ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første døgnet etter cellegiftbehandling, men kan være i kroppen i opp mot fem døgn. Derfor anbefaler vi følgende: God håndhygiene God toaletthygiene o Trekk ned 2 ganger etter toalett besøk for å beskytte dine omgivelser Menn bør sitte ved vannlating Ved søl av oppkast, urin eller avføring tørkes dette opp med papir som kastes i egen pose. Vask etterpå med såpe og vann. (Barn og gravide skal ikke tørke/ vaske de første tre dagene etter cellegift.) Tøy og sengetøy vaskes som normalt. Bleier, bind og annet engangsutsyr legges i plastpose og kastes. Ved sterk nattesvette bør du helst ikke dele seng med barn eller gravide Det er viktig å tenke på at mengden avfallsstoffer fra cellegiften er så minimale at de representerer liten eller ingen fare for deg eller dine nærmeste. Det er ikke farlig med kroppskontakt selv med barn eller gravide. 1
Urin Gjennom urin utskilles avfallstoffene fra cellegift. Det er derfor viktig at nyrene blir godt gjennomskyllet. Stort væsketap som kan skyldes mye oppkast og/eller hyppige diareer kan redusere urinproduksjonen. Du kan merke dette ved at urinen blir mørkere og du tisser mindre. Det er enkelte cellegiftkurer som er rød i farge, og dette kan gi urin og avføring rød farge de første gangene etter kuren. Det er normalt, helt ufarlig og går over. Diaré: Diaré kan skyldes for eksempel cellegift, antibiotika eller andre medikamenter, kirurgiske inngrep i tarmkanalen eller psykisk stress. Noen kreftpasienter har alle disse faktorene. Enkelte kurer kan ødelegge slimhinnen i tarmen og dette kan resultere i at pasienten får diaré i større eller mindre grad. Diaréen kan bli plagsom og medføre stort væskeog elektrolytt-tap. Råd ved diaré: Det er viktig å erstatte væsketapet. Drikk helst romtemperert væske. Væsken bør inneholde noe sukker og salt. For varme eller for kalde drikker irriterer tarmen. Doven cola, farris, te med sukker og salt, og blåbærsaft er bra i forhold til diarè. Unngå søt melk ( H-melk, L-melk og skummet) da dette kan forverre diareen. Det samme gjelder produkter som brunost, prim, is og 2
melkesjokolade. Dette kan erstattes med laktoseredusert melk, biola, lettyoghurt, hvit ost og mørk sjokolade. Fet mat er vanligvis lite gunstig ved diaré, men dette er individuelt. Prøv deg fram. Hvis du i tillegg til å ha diaré sliter med dårlig matlyst kan det være vanskelig å få i seg nok kalorier. Da kan det være bedre å spise det du har lyst på selv om det inneholder mye fett, og bruke stoppende medisiner i tillegg. Eksempler på mager mat er loff, salte kjeks og knekkebrød, havregryn, ris, pasta, poteter, grønnsaker og frukt. Det finnes mange typer magert pålegg, forskjellig kjøttpålegg som for eksempel kokt skinke, mager leverpostei, makrell/sardiner i tomat, lettere oster, egg, skalldyr. Det anbefales kokt mat framfor stekt ved diaré. I tillegg til fet mat er også røkt og sterkt krydret mat blant de rettene som må brukes med forsiktighet. Bruk mest mulig rent kjøtt og fisk. Det er også bedre med kokte enn rå grønnsaker. Vær forsiktig med kål, løk, erter, bønner og mais. Skrell all frukt. Spis små, hyppigere måltider. Søtningstoffet Sorbitol kan forsterke diareen og bør ikke brukes. Det finnes medisiner for å stoppe diaré. Snakk med en sykepleier eller lege om dette. 3
Ved vedvarende diaré kan man bli plaget med sår rundt endetarmen, og dette kan bli inngangsport for bakterier. Det er viktig med god hygiene og forsiktig vask, og evt. smøring med vannavstøtende salve for å forebygge og redusere problemet med sårhet. Forstoppelse: Forstoppelse kan ha flere årsaker. Flere typer medisiner, som smertestillende og kvalmestillende kan virke forstoppende. Det er også enkelte cellegiftkurer som kan gi plager med forstoppelse. Andre årsaker kan være psykisk stress, nedsatt fysisk aktivitet eller at du får i deg for lite væske. Det er viktig å forebygge forstoppelse slik at dette ikke blir en unødvendig plage: Drikke mye, helst 2 liter per dag. Fiberrik mat: Grovt brød og knekkebrød, rå grønnsaker, frukt, svisker, kli i surmelk, youghurt, rosiner, fiken. Men dette fordrer at du drikker bra, ellers risikerer du at det virker mot sin hensikt. Unngå loff, kaker, ris, egg, blåbær, søt melk og kakao. Om morgenen er tarmen spesielt aktiv. Inntak av vann eller annen drikke på fastende hjerte, samt riktig sammensatt frokost, vil lettere sette i gang tarmmotorikken og må gjerne kombineres med litt fysisk aktivitet. Deretter et rolig toalettbesøk hvor du har god tid. Gå på toalettet når behovet melder seg, ikke utsett. 4
Laksantia, medikamenter som brukes for å regulere tarmfunksjonen og ved forstoppelse. Snakk med din lege eller sykepleier. Fysisk aktivitet er bra, men det må tilpasses ditt funksjonsnivå. Orker du, er det fint å gå en tur ut hver dag. Alternativt kan du gå inne, eller hvis du er sengeliggende eller sitter i en stol, løft beina og beveg dem. Kildehenvisning: Kreftforeningen: Kreft og fordøyelsesplager, 2012. Kreftforeningen: Cellegift, 01.03.2013 Cytostatikaboken, 7. utgave, 2009 This leaflet is available in English. 5