Språkstyrking i Fjell kommune Endre Brunstad (UiB) Prosjekt i utvikling Samarbeid mellom Fjell kommune og LLE, Universitetet i Bergen Tilskot frå Kulturdepartementet på 255 000 kr. Eigeninnsats frå UiB og Fjell kommune ElevreIa Jltak, lærarsamlingar, presentasjonar og medieoppslag Forskingsprosjekt i utvikling Jorid Saure (Fjell kommune) Fokus på: språkskime og språkstyrking i ungdomsskulen Skulemålsutvikling i Fjell kommune Bokmål Nynorsk 1992-93 22,0% (511) 78,0% (1811) 2000-01 46,1% (1380) 53,9% (1610) 2005-06 53,5% (1810) 46,5% (1573) 2010-11 61,5% (2092) 38,5% (1307) 2014-15 64,0% (2074) 36,0% (1149) Avdeling / enhet Tal for vgs Sotra vgs vs. Os 2016 2017 Sotra vgs: 908 BM, 31 NN Os vgs: 369 BM, 157 NN Os gymnas: 125 BM, 143 NN Kva kan ein gjere? 1
Spørsmål frå Fjell kommune Kvifor går så mange over frå nynorsk Jl bokmål i skulen? Kva kan gjerast for å få elevane Jl å halda fast på nynorsken i heile utdanningsløpet? Kva kan gjerast for at unge nynorskbrukarar vert stolte av språket sii? Generelt: Meir forsking på det individuelle språkskimet frå nynorsk Jl bokmål 2000- talet Garthus (2009, 2012), Hernes (2012) Eiksund (2014), Kleggetveit (2013), Grepstad (2015), Nordal, Øzerk og Todal (2013), Wadsten (2008), Proba (2014) SpråkskiMe og språkstyrking som internasjonalt forskingsfelt Joshua Fishman: reversing language shi- (talemål) > ( vende om språkskimet ) Nancy Hornberger Hovudårsaker (grunnskulen) Størst utslag: Foreldre vel bokmål Jl barna i barneskulen, dvs. utslag av demografi I Jllegg: Elevar går over frå nynorsk Jl bokmål ved overgangen Jl ungdomsskulen Vgs.: Elevar går over frå nynorsk Jl bokmål ved overgangen Jl vidaregåande skule Samfunnsvilkår for språkutviklinga FØR (1971) 2
15.05.17 ETTER Sotrabrua (1971): Bergen kjem Jl Sotra... Folkevekst Demografiske endringar 1960: 5 453 1971: 6 798 1990: 14 735 2000: 18 178 2016: 24 870 2030: SSB forventar ca. 32 500 Yngre aldersfordeling enn landsgjennomsniiet Endringar i næringsutviklinga Handel 3
15.05.17 Vi bare bodde på Sotra Sotra kystby (Straume) Vi var ikke striler, ikke egentlig. Vi bare bodde på Sotra. Slik måtte det være. For i Bergen var det nulltoleranse mot alt som minnet om stril, og de aller mest strilete strilene kom fra Sotra. (BT 29.11.2001.) SpråkpoliJkk i Fjell kommune? Territorielle eller individuelle språkreiar? For barneskulen: territorielle språkreiar For ungdomsskulen (og vgs): individuelle språkreiar PosiJve språkreiar eller negajve språkreiar? Barneskulen: PosiJve språkreiar Ungdomsskulen/vgs: NegaJve språkreiar Likebehandling eller særbehandling? Likebehandling: handamar nn- elevar og bm- elevar likt Særbehandling: t.d. gjennom nynorsk som kommunespråk? Likebehandling = nøytralitet = bokmål? 4
AlternaJv A Ei samfunnsutvikling for bokmål? Vekst og byutvikling i bokmålsområdet av Sotra Legg Jl reie for auka innflyqng frå Bergen Sentralisering av skular og tenester SpråkpoliJkk er knapt temajsert i utviklingsplanane, jamvel om Fjell kommune er nynorskkommune med målbruksplan Sotra/Øygarden som forstad Jl Bergen alternajv b Ein meir akjv språkpolijkk for nynorsk SpråkpoliJkk må verte kopla Jl allmennpolijkken: skulepolijkk, næringspolijkk, bustadplanlegging, byplanlegging, og vere eit vilkår i kommunal deltaking i t.d. idroishall og næringsliv SpråkpoliJkken må sitje i ryggmergen Skulen må sjåast på som ein språkpolijsk arena SpråkpoliJkk på lokalt nivå spennande Sotra/Øygarden som region Fjell kommune: ein akjv språkpolijkk Aksjonsforsking Fjell ungdomsskule sentrumsområdet 401 elevar med bokmål, 67 elevar med nynorsk (GSI 2015 16) Tranevågen ungdomsskule Ågotnest (vest i Fjell kommune) 423 elevar (247 bokmål, 176 nynorsk) 5
Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra vgs. Privat, kristen barne- og ungdomsskule 392 elevar på alle steg: 297 bm og 95 nn. 183 bm og 46 nm på u- trinnet UiB si rolle kan få meir innsikt i korleis språkutvikling heng saman med samfunnsutvikling kan få meir innsikt i vilkår for skulen sii overordna prosjekt som danningsfaktor og språkinsjtusjon gi råd og innspel Jl kommune, skular, lærarar, elevar og foreldre fremje gode vilkår for nynorsken og nynorskbrukarane 6