SMARTRESCUE BRUK AV SMARTTELEFONER FOR TRUSSELKARTLEGGING OG EVAKUERINGSSTØTTE VED BRANN OG ULYKKER I TUNNEL Smarte Veger 2015

SMARTRESCUE BRUK AV SMARTTELEFONER FOR TRUSSELKARTLEGGING OG EVAKUERINGSSTØTTE VED BRANN OG ULYKKER I TUNNEL Smarte Veger 2015 Prof. Ole-Christoffer Granmo Leder, Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) Universitetet i Agder

Mandag 5. august 2013 kl. 12: Semitrailer i den 11,4 km lange Gudvangatunnelen på E16 begynner å brenne 2

Første fase - ingen opplevd fare [SHT, mars 2015] På vegen mot tunnelen opplevdes situasjonen som normal og ingen ante noe form for fare Noen merket seg at biler i mot blinket med lysene, men tenkte ikke mer over dette. Alle fortsatte kjøringen og etter hvert begynte trafikken å gå langsommere og til slutt stoppet den opp. Det var ingen på dette tidspunktet som gav utrykk for at de hadde noen tanker om at det var noe fare på ferde.

Uro og usikkerhet [SHT, mars 2015] Nå endrer situasjonen seg ved at noen begynner å snu bilen for å kjøre tilbake mot Gudvanga. Uroen brer seg blant de andre trafikantene: Flere hører kraftig drønn og begynner å bli usikre på hva dette er. Så begynner førere i biler både foran og bak å snu og det hele blir kaotisk I den ene bilen ser føreren fremover inn i tunnelen fra førersetet og ser nå at røyken kommer. Han prøver en snumanøver, men plutselig er røyken der. De kolliderer med tunnelveggen og ser nå ingenting og gir opp.

I fare og dødsangst [SHT, mars 2015] I løpet av 5-10 sekunder opplever trafikantene at røyken kommer og de ser ingenting Det oppstår nå et kaos der biler krasjet inn i hverandre, inn i tunnelveggen og folk roper og skriker. Mange beskriver dette som at det oppstod frykt, panikk og fullstendig kaos. For de som var nærmest brannen, ble det veldig varmt og en campingvogn ca. 100 meter i fra var delvis smeltet. Alle opplever situasjonen som svært dramatisk og gir utrykk for at: "vi trodde ikke vi ville komme levende fra dette "jeg hadde dødsangst, men ikke panikk og holdt datteren i hånden hele tiden "vi manglet luft og var sterkt bekymret for at vi ikke ville overleve "ble mer og mer tungpustet og var bekymret for at vi ikke skulle komme oss ut i live

Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) CIEM er et forskningssenter ved UiA - et av UiAs toppforskningsområder Over 20 forskere har som mål å bedre beredskap og krisehåndtering ved å utnytte potensialet i ny teknologi og den digitale revolusjonen Sensorer og nettverk, stordata (big data), kunstig intelligens, informasjonsforvaltning, beslutningsstøtte, kritiske infrastrukturer, koordinering og samhandling 6

Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) Ole-Christoffer Granmo Bjørn Erik Munkvold Tina Comes Jose J. Gonzalez Julie Dugdale Sondre Glimsdal Morten Goodwin Frank Y. Li Vladimir Oleshchuk Andreas Prinz Jaziar Radianti Frank Reichert Parvaneh Sarshar Eli Hustad Torbjørg T. Meum Leysia Palen Øystein Sæby Christian Webersik 7

Trend: Smarttelefoner og annen elektronikk blir avanserte sensorstasjoner Accelerometer WiFi Gyroscope Magnetometer Bluetooth GSM/CDMA Cell Barometer Proximity RGB Light sensor Touch screen GPS NFC: Near Field Microphone Camera front/back Temperature Humidity

Trend: Smarttelefonene blir superdatamaskiner (Moores lov) Antallet transistorer dobles hver 24. måned L O G A R I T M I C S C A L E 9

Trend: Kunstig intelligens erobrer verden Stephen Hawking: - Kunstig intelligens kan bety slutten for menneskeheten [Aftenposten, desember 2014] De primitive formene for kunstig intelligens som vi allerede har, er meget anvendelige. Men jeg tror at utviklingen av mer avansert kunstig intelligens kan innebære slutten for menneskeheten, sier Hawking. - Når mennesket har utviklet en slik intelligens, vil den kunne fortsette å gjøre det på egen hånd og utvikles i nye former i et stadig høyere tempo,

Kunstig intelligens i hverdagen Postkontor Automatisk adressegjenkjenning og sortering av post Banker Automatiske verifisering av signaturer Aksjehandel Handleroboter Web Identifikasjon av brukernes alder, kjønn og lokasjon basert på web-surfing Automatisert svindeldeteksjon Digitale kameraer Automatisert ansiktslokalisering og fokusering

Trend: Ad-hoc nettverk 12

Forskningslederne ved CIEM Ole-Christoffer Granmo Bjørn Erik Munkvold Tina Comes Baltasar Beferull-Lozano Christian Webersik Vladimir Oleshchuk Vi har etablert et internasjonalt team med visjonære forskningsledere som har flyttet forskningsfronten innenfor sine egne fagfelt Vår målsetning er å bli et verdensledende senter for forskning på integrert krisehåndtering 13

Grensesprengende tverrfaglig forskning Baltasar Beferull- Lozano Kommunikasjon & informasjonsfangst i heterogene nettverk Christian Webersik Sårbarhetskartlegging & tidlig varsling Ole-Christoffer Granmo Kunstig intelligens og smarte løsninger Grensesprengende tverrfaglig forskning Tina Comes Situasjonsforståelse & beslutningsstøtte Bjørn Erik Munkvold Samhandling & informasjonsdeling Vladimir Oleshchuk Personvern & tillit

Utfall [SHT, mars 2015] 67 personer ble fanget i røyken i tunnelen og 28 personer ble påført akutte røykskader. Trafikantene befant seg i en kritisk situasjon og totalt var det 23 alvorlig skadde og fem meget alvorlig skadde som følge av hendelsen.

CIEM-forskningsspørsmål med utgangspunkt i brannen i Gudvangatunnelen [SHT, mars 2015] Hvordan kan vegforvaltning og redningsetater få mer informasjon om forholdene i tunnelen når en kritisk hendelse oppstår? Ofte mangler en opplysninger både om det brennende kjøretøyet og dets last, og opplysninger om øvrige trafikanter som befinner seg i tunnelen Hvordan kan verktøy støtte alarmsentralene og redningspersonell når de skal velge strategi for redningsarbeidet basert på tilgjengelig informasjon? Hendelser som vil kunne oppstå, beredskapsplaner Forholdene er svært forskjellig fra tunnel til tunnel, fra brann til brann og fra person til person. Hvordan skal en velge strategi for redningsarbeidet under ulike forhold? Hvordan kan verktøy styrke selvberging og assistert selvberging? Hva skal trafikantene gjøre uten informasjon i selvbergingsfasen i ulike situasjoner? Hvordan vil assistert selvberging fungere der trafikantene skal forholde seg til informasjoner og hjelpeanordninger? Hvordan kan verktøy styrke nødetatenes koordinering, ledelse og samarbeid i mange ulike grensesnitt i en krisesituasjon?

SmartRescue: Smarttelefoner for samordnet trusselkartlegging og evakueringsplanlegging basert på kunstig intelligens SmartRescue-prosjektet utforsker hvordan smarttelefonteknologi kombinert med kunstig intelligens kan gi beslutningsstøtte i krisesituasjoner Fokus: Første fasen i en akutt og alvorlig krisesituasjon Menneskeliv og helse står i fare Enkeltindivider inntil videre er delvis overlatt til seg selv Det tradisjonelle responsapparatet er svekket, forsinket eller lammet av selve krisen Mål: Utvikle unike teknikker for smarttelefonbasert Trusselkartlegging og varsling Risiko-minimaliserende evakueringsplanlegging

Storskala øvelse i Mandal, 24. september 2013 bombe på offentlig sted

Sensormålinger i sanntid - aksellerasjon Y= +1 Y= - 1

Kjørende i bil Løpende Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 20

Sensormålinger i sanntid - temperatur og høydemåling

Smarttelefonbasert brannprofilering hos Safemar

Smarttelefonbasert brannprofilering hos Safemar (Masteroppgave Mahdi M. Amjad) 23

8.5 m Evakuering ved tunnelbrann 4.6 m 250 m mellom hver rømningsvei Page

Brannscenario 49 kjøretøy (personbiler og busser) 129 personer i tunnel ved brannstart Brann starter i bil - varetid 900 sekunder Produserer 1000 kw/m 2 HRRPUA (varmefrigjøring per kvatratmeter) Page 25

Hurtig spredning av røyk Spredning av røyk etter 20 sekunder Page 26

Hurtig spredning av røyk Spredning av røyk etter 45 sekunder Page 27

Hurtig spredning av røyk Spredning av røyk etter 100 sekunder Page 28

Hurtig spredning av røyk Spredning av røyk etter 900 sekunder Page 29

Utfordrende evakuering Page 30

SmartRescue trinn 1 - sensoraktivering

SmartRescue trinn 2 - informasjonsdeling

SmartRescue trinn 3 - trusselkartlegging

SmartRescue trinn 4 - evakueringsplanlegging

Smart Rescue App

Veien videre Integrering av et stort utvalg datakilder fra: smarttelefoner, smarte briller, kroppsnær teknologi, droner, sosiale medier, menneskelige observasjoner og rapporter, samt massive bakkebaserte, luftbårne og satellittbaserte fjernmålingssystemer 37

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 38