Studieplan Master I helsefag Studieretning helsesøsterfag

Studieplan Master I helsefag Studieretning helsesøsterfag 2015 Programme description Master`s degree programme of health sciences Field of study Public Health Nurse 120 studiepoeng Vedtatt I programstyret for Master I helsefag 11.02.2013 e-phorte 13/2489 Revidert 03.03.14 e-phorte 13/4648 Det Helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag

Innhold 1. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG, STUDIERETNING HELSEØSTERFAG... 4 1.2 Målgruppe... 5 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium... 5 1.4 Omfang... 5 1.5 Yrkesmuligheter kompetanse... 5 1.6 Opptakskrav... 5 1.7 Undervisnings- og eksamensspråk... 6 1.8 Evaluering av studiet... 6 1.9 Utenlandsopphold... 7 2. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE... 7 3. ORGANISERING OG STRUKTUR... 9 4. STUDIERETNINGENS INNHOLD... 10 4.1 Første studieår... 10 4.2 Andre studieår... 11 4.3 Tredje studieår... 12 4.4 Pensum... 12 5. UNDERVISNINGS-, LÆRINGS-, OG ARBEIDSFORMER... 12 5.1 Undervisning/fellessamling... 13 5.2 Forelesninger... 13 5.3 Ferdighetstrening... 13 5.4 Seminar og gruppearbeid... 13 5.5 Praksisstudier i helsesøsterdistrikt... 13 5.6 Evaluering... 13 6. EKSAMEN OG VURDERING... 14 6.1 Mål for vurdering... 14 6.2 Krav til studiedeltakelse... 14 6.3 Adgang til Mastergradseksamen... 14 6.4 Vurderingsuttrykk... 14 6.5 Kontinuasjonsadgang... 15 6.6 Oversikt over eksamener, arbeidskrav, studiepoeng, eksamenstermin og evalueringsutrykk.... 15 7. EMNEBESKRIVELSER... 16 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner... 16 2

7.1.1 HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)... 16 7.1.2 HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp)... 18 7.2 Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner i studieretningen... 20 7.2.1 HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år (20 sp).... 20 7.2.2 HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7,5 sp)... 21 7.2.3 HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7,5 sp)... 23 7.2.4 HEL-3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling (15sp)... 24 7.2.5 HEL-3903 Mastergradsoppgaven (40 sp)... 26 3

1. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG, STUDIERETNING HELSEØSTERFAG Mastergradsprogrammet tilbys ved Institutt for helse- og omsorgsfag på Det Helsevitenskapelige fakultet. Programmet har følgende studieretninger: Flerfaglig, Aldring og eldreomsorg, Helsesøsterfag, Klinisk nevrologisk fysioterapi, Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og Psykisk helse. Disse fagtilbudene er innlemmet i en helhetlig gradsstruktur fra bachelor-, master- til ph.d- nivå i helsefag, samtidig som kravene i rammeplaner og forskrifter er opprettholdt. Mastergradsprogrammet i helsefag tar for seg helsefaglig praksis i ulike former i direkte møter med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og forskning, samt helsepolitikk. Studiene i mastergradsprogrammet består av en felles del (30 studiepoeng) og en spesifikk del for hver studieretning (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og masteroppgaven. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges. Hensikten er å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Mastergradsprogram i helsefag, studieretning helsesøsterfag er en fagspesifikk og klinisk rettet utdanning, som utgjør 120 studiepoeng. Studieretning helsesøsterfag skal kvalifisere for spesialsykepleie som innebærer ansvar for og ivaretakelse av helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge 0-20 år. Studieretningen skal kvalifisere for sykepleietjeneste i kommunehelsetjenesten innen områdene helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Disse tjenestene skal ivareta folkehelsearbeid overfor barn og unge. Studiet har et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spedbarns-, småbarns- og ungdomstid. Studiet innebærer etablering og utvikling av kompetanse innen individ, - og samfunnsrettet helsesøsterfaglig arbeid. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på et høyt og komplekst nivå, og gir kompetanse med et komplementært forhold mellom praktisk og akademisk kunnskap. Den helsefaglige kompetansen innbefatter praktisk handlingskunnskap og fagkunnskap utviklet gjennom teoretiske studier og forskning. Studiet kvalifiserer til å kunne videreutvikle og endre rådende praksiser, strukturer og forståelser. Studentene gis innsikt i vitenskapelige arbeidsmetoder. De får erfaring med systematiske og analytiske måter å forholde seg til profesjon og profesjonsutøvelse. Helsesøsteryrket har en lang tradisjon og er tydelig etablert i det norske helsevesen. Yrkesfeltet er primært knyttet til virksomhet overfor barn, unge og deres familie. Det forebyggende og helsefremmende arbeids fokus og oppgaver overfor målgruppene er uløselig knyttet til endringer i samfunnet. Helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid innebærer kartlegging og planleggingsarbeid, og er oppdatert og har sitt grunnlag i 4

sentrale helsemyndigheters prioriteringer og satsningsområder. Ansvar, oppgaver, metoder, fag og forskning har alltid vært knyttet til det som til enhver tid har vært, og er, sentralt og viktig sett i et samfunnsperspektiv. Sykepleiens omsorgsdimensjon er et vesentlig grunnlag i helsesøsterfaget, og sykepleiens tradisjoner og verdiforankring videreføres og understrekes i en helsesøsterfaglig sammenheng. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker faglig spesialisering i helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag). 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag. 1.4 Omfang Studiet har et omfang på 120 sp., er samlingsbasert og er et deltidsstudium over 3 år. Studiet er organisert felles med andre studieretninger innen masterprogrammet i helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen helsesøsterfag. 1.5 Yrkesmuligheter kompetanse Fullført utdanning kvalifiserer for helsesøsterstilling, lederstilling i helsesektoren/helseforetak, deltakelse i helsefaglige utviklingsprosjekt og forskningsprosjekt, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og opptak til ph.-d. studier i helsevitenskap. De første 80 studiepoeng gir spesialisering i området helsefremmende og forebyggende arbeid (helsesøsterfag) i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Rammeplan og forskrift for Helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Dette kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling i kommunehelsetjenesten, og for lederstillinger i relevante enheter i kommunal sektor. 1.6 Opptakskrav Autorisasjon som sykepleier Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier Følgende generelle opptakskrav gjelder: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. 5

Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet, 13: http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=338681&dim=179066 1.7 Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisning, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 1.8 Evaluering av studiet Studieretningens program blir årlig evaluert basert på dialog mellom en gruppe studenter som har gjennomført studiet og faglærere, der studentene er i flertall. Det skrives et felles referat fra evalueringen. Emnene som inngår i studieretningen evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes undervisningsperiode foregår dialogbasert evaluering mellom studentene som har gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Student- og lærerevalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitte evalueringer og om eventuelle endringer som følge av disse. 6

Hele studieprogrammet evalueres individuelt skriftlig etter 80 stp. http://uit.no/content/143848/kvalitetssystem%20generell%20del%20med%20forside%20250909.pdf#pag e=18 1.9 Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UIT Norges arktiske universitet har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 2. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE Mastergradsstudiet har som målsetting å videreutvikle kunnskap og gi spesifikk fordypning i sykepleiefagets helsefremmende og forebyggende funksjon, overfor målgruppen barn og unge 0-20 år (helsesøsterfag). Funksjonen er innrettet mot ansvarsområdet kommunal primærhelsetjeneste. Studiet skal utvikle helsesøsterfaglig kunnskap på høyt nivå, og gi spesialisert innsikt og kompetanse gjennom fordypning i faget. Studiet skal videreutvikle og understreke sykepleiens tradisjon og verdiorienterte kunnskapsgrunnlag, slik at en omsorgsbasert dimensjon ved arbeidet blir fremholdt og gjort tydelig. Det er et vesentlig mål å utdanne helsesøstre som både evner å være kritisk utviklingsorientert, og samtidig er i stand til å bevare og styrke sykepleiefaglig kunnskap. En overordnet målsetting for studiet er å stimulere og videreutvikle de mange innsikts- og kunnskapsformer i sykepleien, og hvor holdning, abstraksjon og ferdighet inngår som integrerte dimensjoner i fagkunnskap og - kompetanse. Etter endt studium skal studenten kunne: ivareta helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag) på en selvstendig og kompetent måte anvende avansert kunnskap, strategier og metoder i helsesøsterfaglig arbeid undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning kritisk vurdere egen kunnskap, tilnærming og strategi lede og administrere helsesøsterfaglig arbeid i kommunal virksomhet søke best mulige løsninger, basert på relevante fremgangsmåter og metoder for både ledelse og administrasjon. analysere fagets tradisjoner, sykepleiefaglige verdier, etikk- og kunnskapsgrunnlag redegjøre for fagets historie og tradisjoner sammenholdt med dagens situasjon og utfordringer, 7

identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger til fagutvikling -og forskningsområder i helsesøsterfaget kunne gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. redegjøre for etiske implikasjoner av fagutøvelse og over egen rolle og funksjon i samhandling med brukere av tjenesten, og med andre faggrupper 8

3. ORGANISERING OG STRUKTUR Studiet har et omfang på 120 sp., er samlingsbasert og er et deltidsstudium over 3 år. Studiet er organisert felles med andre studieretninger innen masterprogrammet i helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen helsesøsterfag. Planskisse masterstudie studieretning helsesøsterfag Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.sem (høst) 2.sem (vår) 3.sem (høst) 4.sem (vår) 5.sem. (høst) HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7.5 sp ) HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7.5 sp) HEL-3903 Mastergradsoppgave med seminarer og veiledning (20sp) Hel-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge (1uke i slutten av semesteret) HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge HEL-3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk HEL-3025 Ledelse, forsvarlighet og fagutvikling(15 sp) 6.sem. (vår) HEL-3903 Mastergradsoppgave med seminarer og veiledning (20sp) 9

Masterprogrammet i helsefag, studieretning Helsesøster er organisert i emneenheter og består av: Obligatoriske fellesemner som utgjør 30 sp HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) HEL 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10 sp) Obligatoriske studieretningsspesifikke emner som utgjør 90 sp: HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år (20 sp) HEL 3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse(praksisstudier)(7.5 sp) HEL 3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse(praksisstudier)(7.5 sp) HEL 3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling(15 sp) HEL 3903 Mastergradsoppgave (40 sp) 4. STUDIERETNINGENS INNHOLD 1. Studiet fokuserer på helsesøsterfagets teorigrunnlag og vitenskapelige analyse- og tilnærmingsmåter i et helsesøsterfaglig perspektiv. Studiet har et fokus rettet mot fagets praksisdimensjon samtidig som grunnleggende rammer for fag og funksjon fremlegges og analyseres. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutførelse vektlegges, sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter. Helsesøsterfagets spesifikke teorigrunnlag vektlegges både som en del av fellesemnene (30sp) og som fagspesifikk undervisning og veiledning (50sp). Studiet har totalt 15 studiepoeng helsesøsterfaglig veiledet praksis. Masteroppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng i studieretning helsesøsterfag. Oppgaven gjennomføres med basis i empiriske data eller som litteraturstudie. Selvstendig analyse og faglig vurderingsevne er gjennomgående elementer i studiet. Dette innebærer vektlegging på refleksjon, egen studieplanlegging og faglig nytenkning. Fagets omsorgsdimensjon vektlegges og studiet fokuserer på personlig faglig kompetanseutvikling og etisk vurderingsevne. Studiet har 30 studiepoeng fellesemner sammen med masterstudiets ulike studieretninger. Fellesemnene omfatter grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) og metodologi, metoder og forskningsetikk (10sp). 4.1 Første studieår 1. semester høst Emnet HEL-3100 Grunnlagtenking i helsefagene (20 sp) har fokus på to tematisk sammenhengende områder a) vitenskapsteori og etikk og b) ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon. 10

Emnet Hel-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap barn og unge 0-20 år starter med en studieuke på slutten av semesteret. 2. semester - vår Emnet HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap barn og unge 0-20 år utgjør 20 studiepoeng. Emnet er tredelt: Vekst, utvikling og helse hos barn og ungdom fokuserer på normalutvikling fysisk og psykisk samtidig som tegn på sykdom, risikoatferd og utsettelse for svikt fra omgivelsene vektlegges. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå med vektlegging av sentrale myndigheters prioriteringer og satsningsområder. Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå med utgangspunkt i standardprogram og utvidet tilbud i helsestasjons og skolehelsetjenesten fastsatt av sentrale helsemyndigheter. 4.2 Andre studieår 3. semester - høst Emnet HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10 sp) utdyper grunnleggende forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Det legges vekt på de ulike metodenes anvendelsesområder. Emnene HEL-3023 og HEL-3024 er Helsesøsterfaglig praksis med 7,5 studiepoeng hver. Første periode tas i 3. semester, andre periode i 4. semester. Hele emnet utgjør 15 studiepoeng. Emnene er veiledet praksis i kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. Studenten er i samme kommune/distrikt i begge perioder. HEL-3023 Helsesøsterfaglig praksis 1. praksisperiode: Helsestasjon og skolehelsetjeneste barn 0-12 år. Svangerskapsomsorg, individrettet arbeid med det nyfødte barnet og dets familie, barn og unge 0-12 år vektlegges. Kartlegging, vurdering og veiledning er sentrale temaer i praksisstudiet. Emnet er fem ukers fulltidsstudium og utgjør 7,5 studiepoeng. 4. semester - vår HEL-3024 Helsesøsterfaglig praksis, 2. praksisperiode: Helsestasjon og skolehelsetjeneste barn 13-20 år. Individrettet arbeid til barn, unge 13-20 år og foreldre, miljørettet helsevern og opplysningsvirksomhet, administrasjon og ledelse av helsesøstertjeneste samt arbeid med ungdom knyttet til samliv, seksualitet og rekvirering av hormonell prevensjon er fokus i dette emne. Emnet er fem ukers fulltidsstudium og utgjør 7,5 studiepoeng. Emnet HEL-3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling, 15 studiepoeng, er delt i tre 11

Ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet. Faglig utvikling og fagets kvalitet knyttet både til organisasjonen og den enkelte tjenesteutøver. Fagutvikling og analyse av faglige problemstillinger på grunnlag av helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis 4.3 Tredje studieår Emnet Masteroppgave i helsefag studieretning helsesøster utgjør 40 studiepoeng og er et selvstendig fordypningsarbeid som også omfatter fremlegg i seminar og veiledning etter fastsatt program. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng og skal utarbeides i løpet av 5. og 6. semester. 4.4 Pensum Rammen for pensum er inntil 6000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca.5000 sider, og det selvvalgte pensum tilknyttet mastergradsoppgaven er om lag 1000 sider. 5. UNDERVISNINGS-, LÆRINGS-, OG ARBEIDSFORMER Arbeidsformene i studiet søker integrering mellom teoribasert lærestoff og praksisbasert læring hvor analyse og anvendelse av relevant kunnskap vektlegges. Det er et hovedmål å styrke forbindelsen mellom tjenestefelt og utdanning, og dermed også arbeide konstruktivt med de mange utfordringer som eksisterer i forholdet praksis og forutsetninger for praksis. Studiet vektlegger avansert kunnskap i fagområdets teori og metodetilfang, og evnen til selvstendig analyse hos den enkelte student, både i muntlig og skriftlig form. Studiets arbeidsformer omfatter selvstudier, forelesning, gruppearbeid, ferdighetstrening og seminarer. Videre skriftlige arbeidskrav og muntlig fremlegg i gruppe og klasse. Helsesøsters faglighet og profesjonelle utøvelse av yrket inkluderer et personlig aspekt, hvor innlevelse, intuisjon og empati inngår. I helsesøsterfaget forutsettes det at ulike sider ved kunnskap utvikles på en integrert måte, hvor aspektene holdning og etikk - forståelse og abstraksjon - og ferdigheter sees på som en helhet. Målet er å formidle og utvikle fagkunnskap som innbefatter evne til selvstendig tenkning, initiativ, samarbeidende arbeidsinnsats og personlig engasjement. Selvstendig innsikt, vurderingsevne og faglig trygghet utgjør sentrale elementer i helsesøsterfaglig yrkeskompetanse. Dette betyr stimulering og utvikling av kunnskap gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre. Studiet vektlegger en integrering av ulike kildetilfang som understøtter den individuelle læringsprosessen: kropp, følelse, og intellekt. Praktiske øvelser i grupper og refleksjon over erfaringer skal oppøve ferdigheter knyttet til observasjon, undersøkelse, vurdering, samtale, veiledning og undervisning. 12

5.1 Undervisning/fellessamling Undervisning/fellessamlinger vil være av ulik varighet og veksle i sin form. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesning, ferdighetstrening, seminar og gruppearbeid. 5.2 Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema slik at hovedpunkter og eksempler fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet både som selvstudier og i praksisstudier. Forelesninger vil kunne gi innsikt og oversikt i forhold til tema som i liten grad berøres i litteraturen, samt danne grunnlag for forståelse av og fordypning i forhold til pensumlitteraturen. 5.3 Ferdighetstrening Ferdighetstrening er basert på tenkning om helhetlig læring hvor hensikten er å forberede for praktisk erfaringslæring ved at studenten utvikler kunnskap gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre. Ferdighetstrening vil være en veksling mellom praktiske øvelser og refleksjon over erfaringer som øvelsene gir og foregår primært i små grupper, samt en del i samlet klasse. 5.4 Seminar og gruppearbeid I seminar og gruppearbeid forutsetter det at studentene er aktive i diskusjoner som knyttes til tekster som inngår i studentenes pensum, eller tar utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. Det tilrettelegges for kunnskapsutvikling i samarbeid med andre. Oppøvelse i bruk av relevante informasjons- og kunnskapskilder hvor evne til å formulere faglige holdbare resonnement er sentral. Gruppeprosess og gruppedynamikk vil innebære muligheten for at den enkelte forstår sin egen uttrykks- og handlemåte i et fellesskap. 5.5 Praksisstudier i helsesøsterdistrikt Praksisstudiene gjennomføres i nordnorske kommuner og er veiledet av utdannet helsesøster. Praksisstudiene innebærer at studenten gradvis skal ivareta helsesøstertjeneste selvstendig. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede samtidig som læringen knyttes til den situasjonsbestemte praksis. Studentene vil få erfaring i utøvelse av faget i et praksisfelt som ikke er ensartet. Mangfoldigheten i hvordan kommuner er organisert og dermed tjenestefeltet og hvordan faglig arbeid utføres, vil danne grunnlag for oppøvelse av studentens evne til kritisk tenkning og selvstendig vurdering av eget faglig ståsted og praksiskunnskap. 5.6 Evaluering Hensikten med evaluering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter hvor evaluering i størst grad vektlegger veiledningsaspekt og læreprosess. Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og 13

midler, mellom innsats og utbytte, og de ulike sider av læreprosessen. Sist men ikke minst er målet med evaluering av undervisning og læring også et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse og fagutvikling. 6. EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=338681&dim=179066 6.1 Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 6.2 Krav til studiedeltakelse Krav om studiedeltakelse peker også på det forhold at deler av studentens kunnskapstilegnelse ikke kan skje uten gjennom fremmøte ved fellessamlinger på universitetet og ved praksisstudier i helsesøsterdistrikt. Inntil 20 % fravær per emne kan godkjennes. 6.3 Adgang til Mastergradseksamen For å få adgang til mastergrads eksamen må forutgående praksisstudier og eksamener være bestått og forutgående arbeidskrav være godkjent. I de emner det er arbeidskrav, må disse være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. I praksisstudier må krav til studiedeltakelse være oppfylt. 6.4 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Studenten presenterer, analyserer og bruker kunnskaper (og ferdigheter) på en presis og utmerket måte i gitte pasientsituasjoner og i generelle helsefaglige spørsmål. Faglige og etiske krav blir ivaretatt på en svært betryggende og inkluderende måte. Studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet B Meget god Studenten viser svært gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Faglig-etiske krav blir ivaretatt på en 14

betryggende og inkluderende måte. Studenten viser kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet. C God Studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Studenten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer. Studenten viser forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. D Brukbar Studenten viser begrenset kunnskap og ferdigheter og kan til en viss grad bruke kunnskapen forsvarlig. Studenten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske utfordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Studenten viser delvis forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. E Tilstrekkelig Studenten viser noe kunnskap og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Studenten viser begrenset forståelse for faget og ansvarsområdet. F Ikke bestått Studenten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer synliggjøres ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes legges til grunn for å få Bestått at kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig. Kandidaten må vise god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. I tillegg må kandidaten kunne gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for faget og dets ansvarsområde. 6.5 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse under hvert emne. 6.6 Oversikt over eksamener, arbeidskrav, studiepoeng, eksamenstermin og evalueringsutrykk. Eksamensformen skal reflektere kompetansemål som er brukt i studiet. Utgangspunktet er at vurderingsordningene underveis i studiet skal gi den enkelte student informasjon om studenten holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring. Emne STP Arb.krav Eksamensform Vurdering Semester HEL - 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 20 Seminar Fremlegg Skriftlig hjemmeeksamen Karakter A-F 1.sem (høst) HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år Individ samfunn 20 Fremlegg Ferdighetsøvelser Skriftlige fagnotater Skriftlig skoleeksamen Karakter A-F 1.sem (høst -1 uke) 2.sem (vår) HEL 3120 Metodologi, kunn- 10 Seminar Fremlegg Skriftlig hjemmeeksamen Karakter A-F 3.sem (høst) 15

skapsteori og etikk HEL -3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (praksisstudier) HEL -3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (praksisstudier) HEL -3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling 7,5 7,5 Helsestasjon - og skolehelsetjeneste. (barn 0-12 år) Kartl, vurdering, veiledning Helsestasjon - og skolehelsetjeneste. (barn og unge 12-20 år) Vurdering og veil. Ledelse og fagutv. 15 Seminar Fremlegg Ferdighetsøvelser Vurdert praksis- Kunnskap Vurdert praksis- Kunnskap Prosjektskissemasteroppgaven Skriftlig oppgave Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått Bestått/ikke bestått 3.sem (høst) 4.sem (vår) 4.sem HEL 3903 Mastergrads oppgave i helsefag 40 Seminar Fremlegg Masteroppgave og Muntlig høring Karakter A-F 5. og 6. sem Emnebeskrivelsen gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. 7. EMNEBESKRIVELSER 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner 7.1.1 HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning i helsefagene Emnekode og emnenivå HEL 3100 Omfang Faglig innhold 20 studiepoeng Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefaglig praksis. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning. 16

Læringsutbytte Studenten skal etter bestått emne kunne: drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskapelig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori. sammenlikne og kritisk drøfte ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning. bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger med særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse. forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk. kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer. drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte. forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse. begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter. bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder. formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori. identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger mht. forsvarlighet. Overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter. Læringsformer og aktiviteter Emnet gjennomføres over to sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. 17

Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avlegges i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UIT Norges arktiske universitet. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister 7.1.2 HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Metode, metodologi og forskningsetikk. Emnekode og emnenivå Omfang Faglig innhold HEL-3120. 10 sp. Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Relevans i studieprogram Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet omhandler også saksbehandling knyttet til forhåndsgodkjenning av prosjekt. Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt for å utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven. Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne kunne: 18

beskrive og drøfte sammenhenger mellom grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen. anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode. beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode. diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode. beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet. gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen. gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier. planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte. kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten. Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og arbeid på pc-lab. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UIT Norges arktiske universitet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. 19

Pensum Pensum er på ca. 600 sider. Se egne pensumlister. 7.2 Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner i studieretningen 7.2.1 HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år (20 sp). Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år Emnekode og emnenivå HEL 3022 Emnetype Omfang Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag 20 studiepoeng Undervisning: høst 1. semester (1uke) & vår 2.semester Forkunnskapskrav Bestått fellesemnet Hel-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene Faglig innhold Emnet er tredelt: Vekst, utvikling og helse hos barn og ungdom Emnet inneholder kunnskap om barn og unges utvikling. Sentralt er kjennetegn på de ulike utviklingsstadier, vilkår og betingelser for tilfredsstillende vekst, utvikling, god helse og trivsel. Det fokuseres på kunnskap om barnets utvikling fra avhengighet til selvstendighet. Ulike perspektiver på vekst, utvikling og helse, basert på natur- og samfunnsvitenskapelig kunnskap inngår. Barn og unges oppvekstmiljø og arena danner grunnlag for fokus på ressurs- og mestringsorientering, samt risiko og negative utviklingsprosesser hos barn og unge. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå Emnet inneholder oversikt og innsikt i helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid i form av kartleggings- og planleggingsarbeid. Det vil være fokus både på positive ressurser og risikofaktorer. Emnet vil også innebære helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid direkte knyttet til individuell omsorg for det enkelte barn og den enkelte ungdom. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå vil alltid være oppdatert og innstilt på sentrale helsemyndigheters aktuelle prioriteringer og satsningsområder. Etnisitet, kultur og identitet inngår gjennomgående i emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå Emnet inneholder helsesøsters ansvar for møter med det enkelte barn og den enkelte ungdom. Dette innebærer både individuelle og gruppebaserte konsultasjoner, hjemmebesøk, helsestasjonen, skolen eller andre arenaer. Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå tar utgangspunkt i det som til enhver tid av sentrale helsemyndigheter er fastsatt som både standardprogram og utvidet tilbud i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 20

Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Emnet omhandler spesialisert kunnskap om barn og unges utvikling, samt helsefremmende og forebyggende arbeid på individ - og samfunnsnivå. Studenten skal kunne: anvende forskning, helsefremmende og forebyggende teorier, metoder og tilnærminger knyttet til målgruppen og samfunn. anvende kunnskap om normalutvikling og utviklingsstadier hos barn og ungdom i alder 0-20 år. anvende kunnskap om ressurs- og mestringstenkning overfor barn og unge i alder 0-20 år. anvende kunnskap om barns tilknytning og samspillsutvikling. anvende kunnskap om helsesøsterfagets oppgaver i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ut fra gjeldende Retningslinjer og Veiledere. anvende kunnskap om ernæringsfaglige tema knyttet til spedbarn, barn og ungdom 0-20 år. analysere kunnskap om etnisitet, kultur og identitet på individog samfunnsnivå. redegjøre for kartleggings- og planleggingsarbeid som er relevant for helsesøsterfaget på samfunns- og kommunenivå. Forelesning, skriftlig arbeid, seminarvirksomhet Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Skriftlig skoleeksamen. Gradert karakter A-F Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UIT Norges arktiske universitet. Fremlegg, ferdighetsøvelser, skriftlige fagnotat Undervisnings- og eksamensspråk Pensum I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk Se egne pensumlister for studieretning helsesøsterfag 7.2.2 HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7,5 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (Praksisstudier) 1. praksisperiode Emnekode og emnenivå HEL 3023 Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag 7.5 studiepoeng Undervisning: høst 3.semester Bestått fellesemnet HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL -3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge Emnet består av veiledet praksis hvor studenten skal anvende kunnskap om faktorer som fremmer helse, og videreutvikle og anvende sykepleie og omsorg i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og deres 21

Relevans i studieprogram Læringsutbytte familier. Kunnskapsaspektene holdning, praktisk ferdighet, samhandling og kommunikasjon, refleksjon, selvstendighet og ansvar er sentrale i dette emnet. Svangerskapsomsorg og helsesøster i møte med det nyfødte barn og dets familie inngår som hovedtemaer. Andre sentrale temaer er individrettet arbeid til barn, unge 0-12 år og foreldre, ulike former for samtalearbeid, veiledning, rådgiving og undervisning. Anerkjennelse, stimulering og omsorg vektlegges. Helseundersøkelse, systematisk observasjon, vurdering, analyse og screening er sentralt. Skriftlig dokumentasjon og statistikkføring i tjenestefeltet inngår. Emnet vil også innebære befolkningsrettet arbeid som kartlegging av helsetilstand og hjelpebehov og iverksetting av tiltak. Smittevernarbeid og tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid, samt brukermedvirkning og samarbeid med frivillige organisasjoner vektlegges. Emnet gir veiledet praksis hvor fagkunnskap og praktisk handlingskunnskap skal anvendes. Studenten skal kunne: redegjøre for kartleggingsarbeid i kommunen vise innsikt i svangerskapsomsorgens innhold redegjøre for barn og unges vekst, utvikling og helse analysere relevant kunnskap i veiledning og rådgiving til foreldre, barn og unge ut fra en helsefremmende og forebyggende strategi vise sammenhenger ved helsesøstertjenestens plassering i kommunal tjeneste kartlegge helsetilstand og hjelpebehov hos barn og unge utføre helsesøsterfaglige oppgaver i svangerskapsomsorgen ivareta hjemmebesøk til foreldre med nyfødt barn ivareta helsestasjonsvirksomhetens oppgaver og ansvarsområder knyttet til aldersgruppen 0-5 år ivareta skolehelsetjenestens oppgaver og ansvarsområder knyttet til aldersgruppen 6-12 år samarbeide med aktuelle aktører i spesialist- og kommunal tjeneste. vurdere valg av aldersrelevant tilnærming ut fra de mål og sammenhenger konsultasjonen innebærer identifisere etiske problemstillinger kritisk vurdere egen kunnskapsutøvelse i praksis Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Arbeidskrav Praksis Utarbeide personlig målsetting og planlegge egne praksisstudier i samarbeid med veileder. Praktisk utøvelse. Skriftlig arbeid. Ad-hoc og systematisk, regelmessig veiledning. Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått Fem ukentlige skriftlige veiledningsgrunnlag Beskrivelse og analyse av utvalgte praksissituasjoner. Veiledet praksis i fem uker 22

Undervisnings- og eksamensspråk Pensum I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk Se egne pensumlister for studieretning helsesøsterfag 7.2.3 HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7,5 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (Praksisstudier) 2. Praksisperiode Emnekode og emnenivå HEL 3024 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag Omfang 7.5 studiepoeng Forkunnskapskrav Undervisning: vår 4.semester Bestått fellesemnet HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge, HEL- 3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode Faglig innhold I dette emnet inngår en videreføring av faglig innhold i Hel-3023. De to emnene i Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse Hel-3023 og Hel-3024 må sees i en sammenheng hvor oppgavers grad av kompleksitet og mangfold er økende. Kravene til selvstendighet, kritisk tenkning og kompetanse knyttet til studentenes utøvelse av arbeid vil øke fra første til annen praksisperiode. Emnets spesifikke temaer er individrettet arbeid til barn, unge 13-20 år og foreldre, miljørettet helsevern og opplysningsvirksomhet. Anvendelse av kunnskap om administrasjon og ledelse av helsesøstertjeneste, heri kvalitetssikring og kvalitetsutvikling inngår. Et sentralt tema er kunnskapsgrunnlag og praksis i arbeid med ungdom knyttet til samliv, seksualitet og rekvirering av hormonell prevensjon. Relevans i studieprogram Emnet er en videreføring av HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode hvor oppgavers grad av kompleksitet og mangfold er økende. Læringsutbytte Studenten skal kunne: kritisk anvende helsesøsterfaglig kunnskap i veiledning og rådgiving til barn, unge og foreldre vise inngående kunnskap om ulike metoder og tilnærminger i helsesøstertjenesten vise kunnskap i ledelses - og kvalitetskrav som stilles til helsesøstertjenesten kartlegge og planlegge helsesøstertjeneste ivareta skolehelsetjenestens oppgaver og ansvarsområder ivareta konsultasjoner med ungdom knyttet til samliv, seksualitet og prevensjon iverksette tiltak for barn og unge som har behov for spesiell oppfølging prioritere mellom arbeidsoppgaver og gi begrunnelser for de valg som er foretatt 23

fremvise selvstendighet i fagutøvelsen kritisk vurdere valg av aldersrelevant tilnærming ut fra de mål og sammenhenger konsultasjonen innebærer analysere ulike etiske problemstillinger i utøvelse av helsesøsterfag analysere og kritisk vurdere samarbeid med brukere, kollegaer og samarbeidspartnere i den hensikt å arbeide mot felles mål og en koordinering av ulike tiltak kritisk vurdere egen kunnskapsutøvelse i praksis initiere drøftinger innen for sentrale faglige og etiske spørsmål identifisere fagutviklingsområder i tjenestefeltet. Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Arbeidskrav Praksis Utarbeide personlig målsetting og planlegge egne praksisstudier i samarbeid med veileder. Praktisk utøvelse. Skriftlig arbeid. Ad-hoc og systematisk, regelmessig veiledning Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått Fem ukentlige skriftlige veiledningsgrunnlag Beskrivelse og analyse av utvalgte praksissituasjoner Veiledet praksis i fem uker Undervisnings- og eksamensspråk I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk 7.2.4 HEL-3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling (15sp) Navn Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling Emnekode og emnenivå HEL 3025 Emnetype Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag 15 studiepoeng Undervisning: vår 4.semester Bestått fellesemnet HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL- 3022Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge, HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode og HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode, HEL 3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk Emnet er delt i tre tematisk sammenhengende områder: Helsesøsterfaglig ledelse: Emnet omhandler ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet. Forståelse rundt forholdet mellom administrativt og faglig lederansvar vektlegges. Ulike modeller for organisering av tjenester fokuseres, og fagenes muligheter og begrensninger knyttet til samordning og samarbeidsforhold granskes og drøftes. Helsesøsterfaglig forsvarlighet: Faglig utvikling og fagets kvalitet vektlegges og knyttes både til 24

ledelsesaspektet i organisasjonen og yrkesfeltets fagutvikling for den enkelte tjenesteutøver. Plan og evalueringsarbeid i helsesøstertjenesten samt systematisering, dokumentasjon, saksbehandling og utredning presenteres og analyseres. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Helsesøsterfaglig fagutvikling: Helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis danner grunnlag for analyse av faglige problemstillinger knyttet til utvikling av faget. Studenten skal i løpet av emnet kunne arbeide selvstendig med en individuell oppgave som skal fokusere på metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget. Utvelgelsen av temaområder skal være knyttet til yrkets sentrale praksisutfordringer. Emnet gir grunnlag for helsesøsterfaglig ledelse, kvalitetssikringsarbeid og helsesøsterfaglig fagutvikling. Studenten skal kunne: redegjøre for kunnskap om ledelse av eget og andres fag analysere kunnskap knyttet til kvalitetsutvikling og evaluering i helsesøsterfaget hvor samhandling og samarbeid i sektoren også inngår analysere faglige problemstillinger knyttet til helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis anvende kunnskap om ledelse og administrasjon anvende kvalitetssikringssystemer gjennomføre faglig utviklingsarbeid analysere fagområdets utfordringer knyttet til metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget anvende kunnskap på en selvstendig måte om ledelse og fagutvikling kommunisere om helsesøsterfaglig forskning og teori på fagområdets uttrykksformer analysere og kritisk vurdere egne og sykepleiefaglige verdier knyttet til etiske problemstillinger og helsesøsterfagets forsvarlighet. Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Forelesning, seminarvirksomhet. Individuell skriftlig oppgave max. 5000 ord. Metode og kunnskapsteoretiske overveielser knyttet til et helsesøsterfaglig tema der problemstilling skal inngå. Oppgaven skal kunne danne grunnlag for videre bearbeidelse til en masteroppgave. Prosjektbeskrivelse Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er utarbeidet egne retningslinjer for eksamen. Kontinuasjonseksamen avlegges i påfølgende semester. Seminar, fremlegg og ferdighetsøvelser I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk Se egne pensumlister for studieretning helsesøsterfag 25

7.2.5 HEL-3903 Mastergradsoppgaven (40 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Mastergradsoppgaven. Emnekode og emnenivå Omfang Forkunnskapskrav Plassering og varighet Faglig innhold HEL 3903. 40 sp. Studenten må ha bestått alle emneeksamener tilsvarende 80 studiepoeng i studieretning helsesøsterfag. Emnet tas i tredje studieår med tilrettelagt undervisning i form av tre obligatoriske oppgaveseminar. Mastergradsoppgaven er et individuelt selvstendig faglig arbeid og avslutter Mastergradsprogrammet i Helsefag, studieretning helsesøsterfag. Studenten velger et tema knyttet til eget fagområde. Arbeidet med mastergradsoppgaven skal gi erfaring med forskningsarbeid og mulighet for faglig fordypning gjennom systematisk arbeid med problemstilling (-er). Studenten skal utvikle en kritisk begrunnet forståelse for teoretiske og metodiske spørsmål. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på eget innsamlet materiale som bearbeides med vitenskapelig metode. Mastergradsoppgaven kan skrives som monografi (inntil 25 000 ord) eller i artikkelformat. Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Velges artikkelform, skal masteroppgaven omfatte minimum en artikkel som møter kravene til publisering i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. I tillegg skal oppgaven inneholde et skriftlig arbeid som utdyper ett eller flere områder som artikkelen åpner opp for. Til sammen har disse tekstene en ramme på inntil 24000 ord, eksklusiv forside, sammendrag, litteraturliste og vedlegg. Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbyttet for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i arbeidet med en fagspesifikk problemstilling. Studenten skal kunne: planlegge og gjennomføre et selvstendig faglig arbeid og fremstille arbeidet på en systematisk og tydelig måte under veiledning. utvikle en faglig problemstilling som er relevant for fagets egenart, forskning og teori. anvende relevante metoder for forskning for å gjennomføre et avgrenset prosjekt under veiledning. forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e) vitenskapelig(e) metode(r). rapportere prosjektets faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner gjennom en masteroppgave forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer. identifisere og drøfte faglige og forskningsetiske problemstillinger. Forberedende arbeid knyttet til mastergradsoppgaven starter fra første studieår gjennom tilrettelagte seminarer. Dette for at studentene tidlig kan orientere seg mot tema og problemstilling innen fagområdet. 26