførte jubileumsførestillinga «På eigne bein», der 80 unge instruktørar deltok. For å sikre god lokal vidareføring og stabil drift i danseverkstadane, vart det utdanna nye instruktørar og arrangert to nettverksmøte. UNIVERSELL UTFORMING Området universell utforming er styrkt dei siste åra. I 2013 samarbeidde vi tett med kommunar om kartlegging og kompetanseheving. Det vart også gjort registreringar av sentrumsnære turvegar i 15 kommunar. Turvegane vart registrerte med omsyn til universell utforming, som del av oppfølginga av Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Aktiviteten på folkehelseområdet er målretta og svarer på nasjonale og regionale utfordringar. Det meste av innsatsen rettar seg mot heile befolkninga eller store grupper i befolkninga. Målet er å få til kloke, varige løysingar/endringar innan etablerte samfunnsmessige strukturar og innan frivillig og etter kvart også privat sektor. MILJØ OG RESSURSFORVALTNING Vasskraft/kraftliner Fylkeskommunen gav uttale til 20 konsesjonssøknader. Vi sende også administrativ uttale til fem planendringssaker. Fylkeskommunen er uttalepart til konsesjonspliktvurderinga til NVE. NVE tek avgjerd om ei sak er konsesjonspliktig eller ikkje. Dette gjeld i hovudsak minikraftverk og mikrokraftverk. Sakene vert handterte administrativt. Fylkeskommunen har i 2013 gitt uttale til utbygging av ire kraftlinjer og transformatorar med spenningsnivå over 22 kv. Det er førebudd sak til fylkesutvalet og fylkestinget om bruk av forkjøpsrett i samband med erverv av fallretter, som vert nytta i Stakaldefossen kraftstasjon og Øvre og Nedre Svutlingen kraftstasjonar. Vindkraft 2013 har det ikkje vore inne heilt nye saker med søknad om konsesjonar for vindkraft. Fylkeskommunen har gitt uttale til søknad om bygging av Mehuken 3 vindkraftverk i Vågsøy kommune. Tre nye vindmøller skal erstatte fem vindmøller som vart bygde i prosjektet Mehuken 1. Fylkeskommunen har òg gitt uttale til Olje- og energidepartementet om «Havvind-strategisk konsekvensvurdering». NVE har vurdert 15 område til havs med tanke på vindkraftutbygging. Vassforvaltning Fylkeskommunen er mynde for utarbeiding av Forvaltningsplan for vassressursane. I 2013 har arbeidet vore konsentrert om å få ei samla oversikt over «Vesentlege vassforvaltningsspørsmål», og prosessar for å få innspel til ei samla tiltaksanalyse. I tillegg er det gjennomført eitt fagseminar for å styrke kunnskapen om tema. Seminaret handla om kommunale utslepp og landbrukureining. Fylkeskommunen fekk i 2013 overført 0,7 mill. kr frå Direktoratet for naturforvaltning til planarbeidet.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 50 VILT- OG FISKEFORVALTNING Fylkeskommunen handsama 19 søknader om tilskot til vilttiltak for til saman ein mill. kr i 2013. Ramma for tildeling var på 0,4 mill. kr, og ni søkjarar fekk midlar. Det største tilskotet på 0,2 mill. kr gjekk til «Prosjekt forvalting av hjortebestand» i regi av Sogn og Fjordane skogeigarlag. FRILUFTSLIV Fylkeskommunen har inngått tre utviklingsavtalar med frivillige organisasjonar innan friluftsliv. Vi var også i 2013 med på å dele ut støtte til merking og gradering av turløyper i Sogn og Fjordane og løyvde til saman 1,4 mill. kr. Fylkeskommunen bidrog med 0,35 mill. kr. Kommunane bidrog med tilsvarande sum, og Gjensidigestiftinga bidrog med 0,7 mill. kr. FYLKESATLAS OG GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM FYLKESSPEGEL FOR SOGN OG FJORDANE Fylkesspegelen er ein felles nettstad for kontinuerleg statistikk og kunnskap om utviklinga i fylket. Det er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Nav Sogn og Fjordane. Samarbeidet vart oppretta i 2011. Fylkesspegelen konsentrerer seg om regionale problemstillingar og legg til rette for analysar av bu- og levekår og utfordringar i kommunane. Fylkesatlas er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Her inn du samla tilgang til sjøkart, landkart, satellittbilete, ortofoto og temakart som natur, kultur, landbruk, planlegging og andre kartfesta tema. Målgruppene er sakshandsamarar hjå Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunane og private. I 2013 var det ca. 43 000 besøkande på sida, av dei var det 20 000 unike besøkande. Dette er ein auke på 30 prosent samanlikna med 2012. Ved utgangen av 2013 har fylkeskommunen 17 datamaskiner med programvare for geograisk informasjonssystem (GIS). Nytt innafor GIS dette året er at vi har gjort reisetidsanalysar. Ved å bruke eit vegnettverk og befolkningsruter på 250 x 250 meter kan vi inne ut kor mange personar som bur innafor ein gitt tidsinterval frå sentrumspunkt. GRÜNDERPRISEN FOR UNGDOM Gründerprisen for ungdom gikk til Siri Linn Haugen og Silje Blindheim som er gründerane bak selskapet Back to Start AS. Verksemda har base i Stryn og står bak ei bedrift som tilbyr kompetanseheving innan basistrening. HANDSAMING I FYLKESTINGET Sak nr 1/13 Regional plan for verdiskaping Høyring og planprogram Sak nr 23/13 Næringshageprogrammet. Langsiktig medverknad. Søknader 2013 Sak nr 36/13 Tertialrapport 1/13 Sak nr 37/13 NCE Tourism Fjord Norway avtaleperioden 2013 2016 Sak nr 41/13 Regionalt forskingsfond Vestlandet årsmelding 2012 Sak nr 51/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017, Høyringsdokument Sak nr 54/13 Tertialrapport 2/13 Sak nr 57/13 Internasjonal strategi 2013 2017 Sak nr 58/13 Rullering av handlingsprogram, Fylkesdelplan for klima og miljø Sak nr 64/13 Finansiering av prosjekt «K39» frå Telenor Vest og fylkespartnarskapen sitt VRIsamhandlingsprosjekt for perioden 2014 16 Sak nr 66/13 Fylkeskommunen sin medlemskap i Fjellregionsamarbeidet Sak nr 74/13 Budsjett 2014/Økonomiplan 2014 17 Sak nr 76/13 Fylkeskommunal årsrapportering endringar Sak nr 79/13 Avtalar destinasjonsselskapa 2014 2015 Sak nr 88/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 51 Fylkeskommunene har gitt økonomisk støtte til pilotprosjektet TUN+ på Lomelde i Sogndal. (Illustrasjon) Under Måløysymposiet i oktober 2013 vart det vist fram ei 1:1-skisse av allmenning frå sjø til jell, daglys og himmellysning. Foto: Mona Elisabeth Steinsland.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 52 Samferdsle Fylkeskommunen har ansvaret for: kollektivtraikktilbodet inkludert skuleskyss løyvetildeling drift og vedlikehald av 2616 km fylkesveg investeringar på fylkesvegnettet I 2013 hadde samferdslesektoren eit samla driftsbudsjett på 1016,7 mill. kr. Rekneskapsresultatet syner eit forbruk på 1007,3 mill. kr. Midlane vart nytta slik: Fordeling av driftsmidlar i samferdslesektoren i mill. kr Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald 506,9 Fylkesvegar miljø og traikktryggingstiltak 5,5 Bilruter 250,1 Fylkesvegferjer 108,6 Fond til samferdsleføremål 10,0 Båtruter 117,2 Tilrettelagt transport 9,0 Totalt 1007,3 Tabell 14: Netto driftsutgifter i samferdsle 2013, i mill. kr. Figur 7: Fordeling av driftsmidlar i samferdslesektoren
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 53 FYLKESVEG Sams vegadministrasjon Statens vegvesen har det operative ansvaret for oppfølging av fylkesvegnettet på vegner av fylkeskommunen. Fylkeskommunen styrer Statens vegvesen gjennom den årlege leveranseavtalen, og dei to etatane har eit tett og godt samarbeid. Statens vegvesen har vore ein viktig bidragsytar i arbeidet med faglege utgreiingar til Regional transportplan 2014 2017. Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2010 2013 Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet 2010 2013 er utgangspunktet for all aktivitet knytt til fylkesvegane. Handlingsprogrammet hadde mellom anna som mål å fullføre investeringsprosjekta Bremangersambandet og Dalsjordsambandet innan 2013. Dette har vi lukkast med. Bremangersambandet vart opna for traikk 16. mai 2013, og Dalsjordsambandet vart opna 14. desember 2013. Innanfor drift og vedlikehald av fylkesvegnettet hadde handlingsprogrammet ei målsetting å stoppe forfallet på fylkesvegnettet i planperioden. I perioden 2010 2013 har det samla vore nytta om lag 1,2 mrd. 2013-kr (netto) til drift og vedlikehald. Dette er på nivå med det som vart lagt til grunn i handlingsprogrammet. I februar 2013 la Statens vegvesen fram ein rapport om kostnadane med å jerne forfallet på fylkesvegnettet. Rapporten synte at forfallet var mykje større enn det som tidlegare har vore lagt til grunn. Særskilt tunnelforfallet er stort i fylket vårt. Å jerne forfallet på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane er kostnadsrekna til om lag ire mrd. 2012-kr. Regional transportplan 2014 2023 I oktober 2012 gjorde fylkestinget vedtak om å utarbeide ein regional transportplan for Sogn og Fjordane. Vi la utkastet til Regional transportplan ut til ofentleg ettersyn 26. juni 2013, med høyringsfrist 27. september 2013. Fråsegnene til planframlegget viser at det er stort ønskje om nye investeringstiltak i planperioden. Analysedelen viser dagens situasjon, og kva transportpolitiske utfordringar Sogn og Fjordane har. Han gjer vidare greie for politikk og strategiar som fylkeskommunen legg til grunn for utvikling av samferdsla i Sogn og Fjordane. Fylkestinget vedtok Regional transportplan 2014 2023 og Handlingsprogram 2014 2017 i møtet 10. desember 2013. Ressursbruk Fylkeskommunen nytta i 2013 400,2 mill. kr brutto til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Det er ein auke på 24,1 mill. kr frå året før. Til investeringar på fylkesvegnettet vart det samla nytta 703,1 mill. kr. Av dette var 92,4 mill. kr refusjon til Årdal kommune for forskotering av bygginga av Naustbukttunnelen på fv. 53. Auken i investeringar var 14,6 mill. kr i høve til 2012. Driftsutgifter til fylkesvegføremål Renter for vegforskoteringar Drift og vedlikehald (netto) Skadefond for fylkesvegnettet Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 1,0 1,0 284,1 343,8 312,2 312,2 13,9 50,2 21,6 21,6 FTU-arbeid og tiltak 5,4 6,4 5,5 6,2 Fylkesvegferjer 114,7 119,4 108,6 109,0 Fond til samferdsleføremål Driftsmidlar til investering 10,0 10,0 194,4 177,4 169,4 169,4 Sum 613,0 698,2 628,1 629,3 Tabell 15: Driftsutgifter til fylkesvegføremål 2011 2013, netto driftsutgifter i mill. kr.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 54 Drift og vedlikehald Det var i budsjettet for 2013 sett av 312,2 mill. kr netto til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Rekneskapen syner eit mindreforbruk på 32,2 mill. kr, som er overført til disposisjonsfond. Midlane er tildelt Statens vegvesen i 2014 og vil bli nytta til vedlikehaldstiltak. Rekneskapen for drift av fylkesvegnettet syner eit samla meirforbruk på 3,5 mill. kr. Meirforbruket på drift skuldast i hovudsak opprydding etter ras og laum i løpet av året og uvêret Hilde. Behovet til vinterdrifta vart om lag tre mill. kr lågare enn føresett. Innanfor vedlikehald var det eit samla mindreforbruk på 39 mill. kr. Årsaka til mindreforbruket er i hovudsak knytt til tunnelvedlikehald, med eit samla mindreforbruk på 23 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr mindreforbruk på fv. 55 Høyangertunnelen, som ikkje kom i gang som føresett i 2013. Vidare hadde vi ei stor innsparing knytt til bygginga av ny fv. 664 veg til Otterdal i Hornindal kommune på 11 mill. kr. Refusjon av meirverdiavgift vart om lag 3,4 mill. kr lågare enn føresett i budsjettet. Det vart lagt 168 km nytt dekke og sett opp 3 km rekkverk på fylkesvegnettet i 2013. Tala for 2012 var 123 km nytt dekke og 25 km rekkverk. Dei generelle prisane på drift og vedlikehald synte nasjonalt ein auke 3,8 prosent frå 2012 til 2013. Til samanlikning var prisstigninga frå 2011 til 2012 på 3,2 prosent. Fylkestraikktryggingsutvalet og traikktryggingstiltak Fylkestinget vedtok Fylkeskommunal handlingsplan for traikktrygging 2014 2017 i møtet 10. desember 2013. Fylkestraikktryggingsutvalet (FTU) hadde 6,2 mill. kr til disposisjon i 2013. Av disponibel ramme er det brukt 5,5 mill. kr. Midlane er brukte slik: Releksprosjektet: 0,3 mil. kr Traikktryggingstiltak i kommunane 4,2 mill. kr med eit mindreforbruk på 0,8 mill. kr Ulike aktivtetar knytte til traikktrygging: 1 mill. kr med eit mindreforbruk på 0,2 mill. kr TRAFIKKTRYGGINGSPRISEN 2013 Traikktryggingsprisen for 2013 gjekk til fylkesordførar Åshild Kjelsnes. Ho har gjennom verv som leiar av traikktryggingsutvalet, leiar for Nasjonal rassikringsgruppe og nestleiar i Trygg Traikk sett tydelege spor etter seg i arbeidet for eit tryggare traikkbilete. Fylkesordføraren gav prisen på 25 000 kr til Sogn og Fjordane idrettskrins. 17 kommunar søkte i 2013 om midlar til traikktryggingstiltak, med ein samla kostnad på omlag 15 mill. kr. Mindreforbruket skuldast at tiltaka ikkje er gjennomførte eller at tiltaka hadde lågare pris enn venta. Ulukkesåret 2013 Figur 8: Drepne i traikken i Sogn og Fjordane 1996 2013. Fylkeskommunen har etter vegtraikklova 40a ansvaret for å tilrå og samordne tiltak for å betre traikktryggleiken i fylket. I traikktryggleiksplanen har fylkestinget lagt til grunn 0-visjonen for arbeidet med traikktryggleik, dvs. null drepne og null varige skader. Målsettinga for fylket er at talet drepne og hardt skadde på vegtraikken i 2024 skal vere halvert i høve til gjennomsnittleg tal drepne og hardt skadde i åra 2008 2011. I perioden 2009 2012 var det her i fylket i gjennomsnitt 150 politiregistrerte personskadeulukker årleg. Det var også i gjennomsnitt 4 drepne og 25 hardt skadde i desse ulukkene årleg.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 55 Året 2013 var eit tragisk og dramatisk år i traikken i Sogn og Fjordane med ni dødsulukker og tolv drepne. Fire av ulukkene skjedde på fylkesvegnettet vårt. Fem av ulukkene skjedde på riksvegnettet. Av dei ni dødsulukkene var det fem møteulukker, tre utforkøyringsulukker og ei skredulukke. Tal drepne i traikken i Sogn og Fjordane var i 2013 tre gonger så mange som i 2012. Veginvesteringar og rassikring Fylkesvegføremål Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Investeringar 577,4 688,5 703,1 720,7 Tabell 15: Brutto investeringar til fylkesvegføremål 2012 2013, i mill. kr. Samla ramme til investeringar var 720,7 mill. kr i 2013. Vi hadde eit samla mindreforbruk på veginvesteringane på 17,5 mill. kr. Vi nytta 487,4 mill. kr til dei store fylkesvegprosjekta i 2013. Bremangersambandet hadde eit mindreforbruk på 9,8 mill. kr grunna at sluttoppgjeret vert utbetalt i 2014. Arbeidet på fv. 60 Olden Innvik nytta om lag fem mill. kr meir enn føresett i budsjettet. Mindre utbetringar hadde samla eit meirforbruk på om lag ire mill. kr. Dette skuldast hovudsakleg meirforbruk på 7,3 mill. kr på bygginga av tunnelen til Laukeland på fv. 391. Meirforbruket skuldast hovudsakleg meir jellsprenging og massetransport, samt meir bruk av vass- og frostsikring enn føresett. Gang- og sykkelvegar hadde eit mindreforbruk på 4,5 mill. kr. Dette er knytt til seinare oppstart av arbeidet på fv. 545 Kinnvegen i Florø. For rassikringsmidlar har vi eit mindreforbruk på omlag tre mill. kr. Dei største avvika er på fv. 337 Buskredene, som har eit mindreforbruk på 4,1 mill. kr, der sluttoppgjeret vert utbetalt i 2014. På fv. 152 Allgøya vart forbruket 2,4 mill. kr høgare enn venta i 2013. På grunn av rasfaren skjer arbeidet over to sesongar og er venta sluttført i 2014. Store prosjekt Dalsjordsambandet Dalsjordsambandet vart opna 14. desember 2013. Prosjektet omfattar bygging av hengebru, veg og tunnelar frå Eikenes i Askvoll kommune til Dale og Sætenes i Fjaler kommune. Total hovudveglengde er ca. 10,1 km fordelt på veg med 5,9 km, tunnel 4,2 km og 0,5 km hengebru. Sambandet har erstatta ferja på strekninga Dale Eikenes. Arbeidet med veg og tunnel frå Eikenes til Steiehalsen var ferdig i oktober 2013. På denne strekninga har det òg vore utført eit omfattande sikringsarbeid i jellskjeringane på grunn av jellforholda. Sluttarbeidet blir utført vinteren 2014. Entreprenøren NCC har stemna Sogn og Fjordane fylkeskommune på kontrakten som gjeld veg og tunnel. Dom i saka vart avsagt i Fjordane tingrett 31. juli 2013. Både NCC og fylkeskommunen anka delar av dommen innan ankefristen 15. september 2013. Bremangersambandet Bremangersambandet omfattar ny veg med gang- og sykkelveg/fortau frå Kolset til Leirgulen, utbetring av heile strekninga Leirgulen Bortnen og ny veg og tunnel frå Bortnen til Sørdalsvatnet på fv. 614 i Bremanger. Utbygginga omfattar bygging og utbetring av totalt 11,9 km veg mellom Kolset og Sørdalsvatnet. Av dette er 4,8 km ny tunnel, 0,2 km utviding av eksisterande tunnel og 6,9 km veg. I prosjektet ligg òg bygging av to km gang- og sykkelveg mellom Kolset og Leirgulen. Prosjektet medfører nedlegging av ferjestrekninga Smørhamn Kjelkenes. Prosjektet vart opna for traikk 16. mai 2013. Det står att sluttoppgjer med entreprenørane, grunnoppgjer og oppmåling av eigedomsgrense. Dette vil bli utført i 2014. Olden Innvik Prosjektet omfattar utbetring av delstrekningar mellom Olden og Innvik i Stryn kommune. I desember 2011 vedtok fylkestinget løyving til bygging av Agjeldtunnelen på 0,9 km og 1,1 km veg i dagen. Det var gjennomslag i tunnelen i veke ire i 2013. Det er utført og vert arbeidd med sikringsarbeid over jellskjeringar på veg i dagen, fylling i sjø og sprenging for veg i dagen er under arbeid.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 56 Frist for ferdigstilling av kontrakten er 1. september 2014. Kvinnherad Elektro AS starta på elektrokontrakten i desember 2013 og vil bli ferdig i april 2014. Planlagt ferdigstilling er hausten 2014. Parsellen Ugla-Skarstein er ferdig prosjektert. Fylkesvegferjer Kabelferjesambandet Mjånes Hisarøy starta opp 30. august 2013. Dette er den første batteridrivne ferja som er sett i traikk i Sogn og Fjordane. Ferja er bygd på Solund Verft i samarbeid med Wergeland AS og Maritime Engineering AS Knarvik. Nye vegsamband gjorde at ferjesambanda Dale Eikenes og Smørhamn Kjelkenes kunne leggast ned i 2013. VEGOPNINGAR I 2013 Fv. 614 Bremangersambandet II (Sørdal Kolset): 2 km gang og sykkelveg, 5,7 km ny fylkesveg (av dette 4,8 km ny tunnel), 6,2 km utbetra veg Fv. 609 Dalsjordsambandet 10,1 km ny fylkesveg Fv. 7 Hisarøy 0,3 km ny fylkesveg (+ 0,8 km kommunal veg) Fv. 391 Laukeland 1,2 km ny/utbetra fylkesveg (0,55 km tunnel) Fv. 664 Otterdal 1,7 km oppbygging av veg Sogn og Fjordane har seks fylkesvegferjesamband frå 2014. Vi nytta 108,6 mill. kr til ferjedrifta i 2013. Dette er 0,5 mill. kr lågare enn budsjettert. Dagens drift ligg i leire avtalar. Den første avtalen går til og med 2015, og den siste går til og med 2017. Statens vegvesen har i 2013 arbeidd med å førebu anbodskonkurranse for utlysing i 2014 saman med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkestinget vedtok i 2013 at dagens rutetilbod skal leggjast til grunn i anbodskonkurransen, saman med statlege krav til drift av ferjesamband. Traikkutvikling på dei ulike sambanda skal vurderast. Det skal òg inviterast til meir miljøvenleg teknologi ved at det vert opna for inntil 3 prosent auka kostnader for eitt av sambanda. KOLLEKTIVTRAFIKK Rammevilkår/økonomi Budsjettet til kollektivtransport var i 2013 på 384,6 mill. kr, rekneskapen er på 376,3 mill. kr. Kollektivtransport Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bilruter 222,5 236,6 260,2 266,3 Båtruter 104,2 112,4 117,1 119,3 Tilrettelagt transport 7,8 8,6 9,0 9,0 Sum kollektivtraikk 334,5 357,6 386,3 394,6 Tabell 16: Netto driftsutgifter til kollektivtransport 2011 2013, i mill. kr. Vi hadde i 2013 eit mindreforbruk på kollektivområdet på 8,3 mill. kr. Hovudårsakene til mindreforbruket er auka kommunal betaling for grunnskuleskyss ikkje full gjennomføring av kompetansemodular for sjåførar færre ungdomskortreiser kvalitetsgebyr for båt mindre bruk av bygderuter med båt til veglause grenser. Båtruter Båtrutene våre omfattar skuleskyss, ruter til veglause grender, bygderuter, lokalruter, godsrute og ekspressrutene som går mellom Sogn og Fjordane og Bergen. Rutetilbodet har vore tilnærma uendra i 2013 samanlikna med 2012.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 57 2013 er det første heile driftsåret etter at alle avtalane vart lyste ut på anbod. Generelt kan vi seie oss nøgde med dyktige transportørar som gjer ein god jobb. Det har likevel vore eit krevjande år for administrasjonen med mange rundar med avklaringar knytt til driftsavtalane. Strengt regelverk, avtaletolking, overgangsordningar med meir gjorde det krevjande å innfri forventningar dei reisande har til ei kvar tid. Bussruter Bussruter i det fylkeskommunale tenestekjøpet hadde 1,74 mill. passasjerar utanom skuleelevar i 2013. Det var nærmare 6000 grunnskuleelevar som hadde skuleskyss i 2013, ein auke på 500 frå året før. Nedlegging av leire grunnskular førte til større behov for skuleskyss. I vidaregåande skule hadde om lag 1900 elevar skuleskyss, ein nedgang på 100 i høve til 2012. Skuleskyss utgjorde samla sett over 2,6 mill. reiser i 2013. Bussanbod I 2013 fekk Firda Billag kontrakt på køyring av fylkeskommunale ruter i kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal og Stryn. Fylkeskommunen har arbeidd med å førebu oppstart sommaren 2014. I samband med anbodsarbeidet er det inngått langsiktige leigeavtalar på rutebilterminalane i Stryn og på Nordjordeid. Desse avtalane sikrar bruksrett på terminalane på nivå med i dag. Det er starta opp drøftingar om rutebilstasjonar i resten av fylket. Parallelt med anbodsarbeidet for rutene i Nordjord, har vi starta arbeidet med å hente inn detaljinformasjon på rutene i Sunnjord-regionen, som er det neste området som skal lysast ut. Anbod som driftsform Mange av arbeidsprosessane som tidlegare vart utførte av ruteselskapa vert lytta over til fylkeskommunen i samband med anbodsutlysing. Dette gjeld til dømes ruteplanlegging, rutekunngjering, marknadsføring og billetteringssystem. Fylkeskommunen får eit mykje nærare forhold til ruteproduksjonen. Utarbeiding og gjennomføring av anbodsprosessar samt kontraktsoppfølging er arbeidskrevjande. Ungdomskort Det vart i 2013 selt noko over 12 000 periodar med månadskort. Dette er ein liten nedgang samanlikna med joråret, men høgare enn 2011. Drosje Det er no 158 drosjeløyve i Sogn og Fjordane. Av desse er det 51 drosjer som er tilrettelagde for rullestolbrukarar, og 28 løyve er reserveløyve. Desse tala er stabile frå året før. Det er krevjande å halde oppe talet på drosjeløyve i distrikta. Det er òg krevjande å halde oppe talet på tilrettelagde drosjer. Fylkeskommunen har gitt dispensasjon frå regelverket om universell utforming for nokre få biltypar. Dette har vi gjort for å kunne gi eit tenleg tilbod på dei stadane det er gjeve dispensasjon. Det vart løyvd totalt 5,6 mill. kroner til tilrettelagt transport i 2013. Trygt heim for ein 50-lapp Fylkeskommunen etablerte Trygt heim for ein 50-lapp i 2002. Traikktryggleik for ungdom over 18 år er målet med tiltaket. Talet reisande auka jamt frå 6000 i 2003 til over 9000 i 2009. Bruken av tilbodet har blitt gradvis mindre dei seinare åra og var i 2013 på 6000 reisande. I 2013 kosta ordninga om lag 1,5 mill. inkludert sommarruter. Om lag 5000 av dei 6000 reisande knyter seg til Førde og Sogndal. Trass mange ruter rundt om i fylket er bruken minimal andre stadar enn Førde og Sogndal. Dei siste åra er òg traikken i Førde og Sogndal redusert. Det er ikkje gjort spesielle tiltak for å auke bruken av tilbodet i 2013.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 58 Serviceskyss I 2013 var det serviceskyss i kommunane Leikanger, Balestrand, Fjaler, Gaular, Askvoll, Hyllestad, Naustdal, Gulen, Luster, Vågsøy, Flora, Solund, Sogndal og Gloppen. Fylkeskommunen brukte 2,9 mill. kroner til serviceskyss i 2013, om lag det same som i 2012. Det var over 18 000 reiser med serviceskyssen i 2013, ein liten nedgang frå føregåande år. Universell utforming av rutebilstasjonar Sogn og Fjordane fylkeskommune fekk 2,65 mill. kroner frå Statens vegvesen for å betre universell utforming og traikktryggleik på rutebilstasjonane på Skei og Nordjordeid. Rutebilstasjonen på Nordjordeid vart bygd om i 2013. Fylkeskommunen brukte midlar på å planlegge området slik at traikktryggleik og universell utforming vart betra. Det er sett opp nytt venterom. Perrongane og traikkmønsteret er lagt om slik at vi no har ein moderne og tenleg rutebilstasjon tilpassa dagens bruk. Det står att noko restarbeid med dekkelegging og rekkverk. Dette skal ferdigstillast våren 2014. Det er gjennomført ei plan- og moglegheitsstudie for Skei rutebilstasjon, med skisser til nytt traikkmønster og andre tiltak på stasjonen. Rutebilstasjonen ligg ved ESSO-stasjonen og har mange traikantgrupper på eit avgrensa område. Studien skal nyttast som grunnlag for vidare planlegging av området. Transportløyve Fram til no har fylkeskommunane utstedt transportløyve. Arbeidet har bunde mindre enn eit halvt årsverk i Sogn og Fjordane. Løyvegebyr har inansiert arbeidsressursane som har vore nytta. I 2013 vedtok Stortinget at forvaltninga av ikkjebehovsprøvde transport- og godsløyve skal overførast til Statens vegvesen. Den nye eininga skal etablerast i Lærdal frå 1. januar 2015. Fylkestingsaker for samferdsle Sak 8/13: Fv. 337 Rassikring Bjørnabakken. Fråvik frå krav i handbok 021 Vegtunneler. Sak 10/13: Søknad om omdisponering av skuleskyssmidlar til inansiering av kommunal veg til Tangenes. Sak 17/13: Søknad om fylkeskommunal tilslutning til Førdepakken som bompengeprosjekt. Sak 19/13: Traikktryggingsutvalet Revidert reglement og instruksar. Sak 22/13: Anbod på fylkeskommunale ferjesamband nivå på ferjetenester. Sak 31/13: Skredsikring på fv. 337 Veitastrondsvegen ved Bjørnabakken og Lindeskreda. Sak 42/13: Handlingsprogram 2014 2017 (23) Statens vegvesen fråsegn. Sak 43/13: Førdepakken godkjenning av bompengesøknad. Sak 44/13: Fylkeskommunal handlingsplan for traikktrygging 2014 17. Sak 46/13: Regional transportplan for Sogn og Fjordane 2014 2023. Bremangersambandet mellom Kolset og Sørdalsvatnet vart opna 16. mai 2013. Mange av gjestene kom til opninga på Bortnen i bilkortesje. Foto: Ole Ingar Hæreid.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 59 Dalsjordbrua er ein viktig del av det nye Dalsjordsambandet, som vart opna 14. desember 2013. Det nye veganlegget erstatta ferjesambandet Dale og Eikenes. Foto: Birthe johanne Finstad.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 60 Den ofentlege tannhelsetenesta Tenester Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Tannhelsetenesta - fellesfunksjonar Tannhelsetenesta pasientbehandling 3,5 10,5 24,4 16,5 69,0 68,4 56,5 64,5 Sum 72.5 75.3 80.9 81.0 Tabell 17: tannhelsetenesta sine netto driftutgifter 2011 2013, i mill. kr. Tala for fellesfunksjonar i tannhelsetenesta innheld resultatoverføring (disposisjonsfondet): eit overskot i 2011 på 0,9 mill. kr, eit overskot i 2012 på 5,2 mill. kr og eit overskot på 7,1 mill. kr i 2013. Ansvaret for den ofentlege tannhelsetenesta er regulert gjennom lov om tannhelsetenesta. Det er deinert tal for måloppnåing i vedteke målekart. Tannhelsetenesta har ansvar for desse gruppene barn og unge 0 18 år (gr. A) psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon (gr. B) grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon (gr. C1) og heimesjukepleie (gr. C2) ungdom 19 20 år (gr. D) 28 464 personar i dei prioriterte gruppene var under tilsyn i 2013. Dette utgjer 87 prosent av totalt tal i desse gruppene og er noko lågare enn i 2012 (93,6 prosent). Den ofentlege tannhelsetenesta hadde totalt 36 500 pasientar under tilsyn i 2013. Tannhelsetenesta registrerer kvart år tannhelsedata på nøkkelårskull, 5-, 12- og 18-åringar. Resultata for 2013 syner nok ein gong at born og unge (0 18 år) i Sogn og Fjordane er i landstoppen når det gjeld god tannhelse: 85 prosent av 5-åringane hadde ikkje hol i mjølketennene. Dette er identisk med resultatet i 2012. 12-åringane har i gjennomsnitt 0,9 tenner med hol det same som i 2012. 18-åringane har i gjennomsnitt 3,7 tenner med hol, noko som er ei betring frå 2012 då gjennomsnittet var 4. Vi har dei siste åra sett ei stor betring i tannhelsa til 5- og 12-åringane. For-18 åringane har vi enno ikkje sett større betring. Dette tyder på at det blir leire hol på pasientar i alderen 12 18 år enn tidlegare. Det er òg tydeleg at om barn og unge først har hol i tennene, har dei gjerne leire. Takstane for behandling av betalande pasientar i den ofentlege tannhelsetenesta vart auka med 10 prosent frå 1. januar 2013. Rekneskapet for 2013 er gjort opp med bruk av disposisjonsfond på kr 7,003 mill. Overskotet skuldast vakansar, bruk av økonomiske verkemiddel i IA avtalen, budsjettdisiplin og høgare salsinntekter enn venta. Salsinntekter var på 22 338 mill. kr. Den ofentlege tannhelsetenesta utførde til saman 98,4 årsverk i 2013. Av desse var 33,85 tannlegeårsverk og 13,85 tannpleiarårsverk. Det er utført same tannlegeårsverk og ein auke på 0,45 tannpleiarårsverk i høve 2012. Pr 31 desember 2013 var tre tannlegestillingar ledige. I tillegg kjem ire stillingar med fødselspermisjon. Rekruttering av tannlegar er framleis utfordrande og det er vanskeleg å dekke lengre permisjonar som for eksempel fødselspermisjonar. Efektiviseringstiltak Mange prioriterte pasientar møter ikkje til avtalt tannbehandling. I 2013 var dette 2248 timar. Det er ei betring frå 2612
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 61 timar i 2012. Vi har hatt auka merksemd på problemet, noko har medført om lag 400 færre ikkje-møtt timar og dermed ei efektivisering av tenesta. Likestilling, likeverd og mangfald Tannhelsetenesta har i 2013 arbeidd med den tidlegare vedtekne planen for likestilling, likeverd og mangfald og nyttar denne aktivt ved tilsettingar. Tannhelsetenesta har i 2013 lagt stor vekt på å førebygge utvikling av svak tannhelse blant risikogrupper. Vi har utvikla kriterium for å identiisere risikopasientar. Det ser ut til at svak tannhelse har samanheng med sosial status. Tannhelsetenesta vil difor som regional utviklingsaktør i Sogn og Fjordane, forsøke å bidra til sosial utjamning av sosiale skilnader når det gjeld tannhelse. Spesielle saker i fylkestinget og fylkesutvalet Fylkestinget Sak 50/13: Strategisk handlingsplan for tannhelsetenesta 2014 2017. Fylkesutvalet Sak 51/13: Retningsliner for tannbehandling av tilsette i tannhelsetenesta. Sak 106/13: Orientering om takstar i den ofentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane. Vasskoppen er del av prosjektet Frå pupp til kopp, som rettar seg mot foreldre og føresette til barn på ca. seks månader. Fylkeskommunen er ansvarleg for prosjektet, som skjer i samarbeid mellom tannhelsetenesta og folkehelsekoordinatorane i kommunane. Foto: Silje Gassert.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 62 Bygg og eigedom Bygge- og eigedomstenesta leverer tenester knytte til eigarfunksjonen til fylkeskommunen. Dette omfattar forvalting, drift, vedlikehald, utvikling og service. Tenesta skafar også naudsynte bygg- og eigedommar til aktivitetane til fylkeskommunen. Vi har eit mål om at verdien av eigedomsmassen ikkje skal verte mindre verdifull. Grunneigedomane og bygningane skal heile tida vera tilpassa behovet til brukarane og ha løysingar som er best mogleg lagt til rette for framtidige endringar. Planlagde tiltak for investeringar og vedlikehald vart samla sett gjennomførte innanfor dei økonomiske rammene i 2013. Dei større byggjeprosjekta har også halde planlagt framdrift. Bygge- og investeringsprosjekt Aktiviteten på større bygge- og investeringsprosjekt har i hovudsak i 2013 vore knytt til byggesteg 3 ved Flora vidaregåande skule. Dette byggesteget omfattar rehabilitering og ombygging av dei resterande bygga (blokk 1 og 2) ved skulen. Arbeidet har gått som planlagt og skal gjerast ferdig til skulestart 2014. Vi har gjennomført ei rekke større og mindre prosjekt innan ombygging, rehabilitering og sikring. Blant desse er ny reservekraftforsyning til Mo- og Jølster vidaregåande skule nytt ventilasjonsanlegg til prosess/kjemi ved Årdal vidaregåande skule nytt garasje- og lagerbygg ved Eid vidaregåande skule rehabilitering av sveiseverkstaden ved Måløy vidaregåande skule Prosjektet med skalsikring av den fylkeskommunale bygningsmassen pågår, og arbeid med oppgradering av leire nødlys- og brannalarmanlegg er òg gjennomført i løpet av året. Planlegging/skulebruksplan Bygge og eigedomstenesta var også i 2013 involvert i arbeidet med ny skulebruksplan. Arbeidet gjaldt ulike utgreiingar knytt til eit best mogleg grunnlag for efektiv arealbruk av dei fylkeskommunale skulebygga i framtida. Etter vedtaket i fylkestinget i juni 2013 har arbeidet vore konsentrert om planlegging og budsjettering av dei einskilde tiltaka. Dette inneber både planlegging av nybygg, ombyggingar av eksisterande areal og avhending av bygg. Fysisk miljø og inneklima Fylkeskommunen arbeider kontinuerleg med at dei fylkeskommunale alle bygga skal ha eit godt innemiljø. Kartlegging skjer via enkle parameter på temperatur, relativ fuktigheit og CO2- innhald i lufta ved ulik bruk. Aktuelle tiltak vert utførte som akutte prosjekt eller som ein del av vedlikehaldsplanen etter behov. Bygge- og eigedomstenesta gjennomførte i 2013 eit større kartleggingsarbeid med radonmålingar i alle fylkeskommunale bygg. Resultata av om lag 800 ulike målingar er svært gode. Over 86 prosent av den fylkeskommunale byggningsmassen treng ikkje tiltak på dette område i det heile. I om lag 10 prosent av bygga er det sett i verk mindre og enkle tiltak, til dømes med mindre justering av eksisterande ventilasjonsanlegg. For dei resterande, om lag 4 prosent, vil vi setje i verk noko større tiltak med etablering av ny ventilasjon. Efekten av tiltaka vert òg etterprøvd. Energisparing, energibruk og miljø Fylkeskommunen arbeider aktivt med å få efektive energiløysingar i dei fylkeskommunale bygga. Vi har til dømes investert i energistyresystem, inngått avtale om jernvarmeleveranse i Sogndal og lagt planar og budsjett for auka bruk av fornybar varme. Satsingsnivået på miljøtiltak for bygg- og eigedom er revidert i Fylkesdelplan for klima og miljø 2014 16.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 63 Driftstenester Det er organisert driftsteam med til saman jorten tilsette ved dei fylkeskommunale bygningane i Sogndal og Førde. Dei tek seg av den daglege og tekniske drifta av bygningane. Det er i tillegg ein tilsett ved Årdal vidaregåande skule. Arbeidsoppgåvene er relatert til dei leste fagområde. Teama har også ansvar for servicefunksjonar knytt til daglege driftsoppgåver. Andre oppgåver Bygge- og eigedomstenesta utfører òg forvaltingsoppgåver for tannhelsetenesta og samferdslesektoren. Arbeidet er knytt til eigedommar og leigeavtalar. Fylkeskommunen opna i 2013 ny tannklinikk i Årdal. Arbeidet vart utført i tråd med den vedtekne strategiplanen for sektoren. Bygge- og eigedomstenesta arbeider òg med avklaringar og tingingar omkring eige- eller leigetilhøve for rutebilstasjonar i fylket. Konkret har dette siste året vore retta mot Sunnjord-regionen i tråd med prosjektplan for konkurranseutsetting av dette bussrutetilbodet. Idrettsanlegget i Trivselshagen på Sandane stod ferdig mot slutten av året i 2013. Klatreveggen er del av anlegget. Foto: Inger Aske Lothe.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 64 Det indre liv Biletet av trafostasjonen framfor Ryssdalshorn i Gloppen kom på delt andreplass i fotokonkurransen som prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet arrangerte i 2013. Foto: Andreas Nygjerd
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 65 Arbeidsgjevarområdet Arbeidsgjevarområdet dekkjer strategiske tiltak for rekruttering, personal- og organisasjonsutvikling, likestilling og arbeidsmiljø. Det er einingsleiarane som har ansvaret for å utøve personalpolitikken til fylkeskommunen. Arbeidsgjevarpolitikken er i hovudsak styrt gjennom lovverk, forskrifter og avtaleverk. Fylkesrådmannen-personal gir støtte, råd og rettleiing til einingsleiarane. Sentrale arbeidsoppgåver for fylkeskommunen som arbeidsgjevar i 2013: Oppfølging av Handlingsplan for mangfald, likeverd og likestilling Oppfølging av Strategisk handlingsplan for ofentleg tannhelse Oppfølging og administrering av bedriftshelsetenester Stamina Helse Oppfølging av medarbeidarundersøkinga MTM, som var gjennomført i 2012 Operativ leiarstøtte, blant anna i tilsetjingssaker og personalforvaltning generelt og i samband med skulebruksplanen spesielt Tilskot til hospitering og utdanning Oppfølging og vidareutvikling av kompetanseregistreringssystemet Oppfølging av innføringa av utviklingssamtalen Tilrettelegging og gjennomføring av leiarsamling for alle leiarar med personalansvar, fagleiarar og hovudtillitsvalde. Hovudtema for samlinga var «Leiarskap og etikk» Deltaking på rekrutteringsmesser i Trondheim, Oslo, Sogndal og Bergen Lønsforhandlingar for alle forhandlingsinstitutt Gjennomføring av grunnopplæring i arbeidsmiljøkunnskap (i målgruppa er VO, LAMU og leiarar) Fagseminar for reinhaldspersonalet, Reinhaldarseminaret 2012 Oppfølging av revidering av seniorpolitisk handlingsplan Gjennomføring av introduksjonssamling for nye tilsette PERSONALPOLITISKE TILTAK Fylkeskommunen løyvde 600 000 kr til hospitering i 2013. Av desse vart 200 000 kr prioriterte til søkjarar over 55 år, jamfør Seniorpolitisk handlingsplan. Totalt søkte 33 personar om midlar til hospitering, 21 kvinner og 12 menn. 13 av søkjarane var over 55 år, 5 var kvinner og 8 menn. Totalt fekk 28 søkjarar midlar til hospitering, 17 kvinner og 11 menn. 3 kvinner og 7 menn var over 55 år. Hospitering 2011 Hospitering 2012 Hospitering 2013 14 kvinner kr 212.974 13 kvinner kr 227.503 21 kvinner kr 306.877 3 menn kr 46.000 5 menn kr 137.948 12 menn kr 292.064 Tildelt totalt kr 258.974 Tildelt totalt kr 365.451 Tildelt totalt kr 598.941 Tabell 18: Hospitering - tildelte midlar. ARBEIDSMILJØARBEIDET Fylkeskommunen arbeider mot hovudmåla i avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen). Denne forpliktar oss til tre delmålsetjingar:
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 66 Å redusere eller stabilisere sjukefråværet. Å leggje til rette for at personar med redusert arbeidsevne får halde fram arbeidet sitt. Å redusere den gjennomsnittlege avgangsalderen for pensjonering. I arbeidet vårt for utvikling av arbeidsmiljøet skjer det ei vriding frå kollektive tiltak til meir individretta arbeid. Vi har ei målsetting om at sjukefråværet over tid ikkje skal vere over fem prosent. For å klare denne målsettinga, arbeider fylkeskommunen aktivt med førebyggande tiltak og oppfølging av sjukmelde medarbeidarar. Vi prioriterer tilrettelegging for å halde på tilsette som får helseplager eller utfordringar i samband med det fysiske- og eller psykososiale i arbeidsmiljøet. Kvart år tilbyr vi 40-timars kurs i arbeidsmiljøkunnskap for leiarar, verneombod og medlemer i arbeidsmiljøutvala. 17 personar gjennomførte denne grunnopplæringa i 2013. Gjennomsnittlege fråvær i Sogn og Fjordane fylkeskommune var i 2013 5,6 prosent fordelt på 7,1 prosent kvinner og 3,8 prosent menn. Fråværet i 2013 er noko høgare enn stabiliseringsmålet på 5 prosent, som vi har i IA-avtalen. Vi registrerer at sjukefråværet for kvinner har auka monaleg, og at tilsvarande tal for menn er på stabilt lågt nivå. SENIORPOLITISK ARBEID Med seniorpolitikk legg vi til rette for å utvikle og gjere nytte av kunnskapane, ferdigheitene og arbeidsevna til seniormedarbeidaren på ein måte som både arbeidsgjevar og arbeidstakar er tente med. Ressursane seniormedarbeidarane våre står for er viktige for organisasjonen. Dei er produktive og har gode føresetnader for å tileigne seg ny kunnskap. Dei er samstundes medarbeidarar med god mellommenneskeleg innsikt, samt plikt- og ansvarskjensle. Fylkeskommunen vil leggje forholda til rette slik at denne arbeidstakargruppa kan trivast og få personlege og faglege utviklande arbeidsoppgåver. Seniorpolitikk er også å leggje til rette for ein tenleg og verdig avslutning av yrkeskarrieren for kvar einskild. Det er åtte tiltak/verkemiddel i den seniorpolitiske handlingsplanen vår. To av tiltaka, stimuleringstilskot og tilretteleggingstilskot, er direkteretta økonomiske bidrag. Samla vart det i 2013 nytta 920 161 kr til desse økonomiske bidraga. BEDRIFTSHELSETENESTA Leverandøren vår, Stamina Helse bedriftshelseteneste, har levert eit omfattande og breitt spekter av tenester. Dei bestilte tenestene dekker behova fylkeskommunen har for helse-, miljø- og tryggleiksoppfølging og bistand etter krav i arbeidsmiljølova 3-3, forskrift om systematisk helse-, miljø og tryggleiksarbeid (HMT) 5 og forskrift om organisering, leiing og medverknad. Forbetringsarbeidet innan HMT-området er i Sogn og Fjordane fylkeskommune eit klart deinert leiaransvar, som vert kanalisert gjennom kvalitetssystemet for HMT. Arbeidet sikrar eit arbeidsmiljø som gjev arbeidstakarane tryggleik når det gjeld fysiske og psykiske skadeverknader. Miljøaspektet er svært viktig for å førebyggje og motverke sjukefråvær. Arbeidet er tilrettelagt i samsvar med arbeidsmiljølova og andre lover som skal sikre forsvarleg arbeidsmiljø, og etter drøftingar med samarbeids- og arbeidsmiljøutvala og med vernetenesta. Tenesteleveransane samla i perioden 1. januar 2013 31. desember 2013 vart på 1075 timar fordelt på etter følgjande tema: Sjukefråværsarbeid 16 timar Systematisk HMT-arbeid 507 timar Arbeidshelseoppfølging 57 timar Ergonomi 132 timar Psykososialt arbeidsmiljø/organisasjonsutvikling 169 timar Fysisk, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 94 timar Livsstil og helse 41 timar Undervisning og kurs 23 timar Census oppfølgingsarbeid i einingane etter medarbeidarundersøkinga MTM i 2012 35 timar
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 67 Fylkeskommunen arrangerer kvart år kurs i arbeidsmiljøkunnskap for leiarar, verneombod og medlemer i arbeidsmiljøutvala. 17 tilsette gjennomførte dette kurset i 2013. Foto: Arvid Stenehjem.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 68 Likestilling, likeverd og mangfald ARBEIDSSTYRKEN Vi har ein arbeidsstyrke på 1454 personar. 56,7 prosent er kvinner og 43,3 prosent er menn. 33 prosent av dei tilsette arbeidde deltid i 2013, mot 35 prosent i 2012. Det er kvinner i sju av ti deltidsstillingar. Skeivfordelinga er i hovudsak eit uttrykk for tradisjonelle familiemønster. Menn arbeider heiltid og kvinner deltid. Fylkeskommunen har ei leksibel handling til ynske frå arbeidstakarar om reduserte stillingar, noko som fører til leire deltidsstillingar og leire deltidstilsette kvinner. Det er 36 faste tilsette som arbeider uynskt deltid (29 kvinner og 7 menn), og 35 av dei er i opplæringssektoren. Det er to hovudgrunnar til denne utfordringa i opplæringssektoren: Det er mange reinhaldarstillingar, og blant dei er det mange som arbeider deltid. Krav til undervisningskompetanse i dei ulike faga gjer at undervisningsoppgåvene må løysast gjennom deltidsstillingar for å få timeplanen til å gå i hop med den økonomiske ramma. Gjennomsnittleg stillingsstorleik i fylkeskommunen var 88,6 prosent i 2013. I 2011 var snittet 88 prosent og i 2012 var det 90 prosent. Stilling Kvinner % Menn % Totalt % Heiltid 488 34 486 33 974 67 Deltid 336 23 144 10 480 33 Totalt 824 57 630 43 1454 100 Tabell 19: Stillingar i Sogn og Fjordane fylkeskommune fordelt på heiltid og deltid og på kjønn, 2013. Inkl. lærlingar og ekskl. permisjonar Heiltidstilsette Deltidstilsette Sektor Kvinne Menn Kvinner Menn Kultur 12 8 2 3 Opplæring 330 362 251 127 Tannhelse 58 12 51 4 Sentraladm. 87 101 18 9 Tabell 20: Tilsette i Sogn og Fjordane fylkeskommune fordelt på sektor, heil-/deltid og på kjønn, 2013. Inkl. lærlingar og ekskl. permisjonar Prosentvis fordeling Foreldre-permisjon Barns sjukdom Omsorgs-permisjon Anna velferd Kvinne 76,2 % 71,8 % 61,9 % 63,7 % Mann 23,8 % 28,2 % 38,1 % 36,3 % Tabell 21: Prosentvis uttak av permisjon knytt til barn, omsorg og anna verferd. Kvinner tek ut sju av ti permisjonsdagar i samband med omsorg og sjukdom.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 69 Stillingsgrupper Kvinner % Menn % Totalt % Kontorstøtte 111 9 % 7 1 % 118 9 % Drifts og støttestillingar til fagstillingar 135 11 % 60 5 % 195 15 % Sakshandsamarstillingar 61 5 % 77 6 % 138 11 % Fagstillingar fylkesarkiv, fylkesbibliotek m.m. Klinikksjef- og tannlegestillingar 18 1 % 5 1 % 23 2 % 23 2 % 12 1 % 35 3 % Pedagogstillingar 306 24 % 331 26 % 637 51 % Leiarstillingar 45 4 % 63 5 % 108 9 % Totalt 699 56 % 555 44 % 1254 100 % Tabell 22: Tal årsverk fordelte på stillingsgrupper, ekskl. permitterte. Sektor Menn % Kvinner % Sentraladministrasjonen 14 56 % 11 44 % Tannhelse 1 50 % 1 50 % Kultur 1 50 % 1 50 % Opplæring (skulane og ppt) 48 60 % 32 40 % Totalt alle sektorarar 64 59 % 45 41 % Tabell 23: Leiarstillingar i fylkeskommunen 2013. Fordeling kvinner og menn. 2010 2011 2012 2013 Menn Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne 59 % 41 % 58 % 42 % 59 % 41 % 59 % 41 % Tabell 24: Utviklingstrekk, fordeling av leiarstillingar mellom menn og kvinner. Perioden 2010 2013. LØNSSTATISTIKK OG LØNSFORHANDLINGAR Samla er lønsgjennomsnittet for kvinner i fylkeskommunen 91,5 prosent av lønssnittet for menn. Tilsvarande tal for kommunesektoren var 91,3 prosent i 2012. Skilnaden skuldast i hovudsak stillingsstrukturen mellom kvinner og menn. Tradisjonelle kvinneyrke i fylkeskommunen er kontorstøtte-, drifts- og støttestillingar til fagstillingar. Snittløna til desse gruppene er låg. Dei utgjer 25 prosent av dei tilsette i fylkeskommunen, og det er kvinner i åtte av ti stillingar. Arbeidstakarar i kapittel 3 og kapittel 5.2 i hovudtarifavtalen får all løn fastsett gjennom lokale forhandlingar. I kapittel 5.2 fekk kvinner ein større del av lønstillegga i høve kvinner sin del av lønsdanninga. I kapittel 3.4.2 er det omvendt.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 70 Stillingsgruppe 2010 2011 2012 2013 Kontorstøttestillingar 98,3 92,3 90,2 92,6 Driftsstillingar og støttestillingar til fagstillingar 99,1 98,5 98,4 98,4 Sakshandsamarstillingar 91,5 92,2 92,5 94,4 Fagstillingar, fylkesarkiv, fylkesbibliotek m.m. 105,3 105,6 108,9 113,9 Tannlegestillingar 91,6 90,2 92,8 93,4 Pedagogiske stillinar 98,2 99,1 100,5 100,0 Leiarstillingar 97,2 100,5 100,2 100,3 Alle årsverk 89,8 90,9 91,9 91,5 Tabell 25: Løna til kvinner i prosent av løna til menn, rekna etter årsverk. Perioden 2010 2013. Lokale lønsforhandlingar Kap. 3.4 Einingsleiarar og leiarar i sentraladm. Kap. 5.2 Sakshandsamarar, tannlegar og fagstillingar Del av lønsdanninga Del av lønstillegga Kvinner Menn Kvinner Menn 41,3 % 58,7 % 35,5 % 64,5 % 47,7 % 52,3 % 51,0 % 49,0 % Tabell 26: Fordeling av lønstillegga mellom kvinner og menn samanlikna med lønsdanninga. HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFALD Fylkestinget vedtok i juni 2009 handlingsplanen for likestilling, likeverd og mangfald. Planen skulle møte nye lovkrav og inkludere likeverd og mangfald i fylkeskommunen sitt arbeid for å sikre likestilling og likeverd for alle. Visjonen er at Sogn og Fjordane fylkeskommune skal vere kjent for å arbeide aktivt for likestilling, likeverd og mangfald. Det overordna målet er at tilsette og innbyggarar i Sogn og Fjordane skal oppleve at Sogn og Fjordane fylkeskommune er ei verksemd som prioriterer og verdset likestilling, likeverd og mangfald. Delmål i handlingsplanen: 1. Innan utgangen av 2010 skal fylkeskommunen tilfredstille aktivitets- og rapporteringsplikt i tråd med eksisterande lovkrav (nye frå januar 2009). 2. Innan utgangen av 2012 skal tal tilsette som ufrivillig arbeider deltid vere redusert med 50 prosent, på sikt skal ingen tilsette arbeide ufrivillig deltid. 3. Fylkeskommen sine tilsette skal spegle mangfaldet som bur i Sogn og Fjordane. Tiltak i handlingsplanen er: 1. Fylkeskommunen sine einingar skal kartleggje, registrere, rapportere, setje i gang og evaluere likestillings-, likeverdsog mangfaldstiltak lokalt. Fylkesrådmannen skal samle inn einingane sine rapportar gjennom linja og samanstille dei. 2. Fylkeskommunen skal ta i bruk måleindikatorar for likestilling, likeverd og mangfald i sitt overordna styringsverktøy, balansert målstyring. 3. Fylkeskommunen skal ha ein inkluderande proil som formidlar at mangfald er ein ressurs for fylkeskommunen. Proilen skal syne att i stillingsutlysingar, i informasjonsmateriell, på rekrutterings- og utdanningsmesser, på fylkeskommunen sine nettsider, og i trykksaker som omtalar fylkeskommunen og fylkeskommunen sine einingar. 4. Ved tilsetting av traineear skal fylkeskommunen prioritere kandidatar med nedsett funksjonsevne eller med
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 71 innvandrarbakgrunn. 5. Fylkeskommunen skal bli betre til å synleggjere viljen og evna til å leggje til rette for mangfaldet i fylket. Det gjeld både som arbeidsgjevar, tenesteleverandør og utviklingsaktør, og det skal syne att i planarbeidet vårt, tilskotsordningane våre og i tenesteytinga vår. 6. Fylkeskommunen skal halvere tal tilsette som ufrivillig arbeider deltid innan utgangen av 2012. Det skal gjerast i tråd med retningslinjer nedfelt i hovudtarifavtalen og til bruken av deltidsstillingar i 2.3.2 i hovudtarifavtalen. I tillegg gjeld følgjande interne prosessar: a. Utviklingssamtalen skal nyttast til å kartleggje kven som ynskjer auka stillingsprosent. b. Medarbeidaren skal formidle kva kompetansehevingstiltak som er ønskjeleg. c. Leiar skal vurdere behovet for endra og ny kompetanse ved eininga i eit perspektiv på minst tre år, samanhalde med prognose for avgang av medarbeidarane. d. Eininga sitt kompetansebehov skal samanhaldast med dei tilsette sine ynskjer. e. Om kompetansehevinga er innafor det behovet som er kartlagt ved eininga, skal det avtalast verkemiddel for at den tilsette skal kunne gjennomføre kompetanseheving for å kome i posisjon til utvida stilling. I 2013 har vi arbeidd mest med tiltak fem og seks. Likestillingsarbeidet er elles lokalt tilpassa. Det betyr at dei vidaregåande skulane, tannhelsetenesta og sentraladministrasjonen har lokale handlingsplanar, som støttar opp om den overordna handlingsplanen i fylkeskommunen. Det gir lokalt eigarskap og mangfald i likestillingsarbeidet. Det lokale arbeidet har i 2013 blant anna lagt vekt på systematisk arbeid for kartlegging og reduksjon av uynskt deltid sikre mangfald i arbeidsstokken universell utforming av bygg likestilling, likeverd og mangfald er eit viktig tema i utviklingssamtalen utvikling av kompetanse og arbeidsmetodar for å løyse samansette planutfordringar Fylkesrådmannen starta i 2013 også arbeidet med å justere gjeldande handlingsplan med nye mål og tiltak. Likestillingsutvalet skal vedta den justerte handlingsplanen i juni 2014. Konkrete døme på tiltak i 2013 På den årlege leiarsamlinga til fylkesmannen var kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet tema. Leiarane våre fekk høyre livshistoria til transseksuelle John Jeanette og fekk informasjon om Stensveen resurssenter. Senteret er ein stad der ein kan få hjelp og informasjon om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Saman med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fylkeskommunen kartlagt tilrettelagde og sentrale turvegar i 15 kommunar i 2013. Kommunane som har vore med, har registret turvegar som er, eller kan bli, universelt utforma. Vi gir økonomisk støtte til utdanning. Målet er at tilsette som arbeider ufrivillig deltid skal kvaliisere seg til nye arbeidsoppgåver og slik kunne auke stillingsprosenten sin. To personar søkte og fekk støtte i 2013. 2011 2012 2013 Mottekne søknadar 3 4 2 Godkjente søknadar 2 4 2 Tildelte midlar 125 000 kr 90 700 kr 108 900 kr Tabell 27: Økonomiske støtte til utdanning 2011 2013. Måloppnåing I medarbeidarundersøkinga som blei gjennomført i 2012, blei dei tilsette spurde om dei opplever at fylkeskommunen legg vekt på likestilling, likeverd og mangfald for brukarar og tilsette. Dei tilsette sine svar ligg i gjennomsnitt mellom «litt samd» og «stort sett samd» i at fylkeskommunen er ei verksemd som prioriterer og verdset likestilling, likeverd og mangfald. Scoren er noko svakare for mangfald enn for likestilling og likeverd. Det gjeld både for dei tilsette og for brukarane. Vi er ikkje heilt i mål enno.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 72 Når det gjeld delmåla, så er delmålet om at fylkeskommunen skal tilfredstille aktivtits- og rapporteringsplikta i tråd med lovkrav nådd. Vi er usikre på om målet om halvering av uynskt deltid er nådd. Dette skuldast blant anna ulik forståing av kven som skal reknast med når det er snakk om uynskt deltid og ulike metodar for innsamling av tal på dette. Vi veit at gjennomsnittleg stillingsstorleik har gått opp frå 86 prosent i 2007 til nær 90 prosent i 2013. Det er åtte deltidstilsette som har søkt utdanningsstøtte sidan 2010. Einingsleiarane rapporterer om 35 fast tilsette som i 2013 har ynskt auka stillingsprosent. Desse tala står i kontrast til at 121 tilsette i medarbeidarundersøkinga i 2012 sa at dei ynskjer auka stillingsstorleik. Det er 21 leire enn fylkesrådmannen si undersøking frå 2007 konkluderte med. Delmål tre er ikkje dette tidfesta. Bakgrunnen for det er at det er svært krevjande å telje eller konkretisere status når det gjeld innvandrarar og personar med nedsett funksjonsevne. Det er difor vanskeleg både å inne for status og å måle endringar. Delmålet er likevel sett opp fordi fylkeskommunen ynskjer å formidle at mangfald blant våre tilsette er ein ressurs for fylkeskommunen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 73 Forvaltningsrevisjon og internkontroll FORVALTNINGSREVISJON STATUS Fylkestinget handsamar forvaltningsrevisjonsrapportane til kontrollutvalet. Fylkesrådmannen rapporterer ved utgangen av 2013 på status for gjennomføring av fylkestingetsvedtak på prosjekt der det er restansar. Prosjekt som ennå ikkje er sende til fylkestinget, er ikkje omfatta av dette oversynet. Prosjekt Vedtak Gjennomført 2013 Restanse Bygge- og eigedomstenesta FT-sak 23/08 Kompetanseproil FT-sak 18/10 Vedtaksoppfølging FT-sak 19/10 Internkontroll FT-sak 1/10 Byggeprosjekt FT-sak 2/11 Energi og miljø FT-sak 23/08 Innkjøp FT-sak 18/10 Fagopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbod til lærlingar FT-sak 19/10 Figur 9: Oversyn over status for forvaltningsrevisjonsrapportar 2013. Av omsyn til arbeidet med skulebruksplanen ynskte fylkesrådmannen å gå vidare med utviklinga av kompetansebudsjett og kompetanserekneskap i form av ein pilot på ein skule og hjå tannhelsetenesta. I 2013 har Øyrane vidaregåande skule og tannhelsetenesta tilnærma seg utviklingsarbeidet praktisk utifrå eigne utfordringar og behov. I 2013 vil avviksorientering skje som del av årsrapporten til fylkestinget. System for internkontroll er på plass. Det er etablert ein løpande dialog mellom kontrollutvalet og fylkesrådmannen om internkontrollarbeidet. Fylkestinget vedtok i oktober sak 34/13 «Rullering ev handlingsprogram fylkesdelplan for klima og miljø.» Som del av denne saka er det ei rekke oppfølgingspunkt for fylkestingssak 2/12. Revisjonen kjem med ni tilrådingar i rapporten sin. På slutten av 2013 vart det utarbeidd plan for oppfølging av desse. Saka er send frå kontrollutvalet i desember 2013 til behandling i fylkestinget. Ny organisering av bygge- og eigedomstenesta er sett på arbeidsplanen i 2014. Før det er aktuelt å implementere kompetansebudsjett og rekneskap for alle dei fylkeskommunale verksemdene, er det behov for å vidareutvikle og teste modellane til Øyrane vgs og tannhelsetenesta. Forseinka oppfølging som skuldast prioritering av oppfølginga av skulebruksplanen så langt det gjeld bygge- og eigedomstensta. Ny oppfølging etter 31. desember 14. Kontrollutvalet skal få rapport om oppfølginga gjennom fylkestingsvedtaket i sak 34/13 for å sjå på om saka kan ferdigstillast. Fylkesrådmannen har frist til å rapportere status og eventuell vidare framdrift til kontrollutvalet innan utgangen av mai 2014.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 74 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK OG AVVIKSRAPPORTERING Det er etablert slike rutinar for rapportering av avvik i høve gjennomføring av politiske vedtak: Samla avviksrapportering vert årleg gjort slik: o Fylkesrådmannen rapporterer samla om avvik av betyding i viktige politiske vedtak gjort av fylkesutvalet og f fylkestinget i årsrapporten o Fylkesdirektørane rapporterer samla om avvik av betyding i viktige politiske vedtak gjort av hovudutvala i årsmeldingane Etter at årsmeldingane for hovudutvala er avvikla, vil ein for dette året gje ei samla avviksrapportering her: 1. Utover det som er rapportert i avsnittet over om status for forvaltningsrevisjonssaker, er det ikkje registrert avvik av betydning i vedtak gjort av fylkesutvalet og fylkestinget i 2013. Fylkestinget vedtok i sak 6/12, at fylkeskommunen skal lage ei ilmmelding for Sogn og Fjordane innan 2014. Dette tiltaket er ikkje sett i verk i påvente av ei ilmmelding for Vestlandet. 2. Fylkesdirektørane har ikkje meldt om avvik av betydning i vedtak gjort dei respektive hovudutval i 2013. INTERNKONTROLL Leiargruppa sette i mai månad ned ei prosjektgruppe for internkontrollarbeidet i fylkeskommunen. Prosjektgruppa har jobba med å implementere internkontroll i verksemda og har m.a. stått for gjennomføringa og oppfølginga av risikovurderinga organisasjonen føretok i 2013. Både sentraladministrasjonen og dei vidaregåande skulane tok i jor del i risikovurderinga. Desse to arbeidsområda vart risikovurderte: 1. Innkjøp i samsvar med gjeldande rammeavtalar 2. Personalforvaltning På bakgrunn av resultata frå risikovurderinga har leiinga ved kvar eining som oppgåve å utarbeide tiltak og handlingsplanar for å redusere sannsynet for at feil skjer og/eller redusere konsekvensane av feil som likevel måtte skje. Det generelle inntrykket etter risikovurderinga er at ingen av dei to arbeidsområda skilde seg markert ut som område med høg risiko. Når det gjeld innkjøpsområdet, peika prosjektgruppa, med tilslutning frå leiargruppa, på at mange einingar vil tene på å ha ein eller leire «superbrukarar», som jamnleg får rettleiing og skulering i anskaingsregelverket. På personalforvaltningsområdet framheva prosjektgruppa og leiargruppa at det er svært viktig for organisasjonen å auke kvaliteten på og tilgjenget til dei mange elektroniske verktøya som ligg på Portalen (intranettet). Verktøya ligg der, men dei burde vore lettare å inne, knappare og meir presise i forma Fylkesrådmannen vil i 2014 skipe til kurs i saksførebuing for tilsette i sentraladministrasjonen. Dette som ei oppfølging av risikovurderinga i 2012, der saksførebuing til politiske organ var eit av arbeidsområda som vart risikovurdert.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 75 Verdigrunnlaget ETISKE STYRINGSVERKTØY Regelverk for leiarar i fylkeskommunen 1. Sikrar kvaliteten på tenestene 2. Er aktiv i å utvikle og å gjennomføre mål og strategiar 3. Er utviklingsorientert og legg til rette for kreativitet, kompetanseutvikling og nytenking 4. Utviklar og gjennomfører likestillingstiltak i samsvar med handlingsplan for likestilling 5. Støttar medarbeidarar og kollegaer 6. Motiverer gjennom involvering, rettleiing og tilbakemelding 7. Utviklar ansvarskjensle og sjølvstende 8. Legg vekt på mangfald, samarbeid og leksibilitet 9. Skapar eit ope, romsleg og forsvarleg arbeidsmiljø 10. Arbeider for heilskapsløysingar 11. Forvaltar tildelte ressursar godt Handling og haldning (utdrag frå Etiske retningslinjer) Sogn og Fjordane fylkeskommune legg stor vekt på at etisk haldning også må få gjennomslag i praktisk handling mellom anna ved å: følgje lover, føresegner og ordningar elles som gjeld for fylkeskommunen ta opp tilhøve som ein meiner er feil forvalte fylkeskommunen sine ressursar på ein best mogleg måte vere lojal mot fylkeskommunen sine overordna mål vise andre respekt i omtale og i handling Verdigrunnlaget i fylkeskommunen Verdigrunnlaget er fundamentet som seier noko om kva verdiar som ligg til grunn for fylkeskommunen sine val og handlingar. Respekt: Vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske. Omsorg: Vi bryr oss om og støttar kvarandre. Lojalitet: Vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver. Medverknad: Vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder. Efektivitet: Vi skal nytte ressursane våre best mogleg. Tillit: Handlingane våre må skape tillit. Etiske prinsipp Medvit om etikk og haldningar skal styrkje tilliten innbyggjarane har til politikk og administrasjon. Slikt medvit er å: vere lojal mot dei reglar og ordningar som gjeld i fylkeskommunen gi fullstendig og korrekt informasjon bruke mynde med varsemd og forstand ha ei fri og uavhengig stilling i saker der ein har mynde ikkje blande eigne og ofentlege interesser vere ærlege Varsling Viss det er mistanke om grove brot på lover og avtaleverk, eller det ligg føre andre uetiske handlingar, skal det varslast. Fylkeskommunen har reglar for varsling.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 76 Målekart Kultur...77 Opplæring...85 Plan og næring... 91 Samferdsle... 105 Den ofentlege tannhelsetenesta... 110
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 77 Kultur målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som vi må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Vidareutvikle dialog og samhandling med kulturaktørane i fylket Måleindikator T1-1: Utarbeide ein oversikt over kompetansetiltak og møteplassar for kulturlivet i Sogn og Fjordane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-1-1: Distribuert etter plan. Digital utgåve januar 2013. Produsert, men ikkje publisert. Måleindikator T1-2: Dialogmøte med kulturinstitusjonane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-2-1: Gjennomført. T1-2-1: Gjennomføre ire møter i 2013. T1-2-1: Gjennomført. T1-2-2: Møte mellom DKS og SoFt, DKS og musea, om produksjonar. T1-2-3: Styrke utvikling, samarbeid og dialog med institusjonane. T1-2-2: Gjennomført. T1-2-3: Gjennomført. Måleindikator T1-3: Dialogmøte med frivillig sektor/større kulturarrangørar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-3-1: Regional plan for fysisk aktivitet Publikumsutvikling.. T1-3-1: Det skal arrangerast minst eitt møte. T1-3-2: Samarbeid med Nynorsk mediasenter om DKS produksjon. Teatermiljøet i Fjaler og Askvoll, og Førdefestivalen. Måleindikator T1-4: Delta på regionale kulturnettverksmøte T1-3-1: Gjennomført. Tema: idrett og friluftsliv, publikumsarbeid med institusjonane. T1-3-2: Samarbeid med SOFT og Alda teateret er gjennomført. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 1-4-1: Gjennomført. T1-4-1: Delta på minst 2 møter i kvart av dei regionale kulturnettverka. T1-4-1: Vi har delteke når vi vart invitert. Måleindikator T1-5: Oppretthalde og vidareutvikle dialog med kultur og helseinstitusjonar regionalt og nasjonalt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-5-1: Gjennomført konferanse «Kultur nøkkelen til verdig alderdom», «Den kulturelle spaserstokk» Gjennomført festival: Kulturfestival for utviklingshemma. T1-5-1: Konferanse. T1-5-1:Gjennomført.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 78 T1-5-2: Delteke i «Nordisk nettverk for musikk og eldre», Fylkesdekkande nettverk for miljøbehandling i eldreomsorga, nettverk for kvalitativ forsking i Sogn og Fjordane og nettverk for forsking innan psykisk helse. T1-5-3: Har samarbeidsavtaler med Gamut Griegakademiets musikkterapiforsking www.gamut.no, HISF avd. helsefag, utviklingsenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, NFU Norsk foreining for utviklingshemma, Sogn og Fjordane Røde kors ferie for alle www. musikkogeldre.no. T1-5-2: Nettverksarbeid. T1-5-3: Utviklingsavtaler med fagmiljø og frivillig sektor. T1-5-2:Gjennomført. T1-5-3: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T2: Levere gode tenester innan kulturformidling Måleindikator T2-1: Gode brukarvennlege nettbaserte/digitale tenester Kulturnett SFJ Kultur på Sj.no Den kulturelle skulesekken Fylkesarkivet sine heimesider og databasar Fylkesbiblioteket sine heimesider Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-1-1: Vidareutvikle KSYS, og auke skulane og kommunane sin bruk av sida. T2-1-2: Universell utforming skal vektleggast. T2-1-3: Sjølvbetjening på skjema for søknader o.l. T2-1-1: Gjennomført. T2-1-2: Nettsidene er ikkje laga slik at dette let seg gjere. T2-1-3:Gjennomført. Måleindikator Måleindikator T2-2: Kultursektoren skal vere synleg gjennom sosiale media Facebook Flickr Twitter Blogg www.sj.no/kultur Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-2-1: Det er oppretta Facebook-side for DKS, 160 likar sida. Kulturnett Sogn og Fjordane gjekk opp frå 185 tilhengjarar 1. januar 2012 til 340 ved utgangen av året. Det er oppretta opa Facebook-side for Ungdomspolitisk utval. Den lukka arbeidssida for upu på Facebook er mykje brukt. Desse sidene på Facebook vert også haldne ved like: Fylkesarkivet (216 likar), Fylkesbiblioteket (161 likar), Ungdomspolitisk utval (UPU) (227 likar), Lokale kulturminneplanar (111 likar), UKM Sogn og Fjordane (52 likar), Sogn og Fjordane 250 år (296 likar). T2-2-1: Vedlikehalde Facebookside for tenestene: Den Kulturelle Skulesekken, auke talet på dei som følgjer sidene Fylkesbiblioteket Bokbåten Ungdomspolitisk utval Lokale kulturminneplanar Fylkesjubileet T2-2-1: Gjennomført. 3300 likar fordelt på 7 facbook-sider.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 79 T2-2-2: Det vart publisert totalt 28 blogginnlegg på Kulturbloggen i 2012. T2-2-2: Det skal publiserast 2 blogginnlegg i månaden. T2-2-2:Gjennomført. T2-2-3: Det vert i snitt produsert eit T2-2-3: Det skal publiserast 2 innlegg på utlegg på DKS si facebookside pr. veke. Facebook og Twitter i veka. Aktivteten fylgjer aktiviteten i DKS. DKS har vurdert å mellombels ikkje bruke twitter. Kulturnett SFJ si Facebookside vart oppdatert relativt sjeldan fram til mai/juni. Etter det har sida vorte oppdatert minst to gonger i veka. Twitter vert også oppdatert jamleg, men sjeldnare enn Facebook. Fylkesarkivet har ei innhaldsrik Flickr-side med over 500 bilete. Fylkesbiblioteket har 55 bilete på Flickr. Facebooksida bokbåten (felles med M&R og Hordaland): 514 følgjarar Twitter: 203 følgjarar ca. 90 tweets. T2-2-4: Oppdatert informasjon om tenestene og aktivitetane til kulturavdelinga på heimesida. T2-2-3:Gjennomført. T2-2-4:Gjennomført. Måleindikator T2-3: God oppslutning om tilboda i Den kulturelle skulesekken Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-3-1:Dei siste tre åra har det grunna økonomisk tilpassing vore ein reduksjon for utvalde årstrinn. Frå og med 2013-2014 reknar ein med å kunne tilby alle skulane i fylket ire tilbod pr. skuleår. T2-3-1: Å auke tilbodet slik at alle elevane i grunnskulen får ire profesjonelle DKS-tilbod. T2-3-1: Gjennomført. T2-3-2: Alle elevane på vg2 og vg3 fekk eitt tilbod for skuleåret 2011-2012. T2-3-2: Alle vg2- og vg3-elevar får minst eit tilbod i året. T2-3-2: Gjennomført. T2-3-3: Alle førsteårslærlingar fekk eitt DKS-tilbod i 2012. T2-3-3: Alle første års læringar får eitt tilbod i året. T2-3-4: Arbeide for at biblioteka tek ei meir aktiv rolle ved DKS-produksjonar som turnerar innan litteratur. T2-3-5: Følgje opp og godkjenne lokale DKS-planar. T2-3-6: Formalisere samarbeidet om DKS mellom fylkeskommunen og kommunane, gjennom skriftlege avtalar. T2-3-3:Dette vert gjennomført i 2014. T2-3-4: Gjennomført. T2-3-5: Gjennomført. T2-3-6: Blir jobba med. Vi har hatt møte med skuleleiarane. Målet er å få til ein avtale med Fylkesmannen og få avtale med kommunane. Måleindikator T2-4: Kunnskapsbygging gjennom ulike formidlingskanalar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-4-1: Kulturhistoriske Leksikon. T2-4-1: Gjennomført. T2-4-2: Fylkesatlas. T2-4-2: Gjennomført. T2-4-3: GEOatlas. 30 nye artiklar. 1690 artiklar totalt. T2-4-3: Ikkje gjennomført.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 80 T2-4-4: Digitalt Fortalt. 30 artiklar. 280 totalt. T2-4-5: Kjelda kjem ut med ire nummer. T2-4-6: Etablere nettstad med forfattarbase og anna artikkelproduksjon. T2-4-7: Kultur og eldre prosjekt: artikkel i 2013 og førelesningar. T2-4-8: MOSAIK fagartikkel og metodikkbok på arbeid med lyktningar og innvandrarborn. T2-4-4: Det har ikkje vore stor aktivitet i 2013. Nettstaden har vorte oppdatert og bruken er aukande att. T2-4-5: Gjennomført. T2-4-6: Satsinga er vidareført i nytt prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. T2-4-7: Gjennomført. T2-4-8: Det er produsert artikkel, men ikkje metodikkbok. Måleindikator T2-5: Samlingsforvaltning / depothandsaming Større merksemd og innsats på samlingsforvaltning ved Fylkesarkivet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-5-1: Prioritere arbeid i depot og arkiv. T2-5-1: Gjennomført. T2-5-2: Styrking av kompetanse innan depot og samlingsforvaltning. T2-5-2: Gjennomført. Måleindikator T2-6: Vidareutvikle og integrere kulturtilbod for alle Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-6-1: Fylkesdekkande Kulturfestival for utviklingshemma. T2-6-2: MOSAIK - Kultur for helse og integrering. T2-6-3:Kultur og eldre heilskapstenking for betre helse. Samarbeide med helsesektor for betre integrering av kultur i eldreomsorg. T2-6-1: Gjennomført. T2-6-2: Gjennomført, tiltaket er fullført og avslutta. T2-6-3: Gjennomført. Måleindikator T2-7: Fylkesjubileet 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-7-1: Presentere breidda i kulturlivet i fylket gjennom ei rekke arrangement, utstillingar og andre presentasjonar. T2-7-2: Oppdatere heimeside for fylkesjubileet. T2-7-1: Gjennomført. T2-7-2: Gjennomført. det er publisert 200 artiklar på denne sida, i all hovudsak artiklar om jubileumsaktivitetane. Måleindikator T2-8: Evaluering av bokbåttenesta Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-8-1: Levere evalueringsrapport innan 1. juni. T2-8-1: Evalueringsrapporten vart handsama i Fylkestinget i sak 35/13. Måleindikator T2-9: Fylkesmusikarordninga Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-9-1: Legge om fylkesmusikarordninga. T2-9-1: Det er gjort politisk vedtak om endring, inkludert framdriftsplan. Denne er i ferd med å bli sett i verk som plan lagd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 81 Måleindikator T2-10: Kulturkort for ungdom Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-10-1: Auke tal kulturaktørar som tilbyr kulturkort for ungdom med 10 stk. T2-10-1: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T3: Dokumentere og digitalisere kulturarven Måleindikator T3-1: Vevside om forfattarar frå Sogn og Fjordane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T3-1-1: Utvikle nettside og byrje innlegging av informasjon. T3-1-1: Satsinga er vidareført i nytt prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. Måleindikator T3-2: Digitalisere viktige historiske kjelder Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator T3-4: Fylkessoga T3-2-1: Digitalisere alle formannskapsprotokollar frå kommunane + fylkeskommunen 1937 1945. T3-2-1: Vi har digitalisert og publisert frå mange kommunar, men manglar nokre protokollar frå 14 kommunar + fylkeskommunen. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T3-4-1:Inngå forlagsavtale. T3-4-1: Gjennomført. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kulturen si rolle i samfunnsutviklinga, særleg i samhandling med kommunane Måleindikator R1-1: Inngå utviklingsavtalar med frivillige lag og organisasjonar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1-1: Det skal inngåast avtalar med dei store tilskotsmottakarane. R1-1-2: MOSAiK integrere lyktningar i frivillige lag og organisasjonar. R1-1-1: Dette er under arbeid. R1-1-2: Gjennomført. Måleindikator R1-2: Bidra til bibliotekutvikling ved etablering av forpliktande samarbeid mellom biblioteka Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator R1-3: Kultur og helse-satsing R1-2-1: Arrangere kurs/workshop for bibliotektilsette. R-1-2-2: Opprette nettverksgrupper med utg. punkt i prosjektet «Saman for framtida». R1-2-1: Gjennomført. R-1-2-2: Arbeidet er i gong. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-3-1: Fylkesdekkande nettverk i miljøbehandling i eldreomsorga. R1-3-2: Brosjyre om kultur og helse til kommunar og innbyggjarar. R1-3-1: Gjennomført. R1-3-2: Ikkje gjennomført.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 82 R1-3-3:Initiere kultur og helsestrategiar i kommunane. R1-3-4: Initiere forsking innan relevante felt. R1-3-3: Ikkje gjennomført. R1-3-4: Vert vurdert fortløpande. Måleindikator R1-4: Målretta formidling mot grunnskulen med utgangspunkt i kjelder og lokalhistorie Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator R1-5: Auke kulturtilsette i kommunane sin kompetanse innan planlegging, utvikling og tilrettelegging for arbeidet med lokal kulturutvikling knytt til bulyst, stadsutvikling, omdømebygging, spelemidlar m.m. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-5-1: Arrangere årleg regional konferanse med kompetansebygging som føremål. R1-5-1: DKS avlyst, lite påmelding, Kulturkonferanse avlyst, lite påmelding Spelemidlar gjennomført. Nettverk ungdom - gjennomført. Nettverk miljøbehandling gjennomført. År 1 av 2 av Pilotprosjektet Cultural planning er gjennomført som ein del av FK si LUK satsing. Måleindikator R1-6: Planarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-6-1: vedta plansystem for kultursektoren. R1-6-1: Dette vert knytt til kulturstrategi 2014-2017. Måleindikator R1-7: Publikumsarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-7-1: Utarbeide ein felles forståing for publikumsarbeid blant institusjonane i Sogn og Fjordane. R1-7-2: Finne handlingsretta tiltak for publikumsarbeidet i Sogn og Fjordane. R1-7-1: Gjennomført. R1-7-2: Gjennomført. Måleindikator R1-8: Nynorskforum Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-8-1: Etablere eit nynorsk forum. R1-8-1: Gjennomført. R1-8-2: Markere språkåret 2013. R1-8-2: Gjennomført. Måleindikator R1-9: Filmarbeidet i fylket skal styrkast Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-9-1: Arrangere bransjetref for ilmaktørane i Sogn og Fjordane. R1-9-2: Inngå utviklingsavtale med Vestnorsk Filmsenter. R1-9-3: Utarbeide ilmmelding for SF. R1-9-1: Ikkje gjennomført. R1-9-2: Ikkje gjennomført. R1-9-3: Avventar felles ilmmelding for Vestlandet.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 83 Kritisk suksessfaktor R2: Verdiskaping bygt på kulturarvverdiar i fylket Måleindikator R2-1: Ta initiativ til at kommunane kartlegg kulturminner i sin kommune Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-1-1: 6 kommunar har starta arbeidet med å kartlegge kulturminner i sin kommune. R2-1-1: Minst 15 kommunar har sett i gong arbeidet med å kartlegge kulturminner i sin kommune. R2-1-1: 14 kommunar har kome i gong. Måleindikator R2-2: Ta initiativ til at kommunane utarbeidar lokale kulturminneplanar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-2-1: 18 kommunar har gjort vedtak om utarbeiding av lokal kulturminneplan. R2-2-1: Minst 15 kommunar har sett i gong arbeidet med utarbeiding av lokal kulturminneplan. R2-2-1: 14 kommunar har kome i gong. Måleindikator R-2-3: Fylkeskommunen skal bidra i utviklingsprosjekt der kulturminneverdiar står sentralt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-3-1: Fylkeskommunen har bidrege aktivt i Kongevegprosjektet, Kystpilegrimsleia, THING-prosjektet, Ruin-prosjektet på Selja og industriarvsprosjektet ERIH. R2-3-1: Deltaking i minst 5 større prosjekt. R2-3-1: Deltaking i 4 større prosjekt. Måleindikator R2-4: Arbeide fram langsiktige samarbeids/utviklingsavtaler for utvalde kulturminne/kulturminnemiljø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-4-1: Inngå samarbeidsavtale med hovudaktørane i prosjektet Kongevegen over Filejell. R2-4-2: Inngå samarbeidsavtale med Selje kommune, Riksantikvaren og Reisemål Stryn og Nordjord omutvikling av Selje Kloster som kulturminne, turistmål/reiselivsprodukt og lokal verdiskapingsressurs. R2-4-1: Gjennomført. R2-4-2: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor R3: Kompetansefremjande arbeid Måleindikator R3-1: Bidra til utvikling og kompetanse innan kultur og helse Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-1-1: Fylkesdekkande nettverk i miljøbehandling i eldreomsorga. R3-1-2: Fortsette arbeidet for ein vidareutdanning innan kultur og helse i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. R3-1-1: Gjennomført. R3-1-1: Ikkje gjennomført. R3-1-3: Vidareføre prosjektet MOSAIK kultur for betre integrering. R3-1-4: Praksisstudentar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitet i Bergen v/griegakademiet. R3-1-3: Prosjektet er avslutta, søknad om forsking på prosjektet er gjeve. R3-1-4: Gjennomført.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 84 Måleindikator R3-2: Tilby seminar og konferansar for kompetanseheving, tilrettelegging for erfaringsutveksling og nettverksbygging Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-2-1: Auke kommunane og skulane si oppslutning om konferansar og samlingar i regi av DKS. R3-2-2: Arrangere 2-dagars konferanse om spelemidlar, mål å auke % -del godkjente spelemiddelsøknader R3-2-1: Ikkje gjennomført, grunna låg påmelding, men arbeidet elles går kontinuerleg. R3-2-2: Det vart gjennomført 3 regionale kveldssamlingar i staden. R3-2-3: Gjennomføre fylkeskulturkonferanse. R3-2-4: Ei årleg samling for kommunane i prosjektsatsinga Lokale kulturminneplanar. R3-2-5: Årleg nettverkssamling for ungdomsråda. R3-2-6: Ei årleg kompetansehevande samling for kommunane om fylkesting for ungdom. R3-2-7: Tilby seminar og kurs basert på resultat frå kompetansekartlegginga blant bibliotektilsette. R3-2-8: Fire kurs/workshop i digital kulturformidling. R3-2-9: Tilby seminar, konferansar, nettverk og rettleiing innan kultur og helse, inkludert Den kulturelle Spaserstokken R3-2-10: Ungdomens Kulturmønstring, kompetansehevande tiltak og utviklingsarbeid. R3-2-11: Kompetanseutvikling innanfor arkivdanning og dokumentstyring og elektroniske arkiv for kommunane i kommunearkivordninga. Årleg kontaktkonferanse. 2-3 møte med alle kommunane. R3-2-12: Medarrangør av Førdekonferansen. R3-2-13: 3 temaseminar om fysisk aktivitet. R3-2-3: Avlyst, grunna lav påmelding. R3-2-4: Gjennomført. R3-2-5: Gjennomført. R3-2-6: Gjennomført. R3-2-7: Gjennomført. R3-2-8: Gjennomført. R3-2-9: Gjennomført. R3-2-10: Gjennomført. R3-2-11: Gjennomført. R3-2-12: Gjennomført. R3-2-13: Gjennomført.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 85 Opplæring målekart Resultat sett i høve målekart 2012 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Læringsmiljø*) Måleindikator T1-1: Tilpassa opplæring (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,8. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,0. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T1-2: Trivsel (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 4,2. Ambisjonsnivået vart nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,3. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. (Ambisjonsnivået vart oppjustert frå 2012 til 2013). Måleindikator T1-2: Trivsel (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Området vart ikkje målt. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,4. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T1-3: Læring (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,7 Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Måleindikator T1-4: Hybelbuarar på Vg1 Skuleåret 2012-2013 fekk 85,7 prosent av elevane på Vg1 inntak på første ønsket sitt. Ambisjonsnivået vart nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 3,9. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Færrast mogleg ufrivillige hybelbuarar. Skuleåret 2013-2014 fekk 85,0 prosent av elevane på vg1 inntak på første ønsket sitt. Dette er ein liten nedgang i høve året før. Det er lest hybelbuarar på fylkesdekkjande tilbod. Dette kan tyde på at del ufrivillige hybelbuarar ikkje er spesielt stor. Ambisjonsnivået er nådd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 86 Kritisk suksessfaktor T2: Læringsutbyte Måleindikator T2-1: Karakternivå Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Fylket låg over landsgjennomsnittet i 11 av 16 programfag med sentralt gitt eksamen. Det er lågare måloppnåing enn året før. >landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane ligg over landssnittet i 10 av 15 programfag. Ambisjonsnivået er nådd, men graden av måloppnåing er lågare enn i 2012. Måleindikator T2-1: Karakternivå (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Området vart ikkje målt. >landsgjennomsnittet Av dei som gjekk opp til fagprøve i 2013 bestod 91 %. 24 % av desse bestod «Mykje godt». Det ligg ikkje føre nasjonale tal for 2013. Måleindikator T2-2: Standpunktkarakter og eksamensresultat Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret 2011-2012 var avviket mellom standpunktkarakter og eksamensresultat på 0,24 karaktergrader. Ambisjonsnivået vart nådd. Kritisk suksessfaktor T3: Spesialundervisning (elevar) Betre samsvar mellom resultata. Avviket er i snitt på 0,20 karaktergrader skuleåret 12/13. Avviket varierer ein del mellom skulane. Ambisjonsnivået er nådd. Måleindikator T3-1: Tal enkeltvedtak etter 5 1 i opplæringslova i prosent av samla elevtal i vidaregåande skule Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret 2011-2012 hadde 8,1 prosent av elevane enkeltvedtak om spesialundervisning. Kritisk suksessfaktor T4: Yrkes- og studierettleiing (elevar) Prosentdel elevar som har enkeltvedtak skal ikkje vere over landsgjennomsnittet. Skuleåret 2012-2013 hadde 8,7 prosent av elevane enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ein auke på 0,6 % frå året før. Landsnittet ligg på 6 %. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. (Kjelde: Utdanningsspeilet 2013, Udir). Måleindikator T4-1: Fråfall grunna feilval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret 2011-2012 kryssa 12,2 prosent av sluttarane av for at avbrotet skuldast feilval. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Redusere del elevar som oppgir feilval som årsak til avbrot. Skuleåret 2012-2013 kryssa 12,9 prosent av sluttarane av for at avbrotet skuldast feilval. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T4-2: Opplevd kvalitet på rettleiinga (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,4 (skala 1 5). Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 3,8 (skala 1-5) Resultatet er betre enn i 2012, men ambisjonsnivået er ikkje nådd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 87 Måleindikator T4-3: Gjennomføring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 (Kjelde: Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2011). Ordinær progresjon på tal elevar som gjekk frå Vg1 til Vg2 var 87,4 prosent mot 87,8 prosent i 2010. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære er 74,7 prosent mot 75,8 prosent i 2010. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Tal elevar som går frå Vg1 til Vg2 skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV. Tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV (Kjelde: Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2012 (siste publiserte tal). Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg1 til Vg2 er 87,6 prosent mot 87,4 % i 2011. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære er 76,8 prosent i 2012 mot 74,7 i 2011 Ambisjonsnivået er nådd Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg3 er 77,1 prosent mot 79,9 prosent i 2010. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Tal elevar som går frå Vg3 til studiekompetanse/lære skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV. Ordinær progresjon på tal elevar som fullfører Vg3 er 75,6 prosent mot 77,1 prosent i 2011. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Det er eit nasjonalt mål at 75 prosent skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring i 2015. Vi har ei gjennomføring på 76,1 prosent i 2011 (2006-kullet). Ambisjonsnivået vart nådd. Gjennomført vidaregåande opplæring etter 5/6 år skal auke med 6 prosentpoeng frå 2010 til 2015. Det er sett som nasjonalt mål at 75 prosent skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring i 2015. Vi har ei gjennomføring på 74,4 prosent i 2012 (2007-kullet). Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor T5: Elev- og lærlingmedverknad Måleindikator T5-1: Elev- og lærlingrepresentasjon i lovpålagde råd og utval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 100 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. 100 prosent (alle skulane). 100 prosent. Ambisjonsnivået er nådd. Måleindikator T5-2: Elev- og lærlingmedverknad i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi: 80 prosent av skulane. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 100 prosent (alle skulane). Snittresultatet er 3,2 på ein skala frå 1-5. Resultata for 2013 er henta frå Elevundersøkinga. Tala i 2012 var eiga vurdering frå skulane. Resultata kan difor ikkje samanliknast. Måleindikator T5-2: Elev- og lærlingmedverknad i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Ikkje målt. Ikkje utarbeidd. Snittverdi 3,4 på ein skala frå 1-5.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 88 Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Opplæringstilbodet er sett i samanheng med ofentleg og privat verksemd sine behov Måleindikator R1-1: Samsvar mellom tilgangen til læreplassar og tal søkjarar (i målekart omtala som lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass i november 2012, var 4 prosent (22 søkjarar). Ambisjonsnivået vart nådd. Større samsvar enn året før. Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass i november 2013, var 39 (8 prosent). Av desse hadde 32 søkjarar fått alternative tilbod. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor R2: Systematisk og forpliktande samarbeid mellom vidaregåande skule og arbeidsliv Måleindikator R2-1: Partnarskapsavtalar og anna formalisert samarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi: 4,7. Ambisjonsnivået vart nådd. Nytteverdi >4,5 (skala 1-6). Snittverdi: 5,0. Ambisjonsnivået er nådd. Kritisk suksessfaktor R3: Skulane er lokale/regionale ressurssentra og pådrivarar i samhandlinga med lokalsamfunn og næringsliv Måleindikator R3-1: Lokalt næringsliv nyttar skulane i si kompetanseheving Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 4 av 14 skular (29 prosent) har gjennomført meir enn 10 kurs. Ambisjonsnivå vart ikkje nådd. Halvparten av skulane skal gjennomføre minst 10 kurs. Kritisk suksessfaktor R4: Skulane har høg utviklings- og omstillingskompetanse Måleindikator R4-1: Skulen som medspelar i regionalt utviklingsarbeid 4 av 14 skular (29%). Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Snittverdi 5 (skala 1-6). Ambisjonsnivået vart nådd. Eigenvurdering >=5 (skala 1-6). Snittverdi 4,9. Ambisjonsnivået er nær nådd. Kritisk suksessfaktor R5: Skulane har fokus på miljø- og klimautfordringane i opplæringa og i si eiga bedrift Måleindikator R5-1: Aktivitetar og tiltak knytte til oppfølging av fylkesdelplan for klima og miljø i opplæringa Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 To av åtte skular rapporterer registrert aktivitet. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor R6: Entreprenørskap og nyskaping Alle skulane har minst to aktivitetar/ tiltak som gjeld haldningsskapande arbeid knytt til miljøbelastning og klimautfordringane i utviklingsplanane Måleindikator R6-1: Entreprenørskap er forankra i opplæringa i samsvar med læreplanane 2 skular rapporterer at dei ikkje har særskilde aktivitetar retta mot klima og miljø. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. 6 skular er miljøfyrtårn-sertiiserte, 4 er i gang med prosessen. Området vart ikkje målt. Entreprenørskap er forankra i all opplæring i samsvar med læreplanane Alle skulane. Ambisjonsnivået er nådd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 89 Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Avvik i høve budsjett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 5 skular har avvik større enn +/- 2 prosent. 8 skular har avvik mindre enn +/- 2 prosent. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på 0,5 prosent. (Ambisjonsnivå 2012: budsjettbalanse, akseptablet avvik +/-<2 prosent.) Budsjettbalanse. 2 skular har balanse mellom rekneskap og budsjett. 6 skular har meirforbruk i høve budsjettet. 5 skular har mindreforbruk i høve budsjettet. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på om lag 1 prosent i høve budsjettet. Kritisk suksessfaktor Ø2: Økonomistyring Måleindikator Ø2-1: Avvik mellom årsprognosar og årsrekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 11 skular melder om godt samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap. Dei andre skulane har ikkje rapportert på dette. Godt samsvar. 12 skular melder om godt samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap, medan 1 skule melder at dei i 2013 i liten grad har nytta årsprognose som verkty i økonomistyringa. Ambisjonsnivået er nådd for dei leste skulane. Generelt er det bra samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap. Det er likevel utfordrande å budsjettere på anslagsløyvingar som t.d. tilskot til lærebedrifter, då fylkesdirektøren ikkje kjenner talet på lærlingar/ lærekandidatar som er omfatta av ordninga før året er omme. Kritisk suksessfaktor Ø3: Ressursbruk i tenesteproduksjonen Måleindikator Ø3-1: Samla kostnad vidaregåande opplæring i skule pr. elev Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 4,8 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,9 prosent Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Måleindikator Ø3-2: Kostnad pr. elev på tenesteområdet lokale, forvaltning (adm med meir) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 6,3 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 1,7 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 1,6 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,0 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Auka kostnadsnivå eige fylke 0,3 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,6 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 90 Måleindikator Ø3-3: Kostnad pr. elev på tenesteområdet pedagogisk leiing og fellesutgifter vidaregåande skular Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Redusert kostnadsnivå eige fylke - 2,2 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 4,2 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Måleindikator Ø3-4: Kostnad pr. elev til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 1,5 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 4,4 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Auka kostnadsnivå eige fylke 4,2 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 5,0 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 5,5 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,5 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Måleindikator Ø3-5: Kostnad pr. elev til basis opplæringsverksemd studieførebuande utdanningsprogram (retta i høve målekart frå studiespesialiserande utdanningsprogram) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 9,9 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 6,6 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Redusert kostnadsnivå eige fylke -0,1 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,7 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Måleindikator Ø3-6: Kostnad pr. elev til basis opplæringsverksemd yrkesfaglege utdanningsprogram Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 5,1 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 7,4 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 5,6 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,6 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. *) Kritisk suksessfaktor T1 Læringsmiljø, måleindikatorane T1-1, T1-2 og T1-3 elevar: Den obligatoriske elevundersøkinga vart i 2013 lytta til hausten. Vi har soleis ikkje direkte samanliknbare resultat med 2012. Elevane som svarde våren 2012 hadde nesten fullført eit skuleår då dei svarde, medan elevane som svarde hausten 2013 hadde berre nokre månader i vidaregåande skule bak seg.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 91 Plan og næring målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Ansvarsområda til plan- og samfunnsavdelinga Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikator T1-1: Etablere dialogmøte på strategisk nivå med kommunane der alle fylkeskommunale avdelingar er med Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-1.1 Gjennomføre møte med minst 2 kommunar. LG avgjorde at vi ikkje skulle starte slike dialogar no, men prioritere å få ein oversikt over fylkeskommunal aktivitet i den einskilde kommune. Måleindikator T1-2: Fylkeskommunen gir relevant rettleiing og samhandlar godt på tvers av fagområda med kommunane i plan- og tettstadsaker Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Auka samhandling med kommunane gjennom møte med politikarar og administrasjon, planforum og samlingar. Mindre tidsbruk på fråsegn til reguleringsplanar, med unntak av planar for utvikling av tettstadsområde. Kritisk suksessfaktor T2: Betre bestillarkompetanse T1-2.1: Etablere ein fast prosedyre for handsaming av innkomne plansaker T1-2.2: Delta aktivt i minst 5 kommunar for å få erfaring med meir direkte involvering i lokale plan- og utviklingsprosessar. Måleindikator Måleindikator T2-1: Sikre best mogeleg tenestetilbod til lågast mogeleg pris Vi har vore aktiv inne i følgjande kommunar: Flora, Balestrand, Solund, Naustdal, Gaular, Vågsøy, Gloppen, Sogndal. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Følgjer lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. T2-1.1: At vi føl lov og reglar (ikkje bli saksøkt). Har følgt lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. Måleindikator T2-2: Miljø og klima blir naturleg del av alle kontraktar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Alle relevante innkjøpsavtalar skal ha bakt inn krav til miljø/klima i 2012 der det kan ha store miljøkonsekvensar. Kritisk suksessfaktor T3: Velfungerande tenestetilbod T2-2.1: Alle anbod skal ha klima-/ miljøkrav som del av utlysinga. Måleindikator T3-1: Innbyggarane i Sogn og Fjordane får tilboda dei etterspør Alle innkjøpsavtalar stiller klima/ miljøkrav. Særleg i innkjøpsavtalar knytt til samferdsle er dette viktig, og har hatt prioritet. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. T3-1.1: Heilskapleg bruk av regionale utviklingsmidlar forankra i mål og strategiar. Alle tilskot som vart løyvd, var knytt opp til satsingar som er konkretisert i vedteke budsjett.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 92 T3-1.2: Tilskotsordningane for ulike avdelingar er samordna i tid og i vurderingar. Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. Kritisk suksessfaktor God informasjon til brukarane Måleindikator T4-1: Brukarane har god kjennskap til tenestene til fylkeskommunen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ligg ikkje føre statistikk på mengd tref på Plannett. Har ikkje gjennomført spørjeundersøking på bruk. Oppgradering ønskjeleg, men avventar ny og meir moderne plattform (sj.no). T4-1.1: Etablere eit system for å måle kor mange som nyttar fylkeskommunen si heimeside (plan og samfunn), Plannett, Fylkesatlas og Klimanettsida. Ligg ikkje føre statistikk på mengd tref på Plannett. Har ikkje gjennomført spørjeundersøking på bruk. Oppgradering ønskjeleg, men avventar ny og meir moderne plattform (sj. no). Fylkesatlas hadde i 2014 42 711 besøkande på sida. Av dei er det 20 027 unike besøkande. Dette er ein auke på 30 prosent samanlikna med 2012. Måleindikator T4-2: Fylkeskommunen si heimeside, Fylkesatlas, Plannett og Klimanettsida vert oppdatert og nytta aktivt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T4-2.1: Gode relevante nyhende- og informasjonsartiklar som vert lagde ut på fylkeskommunen sine heimesider. På grunn av feil med statistikk verkty for www.sj.no er det ikkje mogleg å hente ut kor mange nyhende som vi har lagt ut i år. T4-2.2: Plannett vert relansert. Plannett er relansert. PSA hadde 54 nyhende saker i løpet av 2012. Det vil si at vi har ca 1 artikkel pr. veke. T4-2.3: Auke tal i tref på heimesidene (plan og samfunn sjekk verktøy). T4-2.4: Verte meir aktive med å publisere artiklar på heimesidene. På grunn av feil med statistikk verkty for www.sj.no er det ikkje mogleg å hente ut kor mange nyhende som vi har lagt ut i år. PSA sin side har vært besøkt 7.829 gonger i 2012. Dette er 3.657 færre besøkande en i 2011. Det er ein nedgang på 32 prosent. T4-2.5: 5 % auke i tal tref. Kritisk suksessfaktor T5: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad Måleindikator T5-1: Deltaking i nettverk for natur, miljø og friluftsliv Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Regional planstrategi er nytt grep i planog bygningslov. Oversikt og prioritering av kva planar ein vil gjennomføre i planperioden. Aktiv bruk av planforum, sjå R3-1, og vekt på fråsegner og dialog i tidleg planfase. Vi har ikkje gjennomført evalueringar på tenestetilbodet. T5-1.1: Delta på 1 årleg FNF-samling. PSA har innleia om Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på Forum for natur og friluftsliv (FNF) Sogn og Fjordane si årleg samling. T5-1.2: Gjennomføre halvårlege dialogmøte med FNF. Gjennomført dialogmøter i tråd med etablert utviklingsavtale.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 93 Måleindikator T5-2: Legge til rette for møteplassar for vilt- og innlandsiskeforvalting Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført. T5-2.1: Minst eitt årleg seminar for viltog iskeforvaltarar i Sogn og Fjordane. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar Gjennomført. Måleindikator R1-1: Fylkeskommunen har brei og kontinuerleg kontakt med kommunane, regional stat og nærings- og organisasjonslivet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1.1: Gjennomføre dialogmøte med kommunane som skal gjennomføre kommuneplan samfunnsdel i 2013. Måleindikator R1-2: Vedlikehald og vidare utvikling av fylkesspegelen Har hatt dialog omkring samfunnsdel med følgjande kommunar: Stryn, Vik, Flora, Høyanger. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ein del er oppdatert, noko har vi ikkje hatt ressursar til å endre. R1-2.1: Fylkesspegelen vert oppdatert minst kvart halvår. Nokre av data blir oppdatert kvartalsvis, nok blir oppdatert kvart halvår og noko blir oppdatert ein gong i året. På grunn av feil med statistikk verkty for www. sj.no er det ikkje mogleg å hente ut statistikk for besøkande på Fylkesspegel sida. Måleindikator R1-3: Etablere systematisk samarbeid med FoU institusjonar for forsking omkring samfunnstema Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det har vore teke initiativ, men dette har ikkje blitt følgt opp. Folkehelse har etablert samarbeid med Høgskulen ved avdeling for lærarutdanning og idrett og avdeling for helsefag omkring forsking, undersøkingar og systematisering av data. R1-3.1: Etablere ein samhandlingsarena mellom forskingsmiljø og aktuelle ofentlege aktørar to gonger i året. Ikkje gjennomført. Måleindikator R1-4: Forskingsprosjekt knytt til klima vert operasjonalisert i regionale og kommunale planar/tiltak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Klimaindikatorprosjektet var gjennomført i 2012, og resultata vert nytta inn mot rullering av tiltaksdelen i fylkesdelplan for klima og miljø i 2013. Måleindikator R1-5: Helseovervaking R1-4.1: Å inne att resultat frå forskingsprosjekt i den rullerte handlingsdelen til fylkesdelplanen for klima og miljø i 2013. Rullering av handlingsdelen til klimaplanen vart gjennomført etter framlegg frå forskingsprosjektet (mellom anna: målformuleringar, konkretiseringsgrad m.m.). Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-5.1: Utarbeide ein tydeleg strategi for FK si rolle i helseovervakinga. Det er utarbeida oversikt over kunnskapsgrunnlaget i 2013. Dette vert ført vidare inn i regional plan for folkehelse, som skal konkretisere strategiane for framtidig helseovervaking.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 94 Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap Måleindikator R2-1: Ta ei tydeleg leiarolle i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. R2-1.1: Etablere langsiktige samhandlingsfora gjennom arbeidet med regional planstrategi. Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap Måleindikator R2-1: Ta ei tydeleg leiarolle i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Det er etablert forpliktande samarbeidsavtalar med fylkesmannen og Distriktssenteret. R2-1.1: Etablere langsiktige samhandlingsfora gjennom arbeidet med regional planstrategi. R2-1.2: Ha oppdaterte forpliktande samhandlingsavtalar med FM og DS. Måleindikator R2-2: Endre rolla frå økonomisk kasse til politisk kapital og kompetanse Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-2.1: Prøve ut utviklingsavtalar med minst 4 kommunar basert på regional planstrategi og kommunale planstrategiar. Har oppdaterte avtalar med begge organisasjonane. Vedteke i LG at vi ikkje skulle etablere slike avtalar. R2-2.2: Delta aktivt med kompetanse i minst 5 kommunale plan- og utviklingsprosjekt. Sjå T1-2.2. Måleindikator R2-3: Samarbeidspartane våre er nøgde med arbeidet vi gjer og måten fylkeskommunen leiar arbeidet på Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-3.1: Etablere gjensidige partnarskapsavtalar med kommunar Sjå T1-1.1 Gjennomført. Avtale er etablert. R2-3.2: Etablere gjensidige partnarskapsavtalar med organisasjonane knytt til FNF. I 2013 etablerte vi gjensidige partnarskapsavtalar med FNF Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane turlag, NJFF Sogn og Fjordane. Avtalene omfattar både basisinansiering (i alt 530.000 kr) og prosjektinansiering (i alt 1.057.000 kr) til organisasjonane. Avtalene er inansiert både gjennom eigne budsjettmidlar og statlege tilskotsmidlar som vi disponerer.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 95 Måleindikator R2-4: Konkrete mål i prosjekta, der slike er deinerte, vert nådde Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er gjennomført kurs og opplæring. Nokre tiltak er ikkje prioritert pga endring i personalsituasjon. R2-4.1: Tett oppfølging av prosjekta som får Bulyst-status gjennom dedikerte personressursar. R2-4.2: Fylkeskommunen sit i styret i TUN+. Oppfølging av styrevervet. Det er gjennomført felles erfaringssamling for prosjekta, dette er ein nyttig arena for nettverksbygging og kompetanseheving. Oppfølgingsansvar for 4 nye prosjekt er fordelte på avdeling/ kontaktperson. Alle dei 11 aktive prosjekta i fylket har sin kontaktperson i fylkeskommunen, og oppfølginga dei får er tilpassa det einskilde prosjektet sine behov og ønskje. R2-4.3: Etablere følgeforsking av minst eitt lokalt prosjekt. Måleindikator R2-5: Etablere og administrere nettverk innan prioriterte område Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-5.1: Tal kommunar i folkehelsenettverket vert auka til 26. Det er teikna partnarskapsavtalar med 24 kommunar. Det er ikkje rom for å teikne avtale med dei to siste kommunane innanfor eksisterande budsjett. Partnarskapsordninga bør evaluerast. Måleindikator R2-6: Bidra til eit positivt samspel mellom aktørar i arbeidet med forvaltningsplan for vassressursane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-6.1: Drifte eit nettverk med prosjektleiarane i vassområda. Er etablert og gjennomført. Måleindikator R2-7: Drifte folkehelsenettverk/ressursgrupper Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-7.1: To årlege møte i kvart av nettverka for Danseverkstad, Universell utforming, Ernæring og tobakk. R2-7.2: Minst 2 årlege samlingar i folkehelsenettverket. Alle nettverksmøta er gjennomført som planlagt. Ressursgruppa for ernæring og tobakk gjennomfører tiltak i samsvar med handlingsplan gruppa har utarbeidd. Dette er gode arenaer for samhandling med andre i fylket omkring viktige folkehelseområde, og heilt i tråd med vår rolle som pådrivar og koordinator etter folkehelselova. Desse er gjennomført som planlagt, siste samling over to dagar. Kommunane melder at samlingane er viktige møteplassar og arena for informasjonsog erfaringsutveksling for dei. For oss er det viktig å møte kommunane regelmessig, og i samlingane inngår i vårt ansvar etter folkehelselova med å hjelpe/understøtte kommunane i deira arbeid.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 96 Måleindikator R2-8: Drifte kompetanseprogrammet for Trygge Lokalsamfunn Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-8.1: Minst 3 årlege samlingar for kontaktpersonane i deltakarkommunane. R2-8.2: Auke talet på kommunar som nyttar Trygge lokalsamfunn-modellen, frå 2 til 4. Det er 13 kommunar med i TLnettverket. Dei siste 2 kommunane kom med i 2013. Det har vore 2 kompetansesamlingar, 1 fagkonferanse om førebyggande heimebesøk og studietur til Horsens i Danmark saman med Vestfold fylkeskommune og leire kommunar derifrå. Kompetanseprogrammet har utvikla seg positivt og vert vidareført i 2014. Vi har ei viktig rolle i å bidra til å auke kommunane sin kompetanse på område dei sjølv vel å delta på. Fire av kommunane har gjort politiske vedtak om å bli godkjent som ein Trygg kommune etter anten nasjonale eller internasjonale kriteria. Dette er ein prosess som tek leire år Dei ire kommunane får rettleiing tilpassa deira behov. Frå tidlegare er to kommunar godkjende. Kritisk suksessfaktor R3: Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er viktig for den regionale og lokale utviklinga Måleindikator R3-1 Meir heilskapstenking og medvit om målkonliktar mellom utviklingsaktøren og tenesteytaren Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Planforum vart i 2012 halde 15 gonger med til saman 22 separate møter. Søkt gjennomført tidleg i den kommunale planfasen for å unngå konliktar. Større vekt på KPL samfunnsdelen. Gjennomføre relevante møte i planforum for drøfting av lokale/regionale plana. Kritisk suksessfaktor R4: Ein meir målretta regional utviklingsaktør Måleindikator R4-1: Større fokus på kunnskapsintensivitet og verdiskapingspotensial Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-1.1: Gjennom arbeidet med regional plan for verdiskaping utarbeide notat som viser ulike sider ved kunnskap som utviklingsfaktor og ulike verdiskapingspotensial i fylket. Har bidrege med kunnskap om planlegging som verkty, behov for nye bustadar og forventa utvikling i sysselsetting. Måleindikator R4-2: Målrette økonomisk støtte mot regional verdi/efekt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-2.1: Knyte økonomisk støtte til realisering av vedtekne strategiske utviklingsplanar. Er ein del av dei faste kriteria for å gje tilskot.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 97 Måleindikator R4-3: Større fokus på samfunnsmessige konsekvensar av arealplanlegging Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-3.1: Komme tidleg inn i kommunane sine prosessar i arealplan (støtte/ rådgjeving/hjelp) og gje tilbakemelding på lokale prosessar. I handsaming av kommuneplanen sin samfunnsdel, satt fokus på konkretisering av konsekvensar for arealplanlegginga. Planforum? Måleindikator R4-4: Styrke samarbeidet med organisasjonar med viktig supplerande kunnskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 FK bidrog med 200.000 kr i basisinasiering til Sogn og Fjordane turlag. PSA og KA har samarbeidd om å utarbeide framlegg til standar avtaletekst for utviklingsavtaler mellom FK og frivillige organisasjonar. Det er inngått utviklingsavtale med Sogn og Fjordane skikrins og Redningsselskapet. R4-4.1: Bidra til å sikre basisinansiering av FNF og S&F Turlag. Har etablerte utviklingsavtalar. Kritisk suksessfaktor R5: Kommunane er ein viktig utviklingsaktør lokalt Måleindikator R5-1: Styrke kommunane sitt strategiske arbeid gjennom rettleiing knytt til utarbeiding av kommunale planstrategiar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennom utarbeiding av kartfesta statstikk, rettleiing i planforum og deltking i kommunemøtar er kommunane styrka i sitt strategiske arbeid. R5-1.1: Gjennomføre prosessleiarkurs for minst 5 kommunar med tverrsektoriell deltaking. R5-1.2: Aktivt samarbeid om gjennomføring og oppfølging av kommunale planar/utviklings-prosessar gjennom eigne utviklingsavtalar i minst 5 kommunar. R5-1.3: Støtte til interkommunalt plansamarbeid for å løyse utfordringar der kommunane treng samhandling. Ikkje gjennomført. Sjå pkt. T1-2.2. Støtta plansamarbeid i SIS (økonomisk) og Nordjord (utgreiing gjort av Møreforsking). Måleindikator R5-2: Styrke kommunane si operative rolle Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R5-2.1: Etablere og prøve ut partnarskapsavtalar/utviklingsavtalar med min. 5 kommunar. R5-2.2: Fornye halvparten av avtalane om folkehelse med partnarskapskommunane. Sjå T1-1.1. Fordi PSA har arbeidd med avtalar med kommunane som skulle dekke alle områda i fylkeskommunen, er dette ikkje gjort. Folkehelse skulle integrerast i desse. Det er likevel laga eit utkast til nye avtalar om folkehelse med kommunane som vi kan gå vidare med dersom dette vert bestemt.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 98 Måleindikator R5-3: Ny dialog om samfunnsmessige konsekvensar av lokale vedtak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er gjennomført kurs i prosessleiing for lokalsamfunn som gir auka forståing av planleggignsmetodikk for mobilisering og kapabilitet. Det er også gitt støtte til pilotar på samhandling mellom kommune og gjennomføring lokalt. R5-3.1: Gjennomføre samtalar der ein blir kjend med konkrete vedtaksprosessar. Kritisk suksessfaktor R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse Gjennomført i samband med handsaming av kommuneplanane sin samfunnsdel i Planforum. Måleindikator R6-1: Våre samarbeidspartar er tilfredse med fylkeskommunen sin prosjektleiarevne og sin bransjekunnskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Etter førespurnad har FK vore kopla på utviklingsprosessar i 4 kommunar. R6-1.1: Fylkeskommunen sin kompetanse vert etterspurt og komplementær. Har vore etterspurt innan vassforvaltning, kommunale planstrategiar og kopling mellom overordna planlegging og utviklingsarbeid. Måleindikator R6-2: Fylkeskommunen vert vurdert som ein viktig aktør i kommunane sine omstillingsprosessar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R6-2.1: Samarbeide proaktivt med kommunane i deira utviklingsarbeid. Sjå T1-2.2. Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer innan dei ulike fagområda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø1-1.1: Den einskilde har sjølv ansvar for oppfølging av eigne budsjett/ ansvarsområde. Det er brukt av ramma til alle mål som var sett. Måleindikator Ø1-2: Avvik i høve budsjett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er ikkje store avvik. Ø1-2.1: Avvik maks ±2 %. Det er ikkje store avvik i høve budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse/god økonomistyring Måleindikator Ø2-1: Alle i avdelinga med eige budsjett skal ha kompetanse i bruk av økonomisystemet til budsjettstyring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Arbeidet er i gang gjennom nytt rekneskapssystem for fylkeskommunen. Det er framleis forbetringspotensial som det vert jobba med. Ø2-1.1: Den einskilde har sjølv ansvar for oppfølging av eigne budsjett/ ansvarsområde. Det er forbetringspotensial.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 99 Måleindikator Ø2-2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-2.1: Etablere regnskapssystem for alle prosjekt. Det er forbetringspotensial. Kritisk suksessfaktor Ø3: Efektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Måleindikator Ø3-1: Open og synleg ressursbruk knytt til dei einskilde ansvarsområda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø3-1.1: Rapportere bruk (med vurderingar) innan alle ansvarsområde til HPN, også der det er delegert mynde. Det har vore rapportert på nokre område. Ansvarsområda til næringsavdelinga Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikator T1-1: Måleindikator er ikkje sett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor T2: Betre bestillarkompetanse Måleindikator T1-2: Måleindikator ikkje sett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Følgjer lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. Alle relevante innkjøpsavtalar skal ha bakt inn krav til miljø/klima i 2012 der det kan ha store miljøkonsekvensar Alle anbod knytt til samferdsle i 2012 skal ha klima/ miljøkrav som del av kravspesiikasjonen. Kritisk suksessfaktor T3: Velfungerande tenestetilbod Måleindikator ikkje sett, såleis heller ikkje målt. Måleindikator T3-1: Akvakultur-forvaltninga skal sikre at lokalitets- og konsesjonssøknadane vert handsama innan fristen på 22 veker Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor T4: God informasjon til brukarane T3-1.1: Fristen på 22 veker vert halden. Måleindikator T4-1: Næringsavdelinga oppdaterer nettsida kvar veke Mestedelen av sakene er handsama innan fristen. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført. T4-1.1: Informasjon om tema og tenester Gjennomført. vert løpande oppdatert. Minst ei nyhendesak og pressemelding før og etter møte i hovudutvalet for plan og næring. Det same gjeld større konferansar der næringsavdelinga er involvert.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 100 Kritisk suksessfaktor T5: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad Måleindikator er ikkje sett. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator er ikkje sett, såleis heller ikkje målt. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar. Gjennom kunnskapsutvikling og gjennom systematisk FoU-arbeid Måleindikator R1-1-1: Utarbeide næringsbarometer ein gong i året, og oppdatere samfunnsspegelen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1-1.1: Utarbeide næringsbarometer ein gong i året, og oppdatere samfunnsspegelen. I 2013 vart det utarbeida næringsbarometer i februar og mai. Måleindikator R1-1-2: Følgje utviklinga i næringslivet gjennom «management dashboard» (nøkkeltal for utviklinga i næringslivet) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1-2.1: Utarbeiding av verkty i 2013. I 2013 er ulike styringsverkty nytta som næringsbarometeret, samfunnsspegelen, diverse regionale analyser. Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap. Gjennom å ha ei tydeleg leiarrolle i partnarskapen Måleindikator R2-1: Organisere åtte møte i næringsforum for å styrke gjennomføringsevna i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-1.1: Organisere åtte møte, samla oversyn og møtereferat. Arbeidet med verdiskapingsplanen overtok for næringsforum, og arbeidet i partnaskapen vil såleis få ei ny form framover. Kritisk suksessfaktor R3 Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er viktig for den regionale og lokale utviklinga Måleindikator R3-1: Involvere andre delar av den fylkeskommunale verksemda i regionale utviklingsprosjekt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-1.1: Vere medvitne i forhold til samhandling i prosjekt som vi er involverte i. Avdelinga har forsøkt å vere meir medvitne i forhold til samhandling i prosjekt som vi er involvert i. Kritisk suksessfaktor R4 Ein meir målretta regional utviklingsaktør som arbeider for å legge til rette for eksisterande næringsliv, og for at ein større del av næringslivet i fylket vert kunnskapsintensivt. Viktige næringsretta satsingar: Marin sektor, Landbruk, Reiseliv, Olje og gass, Fornybar energi, Innovasjon Norge, Interkommunal Næringsretta Utviklingsordning (INU) Måleindikator R4-1: Auke graden av foredling og auka omsetning i marin sektor i fylket
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 101 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-1.1: Gjennomføring av handlingsplan Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturforvaltning og Vest Marin. Sterkare engasjement i iskerisektoren. Handlingsplan for vestlandssamarbeidet Vest Marin er følgt opp. Eigen årsrapport utarbeidd. Sogn og Fjordane hadde leiinga i 2013 Arbeidsprogram heilskapleg akvakulturforvaltning vart ikkje følgt opp pga. liten kapasitet (grunna permisjon). Måleindikator R4-3-1: Styrke landbruket gjennom å utnytte naturgitte fortrinn Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-3-1.1: Halde på fylket sin relative del av matproduksjonen og auke næringsmessig utnytting av skog og utmark. Fiskerisektoren følgd opp gjennom VRI. Produksjon av mjølk og frukt og bær har auka, men fylket har ikkje greidd å halde på sin relative del av mjølkeproduksjonen. Kjøtproduksjonen har hatt nedgang dei siste åra, og fylket tapar meir relativt sett mot resten av landet. R4-3-1.2:Auke rekruttering og heve kompetansen i næringa, og betre omdømmet. Har medverka i arbeidet for å auke rekruttering og heve kompetansen i næringa, og betre omdømmet i tråd med mål i planen. Måleindikator R4-3-2: Reiselivet får auka lønnsemd og verdiskaping, oppfølging av handlingsplanen i frå reiselivsplanen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-3-2.1: Vekst på 3% i tal gjestedøgn årleg, 1 million over ein 15 års periode. Om lag 3 prosent nedgang i gjestedøgn for 2013 (hotell) samanlikna med 2012. Måleindikator R 4-5: Olje og gass: Driftsorganisasjon til Florø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-5.1: Å få oljeselskap som skal byggje ut og drive felt utanfor kysten av Sogn og Fjordane til å leggje ein mest mogleg komplett driftsorganisasjon til Florø. Måleindikator R4-6: Fornybar energi: Energiregion Sogn og Fjordane Ambisjonen er kontinuereleg, medan handlingsrommet er størst når nye funn skal utviklast. Vi er no i ein fase der diskusjonar om nytt feltsenter i Gjøaområdet kan bli svær konkrete. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-6.1: Etablering av arena-prosjekt. Det vart søkt om inansiering av prosjektet i 2012, men søknaden kom ikkje gjennom nålauget. Ambisjonen er der framleis. Det vert arbeidd vidare med å styrke klynga.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 102 Måleindikator R4-7: Innovasjon Noreg skal prioritere desse målgruppene ved tildelingar: Kvinner, ungdom, innvandrarar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-7.1: Prosentvis mål for tildeling av midlane som går til: kvinner (40%) ungdom innvandrarar Det har vore auke i dei nominelle løyvingane til kvinner. 40 % av tilskota gjekk til kvinneprosjekt. Ein auke på 5% i høve til 2012. Det har vore ein nedgang i løyvingane til ungdomsprosjekt, frå 12 % i 2012 til 9% i 2013. Innovasjon Norge rapportere ikkje på innvandrarar. Måleindikator R4-8: Innovasjon Norge prioriterer arbeidet med å skape næringsklynger, og høgare innovasjonsgrad i tradisjonelle næringar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-8.1: Eitt nytt klyngeprosjekt i 2013. Pådrivar og inansiell medverknad i leire bedriftsnettverksprosjekt i 2013, spesielt innan reiseliv og marin sektor. Starta mobiliseringsarbeid for eit meir marknadsorientert og innovativt næringssamarbeid gjennom Arenaprogrammet Frukt og Bær. Måleindikator R4-8: Innovasjon Norge prioriterer arbeidet med å skape næringsklynger, og høgare innovasjonsgrad i tradisjonelle næringar R4-8.1: Eitt nytt klyngeprosjekt i 2013. Pådrivar og inansiell medverknad i leire bedriftsnettverksprosjekt i 2013, spesielt innan reiseliv og marin sektor. Starta mobiliseringsarbeid for eit meir marknadsorientert og innovativt næringssamarbeid gjennom Arenaprogrammet Frukt og Bær. Måleindikator R4-9: Samarbeidet om INU-midlane blir meir tydeleg og efektivt R4-9.1: Sakshandsaming skal gjerast i næringsavdelinga. Sakshandsaminga i 2013 vart koordinert innan næringsavdelinga. Måleindikator R4-10.1: Auke i talet på Forskings- og Utviklings- prosjekt (FoU) som oppnår inansiering gjennom Skattefunn, Regionale Forskingsfond og Norsk Forskingsråd sine bedriftsretta program Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-10.1: Oppnå minst eitt hovudprosjekt og to forprosjekt inansierte innan kvar satsing kvart år, der me er deltakarar. I 2013 lyste Regionale forskingsfond ut midlar med dette resultatet: Satsing Forprosjekt Hovudprosjekt Berekraftig matproduksjon 1 2 Energi 0 0 Ofentlege utviklingsoppgåver 2 0 Reiseliv 0 1 Vestlandet 2025 2 0 Sum 5 3 Tall i mill. kr.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 103 Forprosjekt Målet om to prosjekt med støtte innanfor kvart tematisk satsingsområde er delvis nådd. Dette målet er nådd for ofentlege utviklingsoppgåver og for Vestlandet 2025. For dei andre tema er det delvis eller ingen måloppnåing. Hovudprosjekt Målet om eitt prosjekt med støtte innanfor kvart tematisk satsingsområde er nådd for satsingsområde berekraftig matproduksjon og reiseliv. For dei to andre områda er det ingen måloppnåing. Måleindikator R4-10.2: Bedriftsleiarar skal oppleve FoU som ei nyttig investering, Questback til utval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-10.2: Positiv indikator. Ikkje gjennomført. Kritisk suksessfaktor R5: Kommunane er ein viktig utviklingsaktør lokalt. Gjennom betre samhandling med kommunane. Aktiv hjelpar i omstillingsarbeidet i aktuelle kommunar Måleindikator R5-1: Styrke kommunane sitt strategiske arbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R5-1.1: Samordna planarbeid med planog samfunnsavdelinga. Planarbeidet er samordna med plan- og samfunnsavdelinga gjennom planteam, og gjennom møter i planforum. Måleindikator R5-2-1: Styrke kommunane si operative rolle gjennom betre samhandling om næringsutviklingsarbeidet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R5-2-1.1: Gjennomføring av prosjekt kommunal næringsutvikling, oppslutnad om kursa og tiltaksforum. Gjennomført prosjekt kommunal næringsutvikling med kompetansehevingstiltak for kommunane. Godt oppmøte på kurs og på Tiltaksforum. Måleindikator R5-2-2: Fleire nyetablerte verksemder Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 857. R5-2-2.1: Fokus på nyetableringar i kommunane. Kritisk suksessfaktor R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse Måleindikator R6-1: Omstillingsarbeidet skal byggje på handlingsplan i kvar kommune Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R6-1.1: Ein etablert omstillingsorganisasjon i utvalde kommunar. 791. Dei tre kommunane med omstillingsstatus har velfungerande omstillings-organisasjonar, overordna utviklings-planar og årlege handlingsplanar.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 104 Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator Ø1-2: Avvik i høve budsjett Stort sett. På nokon områder er ambisjonsnivået større enn dei rammene som er disponible. Ikkje minst når det gjeld personalressursar. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er ikkje avvik i høve budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse Måleindikator Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap. Måleindikator Ø2.2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring Det er ikkje store avvik. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring. Kritisk suksessfaktor Ø3: Efektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Måleindikator Ø3-1: Kostnad per eining/brukar (korrigert for kvalitetsvurdering) Vi vil framleis utnytte nytt rekneskapssystem på ein betre måte. Vi har og tatt i bruk www. regionalforvaltning.no for porteføljestyring og avstemming av rekneskap. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Har ikkje måletal.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 105 Samferdsle målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ brukarperspektivet (T) Kritisk suksessfaktor T1: Tilby eit kollektivtilbod (buss og båt) innanfor gjevne budsjettrammer Måleindikator T1-1: Oppretthalde rutetilbodet på buss i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det var ikkje endringar i rutetilbodet på buss i 2012. Mindre justeringar av rutetilbodet i 2013. Nye ruter på Kviven, i Bremanger og Askvoll/Fjaler i samband med nye vegar. Elles mindre rutejusteringar. Måleindikator T1-2: Nye bussruter på Kvivsvegen og Bremangersambandet i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Etablert som planlagt. Relativt få reisande. Måleindikator T1-3: Legge ned ferjestrekninga Smørhamn Kjelkenes i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ferjesamband fasa ut når vegen opna. Kritisk suksessfaktor T2: Serviceskyss Måleindikator T2-1: Oppretthalde tilbodet med Serviceskyss på dagens nivå Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Serviceskyssen vart vidareført på same nivå som i 2011. Serviceskyss til alle kommunar med lite eller ingen kollektivtilbod på dagtid. Serviceskyss i 14 kommunar. Kritisk suksessfaktor T3: Tilfredsstillande skuleskyss Måleindikator T3-1: Sitteplass til alle med rett til skuleskyss Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er sitteplass til alle med rett til skuleskyss. Det er sitteplass til alle med rett på skuleskyss.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 106 Måleindikator T3-2: Setebelte i alle nye bussar som vert kjøpt inn i 2013. Innarbeide krav om setebelte i bussanboda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er setebelte i alle nye bussar og setebeltet er innarbeid som krav i bussanboda. Setebelte i 80 % av alle skulebussar i 2013. 100 % i løpet av bussanboda. Alle bussar med unnatak av bybussane har setebelte i 2013. Kritisk suksessfaktor T4: Tilbod om tilrettelagt transport Måleindikator T4-1: Tilrettelagt transport i alle kommunar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er tilbod om tilrettelagd transport i alle kommunane i fylket. Tilrettelegging av transportmiddel etter behovsvurdering. Det er tilbod om tilrettelagd transport i alle kommunane i fylket. Hornindal og Hyllestad manglar eigne drosjer som er universelt utforma, men har tilgang på bilar i nabokommunane. Kritisk suksessfaktor T5: Tilbod til ungdom Måleindikator T5-1: Oppretthalde prosentdel ungdom i alderen 16-19 år som nyttar ungdomskort Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ungdomskorta vart fornya for ein månad 12 350 ganger. Minst 20 % av ungdom i alderen 16-19 år nyttar tilbodet i 2013. Ungdomskorta vart fornya for ein månad om lag 12 000 ganger. Legg vi til grunn at kvar ungdomskortbrukar nyttar kortet i snitt 9,5 månadar pr. år, får vi at om lag 20% av ungdomane nyttar ungdomskort. Måleindikator T5-2: Oppretthalde tal brukarar av Trygt heim for ein 50-lapp Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 «Trygt heim for ein 50-lapp» hadde 6 598 passasjerar i 2012, som er ein nedgang på 17,2 % mot året før. I tillegg nytta 908 passasjerar sommar tilbodet «Trygt heim». 7 600 brukarar årleg. Det har frå 2012 til 2013 vore ein nedgang i Førde og Sogndal. Totalt var det litt over 6 000 som nytta Trygt heim i 2013. Kritisk suksessfaktor T6: God publikumsinformasjon om kollektivtilbodet Måleindikator T6-1: Formidle ruteinformasjon via internett, opplysningstelefonen 177, og rutehefte Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Fleire nyttar internett og 177 til ruteinformasjon. Fylkeskommunen tilbyr ruteinformasjon via internett, opplysningstelefon og rutehefte. Bruken av ruteinfo.net er sterkt aukande, frå 0,86 mill. søk i 2012 til 1,3 mill. søk i 2013. Telefonbruken ligg på 53 701 anrop, ein auke frå 48 062 anrop i 2012.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 107 Kritisk suksessfaktor T7: Førebyggje skadar på fylkesvegnettet Måleindikator T7-1: Vidareføre nivået på løyvingar til vedlikehald på fylkesvegnettet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Halde oppe vedlikehaldsnivået. Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T8: Høg traikktryggleik Måleindikator T8-1: Tal ulukker går ned i 2013 samanlikna med åra før Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 63. Reduksjon i talet på ulukker. 22 (Førebelse tal ) Sjølv om tal på ulukker har gått ned, har vi 2013 hatt ein auke til 4 drepne på fylkesvegnettet. Kritisk suksessfaktor T9: God tilrettelegging fort gåande og syklande Måleindikator T9-1: Bygging av gangveg i Florø i 2013 (Kinnvegen) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Prosjektet skal løyvast i 2013. Prosjektet vart løyvd i 2013. Måleindikator T9-2: Sykkelbyavtale med Florø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Lage til sykkelbyavtale. Ikkje tillaga då ein avventa handsaminga av Regional transportplan. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Samarbeid med ruteselskapa, drosjenæringa, kommunane og andre aktørar Måleindikator R1-1: Ruteplanarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført rutemøte. Kommunane har fått høve til å kome med innspel. Samarbeid med ulike aktørar for å sikre eit tenleg rutetilbod. Det vert samarbeidd med eksterne aktørar for å sikre eit heilskapleg og tenleg rutetilbod. Måleindikator R1-2: Fylkeskommunen opprettheld sine forpliktingar i høve avtalar som er inngått Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Alle forpliktingar i inngåtte avtalar er oppretthaldne. Oppretthalde forpliktingar i høve avtalar som er inngått. Administrasjonen er styrkt med leire stillingar for mellom anna å stette fylkeskommunen sine forpliktingar knytt til inngåtte avtalar. Dette er meirarbeid knytt til nytt anbodsregime på buss og båt.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 108 Måleindikator R1-3: Jamlege møte med drosjenæringa Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Møte med drosjesentralar er gjennomførte. Eitt årleg fellesmøte, elles ved behov. Det har vore leire møte med næringa, dette gjeld pågåande arbeid med bussanbod og ulike prosjekt som t.d. serviceskyss. Kritisk suksessfaktor R2: Marknadstilpassa tilbod innan samferdsla i fylket Måleindikator R2-1: Justering av eksisterande tilbod etter behov Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart gjort mindre justeringar etter behov. Gjennomføre justering av rutetilbodet. Det vert årleg gjennomført ein ruteplanprosess for å justere tilbodet i forhold til endra ferjetider, skuletider osv. Endringar i reisemønster og vegar er og med i vurderingane. Måleindikator R2-2: Tal passasjerar eksklusiv skuleelevar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 1 668 156. Auke med 1-2 % i høve året før. 1 740 893. Kritisk suksessfaktor R3: Samarbeidsmøte med kommunane og Statens vegvesen Måleindikator R3-1: Tal møte pr. år Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 6. 7. 7 (Fylkeskommunen deltok på 5). Kritisk suksessfaktor R4: Sikre eit godt grunnlag for prioritering av investeringar på fylkesvegnettet Måleindikator R4-1: Godkjent Regional transportplan for Sogn og Fjordane i FT i desember 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Arbeidet med RTP starta opp i 2012. Godkjent RTP i 2013. Godkjent av fylkestinget i des. 2013. Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: God økonomistyring Måleindikator Ø1-1: Avvik mellom budsjett og rekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Mindreforbruk på 11,4 mill. kr tilsvarande om lag 1 % avvik. Avvik innan ± 0,5 %. Mindreforbruket er 0,9 pst. av budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Efektiv produksjon av kollektive tenester Måleindikator Ø2-1: Kostnad per produsert eining Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kr 24,70 pr. buss km. Kr 25,82 pr. buss km.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 109 Måleindikator Ø2-2: Beleggsprosent på kollektive transportmiddel Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor Ø3: God gjennomføring av investeringar og drift- og vedlikehaldstiltak 18,42 Materiellet som er dimensjonert for skuleskyss vert og nytta til lokalruteproduksjon. Dette gjev noko lågare utnyttingsgrad enn optimalt. Det vert likevel vurdert som meir miljøvennleg enn å bygge ekstra bussar tilpassa bygderuter. Måleindikator Ø3-1: Gode styrings- og rapporteringsrutinar for store vegprosjekt og drifts- og vedlikehaldstiltak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Styring og rapportering i samsvar med leveranseavtale 2012. Avtalt i leveranseavtale 2013. Utført i samsvar med leveranseavtale 2013.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 110 Tannhelsetenesta målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/brukarperspektivet (T) Kritisk suksessfaktor T1: Vel fungerande tenesteproduksjon Måleindikator T1-1: Prioritert klientell under tilsyn inndelt i gruppe a) d) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gruppe A2 (3-18 år) 98 % 90 % 96 % Gruppe B (Psykisk utvikl. hemma) 98 % 95 % 94 % Gruppe C1 (institusjonsklientell) 86 % 85 % 82 % Gruppe C2 (klientar i heimesjukepl) 78 % 70 % 76 % Gruppe D (19 20 år) 89 % 60% 81 % Måleindikator T1-2: Klagesaker (tal pr. år) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 3 1 2 4 Kritisk suksessfaktor T2: God rekruttering og stabilitet Måleindikator T2-1: Tal vakante tannlegestillingar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 7,1 0 5 Måleindikator T2-2: Mobilitet tannlegar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Nytilsette siste 5 år jobbar 2,5 år. Nytilsette jobbar min. 5 år. Nytilsette siste 5 år jobbar 2,5 år. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket Måleindikator R1-1: Analyser og plandokumenta våre identiiserer konkrete utfordringar i Sogn og jordane på tannhelseområdet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Plandokument gjev god oversikt. Plandokument oppdatert og gjev tilstrekkeleg oversyn på tannhelseområdet. Plandokument oppdatert gjennom arbeid med strategisk handlingsplan 2014-2017.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 111 Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer i tannhelsetenesta Måleindikator Ø1-1: Direktør for tannhelsetenesta si vurdering av grad av samsvar mellom mål og rammer Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Godt samsvar. Godt samsvar. Godt samsvar.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 112 Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: 57 65 61 00 Telefaks: 57 65 61 01 E-post: postmottak.sentraladm@sj.no www.sj.no Framside foto: Løytnantsbrygga i Lærdal. Dette biletet kom på førsteplass i fotokonkurransen Kulturminne i Sogn og Fjordane i 2013. Konkurransen var eit samarbeid mellom prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet. Foto: Stian Nesøy Træen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 113
Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport 2013 114
Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: 27.05.2014 Sak nr.: 14/2921-4 Internt l.nr. 16951/14 Sak: 20/14 Tittel: Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre.
Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Hans Blø, kontrollsjef for kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Sak nr.: 13/3893-3 Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Vedlegg: SF-revisjon: Uavhengig attestasjonsrapport om fylkeskommunen sitt regelment om arbeidsvilkår for folkevalde. Andre dokument som ikkje ligg ved: KU-sak 26/13 SAKSFRAMSTILLING Kontrollsjefen tok opp spørsmål om eigen inhabilitet i saksførebuing av saka. Kontrollutvalet slutta seg til kontrollsjefen si vurdering, og har bedt kontrollsjef Hans Blø, kontrollutvalssekretariatet i Møre og Romsdal fylkeskommune, å vere setjekontrollsjef og greie ut saka og gi tilråding til kontrollutvalet. 1. Bakgrunn for saka Ved behandlinga i fylkestinget av sak FT- sak 5/13 om endringar i reglementet «Arbeidssviklår for folkevalde», vart det frå representanten Frank W Djuvik stilt spørsmål om reglementet vart praktisert på ein lik måte for politikarane. Djuvik tok spørsmålet vidare i ein epost til leiaren i kontrollutvalet, med oppmoding til kontrollutvalet om å sjå på praktiseringa. I møte den 28.05.13, KU-sak 26/13, vedtok kontrollutvalet å be sekretariatet om å bestille ein stikkprøvekontroll av etterleving av reglementet for godtgjersle til folkevalde, som er ein del av «Arbeidsvilkår for folkevalde».
Side 2 av 2 I oppdraget til SF-revisjon bad kontrollsjefen revisjonen om å ta ein stikkprøvekontroll av etterlevinga av reglementet for godtgjersle til folkevalde. Det var og ønskeleg å få avklara kva ombod som ligg under omgrepet «alle verv vedkomande har» for folkevalde som har fast godtgjersle. Rapporten frå SF-revisjon med resultatet av undersøkinga ligg ved. Rapporten har SF-revisjon førelagt fylkesrådmannen til fråsegn, og fylkesrådmannen sine merknader er vedlagt rapporten. I revisjonen sin konklusjon (jf. kap. 4 i rapporten) vert det stadfesta at frikjøpte folkevalde med fast godtgjersle i samsvar med reglementet ikkje har fått utbetalt møtegodtgjersle eller tapt arbeidsforteneste frå fylkeskommunen i den undersøkte perioden. Det er elles avdekka mange feil knytt til møtegodtgjersla, men feila vart færre etter omlegging av rutinane i 2013. SF-revisjon har vurdert omgrepet «alle verv vedkomande har», men finn det vanskeleg å gi ei eintydig tolking for kva fylkeskommunale ombod som er omfatta. Revisjonen rår til at ein avklarer kva ombod som ligg i omgrepet. Vidare påpeiker revisjonen at full erstatning for tapt arbeidsforteneste etter reglementet berre kan giast ved fråvær på minst 8 timar, og meiner reglementet må endrast på dette punktet dersom noverande praksis med full utbetaling for fråvær mellom 6 8 timar skal halde fram. Fylkesrådmannen viser til at det kan vere vanskeleg for ein folkevald på førehand å vite om eit møte varer mindre enn 8 timar, vikaren må oftast skaffast for heile dagen. 2. Vurderingar Det er positivt at det har vorte færre feil i møtegodtgjersleoppgjera etter at rutinane vart lagt om i 2013 ved innføring av elektronisk reiserekning og omlegging ansvaret for attestasjon. Ein bør likevel ha merksemd mot at reglementet vert praktisert likt når fleire har slikt kontrollansvar. I fall ein ønskjer å halde fram med noverande praksis med å gi full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar, bør reglementet endrast på dette punktet. Reglementet bør elles vere formulert slik at det er avklara kva som er meint, t.d. omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4. 3. Konklusjon Revisjonens undersøking knytt til oppfølging av reglementet for møtegodtgjersle for folkevalde viser at det er påvist feil utbetalingar og praktisering. Jamvel om feila har vorte færre etter omlegging av rutinane, er det grunn til framleis å ha merksemd mot området, særleg i høve til lik praktisering
Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2014 Sak nr.: 13/3893-5 Internt l.nr. 18803/14 Sak: 11/14 Tittel: Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Behandling: Frå kontrollutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. 3. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Endringsframlegg: Høgre, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak som nytt punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå kontrollutvalet: Fylkestinget slår fast at med omgrepet «alle verv vedkommande har» i punkt 1.4 i reglementet, så meinast alle dei verv som fylkestinget eller underliggande organ vel representantar til. Det vil seie medlemmar av generalforsamling, representantskap, diverse utval og styre der fylkeskommunen har rett til å utpeike ein eller fleire. Reglementet vert endra slik at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6-8 timar vert stadfesta. Avrøysting: Punkt 1 i tilrådinga frå kontrollutvalet og framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre til punkt 2 vart samrøystes vedtekne. Punkt 2 og 3 i tilrådinga frå kontrollutvalet kom ikkje opp til avrøysting. Fylkestinget vedtok med 26 mot 13 røyster å ta opp att handsaminga av saka. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Saka vert utsett. Gruppeleiarane får i oppgåve å kome med ei tilråding i saka.
Framlegget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti fekk 26 røyster og vart dermed vedteke. 13 røysta mot. Tilrådinga frå kontrollutvalet kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Saka vert utsett. Gruppeleiarane får i oppgåve å kome med ei tilråding i saka.
Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: 27.05.2014 Sak nr.: 13/3893-4 Internt l.nr. 16968/14 Sak: 21/14 Tittel: Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Behandling: Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Handsaming: Per Rune Vereide og Turid Vassliås Borgund ynskte å få sin habilitet i saka vurdert. Knut Henning Grepstad vurderte heile kontrollutvalet til å vere habile til å handsame saka. Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Nytt pkt. 3: Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full
erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. 3. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket.
Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvalet Sak nr.: 14/2842-1 Årsmelding 2013 - Kontrollutvalet Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering. Vedlegg: Årsmelding 2013 - Kontrollutvalet Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING Kontrollutvalet har rapporteringsansvar overfor fylkestinget, jfr. Kommunelova 77 nr. 6. «Årsmelding 2013 Kontrollutvalet» er utarbeidd for å gje fylkestinget oversikt over utvalet sitt arbeid i 2013. Kontrollutvalet får årsmeldinga til handsaming og gjer dei endringar som utvalet meiner er rette for at meldinga skal gje eit rett bilete av utvalet sitt arbeid i 2013. Kontrollutvalet vedtek årsmeldinga, og den går deretter som orienteringssak til fylkestinget. Konklusjon/tilråding Kontrollsjef tilrår at kontrollutvalet vedtek årsmeldinga og sender den vidare til fylkestinget som orienteringssak.
Årsmelding 2013 Kontrollutvalet www.sj.no
Innhald 1 Innleiing... 4 2 Samansetting av kontrollutvalet... 4 2.1 Kontrollutvalet 2011-2015... 4 3 Kontrollutvalet sitt formål... 5 4 Budsjett og rekneskap... 5 5 Revisjon av fylkeskommunen... 6 6 Sekretariat for kontrollutvalet... 6 7 Kontrollutvalet si verksemd 2013... 6 7.1 Møteverksemd... 6 7.2 Fylkestingsaker frå kontrollutvalet... 7 7.3 Andre saker som kontrollutvalet handsama i 2013... 7 7.3.1 Kjøp av finansiell revisjon og selskapskontroll 2013... 7 7.3.2 Revisorbrev 1/2012 svar frå fylkesrådmannen... 7 7.3.3 Oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt... 7 7.3.4 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2012... 9 7.3.5 Forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap... 10 7.3.6 Kontrollutvalet - Budsjett 2014/Økonomiplan 2014 2017... 10 7.3.7 Framtidig opplegg for desisjonssaka... 10 7.3.8 Forvaltningsrevisjon Samhandling... 10 7.3.9 Revisorbrev 01/2013... 10 7.3.10 Vurdering av uavhengigheit... 11 7.3.11 Oppfølging av utvalet sitt arbeid... 11 8 Andre forhold... 11 9 Oppsummering... 12 Årsmelding kontrollutvalet 2013 3
1 Innleiing I 2013 var kontrollutvalet fokusert på å få gjennomført kontrollaktiviteter i tråd med fylkestinget sine forventningar. Finansiell revisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er kontrollutvalet sine sentrale oppgåver. Opplæring av utvalet har også vore i fokus gjennom dette året, og utvalet har teke del i eit felles opplæringsopplegg i lag med kontrollutvala i dei andre vestlandsfylka. Kontrollutvalet sine medlemmar deltok i 2013 på konferansar arrangert av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) og Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT). Dette er, i tillegg til å vere kompetansebyggingsarenaer, viktige møteplassar for kontrollutvalsmedlemmer der vi møter kollegaer frå heile landet. 2 Samansetting av kontrollutvalet Kommunelova (KL) kapittel 12 omhandlar internt tilsyn og kontroll samt revisjon. Fylkestinget har det øvste tilsynsansvaret med den fylkeskommunale forvaltninga, jfr KL 76. Fylkestinget vel eit kontrollutval til å føre det daglege tilsynet med den fylkeskommunale forvaltninga, jfr. KL 77. 2.1 Kontrollutvalet 2011-2015 For perioden 2011 2015 er det valt eit kontrollutval som er samansett slik: Leiar: Nestleiar Medlemmar: Arve Mjømen (H)* Per Rune Vereide (Sp) Kari Maria Rutle Fjærestad (Ap) Turid Vassliås Borgund (Frp) Kåre Jarl Langeland (V) *medlem i fylkestinget Det vart ved fylkestingsvalet 2011 vedteke at kontrollutvalet skulle ha partivise varamedlemer. Årsmelding kontrollutvalet 2013 4
Varamedlemer 2011-2015: Høgre Senterpartiet Arbeiderpartiet Framstegspartiet Venstre 1 Kari Vikane Geir Helge Østerbø Jan Inge Buene Ørjan Tystad Elisabeth Normann Leversund 2 Berit Seljeseth Marit Aafedt Margunn Bjørg Sølvi Merete Osa 3 Jostein R. Huneide Fjærestad Iris Loftheim Masdal Anne Marit Oppedal Refvik Arve Glomnes Kulset Jon Ove Lomheim Merete Kulset er flytta ut av fylket, og er dermed ikkje lenger varamedlem i Kontrollutvalet for Venstre. Dette kom utvalet til vitande i starten av 2014, slik at Kulset står som varamedlem i 2013. I det politiske organisasjonskartet er kontrollutvalet direkte underlagt fylkestinget. Dette medfører at kontrollutvalet har ein uavhengig ståstad i høve til andre fylkeskommunale politiske og administrative organ. Det er følgjeleg berre fylkestinget som kan instruere kontrollutvalet. 3 Kontrollutvalet sitt formål Kontrollutvalet skal føre tilsyn med den fylkeskommunale forvaltninga på vegne av fylkestinget Utvalet skal også sjå til at fylkeskommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Utvalet skal gjennom sitt arbeid bidra til at innbyggjarane og andre interessentar har tillit til Sogn og Fjordane fylkeskommune, og at fylkeskommunen leverer sine tenester og utfører sitt mynde effektivt og målretta i samsvar med lov, forskrift og andre reglar samt fylkestinget sine føresetnader og vedtak. Utvalet skal framstå som eit kompetent, uavhengig, objektivt og synleg organ med høg integritet. Det er berre fylkestinget som kan pålegge kontrollutvalet oppgåver utanom dei oppgåvene som er lovfesta. Kontrollutvalet har eit overordna mål om at kontroll og tilsyn i Sogn og Fjordane fylkeskommune skal bidra til å sikre fylkeskommunen ein best mogeleg forvaltning av ressursane, til føremon for fellesskapet og enkeltmennesket. 4 Budsjett og rekneskap Kontrollutvalet sitt reviderte budsjett for 2013 var på 4,434 mill. kroner, fordelt på kontrollutvalet, sekretariat og kjøp av revisjonstenester. Budsjettoppfølging har vore utført per tertial. Rekneskap for 2013 viser eit forbruk på 4,334 mill. kroner, som er eit mindreforbruk på 0,1 mill. kroner. Årsmelding kontrollutvalet 2013 5
Mindreforbruket i stor grad forklarast ved lågare deltaking på kurs/konferanse enn budsjettert. 5 Revisjon av fylkeskommunen Sogn og Fjordane fylkeskommune har avtale med to revisjonsfirma. Finansiell revisjon og selskapskontroll vert utført av SF revisjon IKS. Dette er regulert i selskapsavtalen til SF revisjon IKS. Til å gjennomføre forvaltningsrevisjon har fylkeskommunen rammeavtale med Deloitte AS. Avtale vart signert 10.6.2013 og gjeld i to år med opsjon for forlenging i ytterlegare to år. 6 Sekretariat for kontrollutvalet Fylkestinget skal sørgje for at kontrollutvalet har tilfredsstillande sekretariatbistand. Sekretariatet har i 2013, som dei føregåande åra, bestått av ein person i heil stilling. Organisatorisk er sekretariatet (kontrollsjefen) direkte plassert under kontrollutvalet, og det medfører at kontrollutvalet har arbeidsgjevaransvaret. Organiseringa sikrar uavhengigheit til den administrative leiinga av fylkeskommunen, som er gjenstand for kontroll og tilsyn av kontrollutvalet. Det vart i 2013 inngått avtale med sekretariatet for kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune om ei gjensidig vikarordning ved eventuelt korttidsfråvær i dei to sekretariata. 7 Kontrollutvalet si verksemd 2013 7.1 Møteverksemd I 2013 vart det gjennomført 8 møte i kontrollutvalet og utvalet handsama 53 saker. Seks av møta vart avvikla på fylkeshuset. Møta i kontrollutvalet var i 2013 gjennomført som opne møte. Eit av møta var avvikla i Førde, Storehagen Atrium. Eit møta vart avvikla i Kalvåg. I tillegg til ordinært kontrollutvalsmøte vart det gjennomført møte med ordførar i Bremanger kommune, Karl Vidar Førde. I Kalvåg vart det også gjennomført møte med lokalt næringsliv, og representantar for kommunen. Møtet vart gjennomført saman med Hovudutval for Plan og næring. Fylkesordførar, fylkesrådmann og revisorar får tilsendt møteinnkalling og alle sakspapir til møta i kontrollutvalet via OneNote. Sakspapir og møteprotokoll vert lagt ut på heimesida til fylkeskommunen. Dette gjeld ikkje for saker som er unnateke offentleg innsyn. Leiar i kontrollutvalet er medlem av fylkestinget. Øvrige medlemmar av kontrollutvalet stiller på fylkestinget når kontrollutvalet sine saker vert handsama, og i 2013 var oppmøtet slik: Årsmelding kontrollutvalet 2013 6
15. 16. april Vereide og Borgund 11. 12. juni Vereide og Borgund 15. oktober Vereide, Fjærestad, Borgund og Langeland 10. 11. desember Vereide, Borgund og Langeland Oppmøtet var slik på fylkestinga i 2012: 17. april Vereide og Borgund 5. 6. juni Vereide og Borgund 16. oktober Vereide, Fjærestad og Langeland 11. 12. desember Vereide, Borgund og Langeland 7.2 Fylkestingsaker frå kontrollutvalet Kontrollutvalet fremja sju saker til handsaming i fylkestinget i 2013. To av sakene var rapportar etter gjennomførde forvaltningsrevisjonsprosjekt: Forvaltningsrevisjon «Fagopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbodet til lærlingar» (FT-sak 27/13) Forvaltningsrevisjon 2012 Innkjøp (FT-sak 28/13) Kontrollutvalet fremja to saker etter gjennomførde eigarskapskontrollar i 2013: Eigarskapskontroll av Lutelandet Utvikling AS (KU-sak 2/13) Eigarskapskontroll av F1 Holding AS/Fjord1 AS (KU-sak 45/13) Dei andre sakene som utvalet la fram for fylkestinget var val av ny forvaltningsrevisor, der fylkestinget vedtok å velje Deloitte AS som ny forvaltningsrevisor etter tilråding frå kontrollutvalet, desisjon av møtebøker for fylkesutvalet og hovudutvala, i tillegg til årsmelding for kontrollutvalet. 7.3 Andre saker som kontrollutvalet handsama i 2013 7.3.1 Kjøp av finansiell revisjon og selskapskontroll 2013 Bestillingsdokumentet med bestilling av finansiell revisjon og selskapskontroll vart handsama og vedteke på kontrollutvalsmøte i KU- sak 1/13. Bestillingsdokumentet vart sendt til SF revisjon IKS. 7.3.2 Revisorbrev 1/2012 svar frå fylkesrådmannen Kontrollutvalet v/sekretariatet mottok 14.01.13 kopi av svarbrev frå fylkesrådmannen angåande revisorbrev 1/2012. Sekretariatet i lag med SF revisjon IKS vurderte innhaldet i brevet frå fylkesrådmannen etter oppfølginga og kom fram til at feil og manglar som revisor peikte på i revisorbrevet var følgde opp. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 2/13 å ta brevet til vitande, og at vidare oppfølging av forholda skulle gjerast i samband med revisjon av rekneskapen 2012. Oppfølginga av revisorbrev 1/2012 var med det ferdig. 7.3.3 Oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt Ein del av oppfølgingspunkta i forvaltningsrevisjonsprosjekta er omfattande gjeremål som krev tid å få gjennomført. Det er kome på plass rutine for oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapportar mellom kontrollsjef og fylkesrådmann. Det er utarbeidd eit rekneark i samband med oppfølginga med oversikt over status på dei forskjellege prosjekta. Det er kontrollsjefen som er ansvarleg for oppdatering av reknearket, og det vert lagt fram for Årsmelding kontrollutvalet 2013 7
kontrollutvalet to gonger i året. I framkant av handsaming i kontrollutvalet vert status gjennomgått med fylkesrådmannen. I tillegg er det fokus på oppfølging av det enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekt som har vore gjennomført. I 2013 handsama kontrollutvalet oppfølging av fem tidlegare gjennomførde forvaltningsrevisjonsprosjekt gjennom året. 7.3.3.1 Forvaltningsrevisjon 2011 Næringsretta tiltak oppfølging etter rapport motteke 20.12.12 og rapport datert 15.12.13 Kontrollutvalet mottok notat (sluttrapport) frå fylkesrådmannen angåande oppfølging av denne saka datert 27.11.12. Dette notatet handsama kontrollutvalet i møte 22.1.13 i KU-sak 4/13. Fylkesrådmannen peikar her på fleire av tilrådingane som er oppfølgde. Det stod igjen nokre punkt som i følgje fylkesrådmannen ville bli ivaretekne gjennom oppstart av arbeid med ny verdiskapingsplan, og av kontinuerleg god dialog med næringsapparatet og andre interessentar innan næringsutvikling. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 4/13 å ta notatet til vitande, og be fylkesrådmannen orientere utvalet om resultata av oppfølginga av prosjektet primo 2014. Utvalet mottok rapport frå fylkesrådmannen datert 15.12.13. Denne rapporten handsama kontrollutvalet i møte 30.01.14. Rapporten viste at administrasjonen i stor grad hadde følgt opp tilrådingane frå revisor i rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon. Det kom fram i brevet frå fylkesrådmannen at tiltaka vil vere oppfølgde når regional plan for verdiskaping vert vedteken i tillegg til å ha ein kontinuerleg god dialog med næringsapparatet og andre interessentar innan næringsutvikling. Kontrollutvalet vedtok å ta rapporten datert 15.12.13 frå fylkesrådmannen til vitande og kontrollutvalet ser på oppfølginga av forvaltningsrevisjonsprosjektet som fullført. 7.3.3.2 Forvaltningsrevisjon 2010 Individuelt tilpassa opplæring oppfølging Kontrollutvalet mottok rapport frå fylkesrådmannen 7.2.2013 om oppfølging av denne saka. Rapporten viser at det er gjort omfattande oppfølgingsarbeid etter gjennomføringa av prosjektet. Dei fleste oppfølgingspunkta er oppfølgde, og det er utarbeidd rettleiar til bruk i skulane når det gjeld arbeidet med tilpassa opplæring. Det er i tillegg utarbeidd brosjyrar til elevar og føresette, og tilpassa opplæring er tema i kvalitetshandboka. Fylkesrådmannen skreiv i rapporten datert 7.2.13 at arbeidet med to av tiltakspunkta skulle vidareførast i 2013. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 10/13 å be om ny rapport når dei to siste tiltaka var gjennomførde. Ny rapport datert10.11.2013 vart handsama av kontrollutvalet 26.11.2013 i KU-sak 44/13. Informasjonsbrosjyren til elevar og føresette var lagt ut på på heimesida til fylkeskommunen, men vart fjerna etter ei lovendring som gjorde den uaktuell. Brosjyren vart erstatta av ny informasjon på heimesida som gjeld for skuleåret 2014-2015. Når det gjeld avtalane med kommunane vedr. PP-tenester vil desse ikkje verte ferdige reviderte før 2015, då avtalane har forskjellege slutt-tidpunkt. Avtalane vert revidert etter kvart som dei går ut. Revisjon av Utviklingsplan for pedagogisk-psykologisk teneste vert i følgje rapporten frå fylkesrådmannen politisk handsama februar 2012 (Det har i skrivande stund kome tilbakemelding frå opplæringsavdelinga om at dette arbeidet er litt forseinka, men at planen skal opp til handsaming i løpet av mars 2014). Den nye lokale inntaksforskrifta, som også skulle handsamast i hovudutvalet for opplæring i februar er også blitt forseinka, og vil etter Årsmelding kontrollutvalet 2013 8
planen bli politisk handsama hausten 2014. Ny informasjonsbrosjyre vert utarbeidd etter at den politiske handsaminga er ferdig. Kontrollutvalet gjorde følgjande vedtak i KU-sak 44/13: 1. Kontrollutvalet tek rapporten frå fylkesrådmannen datert 10.11.2013 til vitande. 2. Kontrollutvalet registrerar at dei fleste av forslaga til tiltak i rapporten frå revisor er oppfølgde. Det manglar ennå ferdigstilling på to tiltak, men kontrollutvalet registrerer at det ligg ein konkret plan for å få desse punkta ferdigstilt. 3. Kontrollutvalet ser på oppfølginga av forvaltningsrevisjonsprosjektet som avslutta. 7.3.3.3 Forvaltningsrevisjon av Bygge- og eigedomstenesta Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet vart gjennomført i 2007 og 2008. Fylkestinget tok i FTsak 23/08 rapporten til etterretning, peika på konklusjonane og tilrådingane i rapporten og ba fylkesrådmannen avgjere tidspunkt for oppfølging i samråd med fylkesutvalet. Kontrollutvalet handsama 02.04.13 brev frå fylkesrådmannen datert 22.02.13 der status for prosjektet er tema. Fylkesrådmannen peiker her på at omorganiseringa av vaktmeistertenesta vil bli vurdert i løpet 2014. Det vert også i rapporten peikt på at spørsmål angåande budsjetteringsprosessen er oppfylt ved at bygg- og eigedomssjefen frå og med 2009 vart fast medlem av budsjetteamet. Kontrollutvalet gjorde følgjande vedtak i KU-sak 15/13: 1. Kontrollutvalet tek rapporten frå fylkesrådmannen datert 22.2.2013 til etterretning 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om eit uttale om i kva grad «Fylkesrådmannen har avgjort tidspunkt for gjennomføring i samråd med fylkesutvalet». 3. Kontrollutvalet ber om ny rapport etter vurdering av omorganisering av vaktmeistertenesta innan utgangen av 2014. I møte med administrasjonen 24.10.13 fekk kontrollsjefen opplyst at pkt. 2 i kontrollutvalet sitt vedtak frå 02.04.13 skulle følgjast opp. 7.3.3.4 Forvaltningsrevisjon - Kompetanseprofil - oppfølging Kontrollutvalet handsama 02.04.13 rapport frå fylkesrådmannen der det vert peika på grunnane for at oppfølginga tek lenger tid enn det som var planlagt. Fylkesrådmannen skreiv i rapporten at han ville bruke ressursar på arbeidet med utvikling og testing av eit kompetansebudsjett og kompetanserekneskap i eit pilotprosjekt i 2013. Det var på dette tidspunkt vanskeleg å seie noko om framdrifta av arbeidet. Utvalet vedtok å be om ny rapport innan utgangen av januar 2014 etter innspel frå fylkesrådmannen. 7.3.3.5 Forvaltningsrevisjon Energi og miljø oppfølging Kontrollutvalet mottok rapport med oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjektet energi og miljø 13.02.13. Det er gjort eit omfattande arbeid med tilrådingane i forvaltningsrevisjonsrapporten, men det verkar ikkje som ein har kome heilt i mål med oppfølginga. Kontrollutvalet vedtok å be fylkesrådmannen om rapport etter at alle oppfølgingspunkta er gjennomførde innan utgangen av 2013. 7.3.4 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2012 Kontrollutvalet ga i KU-sak 20/13 uttale til fylkestinget om årsrekneskapen 2012 på grunnlag av avlagt årsrekneskap, årsrapport frå fylkesrådmannen og revisjonsmelding frå SF revisjon IKS. Årsmelding kontrollutvalet 2013 9
Kontrollutvalet merka seg revisor sin kommentar i revisjonsmeldinga om vesentlege avvik i fleire prosjekt i investeringsrekneskapen rekneskapsskjema 2B. Kommentaren var med i kontrollutvalet sin uttale til rekneskapen 2012. 7.3.5 Forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap Kontrollutvalet vedtok å bestille forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap i KU-sak 24/13. Prosjektplan vart vedteken av utvalet i KU-sak 28/13. Kontrollutvalet ba i vedtaket av prosjektplanen om ferdigstilling av prosjektet innan 28.02.14. 7.3.6 Kontrollutvalet - Budsjett 2014/Økonomiplan 2014 2017 Kontrollutvalet behandla i KU-sak 32/13 budsjett for 410 Kontrollutval, som består av kontrollutvalet, sekretariatet og kjøp av revisjonstenester. Framlegget til budsjett og økonomiplan vart sendt fylkesutvalet for innarbeiding i fylkeskommunen sitt budsjett. 7.3.7 Framtidig opplegg for desisjonssaka Kontrollutvalet har dei siste åra gjennomført desisjonssaka om møtebøkene årleg etter ein stikkprøvekontroll av vedtak og saker i fylkesutval og hovudutval. Stikkprøvekontrollen har hatt som formål å få gjennomført kontroll av: om vedtaket i den enkelte sak er gjort av eit organ med fullmakt til å gjere slikt vedtak om vedtaket er i samsvar med norsk lov, eventuelt andre relevante regelverk om vedtaket er i samsvar med budsjettvedtak, formål og om det er innanfor rammene av vedtak i fylkestinget I KU-sak 38/13 vedtok kontrollutvalet å gje kontrollsjef i oppdrag å gjennomføre stikkprøvekontrollar av møtebøkene med nødvendig innleidd kompetanse der det vert vurdert som nødvendig. 7.3.8 Forvaltningsrevisjon Samhandling Forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandling vart vedteke bestilt i KU-sak 39/13. Prosjektplanen vart behandla i KU-sak 47/13, der kontrollutvalet vedtok å utsette saka. Prosjektplanen vart vedteken i KU-sak 2/14 med ferdigstillingsdato 30.06.14. 7.3.9 Revisorbrev 01/2013 Kontrollutvalet mottok 18.09.13 revisorbrev 01/2013. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 43/13 å ta revisorbrevet til etterretning. I tillegg vedtok utvalet å be fylkesrådmannen om å sette i gang tiltak som er kravd for å følgje opp tilrådingar og oppmodingar i brevet. Sekretariatet for kontrollutvalet mottok 28.10.13 kopi av brev frå fylkesrådmannen til SF revisjon IKS med oppfølging av Revisorbrev 01/2013. Kontrollsjefen fekk e-post frå SF revisjon IKS datert 12.11.13 med følgjande tekst: «Vi ser at fylkeskommunen har teke tak i dei manglande som vi omtalte i Revisorbrev 2013. I samband med avsluttande revisjonshandlingar av årsrekneskapen for 2013 vil vi ved kontroll av vesentlige budsjettavvik og dokumentasjonen av balansen, sjå om tiltaka under pkt. 2 og 3 har hatt effekt. Dersom det er vesentlige budsjettavvik eller dokumentasjonen av balansen er mangelfull, vil vi uansett melde dette tilbake til kontrollutvalet. Vi vil og følgja opp aktiveringane av vegane «Gullringen» og «Naustbukttunellen» i samband med årsoppgjersrevisjonen.» Årsmelding kontrollutvalet 2013 10
Kontrollsjefen vurderte innhald i svarbrevet frå fylkesrådmannen og revisor sine kommentarar og konkluderte med at feil og manglar i revisorbrev 01/2013 er følgt opp. Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i KU-sak 48/13 i gjeldande sak: 1. Kontrollutvalet tek svarbrevet frå fylkesrådmannen til revisorbrev 01/2013 til etterretning. 2. Vidare oppfølging av revisorbrev 01/2013 vert gjort i samband med revisjon av årsrekneskapen 2013. 3. Kontrollutvalet ser på oppfølginga av revisorbrev 01/2013 som avslutta. 7.3.10 Vurdering av uavhengigheit Kontrollutvalet handsama uavhengigheitserklæring frå oppdragsansvarleg revisor i SF revisjon IKS og Deloitte AS i sakene 50/12 og 51/12. Utvalet tok uavhengigheitserklæringane til etterretning. 7.3.11 Oppfølging av utvalet sitt arbeid Kontrollutvalet har i 2013 hatt ei fast sak om oppfølging av utvalet sitt arbeid. I denne saka får utvalet sine medlemmer ei oversikt over utvalet sitt pågåande arbeid med kontroll og tilsyn av den fylkeskommunale verksemda. Utvalet handsama i 2013 sak om disponering av ramma som utvalet fekk tildelt i budsjettet. I tillegg har utvalet ei fast sak med skriv, meldingar og orienteringar. I denne saka vert skriv som er aktuelle for utvalet lagt fram. Utvalet får i tillegg orienteringar frå eksempelvis fylkesrådmann, revisor eller andre som utvalet vil ha ei eller anna form for orientering frå. Leiar i utvalet og kontrollsjef har eigne orienteringspunkt i saka. 8 Andre forhold Kontrollutvalet vedtek eigen møte- og aktivitetsplan der aktivitetane til utvalet er tilpassa behov for tilsyn og kontroll og det budsjettet som utvalet får tildelt. Det er gjennomført prioritering av prosjekt til revisjon av fylkesvegrekneskapen, og utvalet har gjennom året innhenta opplysningar og stilt spørsmål til administrasjonen på fleire ulike område. Det har også vore arbeidd med å få utvikla dei rutinar som er på plass mellom sentrale tilsynsorgan og tilsynet som kontrollutvalet er ansvarleg for. Dette arbeidet har resultert i at rutinar for kommunikasjon om tilsynsplanar har kome på plass, slik at unødig dobbeltarbeid kan unngåast. Det vart i 2013 starta opp arbeid med å rullere planane for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for å sikre at planane er reelle i forhold til risiko- og vesentlegheit som fylkeskommunen står overfor i dag og i åra framover. Dette arbeidet vil resultere i politisk behandling eit revidert planverk i 2014. I 2012 vart det gjennomført eit opplæringsprogram for kontrollutvalet. Eit av tiltaka i opplæringsprogrammet, fagtur til Oslo i lag med dei andre fylkeskommunale kontrollutvala på Vestlandet, vart gjennomført våren 2013. Årsmelding kontrollutvalet 2013 11
Utvalet sine medlemmar har i tillegg delteke på landomfattande konferansar i regi av Forum for kontroll og tilsyn (FKT) og Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). 9 Oppsummering Kontrollutvalet legg vekt på å vere nyttige medspelarar for at fylkeskommunen skal nå sine mål. Kontrollutvalet legg også vekt på å bidra til å skape tillit til fylkeskommunen si verksemd. Kontroll og tilsyn er ikkje noko mål i seg sjølv, men eit middel for å nå dei oppsette måla. Kontrollutvalet legg årsmeldinga fram for fylkestinget som rapport om utvalet sitt arbeid med tilsyn og kontroll av den fylkeskommunale verksemda. Kontrollutvalet takker revisorar, administrasjon og politisk leiing for samarbeidet i 2013. Leikanger 27.05.14 Arve Mjømen, leiar (s) Per Rune Vereide, nestleiar (s) Kari Maria Rutle Fjærestad (s) Turid Vassliås Borgund (s) Kåre Jarl Langeland (s) Einar Ulla, kontrollsjef (s) Årsmelding kontrollutvalet 2013 12
Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: 57 65 61 00 E-post: postmottak.sentraladm@sj.no www.sj.no Foto framside: Birthe Johanne Finstad/ Sogn og Fjordane fylkeskommune
Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: 27.05.2014 Sak nr.: 14/2842-2 Internt l.nr. 16969/14 Sak: 22/14 Tittel: Årsmelding 2013 - Kontrollutvalet Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering.
Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/3360-2 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 12.05.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober 2014. Vedlegg: E-post frå assisterande fylkesrådmann, datert 12.05.14 m/vedlegg Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Forvaltningsrevisjon av innkjøp vart gjennomført i 2013, og rapporten vart lagt fram til fylkestinget 15.10.13 i FT-sak 28/13. Fylkestinget gjorde dette vedtaket: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av innkjøp til vitande. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomføre tilrådingane i kapittel 5 i rapporten, og rapportere status og eventuell vidare framdrift til kontrollutvalet innan utgangen av mai 2014. Tilrådingane i kapittel 5 i rapporten: Revisor tilrår at fylkeskommunen: 1) klargjer roller og ansvar knytt til innkjøpsarbeidet i einingar og avdelingar 2) utarbeider tydelege krav til arkivering av informasjon knytt til innkjøp 3) vidareutviklar gjeldande prosedyreverk for innkjøp med særleg fokus på følgjande område a) roller og ansvar i innkjøpsarbeidet b) berekning av anslått verdi c) arkivering av dokumentasjon d) kontraktsoppfølging 4) vurderer om det er tenleg å gjere endringar knytt til strukturering av informasjonen i innkjøpshandboka 5) syter for at det vert gjeve tilstrekkeleg opplæring i innkjøp for einingsleiarar og tilsette som arbeider med innkjøp
Side 2 av 3 6) innfører system/kontrollaktivitetar som sikrar betre oversyn og oppfølging av innkjøp som skjer utan innkjøpstenesta si involvering. Dette gjeld både å sikre at innkjøp under 500 000,- vert gjennomførte i samsvar med fylkeskommunen sine retningslinjer, og å sikre at innkjøpstenesta vert involvert i innkjøp som har verdi over 500 000,-. 7) vurderer om det er tenleg å ta i bruk elektroniske system som sikrar meir fullstendig oversyn over gjeldande kontraktar 8) vurderer å utarbeide indikatorar knytte til innkjøpsarbeidet som kan fange opp måla til innkjøpstenesta (som ein del av arbeidet med balansert målstyring) 9) gjennomgår gjeldande avtalar om konsulenttenester der revisjonen har påpeikt avvik, og syter for at desse kjøpa vert gjennomførde i samsvar med regelverket 2. Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet har motteke rapport frå fylkesrådmannen datert 12.05.14. Rapporten er i form av eit skjema og er systematisk sett opp. Det viser på ein oversikteleg måte status på oppfølginga av prosjektet. Sekretariatet har vore i kontakt med innkjøpssjef (tlf. 16.05.14 ) for å diskutere enkelte punkt i skjemaet. Pkt. 1 Punktet er delt i tre tiltak, der eit er gjennomført, som gjeld presisering av fullmakt til institusjonsleiarar om kjøp utanfor rammeavtalane. Dei to siste tiltaka som gjeld utarbeiding av retningslinjer for einskildkjøp under 500 000 kroner og opplæring i regelverket for offentlege innkjøp er under arbeid. Tidsfrist for ferdigstilling av det tredje tiltaket bør settast til utgangen av 2014 iflg. Innkjøpssjefen. Pkt. 2 Punktet er delt i to tiltak, der det eine, som gjeld vurdering av konkurransegjennomføringsverktøy, skal ferdigstillast innan utgangen av 2014. Det andre tiltaket er under arbeid og gjeld prosedyre for ein fullstendig innkjøpsprosess. Er planlagt ferdig innan utgangen av februar 2014. Etter samtale med innkjøpssjef må frist for tiltaket verte sett til utgangen av 2014, då tiltaket også vil gjelde for fleire av dei andre tiltaka som er sett opp. Pkt. 3 Dette punktet vert i si heilheit dekka av tiltaka under punkt 1 og 2 i skjemaet. Pkt. 4 Dette punktet vil bli følgt opp gjennom to tiltak som er under arbeid og skal vere ferdig innan våren 2014. Pkt. 5 Dette punktet blir delvis følgt opp gjennom tiltak til punkt 1 og delvis gjennom prosjektet for innføring av e-handel. Pkt. 6 Punktet vet oppfølgt gjennom fire tiltak, som er under arbeid. Pkt. 7 Dette vert løyst gjennom tiltaka under pkt. 2 og 4. Pkt. 8 Tre tiltak som er tidsett til å verte ferdig vår 2014/2015. Punktet kan med fordel tidsettast meir presist. Pkt. 9 Det har vore kontakt med skulane dette gjeld og avvik som var påpeikt er lukka. Mange av tiltaka sett opp under dei første punkta vil dekke punkt lenger ned på lista. Dei fleste punkta er under arbeid, og det er sett opp ein plan for kva som skal gjerast. Ferdigstillingstidpunkt kan på enkelte punkt med fordel settast meir presist..
Side 3 av 3 3. Konklusjon Fylkesrådmannen melder tilbake status og vidare framdrift på oppfølging av forvaltningsrevisjon av innkjøp ved å sende eit skjema der status og vidare arbeid med oppfølginga vert presentert på ein oversikteleg måte. Det er ikkje mange av punkta som er ferdig oppfølgt, men mange er under arbeid. Kontrollsjefen vil rå til at kontrollutvalet ber om ny statusrapport innan 1. oktober.
Forvaltningsrevisjon innkjøp plan for oppfølging Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist 1 Revisjonen tilrår at Presisering i oppdragsbreva til Oppdragsbreva fylkeskommunen klargjer roller og institusjonsleiarane, institusjonsleiar har for 2014 osv. ansvar i innkjøpsarbeidet fullmakt til å gjennomføre einskildskjøp Bakgrunn for tilrådinga, sjå utanfor rammeavtale for inntil kr rapporten kap. 4.1. og 4.2. 500 000. Dette skal skje etter retningslinjer utarbeida av innkjøpstenesta Ansvar Utførande Gjennomføring Fylkesrådmannen ved økonomistaben Daniel, Ingeborg, Lars, Clara Innført ved oppdragsbrev for 2014 Utarbeide retningslinjer for einskildskjøp under kr 500 000, jf. punktet ovanfor Haust 2013/ vår 2014 Innkjøpssjefen Katrine, i samarbeid med Ina Under arbeid 2 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen utarbeider tydelege krav til arkivering av informasjon knytt til innkjøp 3 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vidareutviklar gjeldande prosedyreverk for innkjøp med særleg fokus på følgjande Opplæring i regelverket for offentlege innkjøp Innkjøparane i fylkeskommune* Leiarane i fylkeskommunen Eigen plan for opplæring* Vurdere konkurransegjennomføringsverktøy Prosedyre for prosessane ved innkjøp, frå behovet oppstår til avtalen er avslutta. Dette vil bli presentert i samband med ny heimeside. Til a) Jf. punkt 1 ovanfor Til b) jf. punkt 1 og 2 ovanfor, rapporten punkt 4.2 Vår 2014 (innan 1. april) Innan utgangen av 2014 Innan utgangen av februar 2014 Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Siri, Katrine, rektormøte, Firdasalen Katrine, i samarbeid med Ina og resten av Innkjøp Gjennomført i veke 12 *under arbeid/ ehandelprosjektet Hausten 2014 Under arbeid
Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist område a) Roller og ansvar i Til c)jf. punkt 2 ovanfor innkjøpsarbeidet b) Berekning av anslått verdi Til d) jf. punkt 2 ovanfor - framlegg om c) Arkivering av referansegruppe (lik brukargruppa) som dokumentasjon får lagt fram alle avvik som d) Kontraktsoppfølging innkjøpstenesta har fått inn frå innkjøparane -årlege møter med dei største leverandørane (definere desse) -opplegg for å melde inn avvik til innkjøpstenesta 4 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurderer om det er tenleg å gjere endringar i strukturering av informasjon i innkjøpshandboka 5 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen syter for at det vert gjeve tilstrekkeleg opplæring i innkjøp til einingsleiarar og tilsette som arbeider med innkjøp 6 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen innføre system/kontrollaktivitetar som sikrar betre oversyn og oppfølging av innkjøp som skjer utan innkjøpstenesta si involvering. Dette gjeld både å sikre at innkjøp under kr 500 000,- vert gjennomførte i samsvar med fylkeskommunen sine (Questback eller liknande verktøy) Oppdatering av innkjøpshandboka og leggje ut ajourførte prosedyrar Vurdere den tekniske plattforma for handboka Ny nettside vurdere samarbeidsrom Sjå punkt nr 1, samt prosjekt for innføring av ehandel Kjøp under kr 500 000 kan skje utanfor innkjøpstenesta Innkjøp over kr 500 000 skal skje i regi av innkjøpstenesta Gjennomgang av prosedyre og roller og Haust 2013/vår 2014 Prosedyre haust 2013/vår 2014 Ansvar Utførande Gjennomføring Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Katrine, i samarbeid med Ina Under arbeid Delvis gjennomført Under arbeid
Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist retningslinjer, og sikre at ansvar, sjå ovanfor nr 1 og 2 innkjøpstenesta vert involvert i innkjøp som har verdi over kr 500 000,- Stikkprøvekontrollar i rekneskapet - Prosedyre som har rutinar for gjennomgang av rekneskap årleg jobb, presentert i eigna fora. Dette har ei side mot kontraktsoppfølging Gjennomgang årleg- sjå prosedyre for kontraktsoppfølging Ansvar Utførande Gjennomføring Innkjøpssjefen LOR v/nils Geir i samarbeid med Alvhild 7 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurdere om det er tenleg å ta i bruk elektroniske system som sikrar meir fullstending oversyn over gjeldande kontraktar Jf. punkt 2 og 4 ovanfor der dette vert løyst. 8 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurdere å utarbeide indikatorar knytte til innkjøpsarbeidet som kan fange opp måla til innkjøpstenesta (som ein del av arbeidet med balansert målstyring) Innkjøpstenesta har ikkje målekart. Spørsmålet er om vi skal ha dette? Dette vert vurdert ved budsjettprosessen 2015 Aktuelle måleindikatorar Måle lojalitet til rammeavtalar gjennom analyse av rekneskapstal Vår 2014/2015 Innkjøpssjefen LOR v/ Nils Geir i samarbeid med Alvhild Årleg statistikk for alle rammeavtalane er det samsvar mellom faktiske kjøpe og overslaget i utlysinga Oddrun 9 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen gjennomgår gjeldande avtalar om Årleg kontroll av at vår eigen prosedyre vert fylgt Gjeld kjøp nr 8 og 15 i stikkprøvekontrollen Innkjøpstenesta tek kontakt med Alle på innkjøpstenesta Januar 2014 Innkjøpssjefen Ina, i samarbeid med Siri Det har vore kontakt med skulane. Avviket
Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist konsulenttenester der revisjonen har skulane dette gjeld påpeikt avvik, og syter for at desse o Alternativa er at avtalane kjøpa vert gjennomførde i samsvar vert avslutta og dersom med regelverket det framleis er behov for tenestene så vert avtalane lyst ut Ansvar Utførande Gjennomføring er lukka.
Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: 27.05.2014 Sak nr.: 14/3360-3 Internt l.nr. 16970/14 Sak: 23/14 Tittel: Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FTsak 28/13 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 12.05.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober 2014.
Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/3207-1 Forvaltningsrevisjon 2010 - Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert 22.04.14 frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt. Vedlegg: Notat frå fylkesrådmannen datert 22.04.14 Andre dokument som ikkje ligg ved: FT-sak 2/11 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet gjennomførde forvaltningsrevisjonen «Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane» i 2010. Fylkestinget handsama rapporten etter gjennomførd forvaltningsrevisjon 06.04.2011 der det vart gjort følgjande vedtak i FT-sak 2/11: 1. Fylkestinget tek rapporten «Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av byggeprosjekt» til etterretning. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sette i verk oppfølging av tilrådingane i rapporten og rapportere til kontrollutvalet innan 31.12.2011 status for oppfølginga og eventuell tidplan for fullføring. 3. Ved større byggeprosjekt skal det leggast fram byggerekneskap for fylkestinget. Fylkesutvalet får fullmakt til å utforme retningslinjer. Dei 9 tilrådingane i rapporten var slik: 1. Sikre at nytt rekneskapssystem tek omsyn til prosjektorganisasjonen sitt behov for prosjektrekneskap som grunnlag for økonomisk styring av prosjekta. 2. I større grad etablere system og prinsipp for risikovurdering og risikostyring av byggjeprosjekt innanfor bygg og eigedom. 3. Definere nærare kva type avvik og storleik på avvik som gjev grunnlag for avviksrapportering innanfor bygg og eigedom. 4. Vurdere om det i større grad er mogleg å nytte eit felles prosjektstyringssystem, og etablere meir formelle rutinar for prosjektstyringa. 5. Vurdere om samla rutineverk for anskaffingar innanfor bygg og eigedom i tilstrekkeleg grad sikrar at anskaffingar blir gjennomførte og dokumenterte i samsvar med regelverket.
Side 2 av 2 6. Oppdatere Plan- og byggesaksrutinar i forhold til endra praksis for handsaming av prosjektrekneskapane for avslutta byggjeprosjekt. 7. Definere klårare kva som ligg i omgrepa store prosjekt og vesentlege avvik innanfor vegprosjekt. 8. Utarbeide retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskapane for vegprosjekt. 9. Etablere rutinar for evaluering av avslutta prosjekt som grunnlag for læring og tiltak til forbetring. Kontrollutvalet har hatt kontakt med administrasjonen for oppfølging av prosjektet. Det var seinast møte med Roar Nesset 5. mars der det kom fram at administrasjonen har behov for meir tid på grunn av omfattande arbeid med skulebruksplanen. Oppfølging av tilrådingane 1 6 vil derfor bli rapportert etter årsskiftet 2014/2015. Når det gjeld tilrådingane 7 9 i rapporten mottok kontrollutvalet v/sekretariatet rapportering i notat datert 22.04.14. Denne saka gjeld oppfølging av tiltak nr. 6 9 i rapporten frå Deloitte AS. 2. Vurderingar og konsekvensar Punkta 7-9 omfattar gjennomføring av vegprosjekt. Fylkesrådmannen peikar innleiingsvis i notat på revisor si vurdering av at rammeavtalen og leveranseavtalen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen i stor grad sikrar god gjennomføring av vegprosjekt. Oppfølging pkt. 7 Fylkesrådmannen peikar her på at omgrepa «vesentlege avvik» og «store prosjekt» ikkje lenger vert nytta i styringa av Statens vegvesen. Alle avvik på prosjekt skal rapporterast i samband med tertial- og årsrapportering. Oppfølging pkt. 8 Fylkesrådmannen skriv at det er utarbeidd og avklart mal for sluttrapportering på alle vegprosjekt. Sluttrapportane som går til politisk handsaming er basert på den offisielle tekniske sluttrapporten, men den mest tekniske delen er teken ut. Deloitte peikar på at det her er retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskap det er spurt etter, ref. kap 4.5, siste avsnitt i rapporten etter den gjennomførde forvaltningsrevisjonen. Kontrollutvalet ynskjer tilbakemelding på dei rutinar som har kome på plass for framlegging av prosjektrekneskapa til politikarane. Fylkestinget vedtok også som pkt. 3 i FT-sak 2/11 at det ved større byggeprosjekt skal leggast fram byggerekneskap for fylkestinget. Det er fylkesutvalet som i vedtaket fekk fullmakt til å utforme slike retningslinjer. Oppfølging pkt. 9 Fylkesrådmannen skriv at rutinar for læring og tiltak til forbetring skal vere ivareteke i Statens vegvesen sine kvalitetssystem, og at det er føresett at desse kvalitetssystema også skal leggast til grunn for fylkesvegprosjekt. 3. Konklusjon Kontrollutvalet er opptekne av at revisor sine vurderingar og følgjande tilråding nr. 8 vert godt følgt opp. Utvalet ynskjer ei nærare orientering om kva som er gjort i så måte. Læring og forbetring er ein kontinuerleg prosess i fylkeskommunen si styring av Statens vegvesen. Det er månadlege styringsmøte og særskilde eigarstyringsmøte for utvalde prosjekt. Fylkesrådmannen peikar også på FT-sak 51/12 forvaltningsrevisjon av Samhandling på vegområdet der revisor peika på det gode samarbeidet mellom fylkeskommune og vegvesen i desse sakene.
Side 1 av 2 Samferdsleavdelinga Notat Sakshandsamar: Lars Erik Lunde E-post: lars.erik.lunde@sfj.no Tlf.: 57 65 62 54 Vår ref. Sak nr.: 14/2933-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 12144/14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, 22.04.2014 Frå: Fylkesrådmannen Til: Kontrollutvalet Forvaltningsrevisjon 2010 - Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Fylkesrådmannen syner til vedtak i sak 1/11 i Kontrollutvalet. 1. Fylkestinget tek rapporten Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av byggjeprosjekt til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sette i verk oppfølging av tilrådingane i rapporten, og rapportere til kontrollutvalet innan 31.12.2011 status for oppfølginga og eventuelt tidplan for fullføring. Fylkesrådmannen vil i dette notatet orientere om oppfølging av pkt. 7-9 i tilrådingane i rapporten som gjeld særskilt om fylkesvegprosjekta. Dette er følgjande: 7. Definere klårare kva som ligg i omgrepa store prosjekt og vesentlege avvik innanfor vegprosjekt. 8. Utarbeide retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskapane for vegprosjekt. 9. Etablere rutinar for evaluering av avslutta prosjekt som grunnlag for læring og tiltak til forbetring. Fylkesrådmannen vil innleiingsvis peike på at det er revisjonen si vurdering at rammeavtalen og leveranseavtalen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen i stor grad sikrar god gjennomføring av vegprosjekt. Oppfølging Pkt. 7: I rapporten peikar revisjonen på at det var positivt at fylkeskommunen hadde fokus på vidareutvikling av avtalar, rutinar og samarbeidsrelasjonar. I samband med dette meinte revisjonen at omgrepa «vesentlege avvik» og «store prosjekt» burde definerast nærmare for å sikre lik forståing av dette i begge organisasjonane. Vi nyttar i dag ikkje lenger desse omgrepa i styringa av Statens vegvesen. Statens vegvesen skal rapportere alle avvik på prosjekt i samband med tertial og årsrapportering. I tillegg har vi månadlege møter der det vert informert om aktuelle saker som fylkeskommunen skal ha kjennskap til. Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER Tlf.: 57656100 Bankgiro: 3781.07.00050 postmottak.sentraladm@sfj.no www.sfj.no Org.nr.: NO 941 388 841 MVA
Side 2 av 2 Oppfølging Pkt. 8: Det er avklart ein mal for dei sluttrapportane Statens vegvesen lager til fylkeskommunen sine vegprosjekt. Sluttrapportane som vert lagde fram for politisk orientering er basert på den offisielle tekniske sluttrapporten i prosjektet, men der den mest tekniske omtalen er teken ut. Dette er gjort slik for å sikre ein grundig og god rapport for politisk nivå og samtidig unngå at det blir ekstraarbeid med å lage fleire ulike sluttrapportar. Eit døme på sluttrapport er vedlagt (fv. 616 Bremangersambandet) Oppfølging Pkt. 9: Statens vegvesen er utførande byggherre. Rutinar for læring og tiltak til forbetring i høve til den utførande byggherrerolla skal vere ivaretekne i Statens vegvesen sine kvalitetssystem. Det er føresett at desse kvalitetssystema skal leggjast til grunn også for fylkesvegprosjekt. I fylkeskommunen si styring av Statens vegvesen er læring og forbetring ein kontinuerleg prosess. Vi har månadlege styringsmøte og særskilde eigarstyringsmøte for utvalde prosjekt. Dette er også ein kanal for å drøfte ulike tiltak og forbetringar. Fylkesrådmannen syner også til FT-sak 51/12 og forvaltningsrevisjonsrapporten «Samhandling på vegområdet», der revisor peika på at fylkeskommunen gjer eit godt arbeid innanfor det felt som er undersøkt. Vedlegg Sluttrapport fv. 616 Bremangersambandet 2 (08/4451-7)