Notat Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Rigmor Henriksen 17/26311 Tl - &13 13.03.2017 Larvik Telefon: kommune 2 Skolebruksplanen- høring Barnetalsperson- uttalelse Nib" Skolebruksplanen f.om 2017 Larvik kommune Jmf. Grunnlagsdokument fra KS-Konsulent, desember 2016 Det er gjort et godt og grundig arbeid med rullering av skolebruksplanen. Hovedfokuset med planen er å utvikle et grunnskoletilbud med høy kvalitet. Planen diskuterer også bla. konsekvenser for berørte lokalsamfunn og konsekvenser i forhold til skolevei. «KS-konsulent anbefaler at Larvik kommune viderefører og styrker den pågående satsingen på utvikling av sektorledelsens, skoleledernes og lærernes kunnskap om, holdninger til og ferdigheter som grunnlag for refleksjon over og vurdering av undervisningen og hvor godt den bidrar til enkelte/evens og elevgruppens læring» PEDAGOGISK KVALITET, EN HELHETLIG MODELL Når det gjelder pedagogisk kvalitet sá bygger planen på en helhetlig modell som utgjør: Utvikling av elevens læringsarbeid, utvikling av lærernes undervisning, ledelse som bidrar til profesjonsutvikling og skoleeier som stillas for ledelse Utvikling av elevens læringsarbeid: o «Det er kontinuerlig fokus på bedring av elevenes læringsarbeid som gir bedre faglige resultater og bedret gjennomføringsevne i videregående opplæring.» o Larvikskolene har gjennom flere hatt gjennomsnittlig svake skoleresultater. Det er også et mål at flere elever gjennomfører videregående skole. Det er derfor meget viktig at det heri denne planen fokuseres på bedring av elevenes læringsarbeid Utvikling av lærernes undervisning o «Forskningen viser at høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv eri kontinuerlig utvikling.» o Dette vil være viktig både på mindre og større skoler, men det kan være enklere å få dette til på en litt større skole med flere lærere. Her er det kanskje andre som jobber med samme fag og problematikk i forhold til en mindre skole med færre lærere StabY-:Kultur'og oppvekst Besøksadresse: Feyersgate 7, Larvik Telefon: 33 17 10 00 Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik postmottak@larvik.kommune.no Telefaks: 33 17 10 01 Org.nr.: 948 930 560
«Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon.» o Dette er viktig både på mindre og større skoler. Mindre skoler vil her kunne være mer sårbare enn større skoler i forhold til å ha gode profesjonelle lærere. Dette arbeidet vil derfor være svært viktig både på mindre og også på større skoler. Det stilles også stadig større krav til lærernes kompetanse. l framtiden vil det kanskje være vanskeligere å dekke dette behovet i og med at det også kreves mer spesialisering og spisskompetanse av lærerne. Dette kan særlig være en utfordring på de mindre skolene hvor det er færre lærere. Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling «God og tydelig ledelse handler blant annet om kapasitetsbygging, og man må skape innsikt for å skape evne til å møte nye utfordringer med handling.» 0 Dette vil være et svært viktig ledelsesarbeid. Kapasitetsbygging og evne til å møte nye utfordringer med handling vil kunne være enklere på litt større skoler enn små skoler i og med at ressursene her vil være større både personalmessig, faglig og økonomisk. Dette arbeidet kan by på litt mer utfordring på mindre skoler. «Innsikt oppstår gjennom medskaping og fellesskap, og ved at fagfolk kan analysere og reflektere sammen. Lykkes man, oppnår man gjennom felles kunnskapsutvikling ny individuell innsikt.» o Større skoler vil her kunne ha et fortrinn i forhold til mindre skoler med større fagfellesskap og større bredde. «Gjennom å delta ilærernes læring og utvikling, bidrar skolelederen til utvikling av en vi-kultur der ansvaret ikke er lndividualisert, men er hele skolens.» o Dette er viktig uansett om det dreier seg om en liten eller stor skole, barneeller ungdomsskole. Skoleeier som stillas for ledelse «Skolene og skolelederne har behov for en skoleeier som er stillas for ledelsen på hver skole, og tilrettelegger for at skolelederne kan prioritere utviklings/edelse og lærings/edelse sammen med skolens profesjonsgrupper, og ikke blir fortapt i administrative oppga ver.» «KS-Konsulent anbefaler Larvik kommune å velge en skolestruktur som gir kommunen et økonomisk handlingsrom til å foreta målrettede satsinger innen grunnskolen, og som sikrer robuste fagmiljø, gode læringsmiljø og en kollektiv kapasitetsbygging for å sikre god pedagogisk kvalitet i skolene» o Det er viktig at endringer i skolestrukturen gjøres av skolekvalitetsmessige grunner og ikke for generell innsparing. Eventuelle stordriftsfordeler ved at skoler blir slått sammen, bør derfor komme skolene i Larvik til gode slik at disse blir bedre. Side 2 av 10
FORHOLDET TIL LOKALSAMFUNNET Konsekvenser for lokalsamfunnet eller nærmiljøet som følge av endringer i skolestruktur Vedrørende berørte skoler og bekymring i lokalsamfunn knyttet til framtidige lokale arrangementer, og elevenes fritidsaktiviteter' - Generelt vil det være et stort tap à miste en aktivitetsflate både ute og inne med tanke pá at i Kommunedelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2013-2020 har kommunen visjonen: l Larvik skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet, og få opplevelser på et mangfold av arenaer. I delmål 5, Pkt 7.4.1 er et av tiltakene sikring av arealer: o Sikring av natur- og friluftsområder tilknyttet barnehager og skoler skal fremkomme i strukturp/aner for barnehager og skoler. Ved evt. nedleggelse av barnehager og skoler må aktivitetsareal tas vare på som nærmiljøanlegg evt. sikre erstatningsareal i nærheten, Bakgrunnen for dette tiltaket er nettopp med tanke på at skolens uteområder og aktivitetsareal blir benyttet også pä ettermiddag og kveld for uorganisert frivillige lek og moro samt organiserte aktiviteter. o For de aktivitetene/lagene som mister treningslokale/arena dersom Skolen blir nedlagt, finnes det i dag lite ekstra kapasitet pà andre skoler, kommunale haller, idrettsbaner mm. Dersom det skal andre leietakere inn her i tillegg, vil dette medføre reduserte timer for den enkelte. Lokalsamfunn o «Skolen har betydning for organisasjons/ivet i grendene fordi mange av aktivitetene er knyttet til sko/elokalene». 0 Her bør en vurdere i hvilken grad det finnes andre lokaler som kan brukes til aktiviteter dersom skolen forsvinner. Dette kan f.eks. være barnehager, grendehus mm. o Planen peker på at det også er mulig å opprettholde en funksjon som grendehus i skolebygg der skolevirksomheten er avviklet. 0 «En godt utviklet /oka/ identitet og ansvarsføle/se er et viktig supplement til den omsorgen egen familie representerer, og de kommunale og statlige velferdstjenestene.» 0 Der skoler blir Iagt ned, så bør det motiveres til at det fortsatt vil foregå arrangementer og aktiviteter i lokalsamfunnet. 0 En bør også sørge for at elever fra samme sted i størst mulig får gå i klasse med hverandre. Da vil også foreldrene kunne bli bedre kjent med hverandre. Skolenes betydning for bosetting i lokalsamfunnene o For à bidra til en balansert vekst i folketallet i alle deler av kommunen, er det i skolebruksplanen vurdert at en relativt desentralisert skolestruktur trolig vil være den beste løsningen. Side 3 av 10
FORHOLD VEDRØRENDE SKOLEVEI. En endring i skolestrukturen vil mest sannsynlig føre til at flere barn vil få skoleskyss. Men det er slik at flere av de berørte skolene allerede har mange elever som er berettiget skoleskyss. Skoleskyss, reisetid. «Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får akseptabel reisetid» o «I tillegg skal elevens alder vektlegges. Det er vanlig å ta med i vurderingen hvor eleven må vente (på skolen, ute, i venterom), og hvor stor del av reisetiden som er på transportmiddel.» o Det må her sørges for at skolebarna får effektiv reisetid og at de ikke får lange omveier med buss som gjør turen unødig lang. Generelt om farlig eller vanskelig skoleveg o «I opplæringsloven og retningslinjene for skoleskyss er grensen for fri skoleskyss satt til 4 km for 2.-7. klasse og 2 km for 1. klasse» o Det må være særlige forhold som utløser en skyss-rett med bakgrunn i trafikkfarlig skolevei. «Larvik kommune anbefales i planen å be fylkeskommunen om konkrete drøftingsmøter om skoleskyssen når skolestrukturalternativene er mest mulig avgrenset. Når en skal vurdere om en elevs skolevei skal kategoriseres som særlig farlig eller ikke, og når F ylkesmennene i Norge vurderer klagesaker knyttet til farlig skolevei er det vanlig at de ber politi og vegvesen om en vurdering i forhold til følgende kriterier».' Teknisk beskrivelse av vegen Trafikktetthet (ev. konsentrasjon morgen/ettermiddag) Arten av trafikk (for eksempel tungtrafikk) Fartsgrenser Reell hastighet Sikt (svinger, innsnevring av kjørebanen etc.) Eventuelle andre forhold Slik det er foreslått i planen bør Kommunen følgelig også ta disse vurderingskriteriene i betrakting når farlig eller vanskelig skole vei er oppe til vurdering. Forhold vedrørende gående og syklende:. «Undersøkelser viser at et stort antall elever som ikke har krav på skyss blir kjørt til skolen av foreldrene». «Erfaring viser også at elever som gåri SFO i enda større grad har privat skyss til og fra skolen» o Dette vil kunne bidra til å øke trafikkfaren for gående og syklende både langs skoleveien og ved skolen. o Det børforetas en holdningskampanje slik at barna ikke blir kjørt til skolen, men går/sykler til skolen. 0 En del foreldre velger også å kjøre barna sine fordi de mener at det er utrygt å Ia barna gå til skolen. Det vil derfor være viktig at elevenes skoleveier blir Side 4 av 10
trygge. En bør også gjøre en vurdering av rett til skyss for yngre skolebarn i høve forslag til drøfting med fylkeskommunen om skoleskyss. En må sikre at avslipp av elever som blir kjørt av foreldre blir trygg. For å bedre sikkerhet for skoleelevene, bør en sørge for å anlegge parkering et stykke unna skolearealene, sørge for oversiktlighet og forby privat bilkjøring ved skolene. «Jo kortere avstand hjem- skole jo større sjanse er det altså for at elevene går til skolen». o Det vil være viktig å motivere barn og unge til à gå eller sykle til skolen o Det vil være viktig à utvikle effektive gang- og sykkelveier. o Kommunen bør anlegge flere snarveier for gående og syklende. Det vises i planen til «TØI-undersøkelsen» der barna ble spurt om hva som gjorde skoleveien farlig: o Ma krysse bilvei: I Sørge for sikker kryssing av vei: gangfelt, Iyskryss, undergang/overgang mm. o Mangler gangvei, sykkelsti eller fortau: I Anlegge dette der det mangler. o For høy fart på trafikken: I Sette ned fartsgrenser (Dialog med veivesen?)veimyndigheter?) I Anlegge fartsdempende tiltak. o For mye trafikk: I Lede gang og sykkelveier vekk fra sterkt trafikkerte veier og itraseer som er trygge. I Anlegge miljøgater o For smal vei: I Utvidelse av vei med gang- og sykkelsti, evt. à lage traseer som ligger lengre vekk fra vei o Skummel av andre grunner: I Sørge for gode siktlinjer mm. o Mangler lys: I Sørge for god belysning. Vurdering av skolevei i forhold til forslag til ny skolebruksplan. Det er et nasjonalt màl at 80% av alle barn og unge skal gà eller sykle til skolen innen utgangen av planperioden (NTP 2014-2023). Veinettet i Larvik består både av private-, kommunale-, fylkeskommunale- og statlige veier. Det er derfor flere instanser som er inne i bildet når en skal utbedre trafikksikkerheten i Larvik med bl.a. gang og sykkelveier: Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern Kommunestyret behandlet og vedtok kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern den 19.10.2011 (sak 125/11). Det er lagt opp til et ferdig utbygd sykkelvegnett i 2030. Sykkelmønsteret og situasjonen har endret seg en del siden denne planen ble vedtatt. Det er blant annet lagt ned flere skoler siden planen ble vedtatt. Endret skolestruktur vil skape andre behov for gang og sykkelveier og det vil være behov for andre og nye prioriteringer. Side 5 av 10
Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 Vestfold Fylkeskommune: Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 vedtas 16/3 17 i Fylkestinget. Denne handlingsplanen har betydning for fylkeskommunale veieri Larvik Mulighetsanalyse Larvik, Hovedrapport Mulighetsanalyse. Statens vegvesen har på vegne av Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Bane NOR, Kystverket og Larvik havn ledet arbeidet med Mulighetsanalyse Larvik. Det har vært et tett samarbeid mellom de involverte etatene. Hensikten er å legge til rette for gode og langsiktige valg for transportsystemet og arealbruken. Planen omfatter også en stor satsing på bygging av sykkelveger, tiltak for gående og kollektiv. En ny skolestruktur vil kunne ha betydning for prioritering og videre arbeid med mulighetsanalysen. Det legges opp til prinsippvedtak i kommunestyret og fylkestinget våren 2017. Deretter kan planlegging og prosjektering starte. Det må påregnes behandlingstid i Samferdselsdepartementet og Stortinget i 1-2 år. Et av de primære interessepunktene i planen er Barn og unge: o For å få barn og unge til å gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter, er det et behov for sammenhengende og trygge gang- og sykkelveger mellom boligområder og skoler og kultur- og fritidstilbud. o For å tilrettelegge for flere syklister er det viktig at gang- og sykkelvegene har sikre kryssingspunkt, er godt opplyst og er godt vedlikeholdt sommer som vinter. o Det er behov for å sikre kryssingspunkt for de gående og syklende iform av fartsreduserende tiltak, siktutbedring, etablere manglende fortau og gang- og sykkelveger, samt bedre belysning. Andre Eksempel på tiltak: o Bygge manglende lenker og snarveier - Videre inngår etablering av ny gang- og sykkelbru over Hammerdalen og over St. Helena. o Det innføres fartsdempende tiltak for bil i bygatene. SONE 1: BERG skole Ingen endringer i skolestruktur. Fv. 301 Berg-Søndersrød, Larvik. Ny gang- og sykkelvei. Strekningen er vei til skole og idrettsanleggene pá Søndersrød i Helgeroa og vurderes derfor å kunne bidra til hverdagssykling og gåing for boende i området. Del av nasjonal sykkelrute nr. 1. (Ferdig regulert. Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) Fv.302: Nevlunghavn- Tveteneåsen, (Ra-u-skole) Larvik. Det mangler gang- og sykkelvei på deler av strekninger. Det bør arbeides for å få denne strekningen inn som tiltak i Handlingsprogram for fylkesveger. Evt. så bør Larvik kommune bekoste denne utbedringen. Side6 av 10
SONE 2. LANGESTRAND SKOLE AWIKLES, OG ELEvENE samlokallseres PÅ SKY SKOLE. RA UNGDOMSSKOLE vloereføres SLIK DEN ER. Det er relativt bra utbygd med gang og sykkelveier mellom Langestrand og Sky skole. Gå og sykkelavstand bør være overkommelig. l Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern er det foreslått sykkelvei langs Kleiverveien. Det er anlagt gang- og sykkelvei langs en annen trase enn langs denne veien, men det bør likevel vurderes om det bør anlegges gang- Og sykkelvei langs Kleiverveien på grunn av trafikksikkerhet. Brunlanesveien som fører til Ra - Ungdomsskole: Gang- og sykkelvei med fortau Og sikker kryssing.: Strekningen har høyt fartsnivå og stor trafikk. Det er behov for anlegg for gående og syklende samt kryssingspunkt. Det er dårlige forhold for elevene som skal krysse fv.302 til/fra Ra ungdomsskole ved Bellevue, de kommer via Øvre Fritzøegate som er skiltet gang- og sykkelvei. Veien vil også bli brukt av elever som skal til Sky skole. Prosjektet blir gjennomført i 2017 som følge av vedtaket om ekstra bevilgning i budsjett 2017 (FT sak X7HSA sak 3/17: Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) Ny gang- og sykkelbru fra Langestrand - Bergeløkka Bygge gangbru over Hammerdalen fra Langestrand til sentrum. Brua legges høyt slik at de gående og syklende unngår store høydeforskjeller. Forslaget legges inn som en del av gang- og sykkelvegsystemet som utredes videre. (Forslag: Mulighetsanalyse Larvik by) En del vil kanskje velge å gå på Mesterfjellet skole. Det finnes relativt gode muligheter for gående og syklende langs lndre havn. Stavernsveien på sørsiden, ca. fra Langesgate og til Sanden er uoversiktlig og bør få en bedre løsning. Kryssing av Dronningensgate ved rundkjøring eller Kristian Fredriksvei vil også kunne være utfordrende ved stor trafikk. Skoleveien for elever fra Tenvik blir en del lengre med nedlegging av Langestrand skole. For disse er sykkel til skolen mest aktuelt. Det er så à si nøyaktig lik avstand til Mesterfjellet skole som til Sky skole for disse. Dersom det hadde vært mulighet for å åpne opp for gående og syklende gjennom området ved golfbanen og gjennom Fritzøehus Landskapsvernområde så ville dette ha kortet ned mye av avstanden fra Rødberg til Sky skole. Dersom Jordet skole blir lagt ned så vil det for noen elever være kortere skolevei for elever fra Rødberg både til Sky og til Mesterfjellet skole. SONE 3. STAvERN OG JORDET SKOLER AWIKLES, oe ELEVENE SAMLOKALISERESlNYTT BARNESKOLEBYGG PA TOMT VED BRUNLA UNGDOMSSKOLE. UNGDOMSTRINNET DRIFTESlEKSISTERENDE UNGDOMSSKOLEBYGG. For elever fra Holmejordet og elever langs Larviksveien bør det sikres trygg gang og sykkelsti gjennom Solstadfeltet f. eks fra krysset Skaubakken /Larviksveien til Brunla U-skole. Side 7 av 10
Fv. 301 Fv. 301 Grevle-Skårabakken (Gang og sykkelvei) - oppstart av prosjektering i 2017 Strekningen mangleri dag anlegg for gående og syklende. Strekningen er skolevei for elever som går på Stavern barneskole og Bruna ungdomsskole. Ferdig regulert. Prosjektet er foreslått gjennomført som et spleiselag med kommunen og utbygger av hyttefelt (Prioritert spleiselag: Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) Fv. 301 Kysthospitalveien-Fredtun, Larvik. Det er i dag en kort «missing link» i Gang- og sykkel-anlegget på sydsiden av Helgeroaveien fra undergangen til avkjøringen til Kysthospitalet. (Prioritert, Marginalprosjekter, Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) For elever sør/vest for skolen: En bør her se på mulighet for á korte ned på avstand for de elevene som bor i tilknytning til Helgeroveien og se på løsninger for snarveier fra Helgeroveien til Brunla u-skole. Det bør likeledes sikres trygg vei med fortau og sykkelvei på utsatte strekninger til skolen. Dette gjelder både Vardeveien og Brunlaveien. SONE 4 HEDRUM BARNESKOLE AvlLEs, OG ELEVENE overføres TIL FAGERLI SKOLE (SONE 4), KVELDE skole (sone 5) OG TJODALYNG SKOLE (SONE 6). For elever som flytter over til Fagerli skole: Det må sikres sammenhengende gang og sykkelvei fra Verningen forbi Bommestad og oppover Nansetgata. Verningen - Bommestad: o Gamle Ravei: «Missing link»: Anlegge gang og sykkelvei der det nå mangler fra krysset ved Stubben til der gang og sykkelsti fortsetter i syd. Dette er fylkesvei. Kommunen bør evt. ta deler av denne kostnaden slik at dette blir utbedret raskere. 0 Se på mulighet for á anlegge gang og sykkelvei videre forbi på sørsiden/mot Lågen av Bommestad skole. Dette for å lage en snarvei og for å korte ned på strekningen elevene må gå/sykle langs Sørlandske hovedvei. Utvidelse av Industriområdet på Verningen og Amundrød syd vil på sikt kunne føre til økt trafikk av større kjøretøy på Sørlandske hovedvei i retning Bommestad. Elveveien: Oppgradere Elvestien fra Bommestad til undergangen til Kverken til à bli gang og sykkelvei slik at en kan unngå at skoleelever må gå langs den sterkt trafikkerte Elveveien. Dette forutsetter imidlertid at grunnforholdene er gode nok og at det ikke er fare for flom langs strekningen. Nansetgata: Sykkevei med fortau: Fra rv.40 og opp til Nordbyen mangler det Gang og sykkelvei på deler av strekningen. Det finnes et alternativ som går opp gjennom boligfeltet og ned igjen lenger syd. Dette tilbudet oppfattes som tungvint å bruke. (Marginalprosjekter: Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) Lågendalsveien: Lågendalsveien må sikres med gang og sykkelvei, helst på begge sider. Det må sikres trygg kryssing av vei for gående og syklende ved trafikkmaskina Side 8 av 10
på Bommestad. Dette er fylkesvei. Kommunen bør prøve å få dette inn i Handlingsprogrammet for Fylkesveger evt. at kommunen selv tar kostnad med å anlegge en gang og sykkelvei. Sørlandske hovedvei: Det bør vurderes lyskryss for kryssing av Sørlandske hovedvei ved Bommestad. For elever som flytter over til Tjodalyng: Ferdigstille gang og sykkelvei fra Verningen til Tjodalyng langs Håkestadveien. Dette ligger inne som framtidig plan i Kommunedelplan for sykkeltrafikk Larvik og Stavern og bør prioriteres. For elever som flytter over til Kvelde skole De fleste her vil ha rett pà skoleskyss. SONE 5 HVARNES SKOLE AWIKLES, OG ELEVENE SAMLOKALISERES PÅ KVELDE skole. Skoleelevene vil her ha en reiseavstand som vil være mer enn 4 km og vil derfor ha rett på skoleskyss. Når det gjelder skoleskyss så er det viktig at denne blir effektiv og at elevene slipper à måtte være med på lange omveier for å komme til og fra skolen. Lågendalsveien, Rv.40, nord og sør for Kvelde: Det er dårlig med gang og sykkelveier langs Lägendalsveien nord og sør for Kvelde sentrum. Dette bør pä plass raskt for å sikre trygg og sikker skolevei. Lågendalsveien er en riksvei. Dette bør derfor søkes å komme inn i fremtidige prioriteringer med Vegvesenet. Evt. så bør kommunen selv ta denne kostnaden for raskere gjennomføring. SONE 6 VALBY SKOLE AWIKLES OG ELEVENE overføres TiL ØsTRE HALsEN OG TJODALYNG. UNGDOMSSKOLETRINNET SAMLOKALISERES PA MELLOMHAGEN SKOLE. DETTE VIL FøRE TIL EN UNGDOMSSKOLE 06 TO BARNESKOLER I SONE 6. En bør her se på mulighet for à anlegge en sammenhengende gang og sykkelvei fra Tjøllingvollen via GuriskogenNalby og til Mellomhagen skole. Dette for å anlegge en snarvei og få en sykkelvei som er tryggere og sikrere enn langs den sterkt trafikkerte Tjøllingveien. Det er i dag bra gang- og sykkelvei fra Valby/Guriskogen til Mellomhagen Gjøre ferdig planlagt sykkelvei med fortau, begge sider, langs Tjøllingveien fra Bisjord til rundkjøring ved brua over Lågen. (Kommunedelplan for sykkeltrafikk Larvik og Stavern) Fv. 303 Hem Santra` Larvik Missing link for à oppnå sammenhengende gs-anlegg mellom Sandefjord og Larvik. Høyt fartsnivå, sammen med smale vei skuldre gjør veien særlig utrygg for myke trafikanter. Transportsyklistene har alternativ rute mellom Hem og Santra ved å sykle Syrristveien. (Marginalprosjekter: Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021) Side 9 av 10
Med hilslelpo g; _/3}?éfi /íèaåk'kíl Rigmor Henpk sen Rådgiver Barnetalsperson Kopi til: Tuva Enger Side10av10