Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN
1. Om kvalitetsarbeidet ved Kunsthøgskolen Kunsthøgskolen har formulert strategier for virksomheten i Strategisk plan. Det sentrale i strategien er å styrke og tydeliggjøre det faglige fokus, både i utviklingen, i undervisningen og i formidlingen av fagene. Kvalitetsarbeidet følger strategien opp i praksis ved å konkretisere mål innen utdanning, FoU, formidling og styre og ledelse - og ved å legge tilrette for at vi alle arbeider systematisk for å nå disse målene. Et annet sentralt poeng i Kunsthøgskolens strategi er at miljøet rundt det faglige arbeidet og læringen skal være preget av åpenhet, medvirkning og deltakelse og av gjennomsiktighet i beslutningsprosesser. Kvalitetssikring som arbeidsform handler om å etablere en slik gjennomsiktighet og deltakelse. Det handler om å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og om å ha rutiner og beslutningsprosesser som sikrer at våre valg og prioriteringer er basert på faglige vurderinger. Kunsthøgskolens strategier og mål skal ikke være statiske, men hele tiden i utvikling. Erfaringene fra tilbakemeldinger og vurderinger skal brukes når målene vi har satt oss skal vurderes. Erfaringene skal også være retningsgivende når Kunsthøgskolen skal formulere nye strategier. Et kvalitetssikringssystem samler de ulike målene og prosessene til en helhet og tydeliggjør hvem som gjør hva. Denne håndboken gir en oversikt over systemet. Den tydeliggjør hvilke konkrete mål Kunsthøgskolen har satt seg for å innfri strategien - med særlig fokus på mål for studiekvaliteten. Håndboken presiserer hvilke tilbakemeldinger som innhentes, hvem som foretar faglige vurderinger på ulike nivå, hvem som beslutter og hvem som følger opp. Kvalitetssikringsarbeidet er en kontinuerlig prosess som skal utvikles i henhold til behov, og til endringer i prosedyrer og praksis ved Kunsthøgskolen. Det er en viktig forutsetning for arbeidet at systemet skal være enkelt og oversiktlig og lett å bruke, slik at det blir et nyttig redskap i det daglige arbeidet og et verdifullt styringsredskap for ledelsen. Håndboken er strukturert slik: Del 1: Oversikt I avsnitt 2 beskrives målene for Kunsthøgskolen I avsnitt 3 beskrives den generelle organiseringen av kvalitetsarbeidet I avsnitt 4 beskrives ulike gruppers og organs ansvar i kvalitetsarbeidet I avsnitt 5 gis en skjematisk oversikt over kvalitetsarbeidet Del 2: Praktiske beskrivelser I avsnitt 6 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved studieprogrammet I avsnitt 7 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved fakultetet I avsnitt 8 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved fellestjenestene I avsnitt 9 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved høgskoleledelsen. I avsnitt 10 gis en skjematisk oversikt over plan- og rapporteringsstrukturen mellom disse områder Del 3: Vedlegg I vedlegg 1-3 finnes en oversikt over ansvarlige for kvalitetssikringsarbeidet på ulike nivå og områder I vedlegg 4 finnes oversikt over de ulike rammeverk som styrer kvalitetssikring av studier. Side 2
DEL 1 OVERSIKT Mål Kvalitetsarbeidets faser Roller Skjematisk oversikt Side 3
2. Kunsthøgskolens mål Kjernen i studiekvalitet ligger i møtet mellom lærer og student. Men studiekvaliteten avhenger av mer enn dette møtet. Den begynner i rekrutteringen av studenter og påvirkes av hvordan undervisningslokaler og verksteder fungerer. Den avhenger av hvordan informasjon og kommunikasjon oppleves og hvordan fagene utvikles gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid, stipendiater og internasjonale nettverk. Den påvirkes av hvordan økonomiske ressurser fordeles og av hvordan administrative og faglige ressurser brukes. Kunsthøgskolens målformuleringer spenner over hele dette spekter og beskriver krav til kvaliteten på ulike målområder: Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studier Studieportefølje Studiene skal gi kandidatene høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Studieporteføljen skal vurderes jevnlig. Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet (KHiO+) skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Læringsmiljø Side 4
Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Utveksling og internasjonalt samarbeid Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte, og for å fremme norsk kunst og design. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) FoU Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon over eget FoU-arbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Stipendiater Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Formidling og samfunnsansvar Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Kompetanse Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Personalpolitikk. Side 5
Personalpolitikk Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Ressursforvaltning Mål og strategi Kunsthøgskolens mål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Plan- og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. - a. plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. - b. plan- og budsjettprosess - fakultetet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. - c. plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Side 6
3. Kvalitetsarbeidets faser For hvert mål gjennomfører studenter, ansatte og ledere ved Kunsthøgskolen en arbeidsprosess som kan beskrives sirkulært - en kvalitetssirkel. Målene følges opp av kvalitetsansvarlige på ulike nivå av Kunsthøgskolens organisasjon: studieprogrammet fakultetet fellestjenestene høgskoleledelsen Kvalitetsansvar: Ansvar for: å sikre at kvalitetsarbeidets faser gjennomføres innen vedkommendes målområder å sikre at vurderinger legges inn i møteplanene for de møtefora som skal vurdere måloppnåelsen å treffe beslutninger innen sitt ansvarsområde å informere om beslutninger innen sitt ansvarsområde, (rektor og direktør holder studentene orientert via studentrådet (SR), dekanene holder studentene orientert via studentutvalgene (SU), studieledere holder studentene orientert direkte eller via lokale representanter) å rapportere om beslutninger/tiltak til neste nivå både på etablerte møtepunkt og i den årlige rapporten som følger budsjettforslaget. De ulike faser i kvalitetsarbeidet er beskrevet nærmere nedenfor. Innhenting av informasjon Mål Gjennomføring av prosess Vurdering av måloppnåelse Rapport Beslutning og oppfølging Gjennomføring av prosess Mange av aktivitetene ved Kunsthøgskolens kan beskrives som prosesser, hvor studenter, ansatte, ledere og organer samhandler om å nå et felles mål. Et eksempel er prosessen rundt et opptak av nye studenter. Kunsthøgskolen har beskrevet mange sentrale prosesser i et prosessverktøy ("Beste Praksis"), som er tilgjengelig via intranett. Prosessbeskrivelsene har også lenker til relevante lover og forskrifter, retningslinjer og studieplaner. Det finnes nærmere omtale av dette prosessverktøyet i vedlegg 2. Enkelte prosesser ivaretas av prosessansvarlige uten at prosessene er beskrevet i "Beste Praksis". Prosessansvar: Ansvar for at involverte kjenner sin rolle i prosessen og at prosesser gjennomføres i henhold til relevante prosessbeskrivelser og retningslinjer. Prosesseiere: Ansvar for hovedprosesser dokumentert i prosessverktøyet "Beste Praksis", det vil si: å sikre at prosessbeskrivelsene i Beste Praksis til enhver tid er tilstrekkelig dokumentert, oppdatert, forstått og akseptert, å bygge opp gode rutiner for forbedring av prosessene, Side 7
å utvikle, koordinere og følge opp delprosessene som inngår i hovedprosessene Se nærmere i vedlegg 2. Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse må bygge på informasjon og tilbakemeldinger spesielt fra studenter, faglige og eksterne. Tilbakemeldingene kan for eksempel være en rapport fra opptakskomiteen, et referat fra et lærermøte, studenters emneevalueringer eller muntlig informasjon. Informasjonen kan videreformidles direkte til det forum som skal vurdere den - eller den kan analyseres eller oppsummeres før den vurderes. Innhentningsansvar: Ansvar for at relevant informasjon og tilbakemeldinger innhentes og klargjøres for vurdering. Vurdering av måloppnåelse Beslutninger om endringer skal bygge på brede, faglige vurderinger og analyser. Vurderinger og analyser skjer i Kunsthøgskolens etablerte møtefora på ulike nivå. Det kan for eksempel være lærermøter, ledermøter og Læringsmiljøutvalget (LMU) som foretar vurdering av måloppnåelse. Den enkelte faglige vurderer også egen undervisning på bakgrunn av studentenes emneevalueringer. Vurderingsansvar: Ansvar for å vurdere måloppnåelse og for å gi råd til kvalitetsansvarlig om tiltak.. Beslutning og oppfølging Beslutningene skal treffes på bakgrunn av de vurderinger som gjøres i de etablerte møtefora. Beslutninger treffes av studieledere, dekaner, rektor og direktør, som har ansvar for å sikre at det prioriteres riktig på de ulike nivå innen Kunsthøgskolen. Oppfølging av beslutninger slutter kvalitetssirkelen. Oppfølging kan for eksempel være endring av emnebeskrivelser og endringer av administrative rutinebeskrivelser (i "Beste praksis"). Beslutningsansvar: Ansvar for å treffe beslutninger om eventuelle tiltak eller endringer. Oppfølgingsansvar: Ansvar for å følge opp de beslutninger som fattes. Rapportering og aggregering Sentrale avvik, vurderinger og beslutninger om tiltak skal rapporteres og aggregeres fra studieprogram - til fakultet - til fellestjenester/høgskoleledelse. Dette skjer kontinuerlig gjennom den etablerte møtestrukturen ved Kunsthøgskolen på ulike nivå. Det skjer i tillegg en årlig skriftlig rapportering i forbindelse med Kunsthøgskolens årlige plan- og budsjettprosess. Studieleder rapporterer på de mål studieleder har ansvar for. Dekan oppsummerer studielederes rapporter sammen med sin rapportering på de mål dekan har ansvar for. Rektor og direktør oppsummerer dekanenes rapporter i en samlet kvalitetsrapport som følger budsjettforslaget til styret. Rapporteringsansvar: Det er kvalitetsansvarlig/beslutningsansvarlig på de ulike nivå som også har ansvar for å rapportere og informere om avvik og tiltak. Strategisk arbeid Erfaringene fra kvalitetsarbeidet danner grunnlag for eventuelt å endre den retningen Kunsthøgskolen skal utvikle seg i. Erfaringene tas med når Kunsthøgskolen revurderer målformuleringer (årlig) og strategi (minst hvert annet år) for Kunsthøgskolen. Dette er beskrevet i målformuleringen "Mål og strategi" i avsnitt 2. Systemansvar: Ansvar for å sikre at alle er kjent med sin rolle og evt. ansvar i kvalitetsarbeidet å sikre at rapporter om avvik og tiltak aggregeres fra studieprogram til fakultet til høgskole til styre å sikre at systemet vedlikeholdes og utvikles på bakgrunn av erfaringer med kvalitetsarbeidet. Side 8
4. Roller i kvalitetsarbeidet Studenter evaluerer emner evaluerer semesteret er representert i læringsmiljøutvalget holder seg orientert om forhold som vedrører studiet gjennom skolens informasjonskanaler, informasjonsmøter og studentdemokratiet Studentdemokratiet Studentutvalgene (SU) holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av dekan Studentrådet (SR) holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av rektor Læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig deltar i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og følger utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd deltar i planlegging av semesterevaluering og vurderer studentenes tilbakemeldinger vurderer om planlagte tiltak fra fakultetene og fellestjenestene vedrørende læringsmiljøet er tilfredsstillende rapporterer direkte til styret og avgir årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet Fagansatte informerer om sin undervisning gjennom emnebeskrivelser holder seg orientert om studenters tilbakemeldinger på egne emner evaluerer egne emner, vurderer behov for endringer og rapporterer sentrale avvik til studieleder deltar på lærermøter og evt. i andre vurderingsfora hvor måloppnåelse analyseres og diskuteres følger opp beslutninger som vedrører den enkelte fagansatte Administrativt ansatte (i administrative ressursgrupper - se oversikt vedlegg 3) sikrer at prosesser gjennomføres i henhold til etablerte retningslinjer og prosessbeskrivelser bistår i arbeidet med å innhente relevant informasjon og tilbakemeldinger bistår eventuelt med analyser av informasjon og tilbakemeldinger følger opp beslutninger som krever administrativ oppfølging Ansattes tillitsvalgte holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av dekan i lokale samarbeidsutvalg holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av direktør i det sentrale samarbeidsutvalg som del av plan- og budsjettprosessen i henhold til Tilpasningsavtalen. Seksjonssjefer og administrativt ansatte med delegert ansvar er prosesseiere i prosessverktøyet "Beste Praksis" (oversikt vedlegg 2) Direktør er kvalitetsansvarlig for prosesser på fellesområdet - spesielt for fellestjenestene og for plan. og budsjettprosesser er prosesseier for styring og ledelse har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet (dette ansvaret er foreløpig delegert til en prosjektstilling i direktørens stab) Rektor, dekaner og studieledere (se oversikt - vedlegg 1) er kvalitetsansvarlige for mål knyttet til på hhv. fellesområdet, fakultetet og studieprogrammet Side 9
5. Systemoversikt Systemoversikten gir en samlet skjematisk oversikt over kvalitetssikringssystemet. Skjemaet viser målene de ulike faser av kvalitetsarbeidet ansvar Skjemaet leses slik: b ansvar mål a ansvar c ansvar (rapport) d ansvar 1 2 3 4 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Utdanning FoU Formidling Styring og ledelse Gjennomføring av prosess Prosessbeskrivelser Støtteprosesser Kvalitetsansvar Prosessansvar 1 Kunsthøgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1 Kunsthøgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. 1.1.1 Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå Markedsføring og rekruttering de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i mål søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. a b c d Innhenting av informasjon Innhentningsansvar Vurdering av måloppnåelse Evalueringer, protokoller oa. Vurderingsfrekvens (*) markerer nøkkeltall Vurderingsansvar Beslutning og oppfølging Beslutningsansvar (rapportering) Oppfølgingsansvar *primærsøkere *uteksaminerte kandidater ansvar Studieinformasjon Tema minst en gang i året Rektor Kunngjøringer (Kvalitetsrapport- (rapport) og plan) Opptaksinformasjon Studielederes tilbakemeld. ansvar ansvar ansvar ansvar Rektor Seksj.sj. studier /komm.leder Seksj.sj. studier /komm.leder Rektors ledergruppe Komm.leder Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for Opptak Opptaksprotokoll (med Tema minst en gang i året Studieleder det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede opptakskomiteens vurdering av (Studierapport- og plan) studentmasse skal reflektere en variert og allsidig opptaket) bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studieleder Studieleder/Studiekonsulent stud.adm.ressurs Lærermøte Studiekonsulent/opptakskomite Skjemaet kommer på de følgende sider i liggende format. Dette skjemaet avslutter del 1. I del 2 beskrives arbeidet i praksis ved studieprogram, fakultet, fellestjenester og høgskoleledelsen. Side 10
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging 1 2 3 4 Utdanning FoU Formidling Styring og ledelse Kvalitetsansvar 1 Kunsthøgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1 Kunsthøgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. 1.1.1 Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Prosessbeskrivelser (i Beste Praksis) Støtteprosesser Prosessansvar Markedsføring og rekruttering Evalueringer, protokoller oa. (*) markerer nøkkeltall til KD (**) markerer KHiOs nøkkeltall Innhentningsansvar *primærsøkere *uteksaminerte kandidater Studieinformasjon Kunngjøringer Opptaksinformasjon Studielederes tilbakemeld. Vurderingsfrekvens Vurderingsansvar Tema minst en gang i året Beslutningsansvar (rapportering) Oppfølgingsansvar Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Rektor Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studieleder 1.1.2 Studier Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Studieporteføljen skal vurderes jevnlig. Rektor Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Dekan Seksj.sj. studier /komm.leder Opptak Studieleder/Studiekonsulent Etablering av nytt studium Studieutvikling Dekaner/Seksj.sj. studier Studieutvikling Evaluering og oppfølging Studieleder/studiekonsulent Seksj.sj. studier /komm.leder Opptaksprotokoll (med opptakskomiteens vurdering av opptaket) stud.adm.ressurs Studieprogramportefølje Studiesjef/Dekaner Avgangsprotokoll Semesterevaluering - avgangsstudenter Studieleder/studiekonsulent Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Lærermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Komm.leder Studieleder (Studierapport- og plan) Studiekonsulent/opptakskomite Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner/Seksj.sjef. studier Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Studieleder Side 11
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Dekan Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet (KHiO+) skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. Rektor 1.2 Kunsthøgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. 1.2.1 Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Studieleder Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Studieleder Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studieleder 1.2.2 Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og Studieutvikling Evaluering og oppfølging Studieleder/studiekonsulent Etter- og videreutdanning Etter- og vid.utd. konsulent Undervisning og veiledning Ressurs- og timeplanlegging Variabel lønn Studieleder/ Emneansvarlig/studiekonsul. Undervisning og veiledning Studieleder/ Emneansvarlig/studiekonsul. Eksamen og avgang Studieleder/studiekonsul. Avgangsprotokoll Semesterevaluering - avgangsstudenter Studieleder/Studiekonsulent Etter- og videreutdanningsrapport Etter- og vid.utd. konsulent *studiepoeng/student/år *studenter/fagstilling Emneevaluering student Emneevaluering lærer Semesterevaluering student Studiekonsulent Semesterevaluering student Faglærere/studiekonsulent Avgangsprotokoll Kunsthøgskolens klageorgan protokoll Studiekonsulent Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan LMU protokoll AMU protokoll Intranettets form og innhold (*svarprosent semesterevaluering) Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Lærermøte ( planmøte) Tema minst en gang i året Lærermøte Tema minst en gang i året Tema minst en gang i semesteret Lærermøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Studieleder Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Etter- og vid.utd. og dekaner? Studieleder (Studierapport- og plan) Emneansvarlig/Studieleder Studieleder (Studierapport- og plan) Faglærere/studiekonsulent Studieleder (Studierapport- og plan) Studieleder Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Side 12
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Direktør Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Direktør Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Rektor og direktør. Dekan/studieleder/seksj.sjef Seksjonssjef studier Fellesmøte Dekan/studieleder/seksj.sjef Semesterevaluering student Tema minst en gang i Direktør HMS Fakultets rapport- og plan semesteret (Kvalitetsrapport- og plan) AMU/LMU protokoll Seksj.sjefer drift/tekn.prod? Seksj.sjefer drift/tekn.prod Bibliotek Seksjonssjef drift/tekn.prod Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Seksjonssjef drift/tekn.prod Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Referat biblioteksutvalget Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Seksjonssjef drift/tekn.prod Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjef drift/tekn.prod Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Rektor og direktør Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Direktør 1.3 Kunsthøgskolene skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. Seksjonssjef bibliotek Hovedprosess Utdanning Seksjonssjef studier Seksjonssjef bibliotek Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Seksjonssjef studier *antall utvekslingsstud (ut/inn) *antall fremmedspråklige utdanningstilbud Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Fellesmøte Seksjonssjef bibliotek Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjef studier 1.3.1 Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte, og for å fremme norsk kunst og design. Rektor Avtaler Utveksling Internasjonal koordinator Tilbakemeldinger fra studenter på utveksling Internasjonal koordinator Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner/int. koordinator Side 13
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging 2 Kunsthøgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Kunsthøgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Kunsthøgskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad 2.1 Kunsthøgskolene skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. 2.1.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) FoU Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon over eget FoU-arbeid. Arbeid med FoU-årbok el. likn FoU-seminar *Publ.poeng, NFR, EU/fagstilling *Utveksling av ansatte Fagansattes FoU-rapporter FoU-årbok Tema minst en gang i året Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Side 14 Rektor Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Dekan 2.2 Kunsthøgskoler som tildeles ordinære stipendiatstillinger og stipendiatstillinger innen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid skal sørge for gjennomføring. 2.2.1 Stipendiater Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Dekan 3 Kunsthøgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Kunsthøgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1 Kunsthøgskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. 3.1.1 Formidling og samfunnsansvar Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. FoU-rådgiver Dekaner/FoU-rådgiver Individuell plan for FoU-tid Fagpersonalets utstillinger/ forestillinger/fremføringer Fagansattes FoU-rapporter (* antall leverte FoUplaner og antall gjennomførte FoUsamtaler i forhold til antall fagansatte ved fakultetet) Fagansatte/FoU-rådgiver Dekan/FoU-rådgiver Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid FoU-rådgiver/Dekan *Opptakstall *Eksamenstall Årsmeldinger fra veiledere og stipendiater *Skattefunn *EFV Dekan/FoU-rådgiver Fagpersonalets utstillinger/forestillinger/ fremføringer Dekan Fagansatte Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Rektor Fagansatte Kommunikasjonsleder Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Dekaner Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Fagansatte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Stipendiatens hovedveileder Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Fagansatte Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging 3.2 Kunsthøgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. 3.2.1??? 4 Kunsthøgskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene. 4.1 Kunsthøgskolene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder. 4.1.1 Kompetanse Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Dekan 4.2 Kunsthøgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. 4.2.1 Personalpolitikk. Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Rektor og direktør 4.3 Kunsthøgskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. 4.3.1 Ressursforvaltning Mål og strategi Kunsthøgskolens kvalitetsmål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Søknad om opprykk personalrådgiver Seksj.sjef. personal og forvalt. Langsiktig plan (3-5 års perspektiv) Rektor og direktør Plan- og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en Plan- og budsjettprosess ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. Rektor og direktør Seksj.sjef plan- og økonomi a. plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal Plan- og budsjettprosess utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. Studieleder fak.koordinator *antall førstestillinger/fagansatte Individuelle FoU planer og rapporter *andel kvinner (totalt, pr stillingkat) AMU-rapport Seksj.sjef. personal og forvalt *Merknader riksrevisjonen *Resultat EFV Strategisk plan Kvalitetsrapport Evt forslag til målrevisjoner fra prosessansvarlige Opptaksprotokoll Emneevalueringer Semesterevalueringer Avgangsprotokoll Direktør fak. koord/studiekonsulent Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Vurdering av målformuleringene (årlig) Vurdering av evt. behov for endring av strategisk plan (hvert annet år) Rektors ledergruppe Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Rektors ledergruppe Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Lærermøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksj.sjef. personal og forvalt. Rektor og direktør (Styret vedtar evt. endringer av strategi og målsetninger) Direktør Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksj.sjef plan- og økonomi Studieleder (Studierapport- og plan) Studieleder Side 15
Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging b. plan- og budsjettprosess - fakultet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. Dekan c. plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Direktør Plan- og budsjettprosess fak.koordinator Plan- og budsjettprosess Seksj.sjef plan- og økonomi Studierapport Semesterevalueringer Årsmeldinger stipendiat/veileder Arbeidsplaner for fagansatte Fakultetskoordinator Fakultetsrapport Adm.rapport LMU/AMU-protokoller Seksjonssjef plan og økonomi Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Fakultetets ledermøte Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Fellesmøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Dekan Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjefer/stab Side 16
DEL 2 PRAKTISKE BESKRIVELSER Kvalitetsarbeidet ved studieprogrammet fakultetet fellestjenestene høgskoleledelsen Plankalender Side 17
6. Studieprogrammet - mål, roller og ansvar Ved studieprogrammet håndteres de sentrale aktiviteter knyttet til studentens hverdag. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og lærerevalueringer av emne og semester. Det innhentes opptaksprotokoll og avgangsprotokoll. Utfordringer og tiltak diskuteres i lærermøte. Studieleder får støtte av sin administrative ressursgruppe (spesielt studiekonsulent) og av fakultetskoordinator. Kvalitetsansvarlig for studieprogrammet er studieleder. Mål knyttet til studieprogrammet Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. Gjennomføring av prosess Studieleder gjennomfører prosessene i tett samarbeid med fagansatte og teknisk- og administrativt ansatte. Det er en administrativ ressursgruppe tilknyttet hvert studieprogram som yter administrativ gjennomføringsstøtte (se oversikt over hvem i administrasjonen som er tilknyttet de ulike administrative ressursgrupper i vedlegg 3). Innhenting av informasjon Studentevaluering av emne Studieemner evalueres av studenten. Formen på evalueringen er tilpasset de ulike faglige behov og er derfor ulik mellom Kunsthøgskolens studieprogram. Vesentlige avvik og utfordringer skal videreformidles til studieleder. Maler for evalueringene er dokumentert i "Beste praksis" i prosessen "undervisning og veiledning". Lærerevaluering av emne Lærer evaluerer egne emner. Evalueringen skal kommentere særlige avvik i forhold til emnets mål og angi hvilke endringer læreren vil gjennomføre for fremtiden. Vesentlige avvik og utfordringer skal videreformidles til studieleder. Maler for evalueringene er dokumentert i "Beste praksis" i prosessen "undervisning og veiledning". Studentevaluering av semester Semestre evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. Side 18
Opptaksprotokoll I Opptaksprotokollen angis hvilke kriterier opptakskomiteen har fulgt og opptakskomiteen gir tilbakemelding om hvorvidt målene med opptaket er nådd. Kommentarene kan både omfatte den praktiske gjennomføring av opptaket og det faglige nivået på studentmassen. Avgangsprotokoll I avgangsprotokollen gir de fagpersoner - interne og evt. eksterne - som er involvert i studentenes avgangsarbeid tilbakemelding om hvordan avgangen ble gjennomført og om hvorvidt studieprogrammets mål er nådd. Avgangsarbeidet kan være en forestilling, en utstilling eller en annen type kunstnerisk produksjon - som markerer avslutningen på et studieprogram. Ansvar: Den innhentningsansvarlige skal sørge for at opptaksprotokoll, oppsummeringer av studentog lærerevalueringer samt avgangsprotokoll er tilgjengelig på de møter hvor opptak, undervisning og avgang skal vurderes og eventuelle endringer skal drøftes. Vurdering av måloppnåelse Lærermøte (kalles også kollegiemøte - personalmøte - fagstabsmøte) Lærermøte er studieleders rådgivende organ. Gruppen diskuterer løpende faglige forhold og forhold knyttet til læringsmiljøet ved studiet. Gruppen er sentral i planlegging og evaluering av opptak, undervisning og avgang. Sammensetning: Studieleder (møteleder) og fagansatte knyttet til studieprogrammet. I større fagmiljø kan lærermøtet i noen tilfeller bestå av representanter for sentrale fagområder ved utdanningen. Beslutning og oppfølging Studieleder har beslutningsansvar. Oppfølgingsansvar hviler både på lærere, administrative ressurspersoner og studieleder selv avhengig av det konkrete tiltak. Rapportering Studieleder rapporterer løpende til dekan på uformelle møter og på fakultetets ledermøte. Studieleder har ansvar for å informere studenter og lærere om hvilke innspill som har kommet og hvordan dette følges opp. Studierapport og -plan Studieleder oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak i Studierapport- og plan som leveres sammen med det årlige budsjettforslag. Side 19
7. Fakultetet - mål, roller og ansvar Ved fakultetet håndteres felles problemstillinger på tvers av studieprogrammene, FoU, stipendiater og formidling samt bemanning og ressursfordeling. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og lærerevalueringer av semesteret. I tillegg gir studieledere løpende tilbakemeldinger fra studieprogrammene. Utfordringer og tiltak diskuteres på fakultetets ledermøte. Dekan får støtte av sin administrative ressursgruppe og av fakultetskoordinator. Kvalitetsansvarlig for fakultetet er dekan. Mål knyttet til fakultetet Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Plan- og budsjettprosess - fakultetet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. Gjennomføring av prosess De administrative ressurspersonene, studieledere, fagansatte og dekan gjennomfører i samarbeid prosessene ved fakultetet. Koordinator bistår dekan med ressursplanlegging og med å sikre nødvendig administrativ gjennomføringsstøtte. Innhenting av informasjon FoU rapport og plan Hvert år skal fagansatte lage en rapport og plan for sitt individuelle FoU-arbeid. Dekanen følger opp fagansattes FoUarbeid i individuelle samtaler. Årsmelding stipendiat og veileder. Hvert år skal stipendiatene og hovedveilederne lage en rapport om status for stipendiatarbeidet. Arbeidsplaner for fagansatte. På bakgrunn av timeplaner og FoU-planer utarbeides årlig individuelle arbeidsplaner for fagansatte. Arbeidsplanene gir overblikk over fordelingen arbeidstiden blant fakultets ansatte. Side 20
Studentevaluering av semester Hvert semester evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. Vurdering av måloppnåelse Fakultetets innstillingsutvalg Innstillingsutvalget behandler alle tilsetninger i faglige stillinger. Dekan er involvert i innstillingsarbeidet men har ingen en formell rolle i innstillingsutvalget. Sammensetning: Studieleder, fagansatt representant, tjenestemannsrepresentant, studentobservatør. Fakultetets ledermøte Fakultetets ledermøte er et rådgivende organ for dekanen. Gruppen diskuterer løpende faglige forhold og forhold knyttet til læringsmiljøet ved fakultetet. Gruppen er sentral i planlegging og evaluering av bemanning og ressursfordeling ved fakultetet. Sammensetning: dekan (møteleder), studieledere og koordinator (ved noen fakultet deltar studentrepresentanter og/eller tillitsvalgte på fakultetets ledermøte). Fakultetets utvidede ledermøte Fakultetets utvidede ledermøte er et rådgivende organ for dekanen. Gruppen diskuterer overordnede faglige forhold knyttet til studieprogrammenes utvikling og til det faglige utviklingsarbeidet ved fakultetet. Sammensetning: dekan (møteleder), studieledere, representanter for sentrale fagområder ved studieprogrammene, koordinator. Beslutning og oppfølging Dekan har beslutningsansvar. Oppfølgingsansvar hviler både på lærere, administrative ressurspersoner og dekan selv avhengig av det konkrete tiltak. Rapportering Dekan rapporterer løpende til rektor og direktør på rektors ledermøte og fellesmøte. Koordinator rapporterer løpende til seksjonssjefer på administrativt ledermøte. Dekan informerer studenter og ansatte om sentrale vurderinger og tiltak. Fakultetsrapport og -plan Dekan oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak fra studieprogrammene (jevnfør Studierapport og -plan) og fakultetet i Fakultetsrapport- og plan som leveres sammen med fakultetets årlige budsjettforslag. Studentutvalget (SU) Dekan informerer studentutvalget ved fakultetet om hvilke innspill som har kommet og hvordan dette følges opp. Lokale samarbeidsutvalg Dekan informerer tillitsvalgte i de lokale samarbeidsutvalg i henhold til tilpasningsavtalen. Side 21
8. Fellestjenestene - mål, roller og ansvar På fellesområdet håndteres felles problemstillinger på tvers av fakultetene og seksjonene. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og fra fakultetsrapporter. I tillegg gir dekaner og koordinatorer løpende tilbakemelding fra fakultetene. Utfordringer og tiltak knyttet til læringsmiljøet diskuteres på LMUmøte og fellesmøte. Kvalitetsansvarlige for fellestjenestene er direktør og rektor. Mål knyttet til fellestjenestene Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Gjennomføring av prosess Seksjonssjefer og deres medarbeidere gjennomfører prosesser innen fellesområdet i tett samarbeid med dekaner, rektor, direktør og øvrige i staben. Innhenting av informasjon Studentevaluering av semester Hvert semester evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. LMU-protokoll. Læringsmiljøutvalget (LMU) følger opp planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og følger opp tilbakemeldingene fra semesterevalueringene. Sammensetning: Prorektor (møteleder), faglig representant, teknisk-administrativ representant, 3 studentrepresentanter. AMU-protokoll. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal virke for fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Sammensetning: AMU har 3 arbeidsgiverrepresentanter og 3 arbeidstakerrepresentanter. Side 22