Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 19.09.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/13 13/574 INVESTERINGER IK-NETTVERK - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING 25/13 07/260 AVTALE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE OG UTBYGGING AV INFRASTUKTUR I KIRKEBYÅSEN VEST 26/13 10/225 INTERKOMMUNAL EIERSKAPSMELDING FOR INDRE ØSTFOLD - REVIDERT UTGAVE JUNI 2013 27/13 13/622 REFERATSAKER Trøgstad, 11. september 2013 Ole Andrè Myhrvold ordfører
Sak 24/13 INVESTERINGER IK-NETTVERK - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Saksbehandler: Anne Teig Arkiv: 056 Arkivsaksnr.: 13/574 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/13 Formannskapet 19.09.2013 38/13 Kommunestyret 24.09.2013 Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad kommunestyre bevilger inntil 1,9 mill. kroner til utbedring av nettverksinfrastruktur i kommunale bygg og ny telefoniløsning. 2. Investeringen finansieres ved økt bruk av ubrukte lånemidler IKT med kr 1.406.255 og inntil kr 493.745 fra disposisjonsfond IKT. Bakgrunn: Kommunen har i lang tid hatt store problemer med sitt telefonisystem og flere virksomheter opplever dårlig kapasitet i datanettverket. Denne situasjonen oppleves nå som kritisk. En kartlegging viser at mye av nettverksinfrastrukturen i Trøgstad kommune er gammel og utdatert. Det søkes som følge av dette om en tilleggsbevilgning i 2013 for å gjennomføre nødvendige utbedringer. Saksutredning: Kommunen har til dels store utfordringer med kapasiteten i nettverket i flere bygg. Dette gjelder særlig skolene, som etter hvert har fått mange lærer- og elevpc er som skal dele på en begrenset nettverkskapasitet. Mobiltelefoner med datatrafikk benyttes av stadig flere, og belaster nettverkene på toppen av all PC-bruk. Også Trøgstadhallen har for dårlig dekning når mange PC er skal kobles opp samtidig. I kommunehuset er det dårlig trådløs dekning i deler av bygget, mens det andre steder oppleves treghet når det arbeides i fagsystem og kontorstøtteprogram. Det har over tid vært store problemer med kommunens telefoniløsning ved at det stadig oppleves brudd som stopper all inngående telefontrafikk på kommunens hovednummer. I tillegg begrenser gammelt utstyr muligheten til å ta i bruk ny funksjonalitet og ny programvare. Bl.a. er det ikke mulig å oppdatere til nyere versjon av Exchange for å få tilgang til å lese e-post via mobiltelefon. Det er heller ikke mulig å oppdatere telefonistøttesystemet Trio. Dette er programvare som allerede er innkjøpt av Indre Østfold Data, og systemene vil kunne tas i bruk i Trøgstad uten ekstra kostnad så snart det grunnleggende nettverksutstyret og ny telefonløsning er på plass. Nytt sak/arkivsystem skal innføres fra 2014, og også denne programvaren er avhengig av at nettverket oppdateres. De fysiske nettverkene i Trøgstad kommune ble i likhet med de andre kommunene i Indre Østfold-samarbeidet bygget ut sent på 1990-tallet og i starten av 2000-tallet. Mye av infrastrukturen som finnes i dag er fortsatt fra denne tidsepoken, selv om den er bygget ut og oppdatert underveis. Siste vurdering av nettverkssituasjonen for Trøgstad kommune inklusive skolene ble gjort i forbindelse med det såkalte SAMBA-prosjektet i regi av Indre Østfold Data IKS. Siktemålet Side 2 av 11
Sak 24/13 for prosjektet var å knytte alle kommunene sammen i et felles datanettverk mot det nye felles datarommet i Askim. SAMBA-prosjektet startet i 2010, og ble fullført i 2012. SAMBA-prosjektet knytter kommunene sammen, men nettverkene på innsiden av SAMBAringen (det lokale nettverket i hver kommune) er den enkelte kommunes ansvar når det gjelder økonomi og valg av investeringsprosjekter. Indre Østfold Data sin rolle er å være rådgiver og verifikator for at de investeringsprosjektene som velges er fornuftige, riktig dimensjonert og i samsvar med den overordnede eierstrategien i Indre Østfold Data. Foreslåtte investeringer Med utgangspunkt i de problemene kommunen opplever og at hovedvekten av infrastrukturen i Trøgstad er gammel/utdatert, foreslår Indre Østfold Data at samtlige nettverkskomponenter skiftes ut. I tillegg må enkelte lokasjoner oppgraderes med flere switcher og/eller flere trådløse sendere for å oppnå tilstrekkelig kapasitet. Det er innhentet tilbud fra ATEA på komponenter og arbeid knyttet til utskifting av eksisterende utstyr, summert opp til kr 1.494.749 ekskl. mva. I tillegg bør det settes av kr 300.000 til nødvendige oppgraderinger og andre uforutsette utgifter i forbindelse med utskiftingen. I tilknytning til innføring av ny telefoniløsning tilkommer en kost til nye telefonapparater på ca. kr 100.000. Kommunen har ubrukte lånemidler etter tidligere IKT-investeringer tilsvarende kr 1.406.255. Av dette er kr 260.000 allerede budsjettert for bruk til IKT-investeringer i 2013, men midlene er foreløpig ikke benyttet og kan dermed inngå i finansiering av kommunens IKTinfrastruktur. Kommunen har også et disposisjonsfond IKT med totalt kr 720.785. Dette er midler som kan benyttes til å dekke omtalte investeringer. Vurdering: Feilsituasjoner og kapasitetsutfordringer er utfordrende, og krever tiltak for å gi alle berørte en bedre arbeidshverdag. IKT-området er i stadig utvikling, og gammelt utstyr gir begrensninger i forhold til ny teknologi som skal tas i bruk. Kommunens telefoniløsning har vært ustabil i lang tid, og en utbedring forventes å gi bedre service til kommunens innbyggere og andre kommunen samhandler med. I tillegg en mer stabil og forutsigbar hverdag for de ansatte i servicetorget. Bedre trådløs dekning i Trøgstadhallen er et behov under større arrangementer, enten disse skjer i regi av kommunen eller lag og foreninger. De foreslåtte investeringene anses nødvendige for å oppnå tilstrekkelig kapasitet i kommunens nettverk, og vil i tillegg gi mulighet til å ta i bruk ny funksjonalitet innenfor e- post, telefoni og etter hvert nytt elektronisk sak/arkivsystem. Investeringen er et stort og kostbart løft for kommunen, men vil gi ansatte og elever bedre arbeidsforhold ved at tilgjengelighet og hastighet i nettverkene bedres. Kommunen vil samtidig få en enhetlig standard på sitt nettverksutstyr som bidrar til å oppfylle kravet om felles infrastruktur blant eierkommunene i Indre Østfold Data-samarbeidet. Kommunen har midler på fond som kan benyttes til å finansiere utbedringene av nettverksinfrastrukturen. Side 3 av 11
Sak 25/13 AVTALE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE OG UTBYGGING AV INFRASTUKTUR I KIRKEBYÅSEN VEST Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 158/6 Arkivsaksnr.: 07/260 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Teknikk- og naturutvalget 17.09.2013 25/13 Formannskapet 19.09.2013 39/13 Kommunestyret 24.09.2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner den fremforhandlede avtalen mellom Petter Ole Kirkeby og Trøgstad kommune om kommunal overtakelse og utbygging av infrastruktur i Kirkebyåsen vest. Bakgrunn: Petter Ole Kirkeby har henvendt seg til Trøgstad kommune og ber om at kommunen nå overtar driftsansvar for veiene Blåbærstien og Tyttebærstien og tilsvarende driftseierskapsansvar for tilhørende gatelysanlegg og ledningsnett for vann, spillvann og overvann. Denne infrastrukturen ligger i det private boligfeltet Kirkebyåsen vest i Båstad der Kirkeby er utbygger. Han viser til vedtak i TN-sak 29/07 der Trøgstad kommune stiller Kirkeby i utsikt å kunne overdra feltet vederlagsfritt til kommunen den dagen alle anlegg i området er ferdigstilt. Saksutredning: Teknikk og naturutvalget behandlet 13.06.2007 i TN-sak 29/07 et privat reguleringsforslag for boligområdet Kirkebyåsen vest. Forslagsstiller var Petter Ole Kirkeby. Følgende vedtak ble fattet: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 30 om private forslag til reguleringsplaner godkjennes forslag plan over området KIRKEBYÅSEN VEST med tilhørende reguleringsbestemmelser. 2. Som betingelse for godkjenningen settes at det for området B7 gjennomføres fagkyndige støyvurderinger før tillatelse til bygging skjer. 3. Det settes også som betingelse at arbeider skal stanses øyeblikkelig, og fylkeskonservatoren kontaktes, dersom automatisk fredede fortidsminner oppdages. 4. Planen legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 15. juni til 13. august 2007. Berørte parter og eksterne myndigheter tilskrives. 5. Frisikt i krysset mellom Riksvei 22 og Lunderveien må være utført i henhold til plankartet før utbyggingsarbeidet tar til. 6. Petter Ole Kirkeby stilles i utsikt å kunne overdra feltet vederlagsfritt til kommunen den dag alle anlegg er ferdigstilt. I henhold til vedtaket ble berørte parter og eksterne myndigheter tilskrevet, og planen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Etter høringsrunden ble saken sluttbehandlet i TN-utvalget og Kommunestyret i hhv. TN-sak 40/07 og K-sak 40/07. T/N-utvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Side 4 av 11
1. Reguleringsplanen med bestemmelser over Kirkebyåsen Vest gis endelig godkjenning. Følgende betingelser settes: For område B7 skal fagkyndige støyvurderinger gjennomføres dersom boligbygging skal skje. Av reguleringsbestemmelsene skal fremgå at dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull, og/eller brent stein etc., skal arbeidet stanses øyeblikkelig, og konservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Frisiktområdet i krysset Lunderveien / RV 22 skal innlemmes i planområdet. Det skal i tillegg utarbeides en plan for utbedring av krysset som skal godkjennes av Statens vegvesen i god tid før boliger tas i bruk. Det skal fremgå av reguleringsbestemmelsene at lekeområdene F 4 og 5 skal opparbeides før første bolig er ferdigstilt, og de skal også vise hvem som skal ha ansvar for fremtidig drift og vedlikehold. 2. Det nedsettes en gruppe som får i oppdrag å vurdere behovet for ny park i Båstad, videre om det i så fall er riktig å legge denne til området B7 i reguleringsplanen over Kirkebyåsen Vest. Gruppa skal legge innstilling frem for kommunestyret til behandling på deres møte den 6. november 2007. Av innstillingen skal det blant annet fremgå kostnaden ved et eventuelt innkjøp av areal. 3. Teknikk- og naturutvalget foreslår følgende arbeidsgruppe (jfr. Punkt 2): Tormod Karlsen, KrF Simen Teig, Ap Tove Pålerud Sæterdal, Båstad Vel Ved siste gangs behandling av saken i kommunestyret 04.09.2007 ble Reguleringsplan for Kirkebyåsen vest stadfestet ved at kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak: Teknikk- og naturutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. (25 st.). Fra oppstarten av utviklingen av feltet i 2008 har Petter Ole Kirkeby solgt mange boligtomter i Kirkebyåsen vest. 8. april 2010 ble det avholdt en befaring i området med sikte på å komme til enighet om en avtale om kommunal overtakelse av vei, vann og kloakkanlegg i boligfeltet. Tre uker senere sendte daværende teknisk sjef i Trøgstad kommune et brev til Kirkeby der han bekreftet at Trøgstad kommune vil inngå en slik avtale mot at Kirkeby innbetaler et beløp som skal dekke kostnader til asfaltering av veiene, og gjennomfører et par andre mindre tiltak som ble påpekt under befaringen. Det ble henvist til Teknikk- og naturutvalgets vedtak i sak 29/07 pkt. 6. Vilkåret i kommunestyrets vedtak om utarbeiding av plan for utbedring av krysset Lunderveien Rv. 22 ble ikke nevnt denne forbindelse. Dette fikk ny aktualitet da Trøgstad kommune 12. juni 2012 egengodkjente utvidelsen av reguleringsplanområde Kirkebyåsen vest. Som vilkår for godkjenningen vedtok Kommunestyret følgende i punkt 2 a): Som ny reguleringsbestemmelse 5.5 inntas følgende: Før det bygges flere boliger i noen del av reguleringsområdet Kirkebyåsen vest skal tilknytningspunktet mellom Lunderveien og riksveg 22 utformes som et kryss i henhold til Statens vegvesens håndbok 017, kapittel C.3.1 Side 5 av 11
med trafikkøy i sekundærveien (Lunderveien). Detaljert byggeplan skal godkjennes av Trøgstad kommune og Statens vegvesen.» Etter dette har det vært en del kontakt mellom Petter Ole Kirkeby, Trøgstad kommune og Statens vegvesen om hvordan man skal fordele kostnader og ansvar for utbyggingen av krysset, og det er avholdt befaring der alle parter var til stede for å klarlegge hvilke krav som vegvesenet vil stille til utformingen av krysningspunktet. Senere ble det avholdt møte mellom Kirkeby og representanter fra Teknikk- og næring der Trøgstad kommune tilbød seg å stå som ansvarlig utbygger for krysset samtidig som kostnadene deles med en halvdel på hver av partene. Partene ble også enige om hovedtrekkene i en avtale om overtakelse av vei, vann og kloakkanlegg i boligfeltet etter de premissene som utbygger er blitt forespeilet i tidligere kommunale vedtak og korrespondanse mellom partene. Vurdering: Da teknikk- og naturutvalget i TN-sak 29/07 anbefalte Petter Ole Kirkebys private forslag til regulering av Kirkebyåsen vest og la det ut til offentlig høring, ble utbygger samtidig stilt i utsikt at Trøgstad kommune ville ta over ferdig utbygd felt vederlagsfritt. Dette ble ikke stadfestet i kommunestyrets egengodkjenning av ferdig plan, men senere kontakt mellom partene viser at intensjonen hele tiden har vært at kommunen skal overta ansvar for drift og vedlikehold av veier og anlegg når feltet er ferdig utbygd. Utbyggingen er nå kommet så langt at det vil være en fornuftig løsning for begge parter at ansvarsforholdene avklares. Trøgstad kommune har allerede ansvaret for snørydding i Blåbær- og Tyttebærstien, og i praksis for drift av vann- og avløpsledninger. Etter rådmannens mening er det derfor ingen formelle hindringer i veien for at kommunen overtar det formelle ansvaret for infrastrukturen i disse veiene på de betingelser som er nedfelt i avtalen. Nemlig en økonomisk garanti fra Petter Ole Kirkeby for at kostnader til ferdig asfaltert vei dekkes av ham. Vegvesenets krav om ombygging av krysset Lunderveien Rv. 22 er utløst av en privat utbyggers ønske om å utvikle et boligområde i privat regi. Det mest naturlige vil derfor være at utbygger også må ta kostnadene ved de tiltak som blir konsekvensene av en storstilt eiendomsutvikling i et område. I dette tilfellet er det snakk om arbeider i en privat vei (Lunderveien) der kommunen har hatt ansvar for drift og vedlikehold i mange år. Den ligger også i et område i Båstad sentrum der en opprusting vil gi trafikksikkerhetsmessig og estetisk gevinst for hele nærmiljøet. Rådmannen mener derfor det er rimelig at kommunen bidrar for å få til en god trafikkmessig løsning på stedet, men poengterer at dette ikke vil være presedensskapende for kommunens opptreden i lignende private utbyggingsprosjekter fremover. Hovedregelen må være at det er utbygger som står for kostnadene, og at kommunens involvering må vurderes fra gang til gang og avklares på et tidligere tidspunkt. Vedlegg: Fremforhandlet avtale mellom Trøgstad kommune og Petter Ole Kirkeby. Side 6 av 11
Utskrift sendes: Petter Ole Kirkeby Statens vegvesen INTERKOMMUNAL EIERSKAPSMELDING FOR INDRE ØSTFOLD - REVIDERT UTGAVE JUNI 2013 Saksbehandler: Else Berit Baccouche Arkiv: 280 Side 7 av 11
Arkivsaksnr.: 10/225 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/13 Formannskapet 19.09.2013 41/13 Kommunestyret 24.09.2013 Rådmannens innstilling: Trøgstad kommunestyre vedtar «Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold. Revidert utgave. Juni 2013.» Bakgrunn: Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold ble vedtatt i Regionrådet første gang i februar 2010. Behandlingen i kommunestyrene gav den opprinnelige eierskapsmeldingen ulik status. Man har derfor sett behov for å revidere meldingen med særlig hensyn til eierstyringsprinsippene. Høsten 2012 ble det avholdt et interkommunalt eierskapsmøte (11.09.12, Askim Brannstasjon) hvor det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle skape en felles forståelse rundt sentrale punkter i meldingen: Styresammensetning, maktfordeling i representantskapet, eiermøter, prinsipper for økonomisk fordelingsnøkkel, samt prinsipper for valgkomitearbeid. Arbeidsgruppen har selv tilføyd ytterligere punkter til mandatet. Arbeidsgruppens forslag har blitt diskutert i to eierskapsmøter (22.04.13 og 14.05.13) med ordførere og rådmenn. Endringene ble innarbeidet i den opprinnelige meldingen, der kapitlet om eierstyringsprinsipper ble bygget om. Eierstyringsprinsippene i meldingen har blitt lagt frem for Indre Østfold Regionråd ved to anledninger (19.04.13 og 07.06.13). I det siste møtet ble hele meldingen grundig gjennomgått. Regionrådet gjorde følgende vedtak: 1. Regionrådet vedtar «Eierskapsmelding for Indre Østfold. Revidert utgave. Juni 2013.» med tilføyelser og endringer som beskrevet ovenfor. 1 2. Prosjekt eierskap oppdaterer vedleggene, legger inn et avsnitt om samkommune og utarbeider felles saksfremlegg for utsendelse av eierskapsmeldingen innen utgangen av august 2013. 3. Regionrådet anbefaler kommunestyrene å prioritere behandlingen av «Eierskapsmelding for Indre Østfold. Revidert utgave. Juni 2013.» Eiermeldingen er nå ferdigstilt og er oversendt kommunene for behandling. Saksutredning/ Vurdering: I løpet av siste året har det pågått en bred prosess for å bearbeide eierstyringsprinsippene i den interkommunale eierskapsmeldingen. Foreliggende eierskapsmelding er således godt forankret i kommunenes politiske og administrative ledelse i Indre Østfold. Et sentralt formål med eierskapsmeldingen er å få en felles bunnplanke for eierutøvelsen i Indre Østfold. Meldingen tar for seg eierstyringsprinsipper, som vil få konsekvenser for utformingen av både eierstrategier og selskapsavtaler for enkeltselskapene. Den reviderte 1 Alle endringene fra møtet ble protokollført og lagt inn i meldingen. Side 8 av 11
utgaven legger føringer på tradisjonelt vanskelig områder som berører konsensusprinsippet, spørsmål om innflytelse, modeller knyttet til økonomi, ordninger for dialog og sammensetning av styre. Eierskapsmeldingen orienterer seg spesielt mot eierstyringen av de interkommunale selskapene (IKS). Eierstyringen av denne selskapsformen er bygget på konsensusprinsippet. En problemstilling her knytter seg til at viktige endringer i selskapsavtalen må vedtas likelydende i hvert kommunestyre. Om så bare en av kommunene har et avvikende vedtak, vil endringen ikke aksepteres etter loven. Da vil opprinnelig avtale fremdeles være gjeldende. Meldingen vil løse dette ved å legge inn et flertallsprinsipp: Under kapitlet «Om selskapsavtaler» sier meldingen at ved behandling av ny selskapsavtale eller endringer i avtalen, vil «likelydende vedtak i 2/3 av kommunene være bestemmende.» Alternativene for kommunen/e som stemmer annerledes er å behandle avtalen på nytt og enten godta flertallets vedtak eller trekke seg fra samarbeidet. Denne ordningen underordner seg ikke representantskapets vedtak, men sikrer avklaringer med hensyn til representantskapets forslag til endringer av selskapsavtalen. Virkningen av bestemmelsen forutsetter for øvrig at den enkelte deltakerkommune selv følger opp sin tilslutning til denne ordningen. Kommuner over 10 000 innbyggere gis dobbeltstemme i flertallsordningen knyttet til endringer av selskapsavtalene. Den samme stemmevekting er gjenspeilet i representantskapet, og med det introduserer meldingen et annet prinsipp: Eierens innflytelse skal stå i et samsvar med de forpliktelser eieren har overfor selskapet. Kommunene med flest innbyggere har de største økonomiske forpliktelsene overfor selskapet, og skal derfor ha mest å si når beslutninger skal tas. Dette følges opp ved at de to største kommunene i regionen gis en tilleggs stemme hver. Med utgangspunkt i at den største kommunen er 20 ganger større enn den minste i regionen, kan denne vektingen av stemmene betraktes som et forsiktig grep. Interkommunal eierskapsmelding tar for seg ulike prinsipper for finansiering av selskapene. Tradisjonelt har utgiftene ofte vært fordelt mellom kommunene etter antall innbyggere. Meldingen får frem at det bør utvikles modeller som ikke bare baseres kommunestørrelse, men også tar hensyn til administrative grunnkostnader, ulike kriterier for tildelingen av rammetilskudd, samt uttak av tjenester. Formålet med dette er å få en mest mulig rettferdig fordeling av kostnadene. I dag er det store forskjeller i fordeling av styrehonorar. Meldingen forsøker nå å finne en felles politikk på dette, ved å introdusere ulike nivåer for styregodtgjørelse. Dette gir viktige føringer for representantskap og generalforsamlinger, samtidig som det åpnes for at unntak kan forekomme. Det er opp til det enkelte eierorgan å bestemme hvilket nivå selskapet skal legges på. Her vil det være naturlig å ta hensyn til selskapets størrelse og kompleksitet, samtidig som det er viktig å tenke på hva slags kompetanse som skal rekrutteres til det enkelte styre. Styremedlemmene skal få honorar for styremøter, og styreleder skal få et tilleggshonorar. I den vedlagte tabellen tar meldingen høyde for at økte satser kan gis i abeidsintense perioder. Det som meldingen ikke sier noe om er evt. kompensasjoner for andre møter enn styremøter, som f.eks. eiermøter og strategisamlinger. Under kapitlet om styrets ansvar introduseres dialogmøter som en møteform mellom representantskapsleder og styreleder, og evt. daglig leder. Styrelederen oppfordres til å benytte seg av denne møteplassen for å kunne drøfte eier- og selskapsstrategier og Side 9 av 11
planlegge møter. Under utviklingen av eierskapsmeldingen har tilbakemeldingene fra selskapenes ledelse vært svært positiv til dette tiltaket, som må regnes som et viktig grep for å vitalisere eierstyringen. Eierskapsmeldingen har nedfelt kjøreregler ift. valgkomiteens arbeid. Et grunnleggende prinsipp er at eierutøvelsen ikke ligger til styret, men til eierorganet. I etableringen av et selskap settes derfor ikke antall styremedlemmer i forhold til hvor mange eiere det er, men med hensyn til selskapets størrelse og kompleksitet. Sammensetningen av styret vurderes med tanke på eiers behov for å realisere sine mål og sikre selskapets interesser. Vedleggene inneholder oppdaterte lister over ulike selskaper og samarbeid som kommunene har i fellesskap. I tillegg er det diagrammer med oversikt over aksjeselskap og interkommunale selskaper hvor kommunene har eierandeler. Sammenlikner man disse ser man hvorfor meldingen orienterer seg spesielt mot IKSene: Av aksjeselskaper med en viss omsetning er det bare Deltagruppen AS hvor I Ø kommuner må stå sammen for å oppnå flertall. I de øvrige har henholdsvis Askim og Trøgstad flertall alene, eller så er I Ø kommunene uten flertall. I stedet for å legge ved skjemaer med nøkkelinformasjon om selskapene, er det valgt å legge link til en oppdatert webside for hvert selskap. Dette forlenger levetiden på dette dokumentet som informasjonskilde om våre felles eierinteresser i det interkommunale landskap. Eiermeldingen er et stort steg i retning av å samordne eierstyringen. Meldingen anbefaler ordninger på områder hvor det er viktig er å være omforente som eiere. Dette betyr mye for kommunenes innbyrdes eierutøvelse overfor selskapene, og selskapenes opplevelse av forutsigbarhet i eierstyringen og muligheter for å bli hørt. Gjennom en lengre prosess har vi lykkes med å utforme et dokument som sentrale politikere og administrative ledere har stilt seg bak. Det tilrådes at kommunestyret vedtar denne reviderte utgaven av Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold. Vedlegg: Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold. Revidert utgave. Juni 2013. Utskrift sendes: Indre Østfold regionråd REFERATSAKER Saksbehandler: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/622 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Formannskapet 19.09.2013 Side 10 av 11
Side 11 av 11