Elevsamtalen, tidlig kartlegging og intervensjon En veileder om å forebygge, oppdage, avdekke og følge opp saker om omsorgssvikt, mobbing, seksuell trakassering, rasisme, overgrep og vold. Frode Fredriksen prosjektleder frode@llh.no 913 55 998 - http://seksuelltrakassering.no/
Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Mobbing Seksuell trakassering Antidoping Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Levevaneområdet Kantine/kosthold Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Fag Kroppsøving Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
Utfordringer Det handler om utfordringene i Det forebyggende og helsefremmende arbeidet Arbeidet med å bygge tilstrekkelig kunnskap og kompetanse basert på forskning og enkeltmenneskers beretninger Det å forstå, skaffe seg innsikt, empati Det systematiske arbeidet mht. barnets rettssikkerhet i vanskelige saker Det å ta barn og unge som har vært utsatt for alvorlige krenkelser ut av en vanskelig situasjon og maktesløshet Arbeidet med ettervern etter krenkelsene Det handler om å se det enkelte og hele barnet gjennom det systematiske arbeidet
Lovgrunnlag Menneskerettskonvensjonen menneskerettslov Barnekonvensjonen har forrang foran annen lov Barneloven Barnevernloven Straffeloven Kap. 19 Seksualforbrytelser Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, handling eller omgang Kap. 13 Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred 135a - rasismeparagrafen Likestillingsloven 8A med forbud mot seksuell trakassering Diskrimineringsloven Opplæringslova Kap. 9A 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skadeerstatningsloven dom i erstatningssaker om mobbing mot Kristiansand kommune (2012) og Søgne kommune (2013) Arbeidsmiljøloven gjelder for lærlinger i lærebedrift Helsepersonelloven
Plikter Opplæringslova og forvaltningsloven vs. barnevernloven og straffeloven Veiledningsplikt Taushetsplikt vs. opplysningsplikt Ansatte i skolen og helsepersonell i skolen er underlagt lov om barnevern- og lov om sosialtjenester Det følger en eksplisitt plikt med disse lovene som har forrang foran annet lovverk Undersøkelsesplikt Handlingsplikt Omsorgsplikt Avvergingsplikt, ved fare for tvangsekteskap, kjønnlemlestelse, helseskade og straffbare forhold Individuell plikt ved mistanke om at barn og unge utsettes helseskadelige eller straffbare forhold
Seksuell trakassering Ofte uklare skillelinjer mellom mobbing, seksuell mobbing og seksuell trakassering Identitets- og integritetskrenkende ord og handlinger Makt avmakt asymmetriske forhold Posisjonering for å oppnå sex interseksuell konkurranse Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet.
Definisjon Verbal seksuell trakassering bruk av kjønnede ord som hore og homo, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester Ikke- verbal seksuell trakassering omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon Seksuelle overgrep fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt
«Hore!» og «Homo!» NB!!! Klar sammenheng mellom: Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt. Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep. 4 ganger mer utsatt enn gjennomsnittet. (Moseng, 2007) Gruppepsykologi moralske terskler synker overfor offeret (Olweus, 1992)
Overgrep og voldtekt Overfallsvoldtekt får mest oppmerksomhet i media Festvoldtekt - rus og voldtekt «date rape drugs» - partydop - GHB Flest voldtekter i nære relasjoner og mellom ungdom i samme aldersgruppe Dixi ressurssenter for voldtatte gutter og jenter undersøkelse 2012 - Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år - 80 % av sakene blir henlagt av politiet - 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt - Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det - Forbundet med skam- og skyldfølelser, utvikler psykiske lidelser i denne tiden - Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt - Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å kunne hjelpe - 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet - ¼ av alle nordmenn mener at offeret kan lastes for voldtekten
Skam, et fellestrekk Offeret inntar etter hvert en skamfull posisjon Grunnleggende annerledeshet Utsettes for noe som man oppfatter andre slipper Internalisering skadelig mental effekt Å ha opplevd seksuelle overgrep er forbundet med høy grad av skam. Det spesielle i denne sammenheng er at skammen faller på den som er krenket. Den krenkede må derfor ha hjelp til å plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos krenkeren, den som har utført overgrepet (Kirkeng, 2008). Barnet beskytter andre Vil gjerne ikke skuffe sine foreldre Kan være utsatt for trusler Har kanskje hatt tillit til voksne tidligere som ikke har tatt problemene alvorlig, skeptisk til voksne som hjelpere
Normalitet Barn og unge som lever lenge med krenkelser «venner seg» til dette over tid Blir en integrert del av livet, Men blir også til «det er slik verden ser meg», Og kanskje «jeg fortjener å ha det slik» Avdekkingsarbeid kan derfor være utfordrende Barnet observerer egen annerledeshet og sammenligner seg med andre, Men vil gjerne beskytte sine nærmeste, som foreldre, søsken eller andre omsorgspersoner Benektelse er vanlig, ønsker ikke å assosiere seg med «tapere» eller «losers», følelser som relateres til skam
Tegn og signaler Depresjon Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid Mindreverdighetsfølelse Angst og traumer Søvnproblemer Vansker med å fungere på dagtid Unngåelsesatferd og frafall Rus Doping Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser Selvskading og spiseforstyrrelser Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD Selvmordsproblematikk (Klensmeden Fosse 2007, Idsøe m.fl. 2012)
Tegn og signaler ved PTSD Vansker med søvn, fungerer dårlig på dagtid Irritabilitet eller aggressivitet Konsentrasjonsproblemer og problemer med hukommelsen Øket årvåkenhet og på vakt-holdning Ekstrem skvettenhet Reagerer sterkt ved eksponering for hendelser som ligner den traumatiske hendelsen Angst, uro og depresjon PTSD http://www.traume.org/symptomer.html 40 % av PTSD-tilfellene kartlegges ikke ved utredning hos BUP (Ormhaug, 2010) Hvordan takler skolen barn og unge med PTSD i skolen?
Tiden leger alle sår? Alt fra milde til alvorlige mentale (sen)skader Uførhet, helt eller delvis ut av stand til å gjennomføre utdanning eller arbeid PTSD posttraumatiske stresslidelser, kan likne på lidelser etter krigstraumer Får ofte vansker med å realisere seg ifht. kjærlighet og familie Tappes for selvtillit, pågangsmot og livsvilje Oftere ugift og trygdet Større risiko for somatiske sykdommer som f.eks. astma, allergier, diabetes, hjerte- og karsykdommer senere i livet (Klensmeden Fosse 2007, Høegh 2012, Hjemdal m.fl. 2012)
Oppdage, avdekke, følge opp Forebygging og helsefremming Oppdagerkompetanse Bekymring, undring, observasjon, vurdering Avdekkingskompetanse Undersøke, spørre, samtale/dialog Metoder Oppfølgningskompetanse Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter mobbeprosedyren Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold meldes til barnevernet, eller Politiet kontaktes ved fare for liv og helse Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
Avvik mellom statistikk og saker Omsorgssvikt: 3-5 % Grov vold: 8 % Prostitusjon: jenter 1 %, gutter 3 % Mobbing: grunnskole 9-12 %, vgs. 5,5 % 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester rapporterer om mobbing som årsak til vanskene (Gunilla Klensmeden Fosse, 2007) Seksuell trakassering: 16 % Tvang til sex, voldtekt og overgrep: jenter 10-20 %, gutter 7 % Selvskading: 3 % (56 % av disse er mobbeofre) 73 selvmord i gruppen 0-24 år (15 % av alle selvmord) Ca. 730 selvmordsforsøk i samme gruppe 181 selvmord i gruppen 25-44 år Ca. 1800 selvmordsforsøk i samme gruppe
UngHUNT Nord-Trøndelag Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år 17 % fullfører ikke vgs. I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse ungdommene langvarige trygdeytelser som dagpenger, sosial stønad, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller attføringstrygd i et halvt år eller lengre Til sammenligning mottar 15 % av de som har gjennomført videregående skole de samme ytelsene Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket
VGO i Akershus Skoleårsslutterne utgjorde 3,2 prosent av alle elever som begynte i videregående skole i 2010 Overgangsslutterne utgjorde majoriteten, 62 % av elevene som begynte i vgo i Akershus høsten 2010, men som hadde avbrutt opplæringen per 1. oktober 2011 21 % rapporterer om at de avsluttet videregående utdanning før tiden på grunn av psykiske vansker eller psykososiale forhold. 17 % rapporterer om manglende motivasjon 12 % rapporterer om feil valg av studieretning 8 % oppgir fysisk sykdom som årsak til frafall 7 % melder om at vanskelige forhold hjemme gjør videre utdanning vanskelig 4 % rapporterer om rus og graviditet som årsak til frafall
God voksenstøtte - Britiske forskere har funnet at gode relasjoner og tillit til lærere til en viss grad kan lette situasjonen til ungdommer som har opplevd til dels alvorlige krenkelser. Dette i seg selv tilsier at lærere kan ha stor betydning og gjøre en forskjell i oppdaging og avdekking av krenkelser (Fiona Brooks, 2012) - Ledelse, kontaktlærere, rådgivere og helsepersonell i skolen bør finne fram til gode strategier og prosedyrer for samarbeid her, gjerne med utg. pkt. i enhetens handlingsplaner. - Det er viktig at skoleledelsen informeres om observasjoner og bekymringer ansatte bærer på for sine elever, gjerne i en så tidlig fase som mulig.
Mobbing, overgrep og vold Forskning i Norge som støtter Brooks, 2012 Utsatthet for disse krenkelsene gjør at barn scorer 1 hel karakter under gjennomsnitttet God lærerstøtte utlikner forskjellene og de samme barna er oppe på karaktergjennomsnittet Målt mht. matte, norsk, engelsk og samfunnsfag (Ida Frugård Strøm, 2013)
Strategier og metoder Tidlig kartlegging og intervensjon Opplysninger og informasjon om eleven Bør ikke hindres av taushetsplikt Samarbeid mellom etater og enheter Samtykke Observasjoner Usystematiske, som føring av logg Systematiske, bruk av kartleggingsskjema i klasserommet eller i kroppsøvinga Sosiometri Spørreundersøkelse (utfordring for begreps- og lesesvake elever) Skjema med enkle definisjoner, spørsmål og hvem barnet ønsker å møte med forslag til møtetidspunkter Utviklingsstøttende dialog/samtale elevsamtalen Den «vanskelige» samtalen
Sosiometrisk stjerne
Sosiometrisk pildiagram
Diskusjonsgrunnlag Hvordan stimulere til solidaritet og vennskap mellom elevene? Snakke om antisosial atferd og hvordan vi kan bryte med dette i vårt elevmiljø Fortelle om konsekvensene ved mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold som problem for den enkelte, gruppe og samfunn helse, folkehelse og samfunnsøkonomi Som miljøproblem Som hinder for utdanning, manglende likestilling og opprettholdelse av sosiale skiller osv.
Veiledning og videreføring Bufetat og barnevernet kan bistå som rådgivere Man kan drøfte saker anonymt Eksterne aktører kan bistå med kompetanse Statens barnehus Politiet Smiso Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep OBU/UngPro Omsorgsstasjon for barn og unge Røde Kors Redd Barna SEIF Selvhjelp for innvandrere