STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING ETTERFORSKING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014
1. Innleiing Akkurat som andre offentlege etatar er også politiet prega av endring og utvikling, og det vert difor lagt vekt på livslang læring. Det er viktig å ha godkjende instruktørar for å kunne handsame opplæringa som samfunnet og politietaten krev. Dette gjeld bachelorutdanninga, og ved undervising og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Instruktørutdanninga vert rekna som eitt av dei viktigaste bidraga Politihøgskolen gir for å heve kompetansen i etaten. Etterforsking er ei av kjerneoppgåvene til politiet, og eit fagområde i stadig utvikling. For å sikre høg kvalitet, kortare sakshandsamingstid og betre utnytting av politiressursane er det viktig at politiet etterforskar målretta og fokuserer på rettsleg relevante bevisemne. Korleis etaten løyser etterforskingsoppgåvene påverkar korleis publikum opplever den generelle tryggleiken og rettstryggleiken i kvardagen. Det er difor viktig at etterforskarane i politiet har høg kompetanse. Instruktørutdanninga skal byggje den kompetansen. Instruktørutdanninga er utarbeidd og lagt opp i tråd med krava og utfordringane på etterforskingsfeltet. Utdanninga gir 20 studiepoeng. 2. Føremål Instruktørutdanninga skal medverke til at etterforskingskompetansen i politiog lensmannsetaten vert formidla, halden ved like og utvikla i tråd med tilgjengeleg kunnskap og nye krav til yrkesutøvinga. Utdanninga skal støtte ein einskapleg praksis og medverke til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er fagleg kompetente, motiverte og skikka tenestepersonar som har eller er tiltenkt rolla som etterforskingsinstruktør sentralt eller lokalt. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole-/politiskoleutdanning vere tilsette i politi- og lensmannsetaten ha jobba med etterforsking som hovudarbeidsoppgåve i minst 3 år ha gjennomført kurs i avhøyrsteknikk, trinn I (KREATIV) eller tilsvarande under bachelorutdanninga ha bestått modul 1 Generell etterforsking eller Vidareutdanning i etterforsking ha lokale og/eller sentrale instruktøroppgåver/undervisingsoppgåver undervegs i studiet Det kan gjerast unntak frå krava om KREATIV-kurs og ei av vidareutdanningane i etterforsking. Søkjarane må i så fall dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte kompetansen som er nemnd ovanfor. Det kan bli stilt krav om ei opptaksprøve som søkjarane må bestå. Søkjarane må anten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Generell kompetanse Etter gjennomført instruktørutdanning skal studentane kunne: utøve instruktørrolla med auka innsikt og tryggleik arbeide sjølvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjonar lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjonar forstå verdien av både forskings- og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglege problemstillingar medverke til å utvikle fagområdet Studiet er lagt opp som fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 2
4.1 Pedagogikk Emnet omfattar reflektert og gjennomtenkt planlegging pluss gjennomføring og evaluering av læringssituasjonar. Tolking av teori og refleksjon rundt praksis står sentralt. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og føresetnader for læring læringsstrategiar og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og rettleiing i læring og undervising grupper og danning av grupper kultur og mangfald Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: gjere greie for omgrepet praksisteori vurdere det pedagogiske grunnsynet sitt forklare kva læring er og gjere greie for ulike syn på læring gjere greie for og nytte sentrale didaktiske modellar når dei planlegg læring 4.2 Fag Solid fagleg kunnskap er ein føresetnad for fagleg forståing. Kunnskapen kan vere både forskings- og erfaringsbasert. Fagleg innsikt er ein føresetnad for å arbeide som instruktør. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: rammene for og organiseringa av etterforskinga taktiske og tekniske etterforskingsmetodar og metodeforståing kriminaletterretning og kriminalitetsførebyggjande arbeid sakkunne Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 3
rettspsykologi ulike aktuelle medium notoritet, innsyn og dokumentasjon Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: instruere og rettleie bruk av ulike etterforskingsmetodar forklare kva forskingsbasert kunnskap har å seie i etterforskingssamanheng, med særleg vekt på avhøyr rettleie etterforskarar slik at dei kan tilpasse kommunikasjonen sin til personar med ulike bakgrunnar og roller gjere greie for rolla som etterforskar og dei yrkesetiske utfordringane forklare korleis etterforskingsarbeidet er organisert 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken knyter faget og pedagogikken saman. Det sentrale i fagdidaktikken er kva som skal lærast, kvifor det skal lærast og korleis ein skal leggje til rette for læring i dei einskilde faga. Kunnskapen om faget skal danne grunnlag for både faglege og pedagogiske vurderingar og val. Det vert òg lagt vekt på yrkesdidaktikken, det vil samanhengen mellom yrket og faget. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: eigenarten til etterforskingsfaget yrkesdidaktikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: velje, grunngi, bruke og vurdere gode metodar og strategiar for å lære etterforsking utnytte dei eksisterande rammene forstå verdien av etterforskingsfaget i politiarbeidet og bruke det som grunnlag for å motivere deltakarane til læring Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 4
4.4 Praksis Praksis er ein gjennomgåande komponent i studiet. Det er viktig for det samla læringsutbytet å både praktisere og reflektere rundt praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosessar knytt til praksis. Studentane skal rettleiast under praksis. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheiter Etter avslutta utdanning kan studentane: tilpasse instruksjon og undervising til ulike målgrupper og situasjonar motivere deltakarane for læring meistre varierte undervisingsformer bruke ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemiddel gi konkret og målretta tilbakemelding vurdere læringsprosessane og læringsresultata til deltakarane vurdere korleis dei kan forbetre og vidareutvikle eiga og andre si undervising samarbeide med andre instruktørar ta ansvar for langvarige kurs/utdanningar 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som deltidsstudium med fellessamlingar og studiearbeid under og utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tek om lag 560 timar. Det omfattar undervising, undervisingsøvingar, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 5
Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studentane skal medverke til gjensidig læring, mellom anna ved å rettleie og vurdere undervisinga til medstudentar. Ei nettbasert læringsplattform vert nytta til administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjende før studentane kan ta eksamen: Ein utviklingsplan for eigen lærarkompetanse (denne skal vere utgangspunkt for ein samtale midtvegs i studiet). Planlegging, forklaring, tilrettelegging og vurdering av minst fire læringssituasjonar. Dette omfattar planleggingsdokument før undervisinga startar, gjennomføring av undervisinga og refleksjonsnotat etterpå. Ein plan for instruksjon/undervising som studenten sjølv utfører gjennom utdanningsperioden. Studentane skal med utgangspunkt i den eigne utviklingsplanen også levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom heile utdanninga. Notatet skal leverast innan 14 dagar etter siste samling. 6. Vurdering Den praktiske lærarkompetansen til studentane vert vurdert under heile utdanninga etter gjette kriterium som er forankra i skildringane av læringsutbyte. Dei som ikkje oppnår tilfredsstillande læringsprogresjon, må avslutte utdanninga. Studiet vert avslutta med ei praktisk prøve og ein munnleg eksamen. Studentane skal gjennomføre planlagt undervising i ein autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakarar. Etter den praktiske prøva følgjer ein munnleg eksamen. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Begge prøvene må vere bestått. Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 6
7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1, 2, 3, 7, 8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1 8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk. Side 77 102. (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde (2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side 16 18 (2 sider) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Henta 3. mai 2012 frå http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/det-norskeutdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ (3 sider) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: kap. 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider) Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 7
Etterforsking (om lag 450 sider) Ashraf, A.F. (2011). Da Faiza forsvant. Samtiden, (1). (20 sider) Dyrnes, A. M. (2004). Inndragning hva må gjøres? Oslo: Cicero. (kap. 10, s. 139 227). I alt 88 sider. Filstad, C., Dean, G., Fahsing, I.A. and Gottschalk, P. (2008). Newcomers use of colleagues as role models: Research propositions for investigative thinking styles of law enforcement detectives. Knowledge and Process Management, 14(2), s. 71 80. I alt 9 sider. Fraser, J & Williams, R. (2009). Handbook of forensic science. Forensic reasoning and the evaluation of evidence. Devon: Willan Publishing. Pensum: kap. 3. I alt 30 sider. Gabbert, F, Hope, L. & Fischer, R. (2009): Protecting eye witness evidence: Examining the efficiency of a self administered interview tool. Law and Human behavior. 33(4) s. 298 307. I alt 9 sider. Granhag, P.A. (2010). Forensic Psychology in context: Nordic and international approaches. Devon: Willan Publishing. Pensum: Del 1, 2 og kap. 11. I alt 170 sider. Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: noen eksempler og forskingsbaserte mottiltak. Doktorgradsavhandling ved Det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo: Unipub. Del 1. I alt 34 sider. Stelfox, P. (2007) Professionalizing criminal investigation. In Handbook of Criminal Investigation T. Newburn, T. Williamson, & A. Wright, Devon: Willan Publishing. Pensum: s. 628 650. I alt 22 sider. Stelfox, P., & Pease, K. (2005). Cognition and detection: Reluctant bedfellows? In M. J. Smith & N. Tilley (Eds.), Crime science: New approaches to preventing And detecting crime (pp. 191 207). Cullompton, Devon: Willan. I alt 15 sider. 7. 2 Skal vere kjent Aktuelt lovverk, instruksar, føresegner og rundskriv Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2005). Politirapport. Nesbru: Vett & Viten. Kap 8. (30 sider) Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 8
Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. H. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. NOU 2009:12. (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring. Oslo: Justisog politidepartementet. Særleg kap. 3: Kontroll av politiet et overordnet perspektiv og kap. 12: Kunnskapsbasert erfaringslæring. Pensum i Kurs i avhørsteknikk fra 2009 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur Hald, C. (2010). Web without a weaver. On the becoming of knowledge. Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Århus. Kommentarutgåvene av Straffelova og Straffeprosesslova Studieplan instruktørutdanning etterforsking 2012, revidert 2014 Side 9