Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring i styringssystemet 6 Sikring og utvikling av kvalitet 8 7 Krav til lokal instruks 9 8 Krav til fag og metode 10 8.1 Kriminalteknikkens prosess 8.2 Krav til personell/kompetanse 8.3 Krav til lokaler og miljøforhold 8.4 Krav til metodeanvendelse 8.5 Krav til eksterne aktører

3 1 Innledning Politiets evne til å etterforske er av stor betydning for samfunnets oppfattelse av rettferdighet og trygghet. Kriminalteknisk etterforsking er i tillegg til den taktiske etterforskningen ansett som politiets primærmetode for å oppklare kriminalitet. I forbindelse med ny teknologi og nye muligheter for analyser stilles det store krav til kvalitetsarbeidet for håndtering av de ulike sporene som sikres på et åsted. Kravet til kvalitet innbefatter både ressurser, kompetanse, utstyr og metode. Derfor kreves det en enhetlig og overordnet styring ved innføring av nye metoder, utstyr og kompetanse. Den kriminaltekniske strategien utgår fra «Politiets strategi 2010-2015». Denne vektlegger at politiet skal utføre effektivt politiarbeid med god kvalitet og arbeide langsiktig og strategisk. Denne kvalitetsstandarden omfatter ordinære kriminaltekniske spor. For elektroniske spor vil det bli utarbeidet egne retningslinjer. Politidirektoratets kriminaltekniske strategi og kvalitetsstandarden gir politidistriktene og berørte særorganer føringer i kvalitetsarbeid og bistand til å utarbeide lokale tiltaksplaner. Strategiperioden skal vare i 5 år, frem til 1.4.2017.

4 2 Formålet med en kvalitetsstandard Kvalitetsstandarden er et redskap for politiet i utviklingen av det kriminaltekniske fagområdet. Den gir retningslinjer og setter minstekrav til politidistriktene om kvalitetsnivået innenfor blant annet kompetanse, rutiner, utstyr og lokaler. Kvalitetsstandarden bidrar til at arbeidet på åstedet, sikring av spor, emballering, forsendelse og undersøkelse gjennomføres og kontrolleres i henhold til gitte retningslinjer. Kvalitetssikring 1, -kontroll 2 og kvalitetsutvikling innen det kriminaltekniske fagfeltet skal gjelde oppgaveutførelse relatert til: åstedsundersøkelser sporsikring emballering av sikret materiale forsendelse av sikret materiale oppbevaring/lagring av sikret materiale undersøkelser av sikret materiale analyser av sikret materiale rapport og dokumentasjon 1 Del av kvalitetsstyring med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet vil bli oppfylt, jf. definisjon i ISO 9000. 2 Del av kvalitetsstyring med fokus på å oppfylle angitte behov eller forventninger til kvalitet, jf. definisjon i ISO 9000.

5 3 Definisjoner Generalist: kriminalteknikk Ansatt som har Politiskolens/Politihøgskolens basiskunnskaper tilegnet gjennom grunnutdanningen. Kriminalteknisk kompetanse Formell og erfaringsbasert kunnskap om kriminalteknisk etterforsking Kriminaltekniker Ansatt som er spesialutdannet for å identifisere, dokumentere og sikre kriminaltekniske spor og som til daglig har kriminalteknisk etterforsking som primæroppgave. Kriminaltekniske spor Alle typer spor som kan bidra til å klarlegge hendelsesforløpet ved en handling, brann eller ulykke. Kriminalteknikk Undersøkelser, sikring og dokumentasjon av åsted, person og spor, med henblikk på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, belyse årsaken og identifisere impliserte personer. Åsted Et åsted er der hvor en straffbar handling, brann eller ulykke har funnet sted, eller som i etterforskningsmessig sammenheng krever nærmere undersøkelse og dokumentasjon. Kriminalteknisk etterforsking Kriminalteknisk etterforsking omfatter alle elementer innenfor søk, sikring og håndtering av tekniske og elektroniske spor. Det omfatter også oppfølgning av arbeidet som utføres av eksterne laboratorier og sakkyndige. Åstedsdisiplin På åstedet er det forbudt å røre noe uten at nødvendig dokumentasjon er foretatt og sikring av spor blir ivaretatt med mindre det er nødvendig for å verne liv, helse, større verdier eller foreta pågripelse. Kriminalteknisk fagmiljø Et kriminalteknisk fagmiljø består av minst 2 kriminalteknikere

6 4 Kvalitetsmål Målet for kvalitetsutviklingen er at det innen 2017 skal finnes en enhetlig lokal kvalitetsstandard basert på kravene i dette dokumentet, herunder: lokal kvalitetskontroll av alle kriminaltekniske spor med unntak av fottøy- og fingeravtrykk tydelige, sentrale og lokale føringer med instruksverk et kompetent fagmiljø

7 5 Krav til ledelse og ansvar 5.1 Fagansvar Politidirektoratet har ansvaret for at det kriminaltekniske fagområdet utvikles i samsvar med politiets overordende strategiplan. Politidirektoratet har ansvaret for å gi nasjonale føringer for utviklingen av fagfeltet. I den grad det oppstår situasjoner innenfor fagom rådet som kan få ressursmessige konsekvenser for politiet, skal dette vurderes av Politidirektoratet. 5.2 Forankring i styringssystemet Kvalitetsstandarden skal følges opp i: styringsdialogen med Politidirektoratet og i halv- og helårsrapporteringen politidistriktets virksomhets-, kompetanseog investeringsplan Kripos har ansvaret for at fag og metode er i utvikling og oppdatert. Politihøgskolen (PHS) har ansvaret for grunnutdanning og etter- og videreutdanning innenfor kriminalteknikk. Kripos skal bistå Politihøgskolen og bidra til politidistriktenes kompetanseoppbygging. Politidistriktene har ansvaret for den operative kriminaltekniske virksomheten og for at fagområdet ivaretas lokalt, herunder lokaliteter og utstyr. Politidistriktene skal dokumentere hvordan det kriminaltekniske fagområdet er organisert, ledet og hvordan kvalitetssystemene med ansvarsfordelingen er regulert.

8 6 Sikring og utvikling av kvalitet Styringssystem For å sikre en systematisk kvalitetsutvikling skal politidistriktets ledelse ha ansvaret for kvalitetsstyringen 3. Kvalitetsstyringen omfatter også analyser av arbeidsutførelsen, at resultatene tilfredsstiller krav i lover og retningslinjer, samt at arbeidet utføres etter gjeldende metodiske krav. Kvalitetsstyringen skal sikre at det finnes rutiner for hvordan feil og mangler i virksomheten identifiseres, dokumenteres, analyseres, rapporteres og om hvilke tiltak som er iverksatt for å løse problemene. Totalgjennomgang av styringssystemet skal skje en gang i året. Det kriminaltekniske fagmiljøet utfører kvalitetssikringen og ledelsen i politidistriktet gjennomfører revisjon og kontroll. Årlig revisjon skal kunne dokumenteres ved tilsyn fra Politidirektoratet. Se vedlegg «Sjekkliste for kvalitetsrevisjon». Kvalitetssikring og -utvikling Politidistriktene skal etablere rutiner slik at ivaretakelse av kvaliteten på ovennevnte stadier kan dokumenteres med henblikk på mulig etterprøvbarhet. I tillegg skal rapporter og dokumentasjon av undersøkelsene etterkontrolleres og godkjennes av minst en kvalifisert person i politidistriktet. Eventuelle avvik fra standarder må følges opp med tiltak som sikrer riktig utførelse. Det skal gjennomføres årlig kontroll av kriminaltekniske beslag. Kontrollen må bygge på gjeldende lovverk og retningslinjer for behandling av beslag. Politidirektoratet kan gjennomføre tilsyn for å kontrollere om kvalitetsstandarden følges. Organisering og ansvarsfordeling for styringssystemet skal beskrives i politidistriktets lokale instruks. 3 Koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet, jf. definisjon i ISO 9000. 4 Det skal i hvert distrikt innarbeides i instruks for kriminalteknikk retningslinjer som ivaretar HMS både for håndtering av spormateriale, og som en del av å trygge arbeidet ved åstedsarbeidet og for ivaretakelse av den psykiske siden (debrief og defuse). Instruksen skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse iht. HMS-håndboken.

9 7 Krav til lokal instruks Politidistriktets instruks for det kriminaltekniske fagområdet skal ivareta at: 1. det trekkes klare grenser for hvilke åsteder politidistriktets kriminalteknikere skal ivareta 2. det er en kriminalteknisk fagkontakt med stedfortreder 3. det overordnede ansvaret for organiseringen er forankret i organisasjonsmodellen med funksjonsbeskrivelse 4. det er utarbeidet egen kompetanseoversikt og kompetanseplan for kriminaltekniske tjenester 5. det er tilrettelagt med egnede lokaliteter for oppbevaring, behandling og undersøkelse av sikret material og at dette inngår i instruksverket for kvalitetssystemet 6. HMS inngår som en del av det kriminaltekniske arbeidet og at egnet utstyr er tilgjenglig og omhandles i instruksene 4 7. føringer fra riksadvokaten blir ivaretatt i etterforskningen Se vedlegg 1 «Forslag til instruks for kriminalteknikk».

10 8 Krav til fag og metode 8.1 Kriminalteknikkens prosess Kriminalteknikkens overordnede hensikt er å søke, sikre og samle spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet. Det endelige resultatet av kriminalteknikkens arbeid er en presentasjon/rapport som beskriver spor, hvor de er sikret og en vurdering av sporene. Mottaker av produktet er etterforskningsleder og rettsapparatet. 8.2 Krav til personell/kompetanse Alle politidistrikt skal ha et kriminalteknisk fagmiljø. Det skal finnes personell i politidistriktene som har det overordnede ansvaret for organiseringen av de kriminaltekniske tjenestene, herunder kvalitetskontrollen. Politidistriktet skal sørge for at de kriminaltekniske ressursene inngår i politidistriktets kompetanseplaner. Politidistriktet skal ha kriminaltekniske etterforskere tilgjengelig, eventuelt etablere samarbeid på tvers av distriktsgrenser for å ivareta dette. 8.3 Krav til lokaler og miljøforhold Det er en forutsetning at de kriminaltekniske undersøkelsene utføres i spesialtilpassede lokaler. Det vil være opp til en faglig vurdering i de enkelte politidistrikt hva slags tilpasninger som er hensiktsmessige å gjennomføre. Lokalene skal tilpasses slik at: de hindrer oversmitting mellom sikret materiale fra de impliserte både ved tørking, undersøkelse og ved oppbevaring og emballering lokalene og inventaret skal være lett å rengjøre og det skal forefinnes egen instruks for rengjøring HMS er ivaretatt iht. instruks For ytterligere retningslinjer, se vedlegg 2 «Sjekkliste for materiell, lokaler og krav til innsending av materiell». 8.4 Krav til metodeanvendelse Politidistriktet skal påse at det er samsvar mellom sakens alvorlighet, åstedets kompleksitet og kompetansen til den kriminaltekniske ressurs som utfører åstedsundersøkelsen, slik at sporene sikres med høy kvalitet, jf. kap. 7, pkt. 1. Åstedets art og sakens alvorlighetsgrad skal bestemme hvilken kompetanse, ressurs eller metode som skal anvendes. I de tilfeller politidistriktet vurderer at de ikke har tilstrekkelig kriminalteknisk kompetanse (jf. kap. 3) eller kriminaltekniske ressurser skal Kripos anmodes om bistand, jf. KO:DE.

11 Det kriminaltekniske arbeidet består av følgende hovedaktiviteter: Hendelse Forberedelse Åstedsundersøkelse Kvalitetskontroll Etterarbeid Ferdigstillelse Kvalitetskontroll Evt. presentasjon i retten Detaljert prosessbeskrivelse, se vedlegg 4 «Detaljert prosessbeskrivelse». 8.5 Krav til eksterne aktører Det er politiet som er ansvarlig for all etterforsking. Dersom etterforskingen krever bistand fra eksterne aktører skal dette reguleres gjennom instruksene/ prosedyrene for det kriminaltekniske arbeidet. Politidistriktet skal ha en oversikt over aktuelle lokale samarbeidspartnerne f. eks. lokalt el-tilsyn, begravelsesbyråer, låsesmeder og inntauingsfirmaer. I tilfeller der noen av de lokale samarbeidspartene behandler personopplysninger skal dette reguleres i eget avtaleverk iht. gjeldende lovgivning. Samarbeidspartnere som politiet benytter skal pålegges taushetsplikt med mindre de er pålagt dette i egen tjenesteutførelse. For bistand til laboratorieundersøkelse og analyse, som ikke er en del av Kripos eller andre etablerte samarbeidspartneres tjenestetilbud, skal alle henvendelser gå gjennom Kripos for å samle erfaringer og kvalitetssikre aktuelle samarbeidspartnere. Reguleringen av samarbeidet mellom politiet og sentrale samarbeidspartnere som f. eks. Folkehelseinstituttet med mer ivaretas av Politidirektoratet.

POD publikasjon 2010/09 ISBN 978-82-8256-003-0 Design: RMgrafika