Hvordan måle fremgang?

Like dokumenter
Hele reisekjeden. Gode eksempler. Bente Skjetne /Færøyene/NVF 1

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

BRA-programmet. Bjørn Kåre Steinset. Statens vegvesen Region øst - Norge

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Registrering av infrastruktur Universell utforming av kollektivtransporten langs veg

Ny veileder og eksempel fra en norsk kommune. Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 30.September 2010

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Introduksjon til universell utforming

Standarder for likeverdig tilgang til persontransport

Universell utforming

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

UNIVERSELL UTFORMING - EN NØDVENDIG DEL AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET? Bente Skjetne. Statens vegvesen Norge bente.skjetne@vegvesen.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller?????

Høringssvar: Universell utforming for persontransport.

Nordland fylkeskommune Nærings- og samferdselsavdelingen

Foto: Fredrik N. Jensen

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr september 2014

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Bakgrunn. Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide:

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ RLI 08/471- SHO

Bedre tilgjengelighet til kollektive transportmidler

Kvalitetsplan for hele flyreisen

Universell utforming hele veien

Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere»

BRA-programmet. Bjørn Kåre Steinset. Statens vegvesen Region øst - Norge

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon HO den 23. august 2017

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Møtedato HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med?

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Statens vegvesen og fagområdet kollektivtransport Kollektivseminar januar 2015

Temaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017

STATENS RÅD FOR LIKESTILLINGAV FUNKSJONSHEMMEDE OSLO Saksbehandler: ANE p pl Lt>! 1 Telefon: E-post:

Statens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Universell utforming av kollektivtrafikken

Ruters arbeid med UU i publikumsrettede IKT løsninger


Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Erfaringer og bakgrunn

Statsbudsjettet FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITÉ

mer kunnskap om temaet kollektivtransport vite hvor man kan søke/hente informasjon om kollektivtransport

Brukermedvirkning Organiseringen av brukermedvirkning i transportsektoren Oppnår vi noe? Utfordringer og gode eksempler

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

19. september Finn Aslaksen Vista Utredning AS VISTA UTREDNING AS. Lysbilde 1

Universell utforming

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Tiltak K1 og K5

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter

Fra barriere til innovasjon Design for alle en strategi for nyskaping i boligen. Bryne v/onny Eikhaug

Universell utforming av transportsystemet

Ruters arbeid med universell utforming:

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

Tilgjengelighet til kollektive transportsystemer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

KOLUMBUS STRATEGI

Estetisk, trygt og tilgjengelig

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Forslag til fremtidig strategi og organisering

Bybanen AS Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN

Universell utforming av bussholdeplasser i Hammerfest

Ruters arbeid med UU i publikumsrettede IKT løsninger. Juridisk Rådgiver Svend Wandaas

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde

2. Handlingsplan for likestilling og mangfold erstatter Overordnet plan for likestilling. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar Kari Gregersen Næss Verdal kommune

Universell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk.

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

Nytte av tiltak for universell utforming i kollektivtrafikken

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Utvikling av jernbanesektoren

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming viktig for den enkelte og samfunnet

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

sier heller ikke mye om universell utforming.

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Håkon Randal Samfunnsplanlegger

Universell utforming. Karianne Hjortdahl Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Transkript:

Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret

Gjeldende lovgivning og krav Plan- og bygningsloven Vegloven Standarder Anbefalinger Håndbøker (017, Stasjonshåndboken etc.)

Lovverk i endring Plan- og bygningsloven med forskrifter er under endring, universell utforming er på vei inn i lovteksten Diskriminerings- og tilgjengelighetslov er underveis Håndbok 017 er under revisjon. Universell utforming er foreslått tatt inn Stasjonshåndboken er under endring Lov om offentlige anskaffelser er planlagt gjort gjeldende fra 01.01.2007. Universell utforming er tatt inn i lovtekstens 6.

Hvordan måle fremgang? For å måle en eventuell fremgang, må vi kjenne utgangspunktet, nåsituasjonen. Hvordan er tilgjengeligheten til kollektivtransporten i Norge høsten 2006?

Kartlegging av dagens situasjon Kartlegging vil kunne gi et helhetlig bilde av tilgjengeligheten til hele reisekjeden. Handlingsplanen BRA legger op til Universell utforming av alle ledd i reisekjeden, fra reisen starter til den avsluttes, bør legges til grunn ved gjennomføring av alle nye tiltak og ved utbedring av gammel infrastruktur. Kartlegging vil kunne avdekke gap mellom dagens situasjon og ønsket situasjon

Hva er en indikator Et verktøy for kartlegging/registrering og oppfølging Skal være registrerbare Må kunne følges over tid Indikerer en utvikling Robust og fleksibel Eksempel: Avstand mellom plattform og tog, trinnfri atkomst til transportmiddelet

Indikatorenes plass i politikken 1. Politisk målsetting om alle skal kunne delta på egne premisser. 2. Strategi for gjennomføring av tiltak for å nå målsettingen. 3. Midler prioriteres for å nå målsettingen. 4. Indikatorer vil kunne indikere om vi er på rett vei 5. Målingen må være systematisk og jevnlig. Viktig at det er det samme som måles/telles hver gang.

Indikatorenes plass forts. Overordnet mål for transportpolitikken: 5. hovedmål: Transporttilbudet skal være tilgjengelig for alle og gjøre det mulig å leve et aktivt liv. Sektorvise mål innenfor veg, bane, luft og maritim. Strategi innefor hvert område Delmål defineres av ansvarlige myndigheter Gjennomføring av tiltak innenfor handlingsplanen for BRA Virker tiltakene etter hensikten?

Indikatorenes plass i målstyringssystemet overordnet mål 5. hovedmål overordnede indikatorer under utvikling etappemål under utvikling etappeindikatorer under utvikling resultatmål under utvikling resultatindikatorer under utvikling

Hvem skal bruke indikatorene Myndigheter på alle nivå Leverandører av transporttjenester Passasjerer, for å vite hva som kreves av leverandøren, og for å vite hva man kan forvente, altså hvordan tilgjengelighet defineres.

Metodikk Den som har ansvar innenfor et område bør ha ansvar for å måle på indikatoren. Indikatorer på et lavt detaljeringsnivå blir nærmest som en sjekkliste/registrering Indikatorer på et overordnet nivå telles (for eksempel antall holdeplasser med trinnfri atkomst fra holdeplass til transportmiddel).

Hvordan måler vi? Vi tar utgangspunkt i hele reisen, reisekjedens 5 ledd: Informasjon om reisen Veien til og fra holdeplass/perrong Holdeplass/perrong/terminal Billettering (kjøp og validering) Transportmiddel

Hva skal måles? Tilgjengelighet til alle ledd i reisekjeden. Virker gjennomførte tiltak etter hensikten? Følges vedtatte krav og standarder? Det som måles må være objektive forhold fordi det er vanskelig å telle om flere mennesker med funksjonsnedsettelser reiser kollektivt. Reisevaneundersøkelser vil, om spørsmålene er riktig formulert, kunne måle en utvikling i antall reisende.

Tilgjengelighet - definisjon Vi tar utgangspunkt i BRA-programmets forståelse av hvem som er funksjonshemmet i transportsammenheng: orienteringshemmede bevegelseshemmede miljøhemmede Tilgjengelighet forstås som tilgjengelighet for alle.

Utviklingsarbeid Forslaget som er utarbeidet bygger på medvirkning fra transportører, myndigheter, funksjonshemmedes organisasjoner, forbrukerråd og forskningsmiljø. Formålet med prosessen har vært: Kvalitetssikring av indikatorene. Forankring av indikatorene hos dem som skal bruke dem.

Utviklingsarbeid Prosessen med å forankre og kvalitetssikre indikatorene er en pågående prosess. I utprøvingen vil vi få mer kunnskap om hvordan de er i bruk. Det blir behov for en testperiode hvor indikatorene prøves ut innenfor noen områder.

To typer indikatorer: 1. Overordnet, aggregerbar indikator: Andel holdeplasser som er tilgjengelig for alle 2. Indikator på detaljert nivå ( sjekkliste ): Informasjonen på holdeplassen gis i flere format, er riktig plassert, riktig belyst, det er trinnfri atkomst til holdeplassen osv.

Informasjon Krav: Forståelig og effektiv informasjon for alle. Før reisen, underveis på reisen og på knutepunkt. Standarder definerer kravene nærmere. Indikator Flere format Oppdatert Belysning Skriftstørrelse Avviksinformasjon

Veg til og fra holdeplass Krav: Veien til og fra holdeplass skal være utformet og vedlikeholdt slik at alle kan bruke den, i så stor utstrekning som mulig. Standarder definerer Indikator: Stigningsforhold/nivåspring Vedlikehold Trygghet Skilting Belysning Ledelinjer Beplantning

Holdeplass Målsetting: Holdeplassen skal være tilpasset alle brukere Indikator: Gap mellom holdeplass og transportmiddel Trinnfri atkomst til og av holdeplass / perrong Ledelinjer Beplantning

Billetter Målsetting: Alle passasjerer skal kunne benytte seg av de alminnelige former for billettkjøp og validering Indikator: Billetkjøp Billettvalidering Lik pris uavhengig av salgskanal

Transportmiddel Målsetting: Transportmiddelet skal være brukbart for alle passasjerer i så stor utstrekning som mulig. Indikator Trinnfri innsteg, det skal ikke være gap mellom holdeplass/perrong og transportmiddel som er større enn 5 cm. Ombordpersonale Skilting Informasjon Kontrastfarger Plass til ganghjelpemiddel Plass til tjenestehund

Flere tema med egne indikatorer: Transport på veg (buss) Transport på bane (tog og trikk) Transport i luft (fly) Transport på sjø (ferjer og hurtigbåter) Knutepunkt Opplæring Assistanse