Utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet, Institutt for sosialfag. Alta

1 Rapport til UHR Utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet, Institutt for sosialfag Alta Lokal arbeidsgruppe : Andersen, Ann-Mari, Universitetslektor Hanssen, Eli Synnøve Skum, Universitetslektor Kemi, Ristin, familieterapeut Kjæmpenes, Wenche M. 1. amanuensis Solheim, Anne Charlotte student representant Thorslund, Berit Dahle, Universitetslektor/studieleder Gruppeleder og rapport ansvarlig: Berit Dahle Thorslund

2 1. innledning s. 3 1.1. UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfags selvforståelse som sosialfaglig utdanning s. 4 2. Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid s. 5 2.1 Begrepet sosialfaglig kompetanse s. 6 2.2 Begrepet barnevernfaglig kompetanse s. 6 2.3 Tverrfaglig samarbeid s. 7 2.4 Gruppens redegjørelse av begrepet sosialfaglig kompetanse sett i lys s. 7 av begrepene sosialt arbeid og barnevernfaglig arbeid i forhold til etterspørsel etter mer sosialfaglig kompetanse 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid s. 8 3.1 Læringsutbyttebeskrivelser sosialt arbeid s. 8 3.2 Læringsutbyttebeskrivelser barnevernspedagog s. 9 3.3 Diskusjon av læringsutbytte beskrivelsene s. 9 3.4 Oppfordring til arbeidsgruppen om forslag til nye eller omformulerte s.10 læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene 4. Kravet om mer robuste fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet s.11 5. Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå s.12 5.1 En god sosionom s.12 5.2 En god barnevernspedagog s.12 5.3 Sosialfaglige profil s.12 Referanser s.13

3 1. Innledning Denne rapporten er en del rapport som inngår i et nasjonalt prosjekt i regi av Universitets og høyskolerådet (UHR). UHR har tatt ansvaret for å gjennomføre et nasjonalt SAK prosjekt (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), som angår utdanningene til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier og deres samarbeidspartnere i yrkesfeltet. Prosjektplanen er godkjent av Kunnskapsdepartementet (KD). Del-rapporten har sin forankring i UiT- Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfag (ISOF). ISOF har både barnevernsstudier og sosionomstudier på heltid ved campus Alta og samlingsbasert/deltid ved campus Tromsø og Kirkenes. Vår lokale arbeidsgruppe har bestått av Ann-Mari Andersen og Eli Synnøve Skum Hanssen som begge er lektorer med barnevernsfaglig grunnutdanning, Wenche M. Kjæmpenes, 1 amanuensis i Statsvitenskap, Anne Charlotte Solheim som avsluttet sin bachelor i sosialt arbeid våren 2013 og er vår studentrepresentant, ekstern samarbeidspartner Ristin Kemi utdannet sosionom og jobber som familieterapeut ved Indre Finnmark Familievernkontor i Karasjok og gruppeleder/rapport ansvarlig Berit Dahle Thorslund, lektor/studieleder og utdannet sosionom. I våre diskusjoner og i det skriftlige materialet har vi synliggjort vår nordområde profil og strategi som inkluderer en spesiell kompetanse på marginaliseringsprosesser og et utbredt kulturanalytiske perspektiv. I dette ligger kunnskap om arktisk og urfolksregionen fordi vårt ansvarsområde inkluderer spesielt det nordsamiske området. I tillegg bærer vår diskusjon preg av at vi har mange små kommunesentre i nordområdet med mange ulike etnisiteter og samer som urfolk. Det som kjennetegner urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det storsamfunnet de er en del av, selv om de som folkegruppe bebodde området først. I tillegg har de oftest en egenartet kultur som er basert på naturressursene og som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte en minoritet i landet, selv om dette ikke alltid er tilfelle http://galdu.org. Dette mangfoldet har påvirket og påvirker fortsatt vår utdannings profil og også våre diskusjoner fordi vi må synliggjøre og ivareta det brede spekteret av kulturelle sammensetninger vårt samfunn her i nord preges av. Vi har mange små kommuner som krever en annen organisering enn det større kommuner og bykjerneområder trenger.

4 Denne del- rapporten er blitt definert til å ha en nedenifra og opp prosess fordi alle utdanningsinstitusjoner med en eller flere av nevnte utdanninger er invitert til å delta. Prosjektet går over to år og har to deler. Første delen er en kartleggings og utredningsdel. I dette forutsettes at representanter for samarbeidene velferdstjenester lokalt, er involvert i arbeidet. Hva oppdragsgiverne mener med samarbeidende velferdstjenester i dette perspektivet er uklart. Vi har derfor valgt å definere deler av velferdstjenesten som de institusjoner som jobber med mennesker på flere nivå. All den tid vi er lokalisert i det nordsamisk område, valgte vi å inkludere representanten fra Indre Finnmark familievern kontor i Karasjok. Der jobber ansatte med flerkulturell familieproblematikk fordi brukerne både har sin bakgrunn og sitt språk fra norske, kvenske og samiske familietradisjoner. I tillegg valgte vi å ta kontakt med Sametinget og representanter som har sosialfaglig bakgrunn. Sametinget mente de ikke hadde mandat til å gå inn i et formelt samarbeid med vår lokale arbeidsgruppe, men likevel ga de innspill på de problemstillinger vår lokale arbeidsgruppe var bedt om å jobbe med. I tillegg er prosjektets første del en forskningsbasert prosess i form av oppdrag til Senter for profesjonsstudier (SPS) om to forskningsprosjekter som skal bidra med utviklingen av en bred-kunnskapsplattform for videre diskusjon og arbeid med kvalitet og relevans i BSV- utdanningene. Denne rapporten berører ikke andre del av prosjektet som skal gjennomføres i 2014. 1.2 UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfags selvforståelse som sosialfaglig utdanning. Den profesjonsfaglige essensen inkluderer sosialarbeiderens kunnskaper, holdninger og verdigrunnlag fra ulike felt. Vår profil har et spesielt fokus på mangfold og marginalisering, kulturelle - og etiske fag i flerkulturelle samfunn i nord med særlig vekt på det flerkulturelle Nord Norge, med lange samhandlingstradisjoner mellom ulike folkegrupper. Møter mellom norsk, samiske og kvenske er det historiske grunnlaget. Målet er at studentene skal ha etnisk beredskap for mulige kulturforskjeller. Våre studenter skal ha kunnskap om samenes levesett og organisering av familie og slekt og kunnskap om og anerkjenne den historiske koloniseringen som fornorskningen representerte og de postkoloniale konsekvensene av dette, ikke bare for kultur og språk, men også mht til kunnskap, samfunn, økonomi, etc. Blant annet førte den statlige innsatsen for å få samene (og kvenene) til å legge bort eget språk til fordel for det norske og endre sine kulturelle grunnverdier, dyptgripende konsekvenser for det

enkelte menneske, (H.Minde 2005, http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm),lastet ned 15.11.2013. Slike sammenhenger skal våre studenter ha kunnskap om. 5 En sosialarbeider skal være i stand til å rette søkelyset på strukturer og rammer som skaper hindringer og begrensninger for mennesker i samfunnet. Derfor skal enhver sosialarbeider ha forståelse og kunnskaper om hjelpesystemet og hvordan samfunnet og kommunene organiseres og fungerer. Særlig fokus rettes mot å bli bevisst samfunnets og arbeidslivets marginaliseringsprosesser og metoder for å forhindre dette. Den samfunnsforståelsen en sosialarbeider skal ha, må kombineres med forståelse av menneskelige prosesser. Sosialarbeiderne skal arbeide med mennesker uavhengig av hjelpesøkeres holdninger, verdigrunnlag eller kulturelle kontekst. En profesjonell sosialarbeider må evne å utøve fagetisk yrkesutøvelse. Med dette menes; grunnleggende respekt i møte med hvert individ ut fra dennes kulturelle kontekst. Et hvert møte med mennesker må forstås som unikt. Sosialarbeidere må evne å yte respekt for at hjelpesøkeren eier situasjonsdefinisjonen. I dette ligger evne til å lytte godt nok, uten å tolke den andres situasjon. Sosialarbeidere skal være talerør for individets livsverden og ha fokus på maktmobilisering som endringsverktøy. Dette krever en avventende holdning for at den andre skal kunne ta i bruk egne ressurser. Kommunikasjonen må utvikles i en prosess der relasjonsoppbygging basert på tillit, respekt og likeverd må forstås som en lengre prosess. I dette arbeidet kreves evne til å utvikle kritisk refleksjon og generelle refleksjonserfaringer der sosialarbeideren må bruke seg selv som redskap. Sosialarbeidere skal være ydmyk og ha forståelse for at møter mellom en hjelper og hjelpesøker preges av maktforskjeller der hjelperen eier definisjonsmakten. Et organisert møte er i utgangspunktet basert på ubalanse fordi den som søker hjelp er nødt å sette seg selv i en avmaktssituasjon. 2. Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid Sosionomer har sin faglig forankring fra: Samfunnsvitenskapelige, psykologiske og juridiske emner med særlig fokus på å forebygge og reduserer sosiale problemer på ulike nivå. Profesjonen er også forankret i teorier om menneskelig atferd og utøvelse av faget sosialt arbeid, knyttes til metoder og modeller med forankring i psykodynamisk tenking, individuelt sosialt arbeid, konfliktteori og systemteori som sosiale systemer og prinsipper om rettferdighet.

6 Barnevernspedagoger har sin faglige forankring fra : Sosialpedagogikk, miljøterapeutisk arbeid, utviklingspsykologiske perspektiver og begreper, barneomsorg, omsorgssvikt, resiliens, psykisk helse og psykiske lidelser. Avviksforståelse og risiko utgjør emnets hovedområde. 2.1 Begrepet sosialfaglig kompetanse. Sosialfaglig kompetanse fordrer kontekstuell kompetanse som må sees i sammenheng med de til enhver tids gjeldende strukturer og tilgjengelige lokaltilbud som er i nærområdet. For å utøve sosialfaglig arbeid i kontekst, må de som arbeider i nordområdene blant annet ha god nok kunnskap om historiske møter mellom de tre stammene, nordmenn, samer og kvener og hvordan dette virker inn på dagens møter mellom etniske norske, fremmedkulturelle, samer som urfolk og kvener som nasjonal minoritet. Sosialfaglig kompetanse er relasjonell kompetanse kombinert med et kritisk perspektiv og evnen til å kartlegge klientens helhetlige situasjon i forhold til familieliv, betydningsfulle nettverk, andre sosiale forhold, ressurser og økonomi. Sentralt i dette ligger evnen til å ivareta mangfoldet og å bidra med å fremheve mestringsperspektivet til den hjelpesøkende over tid, for på den måten å gi langsiktig, målrettet og systematisk hjelp. Dette inkluderer kunnskap om menneskelig samhandling, uforutsigbarhet og mangetydighet der etikken skal inkluderes og følge hver eneste handling. Samtidig inkluderer sosialfaglig kompetanse evnen til å fortolke komplekse situasjoner på individ, gruppe/nettverk og samfunnsnivå og utøve en umiddelbar handling overfor et menneske som er i en krise- eller nødssituasjon og synliggjøre eventuelle uakseptable forhold som til enhver tid er i vår samfunnsstruktur. 2.2. Begrepet barnevernfaglig kompetanse Barnevernfaglig kompetanse må i tillegg inkludere stort fokus på barn og de formelle og uformelle strukturer et barn er en del av. I dette ligger et spesielt hensyn mot familiestrukturer og nettverk som også ivaretar barnets opprinnelige språk og kulturelle uttrykk. Inkludert i barnevernfaglig kompetanse må samfunnets gjeldende perspektiver kontinuerlig tas hensyn til i de ulike vurderinger og etiske valg som gjøres. Barnevernfaglig kompetanse må gjenspeiles i FNs Barnekonvensjonen Art. 30. Den viser til at i stater med etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller der det er personer tilhørende urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. En barnevernfaglig kompetanse innebærer å ha kunnskaper om rammene for sin

virksomhet, og hvordan det offentlige betjener og tilpasser sine tjenester til befolkningens behov i dagens moderne samfunn. 7 2.3Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid fordrer kjennskap til hverandres profesjonsspesifikke kunnskap og overlappende kunnskap knyttet til den enkeltes profesjon. Dette betyr at hver profesjonsutøver må anerkjenne den andre profesjonens fagspesifikke fordypningskunnskap for på denne måten å kunne dra nytte av hverandres kunnskap, på en respektabel måte. I dette ligger en ydmykhet og erkjennelse av den andres kunnskap som kan utnyttes til det beste ved at en kjenner grensene for egen kunnskap og går sammen om å løse en oppgave. 2.4 Gruppens redegjørelse av begrepet sosialfaglig kompetanse sett i lys av begrepene sosialt arbeid og barnevernfaglig arbeid i forhold til etterspørsel etter mer sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse blir av arbeidsgruppen oppfattet til å inkludere både den grunnkunnskapen en barnevernspedagog får i sin utdanning og som skal bidra til å kunne utøve barnevernfaglig arbeid og den grunnkunnskapen en sosionom tilegner seg i sin utdanning for å utøve sosialt arbeid. Begge profesjoner bidrar hver for seg, men sin særegenhet og sin kunnskapsbase, og sammen til å ivareta sosialfaglig kompetanse. For at en helhetlig sosialfaglig kompetanseutnytting skal finne sted, kreves det at begge profesjoner spesialiserer seg på sitt særegne felt og kan avgrense sine arbeidsoppgaver og samtidig samarbeider om viktige målsettinger og målgrupper som er nødvendig til enhver tid. Samtidig sees det som nødvendig å imøtekomme de utforinger en forventer kommer i vårt samfunn, lokalt og globalt. Vi vil få økt aldring i befolkningen med større behov for oppfølging og rehabilitering på flere nivå. I tillegg får vi økt innvandring som gjerne medfører større andel av fremmedspråklige barn som har med seg en annen kulturell oppdragerform enn vi har. Endret alderssammensetning og økt kulturelt mangfold vil kreve at det vektlegges stort fokus på, og anerkjenning av forebygging og rehabiliteringsarbeid på flere nivå, som verdifullt. Dette utgjør en del av det totale behovet for mer sosialfaglig kompetanse.

8 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid 3.1 Læringsutbyttebeskrivelser sosialt arbeid * Organisasjonsteori, sosialpolitikk og fattigdom. Sosionomer må være brukernes talsperson overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, staten eller andre instanser og være pådriver for å synliggjøre hva som bidrar til å opprettholde eller forebygge fattigdom og andre sosiale problemer i et sosialpolitisk perspektiv. I dette ligger grunnleggende kunnskap om menneskenes levekår og spesifikk kunnskap om velferdsstaten. * Kunnskap om kjønn, etnisk, tverrkulturell og religiøs pluralisme. Følge med i den generelle samfunnsutviklingen med særlig fokus på marginaliserende prosesser inkludert utfordringer som oppstår som følge av demografiske endringer som aldring, migrasjon og innvandreres religion. Kunnskap om likestillingsarbeid og arbeide for å bedre livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kunnskap om nordsamisk kultur, familieorganiseringer, antirasistisk og antidiskriminerende arbeid for å kunne hindre og forebygge diskriminering og marginalisering. * Brukermedvirkning og tilrettelagt planlegging og organisering av tiltak sammen med brukere. Brukerperspektivet skal være i sentrum i forhold til resursmobilisering som motivasjon for hensiktsmessig individuelt tilrettelagte aktiviteter. Mobilisering av brukernes egne ressurser fordrer inngående kunnskap om makt, avmakt, paternalisme og likeverd basert på menneskets grunnleggende ukrenkelighet. * Etablering og vedlikehold av konstruktive relasjoner. Fokus på brukernes opplevelser og situasjon gjennom relasjonsbygging, kommunikasjon, samtaleteknikk, mentalisering, og konflikthåndtering gjennom arbeidsprosessen. Dette forutsetter grunnleggende kunnskap om menneskerettighetene, konsekvens- og omsorgsetikk og taushetspliktens etiske sider. * Nettverkets betydning, tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeid Kunnskap om andres yrkesfaglige område og egne og andres begrensninger for å gi helhetlig tilbud inkludert de nivå som til enhver tid er gjeldende for den aktuelle bruker.

9 3.2 Læringsutbyttebeskrivelser barnevernspedagog: * Sosialpolitiske forebyggende virkemidler, statlig og kommunal organisering av hjelpetiltak og fattigdomsfremmende faktorer. Barnevernspedagoger har primært sitt arbeidsfelt innen barnevernsområdet. Barnevernspedagoger skal være med å synliggjøre hva som bidrar til å opprettholde eller forebygge fattigdom og andre sosiale problemer. I dette ligger grunnleggende kunnskap om barns og unges livsverden og kunnskap om velferdsstaten. *Tilrettelagt helhetlig planlegging og organisering av mestringsstrategiske tiltak i samarbeid med barn, unge og deres familie Kunnskap om forhold ved individ, familie, skole, nærmiljø og grunnleggende trekk ved samfunnet og samspillet mellom disse. Arbeide med sårbarhet og risiko på ulike arenaer som barn og unge ferdes i. Dette fordrer spesiell kunnskap om problemidentifisering, undersøkelser, utredning, tiltaksarbeid, observasjoner, oppfølging og ettervern i barnevernets praksis. * Nettverk, forebygging og tverrfaglig samarbeid I dette ligger et samfunnsansvar med forebyggende innsats for barn og unge innen kommunalt og statlig barnevern, politisk forebyggende arbeid, kommunale samarbeidsinstanser og oversikt over hjelpeinstanser i spesialisthelsetjenesten. *Samtaler, brukermedvirkning og individrettet arbeid med barn og unge Kunnskap om samtaleteknikk med barn- og unge. Barnevernspedagogen skal ha fokus på brukermedvirkning, herunder barns rett til å bli hørt samt gi nødvendig hjelp og støtte til utsatte barn og unge. * Kunnskap om tverrkulturell barneverfaglig arbeid. Kjennskap til flerkulturelt barnevernsarbeid og psykososialt arbeid med flyktningbarn og arbeid med barnevernets verdigrunnlag som tar høyde for og respekterer brukernes rett til medbestemmelse og respekt for brukernes ulike verdier og kulturelle forankring. 3.3 Diskusjon av læringsutbytte beskrivelsene Læringsutbyttebeskrivelsene har mange felles målsettinger i forhold til å arbeide med det helhetlige mennesket, både barn, ungdom, voksen, enkeltindivid og som individet i familiene

10 og individer i samfunnet. Både sosionomer og barnevernspedagoger skal ha et helhetssyn og kunne utøve sitt virke basert på evnen til relasjonsbygging, kommunikasjon på flere nivå, nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid. Varslingsansvaret, manifestert i yrkesetikken, er sentralt i begge utdanninger. I tillegg kreves kunnskap om forebygging og håndtering og oppfølging av mennesker i krise. Sosionomen har fokus på langsgående sosialfaglig arbeid i kontekst som kan sies å være underkommunisert i dagens debatter. Fattigdomsproblematikk, boligsosialt arbeid, psykososialt arbeid, rusforebyggende arbeid, sosialfaglig nettverksarbeid som endringsarena, samfunnsarbeid og individuelt sosialt arbeid som mobilisering av egne ressurser er sentralt. Sosionomer har ikke særskilt fokus på atferdsgransking i utøvelsen av sosialfaglig arbeid men det sentrale er fokus på mestring. Derfor vil en sosionom tilstrebe langsgående relasjonsoppbygging på flere nivå preget av tillitskapende arbeid. I tillegg er sosionomen opptatt av trekk i samfunnet som skaper marginaliserende prosesser som fører til overbelastende livssituasjoner for så å bidra til forebygging av disse. Barnevernspedagoger har et særskilt fokus på barn og unges livsløp og tilstreber et tett samarbeid og oppfølging med barn og deres foreldre eller andre pårørende. I tillegg har barnevernspedagoger et miljøterapeutisk perspektiv der pedagogisk tenkning og oppfølging i forhold til atferd er sentralt. Barnevernspedagoger må i kraft av sitt mandat som barnets beskytter ha et særskilt fokus på tiltaksarbeid for barn og deres familier. I dette arbeidet kreves kunnskap om samspillet mellom barnet og foreldre eller omsorgspersoner, for å sikre at barn ikke lider overlast, eller stå i fare for å komme i en overbelastende situasjon. Derfor er der også et større fokus på pedagogiske fag som blant annet atferd. Både barnevernspedagoger og sosionomer som jobber i barnevernfeltet har et særskilt stort ansvar som fordrer godt fagetisk skjønn i forhold til konsekvenser på flere nivå ved at de er forpliktet til, og kan gjøre store inngripen i familiers liv. 3.4 Oppfordring til arbeidsgruppen om forslag til nye eller omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene

11 Det skapes store forventninger fra befolkningen ved igangsetting av nye reformer, nye oppgaver og lovpålagte forskrifter. For små samfunn kan det bli utfordrende blant annet fordi førstelinjetjenesten må utøve sitt arbeid på tvers av profesjoner som også kan berøre egne venner, egne naboer og andre nære nettverk. I tillegg kan nye reformer gi andre konsekvenser i små samfunn enn det som var dens opprinnelige intensjon. Derfor sees det som viktig at grunnutdanningen for barnevernspedagoger og sosionomer ivaretar det spesielle i hver av profesjonene for å sikre at utøvelsen ikke blir for uklar og generell men ivaretar den spiss kompetansen hver profesjon skal ha. På den måten mener vi det kan gis et fullverdig helhetlig tilbud ved behov, i form av utveksling og samarbeid på flere nivå. Gruppen har ingen forslag til nye felles læringsutbytte beskrivelser fordi det sees som nødvendig å skille den spisskompetansen en sosionom skal ha i sin utøvelse og den spisskompetansen en barnevernspedagog har i sitt mandat. Det som sees som særegent er at sosionomer jobber med mennesker fra eldre, voksne til barn mens en barnevernspedagog jobber med barnet i fokus i kontekst. 4. Kravet om mer robuste fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet. Gruppa definerer et robust miljø som nærheten til praksisfeltet. Det er viktig å ta utgangspunktet i den konteksten en befinner seg i. For at vi skal få mer robuste fag og forskningsmiljø må kjennskap til de små lokale samfunn man er en del av styrkes. Det kan gjøres gjennom aktiv forskning på kjente problemstillinger. Det er en tendens til sentralisering av forskningsmiljø, noe som bidrar til lokale utfordringer fordi det mangler inngående kjennskap til det som rører seg i hvert enkelt lite samfunn. Det er viktig med økt interesse av å forske på selve samfunnet en er en aktiv del av, og søke mer kunnskap om urfolksmetodologi. Empirien finnes i nabolaget og derfor må det skapes små forskningsmiljø for å sikre robustheten i form av å få tak i de problemstillinger som oppstår der de er. Dette skal for øvrig også være synlig i metodefagene. Det oppleves som et dilemma at større forsker miljø som ikke har inngående kjennskap til de små kjernesamfunn med dets mangfold, benytter problemstillinger som i utgangspunktet er tilpasset sentrale forhold og ikke passer inn i små forhold. Vi mener robustheten skapes gjennom samarbeid med praksisfeltet. Dermed må vi få øke gode ordninger med flere offentlige PhD gjennom samarbeid med praksisfeltet.

12 5. Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå 5.1 En god sosionom Ha et kritisk blikk og fokus på marginaliserende prosesser. Forholde seg til de samfunnsmessige endringer vi står i og definere aktuelle problemstillinger som springer frem i takt med samfunnsutviklingen. Samtidig må en kunne bidra til å utvikle nye arbeidsmetoder, blant annet knyttet til sosiale medier og digital utvikling. Være bruker/bruker gruppers talerør på forskjellig nivå og spesielt ha fokus på relasjonell kunnskap og helhetlig perspektiv. I det flerkulturelle nordområde der mangfoldigheten i befolkningen primært består av samisk, kvensk, russisk og norsk befolkning er det viktig å trenes opp til å ha et kulturanalytisk blikk og fokus på mangfold og marginalisering i utøvelsen av sosialfaglig arbeid. Det kuturanalytiske blikket og kritisk blikk på egen profesjonsutøvelse er grunnleggende i å utøve et godt tilfredsstillende sosialt arbeid. 5.2 En god barnevernspedagog Tilpasse seg de strukturelle endringer som er i samfunnet spesielt rettet mot der barn og unge er i fokus. Ha et kritisk - og analytisk blikk på tendensen til å lete etter avvik i stedet for å se mangfoldet i det normale. Barnevernfaglig kompetanse må gjenspeiles i FNs Barnekonvensjonen Art. 30. Den viser til at i stater med etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller der det er personer tilhørende urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Være barnets s talerør på forskjellige nivå og spesielt ha fokus på relasjonell kunnskap og helhetlig perspektiv blant annet knyttet til sosiale medier og digital utvikling. 5.3 Sosialfaglige profil Det har vært en felles forståelse innad i gruppen knyttet til vår sosialfaglige profil. Praksisfeltet ønsker mer og tettere samarbeid knyttet til utdanningsprosessen for våre studenter. Studentene ønsker at man i løpet av utdanningen får ytterligere trening knyttet til sosialfaglige arbeidsverktøy i tillegg til å delta mer aktivt i profesjonsforskning.

13 Referanser: http://galdu.org. Lastet ned 12.10.2013 http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm),lastet ned 15.11.2013.