Kommunereformen - status og framdrift til 1. juli

Transkript

1 Kommunereformen - status og framdrift til 1. juli Hovedpunkter i høringsforslaget til nytt inntektssystem Alf-Petter Tenfjord og Frode Rabben Formannskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 21. januar 2016 Scandic Lerkendal

2 Kommunereformen Skal si litt om Hvor er vi i prosessen Status hovedinntrykk og en runde rundt i fylket Fylkesmannens vurderinger Vegen videre forventninger fram mot 1. juli og tidsfrister Fylkesmannens oppdrag med tilråding Hovedpunkter i høringsforslag til nytt inntektssystem og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

3 26/ juli Fase 1 Oppstartsfase Fase 2 Dialogfase Fase 3 Utrednings fase Fase 4 Beslutnings fase To formannskapssamlinger og 6 samlinger med prosjektledere Innbyggerinvolvering Innbyggerinvolvering Lokale utredninger Høring nytt inntektssystem Stortingsmelding regionalt nivå Trøndelagsutredninga Kommune- og fylkestingsvalg Innbyggerundersøkelse

4 Hovedinntrykk statusrapportering Kunnskapsgrunnlaget for en stor del sluttført Politisk veiskille - mange behandler kunnskapsgrunnlaget og videre framdrift nå i januar Intensjonsavtaler flere ferdig og noen er på gang Rissa og Leksvik (Indre Fosen) søkte til KMD Noen kommuner har flere retningsvalg for sammenslåing Få saker om deling/grensejusteringer De fleste kommuner har fortsatt med 0-alternativet Osen

5 Mulige grensejusteringer/delinger Snillfjord (Vennastranda, Krokstadøra, Sundan/Hemnskjela) Verrabotn/Verran (til Rissa/Leksvik) Sætervika (Osen, Flatanger)

6 Trondheim TK+3 laget utredning/intensjonsavtale, men dette er avslutta Dialog med Klæbu Klæbu Nei til Melhus/MG Dialog med Trondheim Malvik Har utreda VR og Trondheim PT nei til videre prosess Melhus Utreder med Skaun og MG (ferdig i mars) Midtre Gauldal Stans i nabosamtaler Oppdal/Rennebu og Holtålen Utreder med Melhus/Skaun Skaun To retninger (ikke samstemt i tid) Trondheims-r egionen arena for status

7 Rissa og Leksvik (indre Fosen) Søknad sendt Vilkår fylkessammenslåing Åfjord og Roan F-skapene har vedtatt intensjonsavtale K-styre behandling i januar Fosen regionråd Felles utredning og innbygger undersøkelse høsten 2014 Ørland og Bjugn Vedtatt intensjonsavtale i tidligere k-styrer Dialog om videre framdrift Osen Deltar ikke i nabosamtaler, men følger prosessene

8 Malvik Selbu Utredning av VR kommune med intensjonsavtale tas opp igjen og sluttføres (i mars) Værnesregionen - arena for status og dørftinger Tydal Utredning av VR kommune med intensjonsavtale tas opp igjen og sluttføres (i mars) Stjørdal åpen for VR kommune Varsler ny retning for styring av interkommunalt samarbeid Meråker Frosta

9 Holtålen Ikke videre samtaler med MG, Rennebu Utredning inkl prosess med intensjonsavtale for Røros, Holtålen og Os pågår (ferdig mars) Røros Utredning inkl prosess med intensjonsavtale for Røros, Holtålen og Os pågår (ferdig mars) Fjellregionen felles utredning og arena for status Os Utredning inkl prosess med intensjonsavtale for Røros, Holtålen og Os pågår (ferdig mars)

10 Frøya Hitra Prioritet Hitra- nei til kystkommune Utkast til intensjonsavtale med Hitra Samtaler med Hemne, Aure, Snillfjord + Smøla, Hitra Utkast til intensjonsavtale med Frøya Hemne Prioritet Hemne, Aure og Snillfjord (Hitra og Smøla har kommet til) jobbes med intensjonsavtale Snillfjord Deltatt i tre prosesser Utredning om deling snart klar Aure, Halsa, Smøla, Rindal

11 Orkdal Meldal Agdenes Snillfjord Skaun Sak for alle k-styrene (siste 11/2) februar om videre prosess for Meldal, Agdenes, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal Intensjonsfase - forpliktelse? Rindal

12 Oppdal Utreda Sunndal, Rennebu, Rennebu/Oppdal/MG Politisk invitasjon til Rennebu Rennebu Avklart at det ikke er aktuelt med hhv Orkdalskommunene og Oppdal, Rennebu og MG Videre prosess Oppdal-Rennebu? Midtre Gauldal

13 Innbyggerinvolvering Mange kommuner har gjort godt arbeid stor variasjon i hva som er gjort, hvordan og hvor mye mindre aktivitet høsten 2015 Viktig med innbyggerinvolvering i sluttfasen Ulike høringsmåter Næringslivet Media Ansatte Folkeavstemming Arbeidslivet Lokalbefolkni ngen Kommunen Lag og forenin ger Andre kommuner Politikere

14 Forventninger til beslutningsgrunnlaget Oppdraget fra Stortinget Det skal vurderes om kommunen gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og år fram i tid. Mål/kriterier i reformen Dialog med nabokommuner Innbyggerinvolvering Langsiktighet Generalistkommuneprinsippet Kommunene bør 1. Lage minst ett framtidsbilde av en ny kommune 2. Et framtidsbilde av 0-alternativet drøfte kommunens sårbarhet klargjøre forutsetning om behov for interkommunalt samarbeid vise hvordan kommunen bidrar til å løse regionen sine utfordringer Innbyggerinvolvering Nabodialog

15 Maler vedtak

16 Anbefalinger fra Fylkesmannen 1. Kunnskapsgrunnlaget o Prioriter å ferdigstille utredninger o Behandle dette politisk avklar retningsvalg og framdrift o De som deltar i samme naboprat, bør samkjøre prosesser o Intensjonsavtaler - rammene/spilleregler bør avklares o Viktig at Trondheim og nabokommunene avklarer framdrift 2. Prosessene o Kommunene bør vedta framdriftsplaner fram til 1. juli o Arbeidet med intensjonsavtaler bør være politisk drevet o Det må legges konkrete planer for innbyggerdialog

17 Fra utredning til intensjonsavtale Når vedtak om å utarbeide intensjonsavtale: kort tid, hold momentet Spilleregler for prosessen Involvering/forankring viktig Synliggjør prosessen for befolkningen Sentrale politikere (og rådmann) må være i førersetet Informasjon Kommunikasjon Tillit Raushet Likeverdighet Forpliktelse

18 Fylkesmennenes tilråding oktober 2016 Tilrådning Vurdere helheten i fylket regionale hensyn sett opp mot målene i reformen Eventuelle utfordringer etter reformen Tilrådning ny kommunestruktur Grunnlaget for denne Kommunale prosesser vedtak og analyser Rapporter, utredninger, tilsynsrapporter, kommunebilder Grenseproblematikk og fylkesoverskridende problemstillinger

19 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

20 20 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten bremser, ledigheten stiger Fokus på økt aktivitet og omstilling Økt kommunal gjeldsbyrde

21 Hvor finner jeg beregningene for inntektene til min kommune?

22 Hva inngår i høringen? I høringsnotatet presenteres forslag til: 1. Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper 2. Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene 3. Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Høringsnotatet viser ingen endelig fordelingsvirkning av nytt inntektssystem. Formål med en høring er å få innspill på retningen og prinsipielle endringer som foreslås

23 23 Inntektssystemet (frie inntekter) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning for skatt Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti

24 1. Utgiftsutjevningen Kommunene er svært ulike i størrelse, geografi, befolkningssammensetning. Dette påvirker behovet for og kostnadene ved å tilby tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å gi kommuner mulighet til å tilby samme likeverdige og gode tjenester. Ulike «kostnadsnøkler» skal fange opp endringer i sammensetning av befolkning, levekår, reiseavstander, og andre strukturelle forhold. Indeks beregnet utgiftsbehov Omfordeling i mill. kr Kommune Osen 1,48 22,8 Snillfjord 1,39 18,5 Roan 1,38 17,8 Agdenes 1,34 28,6 Tydal 1,29 11,7 Leksvik 1,26 44 Os 1,21 20,2 Rennebu 1,18 21,5 Rindal 1,17 16,6 Holtålen 1,15 14,7 Selbu 1,15 29,8 Åfjord 1,14 22,5 Meldal 1,12 22,4 Rissa 1,09 28,8 Bjugn 1,09 19,8 Midtre Gauldal 1,08 25,5 Frøya 1,08 18,7 Hitra 1,07 15,3 Hemne 1,05 9,8 Skaun 1,03 11,1 Røros 1,03 7,4 Oppdal 1,03 8,6 Orkdal 1,02 14 Melhus 1,02 11,8 Ørland 1,01 3,4 Klæbu 1,01 3,5 Malvik 0,98-16,1 Trondheim 0, * 1 er gj.snitt i landet

25 Ny kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Vekt 2015 Vekt forslag Endring Innbyggere 0-1 år 0,55 % 0,56 % 0,01 % Innbyggere 0-2 år 12,68 % 14,45 % 1,77 % Innbyggere 6-15 år 28,80 % 26,59 % -2,21 % Innbyggere år 2,10 % 2,33 % 0,23 % Innbyggere år 9,38 % 11,01 % 1,63 % Innbyggere år 4,53 % 5,49 % 0,96 % Innbyggere år 6,93 % 7,62 % 0,69 % Innbyggere 90 år og over 4,64 % 3,84 % -0,80 % Basiskriteriet 2,26 % 2,44 % 0,18 % Sone 1,32 % 1,01 % -0,31 % Nabo 1,32 % 1,01 % -0,31 % Landbrukskriteriet 0,29 % 0,22 % -0,07 % Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,83 % 0,71 % -0,12 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,47 % 0,76 % 0,29 % Dødelighetskriteriet 4,60 % 4,55 % -0,05 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,15 % 1,59 % 0,44 % Lavinntektskriteriet 0,62 % 0,99 % 0,37 % Uføre år 0,46 % 0,58 % 0,12 % Opphopningsindeks 1,39 % 0,86 % -0,53 % Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,61 % 3,39 % -1,22 % Ikke-gifte 67 år og over 4,37 % 4,55 % 0,18 % Barn 1 år uten kontantstøtte 2,96 % 1,77 % -1,19 % Innbyggere med høyere utdanning 1,88 % 1,94 % 0,06 % Aleneboende år 1,74 % 1,74 % Urbanitetskriteriet 1,77 % -1,77 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,09 % -0,09 % SUM 100,00 % 100,00 % 0,00 % + 2,3 %

26 Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Kilde: Tall fra KS

27 Nytt strukturkriterie Et mål på bosettingmønsteret i kommunene og området rundt I kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. I høringsforslaget skisseres en modell hvor denne kompensasjonen graderes. Jo større avstand, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillig og jo høyere blir kompensasjonen. (Gitt ulik grenseverdier)

28 Gjennom-snittlig reise-avstand for å nå 5000 innb. Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet grenseverdi lik 25,4 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 16,5 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet grenseverdi lik 13,3 km Kommune km 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 441 Os 16, Meldal 11, Ørland 7, Klæbu 5, Oppdal 5, Bjugn 11, Røros 9, Rindal 19, Selbu 15, Hemne Skaun 6, Rissa 13, Orkdal 4, Midtre Gauldal 14, Malvik 3, Rennebu 21, Leksvik 20, Frøya 19, Melhus Hitra 22, Trondheim 1, Snillfjord 31, Agdenes Åfjord 31, Roan 51, Osen 47, Holtålen 26, Tydal 42, Kilde: KS

29 2. Regionalpolitiske tilskudd De regionalpolitiske tilskuddene forenkles gjennom: - Ett distriktstilskudd for Sør-Norge og - Ett distriktstilskudd for Nord-Norge. Småkommunetilskuddet videreføres, men knyttes tettere opp til distriktspolitikken ved at satsene på tillegget differensieres i forhold til distriktsindeksen For at tilskuddene skal bli mer rettferdig og nøytralt i forhold til kommunestruktur foreslås det også at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbyggere, og mindre per kommune.

30 Småkommunetilskudd Kommune Innbyggere Pr Beløp i 1000 kr Beløp pr innbygger Kommuner med færre enn innbyggere Skatteinntekter lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet Sats småkommunetilskudd 5,475 mill. kr per kommune uavhengig av innbyggertall Roan Snillfjord Osen Agdenes Holtålen Os Rindal Rennebu For at tilskuddene skal bli mer rettferdig og nøytralt i forhold til kommunestruktur vil det komme forslag på at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbyggere, og mindre per kommune. Småkommunetilskuddet foreslås tettere knyttet opp til distriktspolitikken, ved at satsene på tillegget differensieres i forhold til distriktsindeksen. 90 % av kommunene i Sør-Norge vil kunne få lavere tilskudd om tilskuddet innlemmes (KS)

31 3. Omtale av skatteelementene i inntektssystemet Skatteelementene i inntektssystemet består i hovedsak av tre elementer: Fastsetting av skattens andel av de samlede inntektene, Hvilke skatter som skal tilfalle kommunene og Graden av utjevning av skatteinntekter mellom kommunene. De ulike elementene drøftes i høringsnotatet, men det foreslås ingen endringer i dette høringsnotatet.

32 Inntektssystem for de kommuner som vedtar å slå seg sammen innen Kommuner som slår seg sammen i denne stortingsperioden vil få beregnet inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i I inndelingstilskuddet får da kommunene beholde basiskriteriet og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Dette vil gi forutsigbarhet og god tid til omstilling I tillegg gis reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen

33 Nå er det politiske prosesser som står for tur Komme seg fra kunnskap til realistiske retningsvalg Definér utfordringer, muligheter og framtidige løsninger Hva er gode løsninger for din hverdagsregion? Hva gjør Trøndelag mest mulig konkurransedyktig og slagkraftig? Regionen samlede slagkraft må legges til grunn, ikke bare den enkelte kommune

34 37 For mer informasjon Kontaktpersoner Alf-Petter Tenfjord Tlf: Mobil: Hjemmeside Frode Rabben Tlf: Mobil:

35 38 Vedlegg

36 Finansieringsopplegg fra staten

37 Støtte fra staten

38 Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune (12,8 mill. kr i 2015), og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år.

39 Inndelingsloven - Økonomisk oppgjør etter grensejusteringer og deling Inndelingsloven 18 Ved grensejusteringer og deling av kommuner skal det gjennomføres økonomisk oppgjør mellom kommunene dersom de ikke finn det unødvendig. Kommunene kan be Fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram en avtale om det økonomiske oppgjøret Dersom partene ikke blir enige, skal det gjennomføres ved skjønn. Ved skjønn skal reglene i legges til grunn

40 Inndelingsloven 19 - Grensejusteringer 1. Blir et område skilt ut fra en kommune og lagt til en annen kommune, skal den retten som den første kommunen har til veier, gater, offentlige plasser og andre forvaltningseiendommer som bare eller for det aller meste tjener det aktuelle området, overføres til den nye kommunen. ( f.eks. skoler, idrettsanlegg, leikeplasser etc.). 2. Annen eiendom kan fordeles mellom kommunene eller benyttes i felleskap dersom det er rimelig og tjenlig ut fra kommunale hensyn. Skjønnsnemnda avgjør hva som inngår og kan fastsette nærmere vilkår. 3. Gjeld som kommunen har tatt opp i forbindelse med kjøp eller utbedring av eiendommer, skal overtas av den kommunen der eiendommen ligg etter grensejusteringen 4. Eiendommer og plikter som det ikke er gjort særskilt vedtak om, blir værende hos den opprinnelig kommune.

41 Inndelingsloven 20 oppgjør etter deling av kommuner Forvaltningseiendommer fordeles på samme måte som ved grensejusteringer 19.1 ( dvs områder som i svært stor grad tjener ett område) Annen eiendom og plikter blir fordelt mellom kommuner områdene blir lagt til. Fordelingen blir gjort på grunnlag av et forholdstall som blir regnet ut etter skatteinntektene i de siste 5 årene i hvert av områdene, med mindre skjønnsnemnda av særlige grunner fastsetter noe annet. Hvis det er mulig skal oppgjøret gjøres på følgende måte: Fast eiendom blir lagt til den kommunen som må regnes som mest rettkommen til den ut fra folketall og innbyggernes sine behov og plassering av eiendommer Gjeld blir fordelt i forhold til omsetningsverdi til de verdier som blir overtatt Andre tilgodehavender og plikter blir overtatt av den kommunen som etter forholdene blir regnet som nærmest til å overta de Anlegg med rettigheter og plikter som det etter deling ikke er rimelig at noen enkelt kommune tar over, kan tilbys å bli brukt i felleskap mellom kommunene Dersom noen av kommunene ved fordeling av rettigheter og plikter tar over mer eller mindre enn det som følger av forholdstallet, skal det jevnes ut med penger

42 Inndelingsloven 21 - Erstatning Dersom en kommune etter oppgjør som blir gjennomført i samsvar med 19 eller 20, blir vesentlig svekket, kan en annen kommune, der det blir regnet som rimelig, påleges å betale erstatning som blir betalt som en engangssum eller i årlige rater i en viss overgangsperiode. Kan være aktuelt i visse saker der endring medfører en vesentlig svekket økonomi. Mulig trygghetsventil men ikke aktuelt i alle saker

43 kr pr kommune i 2014 og kr pr kommune i 2015 Tildeling 2016 Støtte via skjønnsmidler Inntil kr pr kommune, gitt at kommunen: 1. Har foretatt et endelig retningsvalg på grunnlag av utredninger, og gått videre i prosesser med forhandlinger. OG 2. Et framforhandla grunnlag (intensjonsavtale) legges fram for politisk behandling og innbyggerdialog. For annen framdrift enn dette vil det gi avkorting av beløp. I tillegg kommer en fellespott (samling prosjektledere, formannskapsamling, innbyggerundersøkelse mv)

44 47 Utredningsplikten «Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar» H, FrP, KrF, V (Innst. 300 S ( )) «[ ] legg til grunn at alle kommunar skalta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli» H, FrP, KrF, V (Innstilling 375 S ( ))

45 Velkommen til samling om kommunereformen for formannskapene i kommunene i Sør-Trøndelag 21. januar 2016 Scandic Lerkendal