1 Status kommunereform i Sør-Trøndelag Fylkesmannens bilde og vurderinger Felles KS og Fylkesmannskonferanse om kommunereform 12. februar 2015 Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord
Kommunene rapporterer pr 1. februar Fase 1 Oppstarts -fase Fase 2 Dialogfase Fase 3 Utredningsog utviklingsfase Fase 4 Beslutningsfase 1. juli 2015 1. februar 1. juli 2016 På grunnlag av rapporteringen skal Fylkesmannen 1. gi sitt bilde av status for arbeidet med reformen i kommunene 2. gi sin vurdering av de inndelingsalternativene som kommunene har rapportering inn at de vil følge opp videre
Disposisjon 1. Oppdraget 2. Tilnærming til reformen i fylket 3. Utfordringsbildet hva ser vi? Hva gjør vi? 4. Fylkesmannens bilde og vurdering prosessene så langt inndelingsalternativene kommunene peker på 5. Veien videre
Oppdraget Stortinget har gitt et utredningsansvar: «delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner» Vurdere drivkrefter, trender og utviklingstrekk Peke på og vurdere ulike alternative kommuneinndelinger Løsningene skal oppnås gjennom gode lokale prosesser Framdriftsplanen er gitt (høst 2014-vår 2016) Sentrale rammebetingelser skal avklares før endelige vedtak fattes
Kommunereformen en mulighet Sentrale utfordringer skal møtes gjennom økt satsing på kommunene Hva er gode løsninger? Hvilken organisering av forvaltningen gjør Trøndelag mest mulig konkurransedyktig og slagkraftig? Regionen samlede slagkraft må legges til grunn, ikke bare den enkelte kommune Alt. A Alt. B Alt. C
UTFORDRINGSBILDET FOR KOMMUNENE
Utfordringsbildet kommunene møter Endret demografi, bosettings- og kommunikasjonsmønster Skjev vekst og befolkningsutvikling Flere, større og mer krevende oppgaver Økte krav og forventninger til tjenestene Byene og attraktive steder vokser Teknologi endrer kontakten mellom brukere, politikere og administrasjon nye tjenester Demokratiet utfordres Sårbare fagmiljø bl.a. innenfor forvaltningskompetanse, IKT lite samarbeid Hva betyr dette for evnen til å gi gode og likeverdige tjenester? Hva betyr det for evnen til vekst og tilflytning?
Demografi neste 10 år - eksempel Fosen Utredning av en kommune på Fosen: Forventet økning folketall på 4100, hvorav 60 % over 67 år Påvirker økonomi Påvirker tjenestetilbudet Påvirker infrastruktur Påvirker rekruttering Fosen har Fødselsunderskudd Verdiskapning på 60 % av landsgjennomsnittet Lavt utdanningsnivå (545 stillinger skal skiftes ut neste 10 år) 8
Konkrete helse- og omsorgsfaglige utfordringer Folkehelsearbeid Forebyggende helsearbeid Habilitering og PU-omsorg Rehabilitering Psykisk helsearbeid Rusbehandling Legetjenester og legevakt Tyngre pleiefaglige oppgaver enn før Kommunale akutte døgnplasser Stadig nye lov- og forskriftskrav Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Ny akuttforskrift Lovfesting av BPA
Demografi-/arbeidskraftutfordringen Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2040 2020 Over 130.000 årsverk i kommunal pleie- og omsorgssektor i dag Fram til 2050 skal vi øke dette med 90.000 170.000
Manglende fagmiljø
Det handler om Styrke samfunnsutviklingsrollen styrke attraktivitet som grunnlag for næringsutvikling, reiseliv og bosetting Mange aktører i landskapet, kommunene har lite formalisert ansvar og myndighet Styrke samfunnsutviklingsrollen for å Øke samsvaret mellom kommunegrense og folks hverdagsliv Støtte sitt næringsliv på en god måte i kraft av sin styrke Planlegge næring, bolig, transport og miljø
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 1. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune Kan også løses ved grensejustering 2. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune 25% jobber i senterkommunen Pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne
Hverdagsregionene: pendling Arbeid Kultur Utdanning Handel Tettere integrering Bedre samferdsel = økt funksjonalitet
Bærekraft gjennom samarbeid? Stor satsing i 10 år 100 mill kr fra 2009-2013 Resultat MEN Økt samarbeid innenfor lovpålagte tjenester Fastere samarbeidsstrukturer Høyere kompetanse, bedre kvalitet på tjenester, bedre rekruttering Høye prosesskostnader Økende styringsproblemer Interkommunale vs kommunale tjenester Rissa Bjugn Ørland Osen Roan Åfjord Hitra Røros Malvik Frøya Selbu Tydal Holtålen Trondheim Snillfjord Hemne Orkdal Rennebu Skaun Klæbu M.Gauldal Meldal Agdenes Oppdal Melhus Økende avhengighet 25 26 26 25 28 28 27 31 31 30 32 32 35 35 34 37 36 36 39 44 44 43 47 49 Sum 2013 Sum 2009 53
«Vi har det så bra som vi har det» Veldig mange gode tjenester, men også: Variasjon mellom hvor mye penger en kommune kan legge inn Forskjell i hva som leveres for samme pengesum? Forskjell mellom brukernes subjektive oppfatninger og objektiv kvalitetsvurdering? Tilsyn viser variasjon i hva kommunene leverer Sterkt økende avhengighet av det interkommunale Stadig økt kompleksitet og sterk faglig utvikling og økte krav Utfordring med rekruttering Mer relevant å drøfte hvordan opprettholde tjenestetilbudet enn å forbedre 2015 2040
FYLKESMANNENS BILDE AV STATUS Hva har skjedd så langt i reformarbeidet? Hvilke inndelingsalternativer peker kommunene på?
Kriterier FMs vurdering av prosess Er jobben gjort så langt? Prosesser internt i kommunen (adm-pol) og deltakelse Innbyggerinvolvering generelt og mot viktige målgrupper (ungdom, næringsliv) Dialog med andre kommuner Er det tatt perspektiv langt nok fram i tid og blir det sett nok utover egne grenser? Kunnskapsgrunnlag Noen som vil i løp 1 og konkludere i 2015?
Kriterier FMs vurdering av inndelingsalternativer For mange? Realistiske? Utfordringer med mangel på samtidighet? Hva er «stort nok», jf. formål med reformen? Avstand noen som kan begrunne å være for seg selv? Interkommunalt samarbeid som alternativ? Behov for grensejusteringer? Vurderes helhetlig og regionvis - ikke kommune for kommune FM vil gi hver kommune en tilbakemelding før påske
Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Prosesser kommunevis og i regionråd Nabosamtaler holdt Involvering Folkemøter Utredning og innbyggerundersøkelse i fellesskap Flere alternativer Osen; alene, Nord-Fosen, Fosen, Kyst-Fosen 4K + 4 alt i Nord-Trøndelag Roan; primært Nord-Fosen med åpning for ev flere. Åfjord; Fosen som en kommune, alt 2 er kyst- Fosen 4 K og nr tre er Nord-Fosen Rissa; førstevalg Leksvik, ellers en Fosen-kommune Bjugn; En Fosen-kommune Ørland; pri Bjugn eller tre uprioriterte alternativ (kysten er klar, + Ørland og Hitra/Frøya+ ett Fosen) Interesse fra Hitra/Frøya
Selbu Tydal Malvik Stjørdal Meråker Frosta Prosesser kommunevis inkl involvering Nabosamtaler holdt Inndelingsalternativer Selbu; Uprioritert - bestå med samarbeid i VR, eller Tydal med samarbeid i VR, eller VR Tydal; Formannskap - alene med samarbeid i VR, eller VR som kommune Malvik har VR som ett av tre alternativ, ellers egen kommune eller del av Trondheim Stjørdal har VR som basis i alle alternativ Meråker som i dag Frosta mer åpen
Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Trondheim Prosesser kommunevis inkl involvering Nabosamtaler holdt Ser sammen på demokrati og lokal styre Inndelingsalternativer Malvik; alene, Trondheimsregionen eller Værnesregionen Klæbu- med Trondheim eller Klæbu-Melhus Melhus, alene, MG/Klæbu, Skaun/Trondheim eller MG/Skaun/Klæbu? Midtre Gauldal; Melhus + E6 akse + Holtålen? Skaun; Alene, Trondheimsalt eller, Orkdalsalt eller Melhus/MG Trondheim; alene, eller 2K med Klæbu/Malvik, eller 4K med Klæbu/Malvik/Melhus/ Skaun
Holtålen Røros Os Prosesser kommunevis inkl involvering Nabosamtaler holdt Utredning av en Fjellregion-kommune på gang (ikke Holtålen) Inndelingsalternativer Røros med Os og Holtålen, men også åpen for andre Holtålen; alene, eller med Røros/MG. Åpen for andre kommuner. Nei til Fjellregionen OS vil avvente utredning i Fjellregionen
Prosesser kommunevis inkl involvering Nabosamtaler holdt Frøya Hitra Hemne Snillfjord Agdenes Meldal Orkdal Skaun Rindal Uavklart inndelingsalternativ, men deling ytre og indre Agdenes; Orkdal, Meldal, Skaun, Snillfjord (åpen) Orkdal; primært Agdenes, Meldal, Skaun og Snillfjord. Åpen for annet (Hemne, Rindal) Snillfjord; Kyst 4 (ev med Nordmøre), eller Orkdal/Hemne, Frøya/Hitra/Agdenes/Meldal Meldal; trolig; Orkdal og nabokommuner. Åpent-Rindal Frøya; Hitra, Hitra/Fosen, Orkdalsregion, 4 K, 7K Hitra; basis Kyst K4 (Frøya, Snillfjord og Hemne), kyst 7 mot Nordmøre, Ørland/Bjugn, Orkdal Hemne. Trolig; 4 K (Halsa Aure, Snillfjord), 7K (Frøya, Hitra Snillfjord, Halsa, Aure og Smøla) eller Orkdal Agdenes, Skaun, Meldal, Rindal og Snillfjord
Rennebu Oppdal Prosesser kommunevis inkl involvering Nabosamtaler holdt Inndelingsalternativer. Rennebu; Med Oppdal og Midtre Gauldal, eller Orkdal, Meldal, Rennebu m Oppdal, Oppdal; fire uprioriterte alene - Oppdal/Rennebu, Oppdal/Rennebu/MG eller Oppdal/Sunndal Hva tenker Midtre Gauldal?
FYLKESMANNENS VURDERING AV STATUS
FMs vurdering av prosessene Er jobben gjort så langt? Igangsatt prosesser internt Ja, og det er representativitet både politisk og fra ansatte. Ulik framdrift og omfang på prosessene Innbyggerinvolvering generelt og mot viktige målgrupper (ungdom, næringsliv) Store forskjeller. Noen har gjort mye bra allerede, andre vil vente til etter retningsvalg er gjort. Innbyggerundersøkelser er spennende. Ingen folkeavstemminger Dialog med andre kommuner Mange sonderinger pågått fra og med november 2014. Uforpliktende i første fase. Samtidighet og åpenhet stort sett ivaretatt
FMs vurdering av prosessene (2) Perspektiv Er det tatt perspektiv langt nok fram i tid og ser dere nok utover egne grenser? For mye nå-vurderinger av dagen i dag og for lite framtidsperspektiv. Kunnskapsgrunnlag? Må tyngre inn i utredningsfasen Noen som vil i løp 1 og konkludere 2015? Rissa, men det er opp til Leksvik TOTAL VURDERING 1. Vi er i rute ihht prosessplan 2. Alle gjør retningsvalg (men lite endelige avklaringer) 3. Utredninger av alternativene vil kunne være klare i 2015 -om arbeidet prioriteres + opprydding gjøres før igangsetting
FYLKESMANNENS VURDERING AV INNDELINGSALTERNATIVENE SOM KOMMUNENE FORELØPIG HAR PEKT UT
Grunnlaget for FMs vurderinger (1) Føringer på prosessen som virker sannsynlig Mer krevende oppgaver (både gamle og ev nye) Generalistkommuneprinsippet vil stå, men kanskje flere oppgaver til byene Ett Trøndelag Forholdet til det regionale nivået Det blir tre nivå Selvstendig behov for at kommunene konkluderer omkring framtidig kommunestruktur Stortinget vil avklare sentrale spørsmål i juni
Grunnlaget for FMs vurderinger (2) Viktige prinsipper å legge til grunn slik vi ser det Styrke og bygge videre hverdagsregionene Trondheim vil være en motor for utviklingen i Trøndelag Vi trenger sterke senter flere steder i Trøndelag som samspiller med storbyen og sitt eget omland Flest mulige av offentlige oppgaver som krever lokal tilpasning samles i kommunene med tilhørende myndighet og fagpersonell
Grunnlag for FMs vurderinger (3) Lange avstander og ønsker om nærhet i deler av den kommunale virksomhet kan sikres gjennom lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger, inkl. mer systematisk bruk av ny teknologi. Ulike modeller for lokalstyrer og kommunedelsorganisering MÅ utvikles Bygge nye og bedre kommuner - ikke bare «slå sammen»
FMs vurderinger av inndelingsalternativer Er det «godt nok» i dag? Det er framtida vi skal finne løsninger for Økende avhengighet av interkommunalt samarbeid For mange småkommuner kan «alenegang» bli krevende tjenesteproduksjon pga kapasitet/kompetanse/fagmiljø Kommuner i byområdet kan «klare seg», men vokser sammen og «alenegang» gir ineffektiv samfunnsutvikling og planlegging av samferdsel, tjenester, bolig/næring Å være egen kommune betyr ikke å fortsette som i dag
FMs vurderinger av inndelingsalternativer (2) Inndelingsalternativene. For mange? Ja. Over 2 alternativer bør begrunnes særskilt - ellers for krevende utredningsmessig og prosessuelt Realisme? Kun utrede det som flere går for og som kan være bærekraftig ift reformens mål og ekspertutvalgets anbefalinger Utfordringer med samtidighet? Noen kommuner gir føringer for andres valg. Det må tas regi for å avklare hvilke alternativer som skal utredes og framdriften på arbeidet. FRIST SENEST 1. JULI
FMs vurderinger av inndelingsalternativer (3) Grensejusteringer har i liten grad vært oppe Bør vurderes I Snillfjord er det et innbyggerinitiativ. Kommuner som kan begrunne «utkantsstatus» i avstand/areal? Vanskelig å se. Hva er «stort nok»? Ikke et bestemt folketall, men ny enhet må kunne løse dagens/ev nye oppgaver og være en tydelig aktør i regionen. Vurdere opp mot ekspertutvalgets faglige råd om størrelse og rammebetingelsene i inntektssystemet. Interkommunalt samarbeid som alternativ? Samarbeid har vært nødvendig og vil ikke forsvinne, men bør ikke utvikles videre pga hensyn til demokrati, oversiktlighet og styring.
FMS OPPSUMMERING (1) 1. Oppdraget er håndtert bra til nå. Vi er i rute 2. Ikke vente eller stoppe 3. For kommuner som peker på hverandre TA REGI for å avklare videre prosess mht antall alternativer og framdrift. Bør senest være klart til 1.juli. FM kan bidra om kommunene ønsker det. Ikke utrede hver for seg - felles utredninger. Vi anbefaler felles mal. «Ikke konsulentmakeri» Tenk tidlig på intensjonserklæringer - politisk plattform
FMS OPPSUMMERING (2) 5. Alle Del på kunnskapsgrunnlag/analysekompetanse Ikke glem utfordrings- og mulighetsbilde fram i tid Innbyggerinvolvering Få i gang prosesser ift arbeidsgiverrollen/organisasjon 6. Vi støtter kommunene med skjønnsmidler og prosess 2014-2015
FASE 3 -utrednings- og utviklingsfase 2015 Utredning av inndelingsalternativer Forpliktende drøftinger og samkjøring med valgte nabokommuner Innbyggerinvolvering 1. juli - kort underveisrapportering fra kommunene Folkevalgt etter valget FASE 4 - beslutningsfase 2015-2016 For løp 1 kreves kommunestyrevedtak (felles) i 2015 I løpet av 1. tertial 2016 skal alle kommunestyrer behandle en sak om sammenslåing av kommuner Frist for innsending av endelig vedtak til FM: 1. juli 2016 (det tilbys mal og veiledning mht utforming av vedtakene). Høsten 2016: Fylkesmannen oppsummerer vedtakene fra 25 kommuner og sender over til KMD sin vurdering innen 31.12.2016.
Husk utfordringsbildet! Dette er innovasjon- og endringsarbeid! Hold meningene kunnskapsbasert! Hva om vi ikke gjør noe? Tjenester Samfunn Forvaltning Demokrati