HOMOsapiens... klienten er kanskje ikke heterofil? Homofile og lesbiske i møte med familievernet et opplæringshefte for deg som jobber med familievern 1
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gitt Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) i oppdrag å utarbeide kursmateriell om homofile og lesbiske i møte med familievernet. Utgangspunktet vårt er at dere som familieterapeuter allerede er meget godt skolert til å møte også homofile og lesbiske på en åpen og inkluderende måte. Vi ønsker i tillegg å gi dere muligheten til å lære noe om homofiles livssituasjon, og få et lite innblikk i noen av de utfordringene og problemstillingene homofile står overfor i sitt møte med familievernet. Det er et terapeutisk ideal å etterstrebe og møte alle mennesker som enkeltindivider. Gjennom kunnskapsøkning, øvelser og rollespill, håper vi å sette i gang diskusjon og refleksjon rundt dette tema. Klienten er kanskje ikke heterofil, har det betydning i det kliniske arbeidet? www.rosakompetanse.no Hanne Børke-Fykse Prosjektleder 2 3
Spørsmål? Ting du lurer på? I dette heftet finner du noen svar. Hvorfor skal jeg lære noe spesielt om homofili?... s 7 Hva er det som er så spesielt med å være homofil/lesbisk?... s 8 Må man alltid ha fokus på at man er homofil eller lesbisk?... s 8 Hvordan kan jeg vite hvem som er homofile og lesbiske?... s 9 Er det mange homofile og lesbiske som kommer til familievernkontorene?... s 10 Er det noe som oppleves som spesielt utfordrende i homofile og lesbiske parforhold sammenlignet med heterofile?... s 10 Støter jeg heterofile hvis jeg tar feil?... s 13 Øvelser, diskusjon, refleksjon og rollespill... s 17 For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at begrepene homofil, lesbisk, homse, lesbe og homofili brukes vekselvis i dette heftet. Alle er ment å beskrive personer som føler emosjonell og/eller fysisk tiltrekning til personer av eget kjønn. 4 5
Selv om det ikke er negativt å være homoseksuell, er det så visst ikke noe positivt. Jarlen av Arran Del 1: Å vite for å forstå I Barne- og familiedepartementets rapport Kompetansetiltak for familievernet (2002), legges det vekt på tre variabler som er viktig for om klienten opplever sitt møte med familievernet som godt: Hvordan klienten blir møtt, empati hos terapeuten, terapeutens kunnskap. Spørsmålet vi reiser er om det er noen spesielle trekk ved homofile og lesbiske klienter som stiller ekstra eller annerledes krav til deg som terapeut i forhold til disse tre variablene? Er det like greit å møte og være empatisk med homofile klienter som med heterofile? Og, hva trenger man egentlig av kunnskap for å gi best mulig hjelp? I det følgende vil vi forsøke å besvare noen av disse spørsmålene. Spørsmål: Hvorfor skal jeg lære noe spesielt om homofili? Svar: Det er viktig at dere som jobber i familievernet kan noe om homofili fordi dere i kraft av deres arbeid kommer i kontakt med lesbiske/homofile og bifile, og fordi tema identitet/seksualitet også kan være et underliggende tema (skjult agenda) i mange sammenhenger og konsultasjoner. Det er ikke sånn at alle homofile er like, eller at alle lesbiske møter de samme utfordringene. Langt der i fra. Homofile og lesbiske er like forskjellige som resten av befolkningen. Fordi vi tilhører en minoritet er det likevel en del ting ved vår livssituasjon som skiller oss fra flertallet, og som forener oss som minoritetsgruppe. 6 7
I arbeid med minoriteter er det vår erfaring at det er viktig at man evner å skille det generelle fra det spesifikke. Altså at man har nok kunnskap om en gruppes spesielle utfordringer til at man klarer å se og forstå hva klienten deler med andre medlemmer i minoritetsgruppen, og hva klienten deler med det store flertallet i majoritetsbefolkningen. Sagt på en annen måte: Hva er det som skiller vedkommende fra det store flertallet av heterofile, og hva er det som er likt? Spørsmål: Så hva er det som er spesielt med å være homofil/lesbisk? Svar: På generelt grunnlag vet vi at det å være i minoritet gjør at man som gruppe, i større grad enn majoriteten, er utsatt for ytre belastninger. Minoritetsstress, hverdagsslitasje, diskriminering, trakassering, kulturforskjeller, mangel på tilhørighet, påført skam og så videre. Dette er forhold som homofile og lesbiske deler med andre minoriteter, men i tillegg kommer det en del ekstra stressfaktorer som er spesielle for vår gruppe. For eksempel det at vår minoritetsstatus ikke har et fysisk uttrykk. Det går ikke an å se utenpå noen hvilken seksuell orientering de har, noe som betyr at vi selv må ta ansvar for om vår minoritetsstatus skal være synlig eller ikke. Skal du være åpen eller skal du være skjult? Det går ikke an å la være å forholde seg til det spørsmålet, man må alltid ta et valg. Spørsmål: Hvorfor er det viktig? Må man alltid ha et fokus på at man er homo? Svar: Ofte er det slik at heterofile oppfatter det som privat og påtrengende når homofile og lesbiske avslører sin seksuelle orientering. Uttalelser som i utgangspunktet ikke er verken private eller påtrengende oppfattes ofte som det. For eksempel vil noen reagere på en uttalelse som nei, jeg er homo jeg skjønner du, så jeg har ikke noen kone. Mange vil kunne oppfatte det som et unødvendig utsagn, og tenke han kunne jo bare sagt jeg har ingen kone jeg, når jeg spurte hva kona jobber med? Det å få være seg selv fullt og helt vet vi at er godt for helsa vår. Å slippe å skjule seg, og måtte være redd for reaksjonene som kommer dersom man avslører hvem man er, oppleves som avgjørende for at folk skal ha det bra. Spesielt viktig er det at vi i en hjelperelasjon kan spille med så åpne kort som mulig. De fleste lesbiske og homofile ønsker å være åpne i møte med deg, de ønsker å bli sett som den de er, og slippe å lyve eller skjule seg. Samtidig er mange redde for at åpenhet skal føre til at de blir avvist, møtt med fordommer, at de får dårligere behandling og ikke blir tatt på alvor. Møte mellom den lesbiske/homofile klienten og den profesjonelle hjelperen byr derfor på noen ekstra utfordringer, og stiller noen særlige krav til dere som yrkesutøvere. Forventningene til deg som profesjonell er rett og slett større enn til folk flest. Spørsmål: Hvis folk ikke selv sier at de er homofile eller lesbiske, hvordan skal jeg da vite hvem som er det? Svar: Det trenger du ikke! Siden man aldri kan vite på forhånd hvem som er homofile og lesbiske, eller hvem som lurer på om de er det, er det viktigste at du har måter å samtale på som gjør at du kan møte alle mennesker på den samme måten, samtidig som du ser individet i situasjonen. Kunnskap om homofili er ikke noe du skal ha og bruke bare de gangene du tror eller vet at du har homofile klienter. Å bruke en samtaleteknikk som åpner og inkluderer, og som gjør at klientene tør å åpne seg og forstår at de kan snakke trygt med deg uansett om de er heterofile eller homofile er avgjørende. Vi har forsøkt å gi noen kortfattede tips til samtaleteknikk som legger til rette for at også de som ikke er heterofile føler at de kan få være åpne og ærlige om seg selv og sitt liv i møte med deg og familievernet. Ikke anta at alle du møter er heterofile! Dersom det ikke blir sagt helt tydelig jeg er lesbisk, vil så å si alle gå ut i fra at jeg er heterofil. Snakker noen om kjæresten sin for eksempel, vil du nok automatisk gå ut i fra at det er en av motsatt kjønn. Gjør du det risikerer du både å miste viktig informasjon om klienten/brukeren, samt at du sender signaler om at det å være homofil eller lesbisk både er uvanlig, og kanskje også unormalt. Forsøk derfor å lag et mantra for deg selv der du alltid, bestandig og hele tiden tenker at klienten kanskje ikke er heterofil. Bruk et kjønnsnøytralt språk! Still spørsmål og snakk på en måte som gjør at klienten slipper å korrigere deg for å kunne snakke om sitt liv. Åpne spørsmål som kan besvares uansett seksuell orientering eller legning, oppleves som inkluderende og normaliserende. Bruk for eksempel begreper som kjæreste/partner i stedet for mann/kone, og lytt til klientens eget valg av ord. Hvordan snakker vedkommende om seg selv og eventuelle partnere? På den måten vil du oppleve å få informasjon om klienten som du ellers ville mistet. Klienten vil også oppleve at du, ved å ikke ta for gitt at han/hun er heterofil, har en åpenhet til temaet som gjør det tryggere. Legg til rette for at det er greit å snakke om identitet/seksualitet! Vis verbalt, non-verbalt og ved bruk av symboler at du håndterer å snakke om homofili. Dette kan du oppnå ved å nettopp bruke et kjønnsnøytralt språk, og ved å for eksempel ha synlige plakater, brosjyrer og blader som omhandler homofili på kontoret, venteværelset etc. Både plakat, brosjyrer og klistremerker har kontoret ditt nå fått utdelt. Det finnes flere der det kom fra, så ta kontakt hvis du vil ha mer eller annen type informasjon. Seksuell orientering er ikke nødvendigvis konstant! Seksuell orientering/identitet kan forandres og være i bevegelse over tid. Noen menn har sex med menn uten å definere seg som 8 9
homofile, andre definerer seg som lesbiske selv om de bor sammen med en mann. Mange har hatt, og kommer til å ha, sex med en av motsatt kjønn selv om de definerer seg som homofile og lesbiske. Atter andre har aldri hatt sex med personer av samme kjønn, men definerer seg likevel som homofile/lesbiske. Husk igjen å lytte til klientens/brukerens egen opplevelse av situasjonen. Gi respons! Dersom klienten/brukeren bringer temaet på banen er det viktig at du gir positiv respons. Si for eksempel at det er fint at vedkommende forteller deg dette, og spør om han/hun ønsker å snakke mer om det. Unngå taushet! Ikke bli så opptatt av å vise klienten hvor greit og dagligdags du synes dette tema er, at du lar være å snakke om det (alminneliggjøring). Som vi vet fra det å samtale om andre typer tabuer kan alminneliggjøring ofte føre til at klienten føler at han ikke blir sett, eller at terapeuten tar lett på det som oppleves viktig for klienten. Ikke stakkarsliggjør! Majoriteten av homofile og lesbiske er meget ressurssterke. De har høy utdanning, god inntekt, en aktiv fritid, og gode og stabile vennenettverk. Pass deg derfor for å tenke at det er synd på eller trist. Det er det ikke! Vær bevisst dine egne holdninger! Tenk gjennom dine egne holdninger og følelser, og kjenn på dine begrensninger. Dersom du lurer på noe, eller har et uavklart eller negativt forhold til homofile og lesbiske, er det viktig at du enten tar det opp med en veileder, eller at du overlater saken til en kollega. Som sagt er dette samtaletekniske grep som vi mener du alltid bør bruke. Du kan aldri vite hvem som er hva, og du må derfor alltid tenke at klienten er kanskje ikke heterofil. Spørsmål: Er det mange homofile og lesbiske som kommer til familievernkontorene? Svar: Mange homser og lesber vegrer seg for å oppsøke familievernkontorene. Grunnene til dette kan være mange, men det er rimelig å anta at frykt for å bli møtt med fordommer, uvitenhet, stigmatisering og outing er medvirkende årsaker. Når det er sagt vet vi også at det er en del homser og lesber som kommer til familievernkontorene. Vi er i like mange forskjellige livssituasjoner som heterofile, og har derfor like mange forskjellige behov, problemer og utfordringer. For eksempel kan du komme i kontakt med homofile/lesbiske par med eller uten barn, foreldre med homofile/lesbiske barn, barn av homofile/lesbiske foreldre, ektefeller av homofile/lesbiske som har kommet-ut, eller er i ferd med å komme ut, søsken av homofile/ lesbiske og så videre. Like ofte kan det være at folk kommer til dere med en skjult agenda, eller at de lurer på sin seksuelle orientering. Enten de er seg det bevisst eller ikke kan det være slik at homofili er det egentlige tema for konsultasjonen. Husk derfor enda en gang at klienten ikke nødvendigvis er heterofil, selv når det tilsynelatende ser slik ut. Spørsmål: Er det noe som oppleves som spesielt utfordrende i homofile og lesbiske parforhold, sammenlignet med heterofile? Svar: Igjen er det viktig å huske at alle forhold oppleves og leves forskjellig og unikt, og at homofile og lesbiske forhold også er helt forskjellig fra hverandre. Likevel er det noen antagelser vi kan gjøre oss om ting som kan oppleves spesielt utfordrende for homser og lesber som gruppe. For eksempel er det rimelig å anta at mange lesbiske og homofile i større grad enn heterofile føler et press på at parforholdet må være vellykket. Fordi man ofte har gått gjennom mye vanskelig, valgt så annerledes, og i mange tilfeller mistet andre viktige personer i prosessen, blir det veldig viktig at i alle fall parforholdet fungerer. 10 11
Ofte har man kanskje følt at vi må holde sammen mot de andre. Brudd og/eller problemer kan derfor bli ekstra sårbart fordi man kanskje mister en alliansepartner. Videre er det ikke vanskelig å tenke seg at lesbiske og homofile som ønsker seg barn står overfor en del særskilte utfordringer. Utover at de må ta stilling til hvordan dette skal gjøres rent praktisk med for eksempel valg av inseminasjon, surrogatmor, biologisk mor/far, adopsjon osv, må de også forholde seg til andres reaksjoner. Dette er et område hvor lesbiske og homofile møter mange fordommer og mye fordømmelse, noe som selvsagt kan oppleves som tungt og belastende. Fordommer og fordømmelse gir selvsagt også et press på forholdet utenfra. Mangel på aksept og anerkjennelse av forholdet, at vårt familieliv ikke er like mye verdt som ditt, at vi ikke er en ordentlig familie osv. Lesbiske og homofile parforhold får ofte liten bekreftelse fra omverdenen. En ting er å akseptere homofile og lesbiske forhold, noe annet er glede seg over det, og feire det. Spørsmål: Kan det virke støtende på heterofile dersom jeg antar feil og tror de er homofile? Svar: Hvis du jobber ut i fra hypotesen om at klienten ikke nødvendigvis er heterofil vil det først og fremst bety at du stiller spørsmål på en annen måte (se punktet om samtaleteknikk). Det er ikke vår generelle anbefaling at du direkte spør er du homofil?. Det er ikke sikkert at vedkommende tør eller ønsker å snakke om sin seksuelle orientering på kommando. Hvis du i stedet passer på å legge til rette for at det er greit å snakke om det når klienten selv er klar unngår du å presse temaet på noen. Når det er sagt, kan det jo være helt avgjørende og forløsende å stille spørsmålet. Det er du som kjenner klienten, og bare du som kan avgjøre når det er lurt å spørre om homofili er et tema. Hvis du tar feil, og tar noen for å være homo uten at de er det, er jo forklaringen så enkel som at det ikke synes utenpå folk om de er heterofile eller homofile. At vi danner oss feil antagelser om hverandre er derfor tilgivelig. 12 13
Selv om det å bli tatt for å være homo tydeligvis kan utløse både erstatningskrav og sympati. Disse avisoverskriftene er hentet fra riksmedia: Vi har tillatt oss å snu det litt på hodet. Se for deg følgende avisoverskrifter: Robbie får erstatning etter homo-rykter En avis og et magasin har gått med på å betale erstatninger til superstjernen etter at de skrev at han var homo. (VG Nett) Per-Kristian får erstatning etter hetero-rykter En avis og et magasin har gått med på å betale erstatninger til politikeren etter at de skrev at han var hetero. Kjendiser homohetses Jodie Fosters seksualitet er nok en gang et tema i amerikansk presse. Hemmelighetsfull: CNNs barske programleder Anderson Cooper er ikke den første kjendisen til å henges ut som homofil. Skuespillerinnen Jodie Foster (44) og CNNs nyhetsmann Anderson Coopers (39) seksuelle legning har lenge skapt interesse og rykter i amerikanske medier. Nå henges de to kjendisene nok en gang ut som homofile denne gang i USAs mest leste homseblad Out. (seher.no) Kjendiser heterohetses Ellen DeGeneres seksualitet er nok en gang et tema i amerikansk presse. Hemmelighetsfull: CNNs barske programleder Anderson Cooper er ikke den første kjendisen til å henges ut som heterofil. Skuespillerinnen Ellen DeGeneres (44) og CNNs nyhetsmann Anderson Coopers (39) seksuelle legning har lenge skapt interesse og rykter i amerikanske medier. Nå henges de to kjendisene nok en gang ut som heterofile denne gang i USAs mest leste heteroblad In. Hengt ut som lesbisk Marianne Aulie trakassert på Gule Sider. Et søk i Gule Siders nettbaserte telefonkatalog ga følgende treff tidligere i dag: «Marianne Bengtson Aulie er egentlig lesbisk...» Det er uheldig at noe sånt skjer, og det er et klart misbruk av telefonkatalogen. Vi er nå i full gang med å etterforske hvordan våre faste rutiner kunne svikte, sier Hans Petter Terning hos Gule Sider til Seher.no. (Side2) Hengt ut som heterofil Kristine Koht trakassert på Gule Sider. Et søk i Gule Siders nettbaserte telefonkatalog ga følgende treff tidligere i dag: «Kristine Koht er egentlig heterofil...» Det er uheldig at noe sånt skjer, og det er et klart misbruk av telefonkatalogen. Vi er nå i full gang med å etterforske hvordan våre faste rutiner kunne svikte, sier Hans Petter Terning hos Gule Sider til Seher.no. 14 15
Årsaken til at ektefeller ikke forstår hverandre, er at de er av forskjellige kjønn. Dix Dorothy Del 2: Å forstå hvorfor man skal vite I det følgende kapittelet vil vi gi deg innspill på noen temaer, øvelser og rollespill som du kan bruke alene, eller sammen med dine kollegaer. Hensikten er å forsøke å formidle en følelse til deg. Følelsen av å være annerledes, og det å måtte forvalte din annerledeshet i møte med andre. Aller først vil vi derfor at du tar deg tid til å svare på følgende spørsmål, og tenke over hvorfor det er helt greit å stille disse spørsmålene til homofile og lesbiske? Som heterofil blir det kanskje både rart, vanskelig og veldig privat å skulle svare på dette? Vi gjør oppmerksom på at øvelsen forutsetter at du er heterofil. Er du ikke det har du sannsynligvis vært gjennom denne øvelsen mange ganger tidligere. 1) Når oppdaget du at du er heterofil? Hvor gammel var du, og hvordan visste du helt sikkert at du er hetero? 3) Er det mulig at det at du er hetero er en fase? At det kan komme til å gå over hvis du møter den rette for eksempel? 4) Har du aldri hatt sex med en av samme kjønn? Hvordan kan du i så fall vite at du er hetero? Eller er du hetero fordi det var så fælt å ha sex med en av samme kjønn? 5) Hvorfor er det så mange heterofile som forsøker å få andre til å bli hetero også? Er det nødvendig å trekke fram heterofili som noe spesielt og positivt hele tiden? 6) Liker du ikke personer av samme kjønn? Er det derfor du er heterofil? 2) Tror du at du er født heterofil? Eller tenker du at det er noe du har blitt pga ting som har skjedd eller ting du har opplevd? 7) Kler du deg på en spesiell måte for å vise at du er hetero? Er det viktig for deg at folk ikke setter deg i feil bås? 16 17
Case til refleksjon/diskusjon, eventuelt rollespill: Situasjoner hentet fra virkeligheten. a) Tore og Line kommer til time på familievernkontoret etter at Line har brukt mye tid og mange forsøk på å få med seg Tore. De har vært gift i 9 år, og har opplevd at de i de siste fire-fem årene har glidd lenger og lenger fra hverandre. De snakker mindre sammen enn før, og gjør ikke lenger ting sammen verken som par eller familie. De har en datter på snart 8 år, og har diskutert muligheten for å få et barn til. Tore ønsker seg det, mens Line både sier og viser at hun ikke vil ha flere barn. Underveis i samtalen dominerer Line mer og mer, mens Tore trekker seg unna og sier til slutt ingen ting. Line snakker mye om det hun kaller sitt dilemma, som hun beskriver at handler om valget mellom det som er riktig for henne og det hun tror at andre synes er riktig. Til slutt begynner hun å gråte og forteller at hun lenge, kanskje egentlig bestandig, har forelsket seg i andre kvinner. Nå har hun truffet en spesiell kvinne som hun ikke vet om hun kan leve uten. Spørsmålene hun tar opp handler om at hun føler hun svikter både mannen og datteren hvis hun går, men at hun samtidig tror at hun ikke lenger kan undertrykke det hun egentlig føler. Hva gjør du? Her kan dere velge å rollespille resten av samtalen. b) Ingrid og Janne har bedt om time på familievernkontoret fordi de opplever at Jannes familie er en belastning for forholdet deres. Janne og Ingrid har vært sammen i snart 3 år, men har ennå ikke sammen hilst på/snakket med Jannes foreldre og søsken. Da Janne fem år tidligere fortalte foreldrene at hun er lesbisk opplevde hun at faren slo hånden av henne, samtidig som han krevde lojalitet fra resten av familien i form av at de alle skulle avvise Janne. Janne har gått i individuell terapi i mange år, og har opplevd å få mye støtte av terapeuten sin på dette. Hun er nå i ferd med å forsøke å gjenoppta kontakten med familien, og er villig til å ikke snakke om forholdet sitt til Ingrid for å oppnå dette. Problemet for Ingrid og Janne som par er at Ingrid føler hun ikke får ta del i en viktig del av Jannes liv, samtidig som hun uttrykker at hun føler Janne svikter henne ved å benekte hennes eksistens overfor sin familie. Det akutte i situasjonen er at Janne har blitt invitert hjem til jul, uten Ingrid. I utgangspunktet hadde de to planlagt å feire julen sammen, men Janne ønsker nå å feire sammen med moren, faren og søsknene som hun har savnet veldig gjennom de siste fem årene. Ingrid opplever det som et enormt svik, og sier at dersom Janne ikke tydeligere velger henne vet hun ikke om hun klarer å være i forhold med henne lenger, selv om hun elsker Janne. Hvilke forslag til løsning ser du? Her kan dere rollespille resten av samtalen. c) Christian er 16, snart 17 år, og kommer sammen med sin mor til familievernkontoret. De har blitt henvist fra barnevernstjenesten, etter at Christian i en tre måneders periode har vært på utredning på en barnevernsinstitusjon. Bakgrunnen for plasseringen der var stadige konflikter mellom mor og sønn, som gjentatte ganger førte til at Christian uteble fra hjemmet i flere døgn i strekk. Institusjonen som har gjennomført utredningen har konkludert med at konflikten mellom mor og sønn høyst sannsynelig handler om at Christian er homofil, noe moren ikke vil forholde seg til. Hun har i samtale med institusjonen sagt at hun mener det er feil å åpne opp for denne muligheten da det vil være med på å normalisere det overfor Christian. Hun mener at han i stedet må presenteres for at mange unge er forvirret i tenårene, og at han høyst sannsynlig vil vokse dette av seg. Uansett mener hun at han er altfor ung til at dette bør diskuteres nå. På kontoret ditt sitter begge to og stirrer ut av vinduet. De ser verken på hverandre eller deg. Hvordan begynner du denne samtalen, og hva vil være ditt fokus? Bruk gjerne rollespill. 18 19
d) Du får satt over en telefon til ditt kontor. Innringeren presenterer seg som Solveig, og spør om du er familieterapeut. Når du svarer bekreftende på det virker det som Solveig blir litt usikker, og hun begynner litt nølende å fortelle at dette er tredje gangen hun ringer et familievernkontor. Hun sier at hun og samboeren har store problemer om dagen, og at hun frykter at det ender med brudd. Du uttrykker forståelse for at det er vanskelig, og spør om hun har lyst til komme å snakke med deg, og om dette er noe hun har diskutert med mannen sin. Det blir stille i andre enden før Solveig svarer at hun er samboer med ei dame, og at hun ikke ønsker å komme til samtale. Hun sier raskt adjø og legger på. Kunne du gjort det annerledes, eller synes du ærlig talt at Solveig er litt nærtagende? Forslag til rollespill dere kan bruke i plenum: En er terapeut og en er klient. De andre utgjør et reflekterende team. Gi terapeuten som instruks at dette er en heterofil klient. Gi klienten som instruks at hun er lesbisk, og lever i samboerforhold men en kvinne. Tema for samtalen er at klienten har problemer med at hun ikke tør å stole på samboeren sin og ofte er meget sjalu. Reflekter rundt gangen i samtalen, og snakk med klienten om hvordan hun følte det. Be terapeuten om å reflektere rundt hva som kjentes ubehagelig, og hva som fungerte bra. Plukk ut to nye deltagere. Denne gangen skal terapeuten jobbe med antagelsen om at klienten ikke nødvendigvis er heterofil. Klienten på sin side får instruks om at hun er heterofil og singel. Tema for samtalen er at hun har et svært anstrengt forhold til sine foreldre, og er redd for at det er grunnen til at hun ikke klarer å knytte seg til potensielle kjærester. 20 21
Reflekter rundt samtaleteknikken. Tror dere det kom fram andre ting fordi terapeuten hadde dette fokuset? Snakk med klienten om hvordan det føltes, og spør terapeuten om det var vanskelig. Hva fungerte bra? Hva kunne vært bedre? Plukk ut to nye deltagere. Nå skal terapeuten bruke et kjønnsladet språk. Hun skal altså jobbe som i gamle dager, og anta at klienten er heterofil. Klienten er en homofil mann i 40 årene, han lever singel, er skilt fra sin partner gjennom 7 år, og de sliter med å bli enige om hvordan de skal gjøre det med samvær i forhold til deres 8 år gamle sønn. Hvordan gikk denne samtalen? Var det ting som ble uklart eller pinlig? Hvordan føltes det for klienten?, og hvordan føltes det for terapeuten når hun oppdaget at klienten ikke er heterofil? Bruk den samme klienten, og den samme historien. Finn en ny deltager til å være terapeut. Denne gangen skal terapeuten bruke et kjønnsnøytralt språk, og jobbe ut fra tanken om at klienten kanskje ikke er heterofil. Fordommer er de lenker uvitenheten smir for å holde menneskene atskilt. Marguerite Blessington Hvordan gikk det denne gangen? Var det forskjeller i samtalens gang? Kom det fram annen eller ny informasjon? Hvordan opplevde terapeuten det? Og hvordan føltes det for klienten? Diskuter hva dere synes er gode råd i forhold til samtaleteknikk. Hva fungerer? Hva kan gjøres annerledes? Søk mer informasjon, tips, råd, veiledning, øvelser, litteratur osv. Snakk trygt www.rosakompetanse.no 22 23
LLH Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Kongens gate 12 0153 Oslo Tlf: 23 10 39 39 Fax: 23 10 39 38 post@llh.no www.rosakompetanse.no 24