Studieplan Master I helsefag Studieretning psykisk helse

Transkript

1 Studieplan Master I helsefag Studieretning psykisk helse 2017 Programme description Master`s degree programme of health sciences Field of study Mental Health Care 120 studiepoeng Enkeltemner innen psykisk helsearbeid Vedtatt I programstyret for Master i helsefag og Master i sykepleie e-phorte 13/4648 Revidert e-phorte 13/4648 Korrigert e-phorte 13/4648 Det Helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag

2 Innhold Innhold MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG - STUDIERETNING PSYKISK HELSE Innhold Målgruppe Oppnådd grad ved fullført studium Omfang av studiet Opptakskrav Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Evaluering av studiet Utenlandsopphold LÆRINGSMÅL EMNEOVERSIKT- PSYKISK HELSE INNHOLD I STUDIET Innhold og framdrift første studieår Innhold og framdrift - andre studieår Innhold og framdrift - tredje studieår Pensum UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Klinisk praksis

3 5.2 Klinisk gruppeveiledning EKSAMEN OG VURDERING Mål for vurdering Krav til studiedeltakelse Adgang til eksamen Vurderingsuttrykk Vurdering av praksis Kontinuasjonsadgang Oversikt over emner EMNEBESKRIVELSER Emnebeskrivelser av fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner HEL Psykiske og rusrelaterte lidelser HEL Kunnskapsformer og samhandling HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp)

4 1 MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG - STUDIERETNING PSYKISK HELSE 4

5 1.1 Innhold UIT Norges arktiske universitet tilbyr studier i helsefag fra bachelor-, til master- og PhDgrader, og innen et bredt spekter av fagområder. Mastergradsprogrammet gir studietilbud til yrkesutøvere med utdanning i helse- og sosialfag på bachelornivå. Mastergradsprogrammet har følgende studieretninger: 1 Flerfaglig studieretning <studieplan> 2 Studieretning Aldring og eldreomsorg <studieplan> 3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan> 5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan> 6 Studieretning psykisk helse <studieplan> Utdanningen er tilknyttet et miljø der studenter med ulik yrkesbakgrunn, og dette vil kunne fremme samarbeid om pasienter/brukere med sammensatte problemstillinger og behov for koordinerte tjenester/oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I programmet legges det vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, forskning og kunnskapsdannelse, og det tar for seg helsefaglig praksis i ulike former i direkte møter med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og forskning, samt helsepolitikk. Mastergradsprogrammet består av en fellesdel (30 studiepoeng) og en studieretningsspesifikk del (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og mastergradsoppgaven. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges, sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Gjennom de fagspesifikke emnene skal studentene utvikle spesialisert kompetanse innen psykisk helse. 5

6 Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til psykisk helse. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng, og gjennomføres med basis i empiriske data eller data som UIT- Norges arktiske universitet tilbyr studier i helsefag fra bachelor-, til master- og phd-grader, og innen et bredt spekter av fagområder. Studieretning psykisk helse er tverrfaglig og omfatter de oppgaver som svarer til samfunnets behov for tjenester og fokuserer på forebygging, behandling og rehabilitering i den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse retter seg mot mennesker med psykiske, psykososiale og mellommenneskelige problemer, familien og det lokale nettverket. Psykiske plager og lidelser kan medføre en betydelig redusert funksjonsevne og tap av livskvalitet. Et godt helsefremmende og sykdomsforebyggende psykisk helsearbeid må i stor grad både ha sin virksomhet i helsevesenet, så vel som utenfor de offentlige helsetjenester, tiltak knyttet til skole, barnehage, boforhold og arbeidsliv. Studieretning psykisk helse, retter seg mot fagpersoner som arbeider med mennesker i risiko for å utvikle psykiske problemer, mennesker med diagnostiserbare lidelser og rusproblematikk. Studiet psykisk helse søker å forstå psykisk helse i et historisk og kulturelt perspektiv. Videre vektlegges en teoretisk og en vitenskapelig forankring som en utdanning av fagpersoner på masternivå må ha for å kunne utøve psykisk helsearbeid på ulike nivå i helse- og sosialtjenesten. Kunnskap om lover, forskrifter og andre samfunnsbestemte forhold som regulerer og styrer arbeidet innen psykisk helse er også temaer i studiet. Et vesentlig anliggende i studiet er klinisk praksis innen den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studenter skal i samarbeid med brukerne, deres familier og andre yrkesutøvere (tverrfaglig/tverretatlig/interkommunalt) kunne planlegge og gjennomføre 6

7 behandling og helsefremmende arbeid, samt videreutvikle helsetjenestetilbudet knyttet til psykisk helse. Dette i tillegg til å belyse hvordan personlige og faglige forhold påvirker hverandre og innvirker på yrkesutøvelsen i fagfeltet. 1.2 Målgruppe Målgruppen er profesjonelle yrkesutøvere innen helse- og sosialsektoren 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag, studieretning psykisk helse. 1.4 Omfang av studiet Studiet har et omfang på 120 stp. er samlingsbasert og tas som deltidsstudium over 3 år. Fullført utdanning kvalifiserer for helsefremmende arbeid, forebygging og behandling innen psykisk helse i kommuner, den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Studieretningen kvalifiserer for lederstillinger i helsesektoren/helseforetak, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet. I tillegg gir studieretningen kompetanse for ledelse av kvalitetsutviklingsprosjekt og deltakelse i forskningsprosjekt innen egen virksomhet. Studieretningen kvalifiserer for opptak til PhD studie. 1.5 Opptakskrav Opptakskrav til studieretning psykisk helse: Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning. 7

8 Ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Generelle opptakskrav: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Emner innen studieretning psykisk helse kan tas som enkeltemner. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet, 13: 8

9 1.6 Arbeidskrav Det er to arbeidskrav i studiet: Emnet HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 stp) har et arbeidskrav som innebærer godkjent praksis og praksisrapport (se egne Retningslinjer for emnekurset). Emnet Hel-3902 Mastergradsoppgaven (40 stp) har et arbeidskrav knyttet til deltakelse på 2 av 3 masteroppgaveseminar (4 av 6 dager). 1.7 Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisning, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 1.8 Evaluering av studiet Evalueringen tar utgangspunkt i punkt 3: Evaluering og tilbakemelding i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet, gjeldende fra pdf#page=18 Studieprogram- og emneevaluering består av student- og faglæreres evaluering, og de behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. Studentevalueringene omfatter læringsmiljø, vurdering av egen innsats og forutsetninger for å ta emnet, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, læringsutbytte, gjennomføring og organisering av emnet, arbeidsmengde og pensum. 9

10 Faglærer(e) evaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringen omfatter studentenes faglige forutsetninger for å ta emnet, arbeidsmengde, undervisnings- lærings- og vurderingsformenes relevans i forhold til læringsmål for utdanningen, læringsmiljø, studentenes innsats, faglærer(e)s innsats og forslag til kvalitetsforbedrende tiltak. Studieretningens program blir evaluert med individuell skriftlig evaluering etter 120 studiepoeng. Denne evalueringen retter seg mot masterprogrammet som helhet og læringsutbyttet. Studiet blir også evaluert hvert 3.år. Emnene som inngår i studieretningen evalueres fortløpende. Det gjennomføres en dialogbasert evaluering mellom studenter og lærere etter hver felles samling. Studentene utarbeider en felles skriftlig evaluering når den teoretiske undervisningen i hvert emne er gjennomført. Emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitt evaluering og om eventuelle endringer som følge av disse. Emne- og studieprogramevaluering blir lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter) etter at de har vært behandlet i Programstyret. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring 10

11 er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 1.9 Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet ved andre institutter/fakulteter ved UIT- Norges arktiske universitet eller andre universitet i Norge eller utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT- Norges arktiske universitet har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 2 LÆRINGSMÅL Master i helsefag, studieretning psykisk helse har som formål å utdanne kandidater med høyt kunnskapsnivå innen psykisk helse og med høy yrkesetisk standard. Kunnskap og forståelse, samt ferdigheter er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av utøvelse av psykisk helsearbeid, håndtering av etiske dilemmaer i praktisk fagutøvelse og utvikling av fagsprosjekter i fagfeltet. Etter avsluttet studium skal studentene kunne: anvende kunnskap om forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykososiale vansker og psykiske og rusrelaterte lidelser 11

12 diskutere kultur og kulturforståelse og vise et bevisst forhold til eget historiske ståsted, kulturelle kontekst og den betydning kulturforståelse generelt har i utøvelsen av eget fag en relasjons- og nettverksbasert tilnærming til egen yrkesutøvelse hvor brukeren betraktes som en aktiv og delaktig part i arbeidet arbeide i tjenestefeltet med fokus på lokal tjenesteutvikling i samarbeid med andre tilbud og frivillige organisasjoner analysere faglige problemstillinger og gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med de gjeldene forskningsetiske regler utføre helsearbeid innen psykisk helsetjeneste med befolkningens behov for tjenester bedømme og vurdere egen og andre yrkesutøvelse fra et etisk, samfunnsmessig, og teoretisk og vitenskapelig perspektiv undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning. 12

13 3 EMNEOVERSIKT- PSYKISK HELSE Semester 1. semester (H) HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) 2. semester (V) HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp) 3. semester (H) HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling (10sp) HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10sp) 4. semester (V) HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp) HEL Utvikling av forskningsprosjekt (10sp) 5. semester (H) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp) 6. semester (v) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp) 13

14 Undervisningen er samlingsbasert og gjennomføres som et deltidsstudium over tre år (seks semester). Studiet er organisert felles med andre studieretninger i masterprogrammet i helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen psykisk helse. Masterprogrammet i helsefag, studieretning psykisk helse består av: Obligatoriske fellesemner som utgjør 30 sp HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20sp) HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10sp) Studieretningens spesifikke emner utgjør 90 sp HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20stp) HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling (10 sp) HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp.) HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt ( 10 sp) HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp) Undervisningen arrangeres ved UIT- Norges arktiske universitet og har samlinger med opptil tre ukers varighet pr samling (som oftest 2 uker). Vanligvis legges det opp til to samlinger hvert semester. Gjennomført studie med emner tilsvarende studieretningen ved annet universitet kan etter søknad godkjennes som del av en mastergrad. Rammeplanens (2005) innhold for Videreutdanning i psykisk helsearbeid er oppfylt etter at 80 studiepoeng er gjennomført og godkjent. 4 INNHOLD I STUDIET 14

15 Studieretningen i psykisk helse vektlegger klinisk virksomhet, teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og anerkjente vitenskapelige tilnærmingsmåter innenfor fagområdet. Krav til selvstendig analyse og faglig vurderingsevne er gjennomgående i studiet. Studiet vektlegger utvikling av personlig faglig kompetanse og evnen til etisk vurdering. 4.1 Innhold og framdrift første studieår 1. semester høst HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Emnet har fokus på to sammenhengende områder: a. Vitenskapsteori og etikk og b. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon. 2. semester - vår Studieretningens spesifikke emne: HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp) Emnet har fokus psykiske - og rusrelaterte lidelser og det sosiale miljø; Forebygging, helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og organisering av sosial- og helsetjenester. Emnet kan tas som enkeltemne. 4.2 Innhold og framdrift - andre studieår 3. semester - høst HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling(10 sp) 15

16 Emnet fokuserer på yrkeserfaringer, samarbeidsformer og nettverksarbeid sett i lys av ulike teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Emnet vektlegger også sentrale måter å forstå kultur på. Emnet kan tas som enkeltemne. HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10 sp) Emnet fokuserer på grunnleggendeforutsetninger for forskjellige metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, ulike metoders anvendelse og forskningsdesign. 4. semester høst HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10sp. Emnet består av 8 ukers klinisk praksis med vektlegging av egen faglig og personlig kompetanseutvikling. Individuell veiledning og gruppeveiledning inngår også i dette emnet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) Emnet fokuserer på utvikling av forskningsprosjekt og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgaven. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 4.3 Innhold og framdrift - tredje studieår 5. og 6. semester - høst og vår Emnet HEL-3902 Masteroppgave i helsefag studieretning psykisk helse (40sp) 16

17 Emnet gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt og er et selvstendig arbeid som også omfatter fremlegg i seminar og veiledning etter fastsatt program. Prosessen frem mot skriving av masteroppgaven starter i første studieår. Oppgaven utarbeides i løpet av 5. og 6. semester. 4.4 Pensum Pensumlitteratur i studiet er på opp til ca sider. Ca sider (av de 5500 sider) er selvvalgt pensum knyttet til masteroppgaven. 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Utdanningens innhold og profil krever integrering av teori og praksis gjennom hele studiet og gjenspeiles i valg av undervisnings-, lærings og arbeidsformer. Fokus på praksis i studiet krever et reflektert syn på forståelse, fortolkning og anvendelse av kunnskaper som en sammenhengende prosess. Erfaringskunnskap som viser seg gjennom anvendelse og nærhet til praksis og tematisering av erfaringer, er sentrale prinsipper i tilretteleggingen for læring i studiet. Studiet tar både utgangspunkt i den erfaring studenten har med seg og de erfaringer studenten får gjennom studiet. I tillegg vektlegges det at studenten skal beherske relevant teoretisk kunnskap og utvikle en analytisk forståelse for sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og de teoretiske perspektiver som danner grunnlag for fagutøvelse. Gjennom fortellinger og beskrivelser av eksempler fra praksis kan studenten systematisk reflektere over egen yrkeserfaring, samtidig som erfaringene drøftes og analyseres i lys av relevante teoretiske perspektiver. Arbeidsformen gjennom studiet er variert og det vil bli lagt opp til skriving av tekst, veiledning, seminarer, gruppearbeid med og uten veileder, litteraturstudier, alternative arbeidsformer, med mer. Studiet ønsker også 17

18 å fokusere på en kroppslig tilnærming til den erfaringsbaserte kunnskapen, og det understrekes gjennom undervisning med dette som tema. Forelesningene belyser utvalgte tema. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og danner grunnlag for videre arbeid i studiet. Forelesningene kan også gi innsikt og oversikt i forhold til tema som i liten grad berøres i litteraturen, og danne grunnlag for forståelse av og fordypning i forhold til pensumlitteratur 5.1 Klinisk praksis Emnet Hel- 3037; Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid gjennomfører studentene 8 uker klinisk praksis i 4. semester. Studentene arbeider med egne tema/problemstillinger knyttet til klinisk virksomhet gjennom praksisperioden under veiledning fra det kliniske felt og faglærer. Studenten blir vurdert i samarbeid mellom det kliniske felt, faglærer og studenten selv. Praksis vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som læring knyttes til den situasjonsbestemte praksis. Praksis gjennomføres ved tilrettelagte praksisplasser i Troms og Finnmark. Studentene vil få klinisk gruppeveiledning med faglærer (se neste punkt Klinisk gruppeveiledning). Det er også et arbeidskrav knyttet til dette emnet (se emnebeskrivelse for Hel-3037, samt egne retningslinjer for Hel Klinisk gruppeveiledning Studentene arbeider med ferdighetstrening i veiledningsgruppene med faglærer i HEL Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid. Sentrale temaer vil være kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Klinisk gruppeveiledning gir øvelse til kritisk refleksjon og bearbeidelse av egne praksiserfaringer. Hensikten er at studenten skal kunne analysere relasjonens forutsetning og vurdere den betydning for psykisk helse, kunnskapsutvikling gjennom tverrfaglig samarbeid og personlig utvikling. 18

19 6 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet Mål for vurdering Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. De skal gjennom sluttevaluering dokumenteres i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. 6.2 Krav til studiedeltakelse Krav om studiedeltakelse er begrunnet i at deler av studentens kunnskapstilegnelse er avhengig av studentens tilstedeværelse i fellessamlinger på Universitetet og i praksis. Det forventes at den enkelte studenten viser oppmerksomhet, initiativ, faglig og personlig engasjement i undervisningen, den kliniske veiledningen og praksisstudiene. Det er obligatorisk fremmøte i praksisstudiet Hel Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid som omhandler praksis og derav individuell veiledning med praksisveileder, møter med faglærere i praksis og grupper med veileder (klinisk gruppeveiledning). Ved fravær av individuell veiledning, gruppeveiledning i praksis og/eller klinisk praksis skal studenten utarbeide en plan for hvordan læringsmålene skal oppnås. Planen og gjennomføringen godkjennes av faglærer. Studentene plikter å melde til praksisstedet og utdanningen snarest og hvis mulig før fraværet finner sted. Fravær registreres av veileder, student og praksissted. På emnet Hel-3902 Mastergradsoppgaven er det er obligatorisk fremmøte på 2 av 3 (4 av 6 dager) oppgaveseminar som arrangeres i tilknytning til mastergradsoppgaven i 5. og 19

20 6. semester (tredje studieår). Det inngår som et arbeidskrav at seminarene skal være gjennomført før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen Adgang til eksamen For å få adgang til avsluttende mastergradseksamen må alle forutgående eksamener være bestått. Praksis må være også vurdert til bestått. 20

21 6.4 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Studenten presenterer, analyserer og bruker kunnskaper (og ferdigheter) på en presis og utmerket måte i gitte pasientsituasjoner og i generelle helsefaglige spørsmål. Faglige og etiske krav blir ivaretatt på en svært betryggende og inkluderende måte. Studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet B Meget god Studenten viser svært gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Faglig-etiske krav blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Studenten viser kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet. C God Studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og bruker disse forsvarlig og konsistent. Studenten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer. Studenten viser forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. D Brukbar Studenten viser begrenset kunnskap og ferdigheter og kan til en viss grad bruke kunnskapen forsvarlig. Studenten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske utfordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Studenten viser delvis forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet. E Tilstrekkelig Studenten viser noe kunnskap og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Studenten viser begrenset forståelse for faget og ansvarsområdet. F Ikke bestått Studenten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer synliggjøres ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. 21

22 Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig. Kandidaten må vise god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. I tillegg må kandidaten kunne gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for faget og dets ansvarsområde. 6.5 Vurdering av praksis Etter at den enkelte praksisstudieperiode er avsluttet vurderes studentens praksis til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder vurderer studenten i løpet av praksisstudietiden og gir uttalelse og anbefaling overfor utdanningen. Vurderingen skal bygge på evalueringer som er foretatt underveis i løpet av den enkelte praksisperiode, og hvor studenten også skal vurdere sin egen kunnskap. Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått praksis. Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om ikke bestått praksis. Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis hvis dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel ikke er gitt. Ikke bestått praksis vil føre til endret studieprogresjon. 22

23 6.7 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse under hvert emne. 6.8 Oversikt over emner Semester Emne Sp Eksamens form Vurderingsuttrykk 1. semester høst HEL Grunnlagstenkning i helsefagene 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Selvvalgt tema. A - F 2. semester 20 Individuell skriftlig A - F vår HEL-3026 hjemmeeksamen. Psykiske og rusrelaterte Selvvalgt tema. lidelser. 3. semester HEL Gruppeeksamen Bestått / Ikke bestått høst Kunnskapsformer og Selvvalgt tema. samhandling HEL Individuell skriftlig A - F Metode, metodologi og hjemmeeksamen. Gitt forskningsetikk tekst. 4. semester HEL Vurdert Bestått / Ikke bestått vår Utøvelse og utvikling av praksiskunnskap psykisk helsearbeid Arbeidskrav HEL-3038 Utvikling av 10 Individuell skriftlig Bestått / Ikke bestått forskningsprosjekt hjemmeeksamen semester høst og vår HEL-3902 Masteroppgave med seminar og veiledning 40 Individuell skriftlig masteroppgave. Muntlig eksamen. Arbeidskrav A F Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. 23

24 Emnene HEL-3026, Psykiske og rusrelaterte lidelser og HEL-3036, Kunnskapsformer og samhandling kan tas som enkeltemner med eksamensform som beskrevet ovenfor. 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning i helsefagene Emnekode og emnenivå HEL-3100 Omfang 20 studiepoeng Plassering og varighet Første semester (høst), 2 samlinger á ca. 2 uker samt en påfølgende eksamensperiode Faglig innhold Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen i helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, 24

25 tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefagene. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning. Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: skal kunne drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori Sammenligne og kritisk drøfte de ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger med særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse. forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer 25

26 drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy, samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori identifisere og vurdere ulike typer yrkes-og forskningsetiske problemstillinger mht forsvarlighet overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter Læringsformer og aktiviteter Emnet gjennomføres over to sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. 26

27 Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråket er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister HEL 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Metode, metodologi og forskningsetikk Emnekode og emnenivå HEL-3120 Omfang 10 sp 27

28 Faglig innhold Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Relevans i studieprogram Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet omhandler også saksbehandling knyttet til forhåndsgodkjenning av prosjekt. Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt for å utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven. Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og drøfte sammenhenger mellom grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode 28

29 diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og arbeid på pc-lab. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen 29

30 Undervisnings- og eksamensspråk Pensum arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er ca 600 sider. Se egne pensumlister 7.2 Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner HEL Psykiske og rusrelaterte lidelser. Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer. Navn Psykiske og rusrelaterte lidelser. Emnekode og emnenivå HEL 3026 Emnetype Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang Plassering og varighet 20 studiepoeng 2.semester, vår. To samlinger a to uker. Emnet varer over gjennomført eksamen. Faglig innhold Emnet skal gi inngående kunnskap om psykiske og rusrelaterte lidelser med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering, og vil belyses ut fra et kulturelt, relasjonelt, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. Emnet vektlegger brukernes erfaringsbaserte kunnskap. Relevans i studieprogram Emne gir breddekunnskap som er grunnleggende for forståelse av ulike aspekt ved psykiske problemer og psykiske og rusrelaterte lidelser. Læringsutbytte Kunnskap og forståelse Studentene skal kunne: 30

31 diskutere og drøfte og ha inngående kunnskaper om ulike psykiske - og rusrelaterte lidelser, samt forekomst, utbredelse og prognoser beskrive og drøfte forebygging, mestring og ulike behandlings- og tilnærmingsformer innenfor psykisk helsevern og rusfeltet Ferdigheter Studentene skal kunne: reflektere over sammenheng og ulikheter mellom ulike perspektiv på psykiske og rusrelaterte lidelser anvende ulike kunnskapskilder og kunne reflektere rundt hvilke teorier og kunnskap som kan være hensiktsmessig til ulike problemstillinger planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike behandlings og tilnærmingsformer innen psykisk helsevern og rusfeltet Kompetanse Studentene skal kunne: overføre og anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen forebygging, behandling og rehabilitering på fagfeltet psykiske og rusrelaterte lidelser. formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer/terminologi Læringsformer og aktiviteter Det vil bli gitt forelesninger om aktuelle tema. Fortløpende og samtidig vil en gjennom hele studiet bruke studentenes yrkeserfaring. Dette vil skje via egenaktivitet fra studentene i seminarer. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig oppgave knyttet til emnet og utfordringer i praksisfeltet. Oppgavens omfang er på opptil 5000 ord. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for 31

32 oppgaven. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av intern og ekstern sensor. Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum Pensum skal være på ca sider HEL Kunnskapsformer og samhandling Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer. Navn Kunnskapsformer og samhandling Emnekode og emnenivå HEL 3036 Emnetype Omfang Plassering og varighet Faglig innhold Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 3.semester, høst. En samling over to uker. Emnet varer over gjennomført eksamen. Yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis sett i lys av ulike teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Teoretiske perspektiv på forholdet mellom teori og praksis blir belyst og praksis- og kunnskapsbegrepet gis en sentral plass. Emnet vektlegger sentrale måter å forstå kultur på. Det tilrettelegges for gjenkjennelse, forståelse og kunnskap om kultur og hvordan det preger møte med personer fra andre kulturer i utøvelse av psykisk helsearbeid. Teoretiske perspektiver på samarbeid og nettverksarbeid. Utvikle kunnskaper, forståelse og praktisk handlingskunnskap om hvordan 32

33 Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter tilrettelegge samtalen, relasjoner, samhandling og kontekst i møte med mennesker i helsetjenesten. Emnet knytter an til forskning, teori og kunnskapsutvikling, og utøvelse av eget fagområde som er langsgående tematikk gjennom hele studiet. Kunnskap og forståelse Studenten har: inngående kunnskaper om ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøring av faget inngående kunnskaper om kultur og kulturforståelse og om hvordan egen kulturforståelse og kulturkompetanse påvirker forståelsen og utøvelsen av faget inngående kunnskaper om relasjonsarbeid og om arbeidsmåter innen nettverksarbeid Ferdigheter Studenten kan: diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte anvende egen kulturforståelse og kulturkompetanse i møte med personer fra andre kulturer anvende ulike tilnærmingsmåter /metoder innen nettverksarbeid Kompetanse Studenten kan: anvende kunnskaper, forståelse og ferdigheter i utøvelse av psykisk helsearbeid, bidra i faglige diskusjoner for praksis og selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling Forelesning, seminarer og gruppearbeid. Bruk av film og rollespill kan brukes i undervisningen. Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med gruppeoppgave(hjemmeoppgave) som er knyttet til emnet og utfordringer i egen yrkespraksis. Oppgavens omfang er på opptil5.000 ord. Det er utarbeidet utfyllende 33

34 Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum retningslinjer for oppgaven. Oppgaven blir vurdert ut fra vurderingsuttrykk bestått / ikke bestått. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum skal være på ca. 600 sider HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid Emnekode og emnenivå HEL 3037 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Mastergradsprogram i helsefag Omfang Plassering og varighet 10 studiepoeng 4.semester, vår. Klinisk praksis i 8 uker. Emnet varer over gjennomført praksisperiode og innlevert arbeidskrav. Faglig innhold Studenten skal kunne begrunne og anvende ulike tilnærminger og metoder i psykisk helsearbeid og samarbeide med brukere og andre fagfolk på ulike nivåer i helsetjenesten. Studentene skal oppøve en bevissthet om egen faglige og personlige kompetanse som er det faglige og etiske grunnlag for utøvelse av eget fag. Klinisk arbeid og terapeutisk virksomhet vil også rette seg mot hvordan fagpersonen forholder seg til andre på som: kroppsuttrykk, språk, stil, temperament og personlig måte å fremtre på. Denne delen av studiet oppøves gjennom veiledet praksis. Relevans i studieprogram Obligatorisk emne for studieretning psykisk helse innen masterprogrammet i helsefag. Emnet gir en klinisk fordypning i psykisk helse. 34

35 Læringsutbytte Kunnskap og forståelse Studentene skal kunne: beskrive og drøfte inngående klinisk kompetanse på bakgrunn av kunnskap, personlige erfaringer, øvelse i praktiske ferdigheter beskrive egen rolle, ansvars- og funksjonsområde i samhandling med brukere, nettverk og samarbeidspartnere og innsikt i ansvarsområdene til tverrfaglige faggrupper, etater og lokalsamfunn Ferdigheter Studentene skal kunne: systematisere, analysere og formidle erfaringsbasert kunnskap på en vitenskapelig anerkjent måte kan vise kritisk forståelse for faget og dets virksomhet og er i stand til å utøve et faglig skjønn hvor den forebyggende, behandlende og rehabiliterende funksjonen integreres i det helsefremmende arbeid kan vurdere å iverksette relevante handlinger i samarbeid med bruker og pårørende i en tverrfaglig kontekst Kompetanse Studentene skal kunne: Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen emnet klinisk kompetanse og tjenesteutvikling, og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid. Eksamen og vurdering Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått 35

36 Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Arbeidskrav Praksis Praksisrapport (se egne retningslinjer). Studenter gjennomfører 8 uker klinisk praksis. Det foreligger retningslinjer for gjennomføring av klinisk praksis og det inngår individuell og klinisk gruppeveiledning. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Utvikling av forskningsprosjekt Emnekode og emnenivå HEL 3038 Omfang Forkunnskapskrav 10 sp Bestått emnene: Hel-3100, Hel-3026, Hel-3036, Hel-3037 og Hel-3120 Faglig innhold Emnet består av: a) Litteratursøk og fremstilling av denne, b) Utvikling av prosjektbeskrivelse/protokoll, C) Søkeprosesser til Regional Etisk Komitee/Norsk samfunnsvitenskapelige Datatjeneste og utarbeidelse av samtykkeskjema. Etiske problemstillinger som reises i ulike typer forskningsprosjekter vil vektlegges i emnekurset. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og prosjektbeskrivelsen er et faglig fundament og et forarbeid til mastergradsoppgaven (Hel-3902) Læringsutbytte: Har kunnskap om hvordan et forskningsprosjekt innen fagområdet psykisk helse planlegges og nedfelles i en prosjektbeskrivelse. Studenten skal ha innsikt i nasjonal og internasjonal forskning på det området studenten skriver masteroppgave om 36

37 Har kunnskap om søkeprosessene til REK og NSD og kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til prosjektet. Ferdigheter: Studenten kan utarbeide en prosjektbeskrivelse til et forskningsprosjekt innen psykisk helse Kan søke litteratur systematisk og fremstille denne i en kort kunnskapsoppsummering som bakgrunn for en problemstilling Kan redegjøre for forskningsplanen, inkludert etiske overveielser. Kompetanse: Kunne ferdigstille søknad til REK/NSD Kunne utarbeide og ferdigstille protokoll Kunne utføre omfattende litteratursøk Læringsformer og aktiviteter Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det gir 2 timer individuell veiledning på prosjektbeskrivelsen. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Eksamen består av innlevert prosjektskisse. Vurderes til Bestått/ikke bestått Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Ca. 600 sider pensum HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp). Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Mastergradsoppgaven Emnekode og emnenivå HEL 3902 Omfang 40 sp 37

38 Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått alle emneeksamener tilsvarende 80 studiepoeng. Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Mastergradsoppgaven innebærer fordypning i eget fag. Studentene får mulighet til å behandle systematisk tema innen eget fagfelt. Oppgaven skal ha relevans for faget der studenten har sin bachelorgrad eller grunnutdanning. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på innsamlet materiale som bearbeides metodisk. Mastergradsoppgaven kan skrives som monografi (inntil ord) eller i artikkelformat (inntil ord). Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur. Velges artikkelform skal masteroppgaven omfatte en artikkel og et sammendrag som skal inneholde bakgrunn for valg av tema, teoretisk perspektiv og metodiske overveielser. Artikkelen skal innfri kravene til publisering i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Den skal være skrevet i det format forfatterveilederen til tidsskriftet angir. Studenten skal ved innlevering av mastergradsoppgaven være eneforfatter, men medforfatterskap for veileder skal drøftes før artikkelen sendes til det aktuelle tidsskriftet. Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling. Studentene skal videreføre grunnlag fra de tidligere emnene og gjennom mastergradsoppgaven skal de vise evne til faglig selvstendighet. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene trening i å forholde seg til spørsmål og tema i eget fag/praksisfelt ut fra teoretiske perspektiv og forskning på området, og å utvikle kritisk forståelse for metodiske spørsmål. Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 13 timer individuell veiledning på oppgaven. Veileder blir tildelt etter at prosjektbeskrivelsen er godkjent. Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå opp til eksamen. 38

39 Eksamen og vurdering Mastergradsoppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Fristen for sensur er normalt 6 uker etter innlevering. Karakteren på skriftlig oppgave offentliggjøres senest tre dager før muntlig eksamen, og de som har fått karakteren E eller bedre kan fremstilles seg til muntlig eksaminasjon. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksaminasjon. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Arbeidskrav Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå opp til eksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Skandinavisk og engelsk. Det er mulig å skrive masteroppgaven på disse språkene utenom norsk etter avtale med veileder. Eksamensspråk er norsk. Ca sider selvvalgt pensum. 39