Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i DT3SEM Halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi 1/2 year Study in Drama and Theatre Communication - Dramaturgy Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi Studiepoeng 30 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Drama og teaterkommunikasjon dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama og teater har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller Studentens ferdigheter: kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp Studentens generelle kompetanse: har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike kulturer kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet Innhold Studiet består av følgende to hovedområder: dramaturgi (24 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng)
Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker utarbeiding av to regikonsepter utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske problemstillinger en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for utviklingsoppgaven Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: medstudenters framføringer og påfølgende vurdering to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver overvære et gitt antall teaterforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsprosjekt - individuell Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: i hvilken grad besvarelsen er et fullgodt svar på problemformulering i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske i hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt som dramaturg i hvilken grad studenten kan anvende sine dramaturgiske kunnskaper Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis 2 ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå
i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet Vurderingen av praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.
Pensum Litteraturliste dramaturgi høsten 2012. - revidert utgave, utformet av Lisa Nagel til intern bruk på studiet. (Til sammen ca. 1310 sider) Bøker og nettressurser Aristoteles (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider) Branth, Janicke m.fl. (2008). «Dramaturger om dramaturgi». I Christoffersen, Erik Exe (red.): Dramaturgi: Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier. Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet (på nett: peripeti.dk) (31 sider) Eigtved, Michael (2007). Forestillingsanalyse: en introduktion. Frederiksberg : Forlaget Samfundslitteratur, (155 sider) Evans, Michael (2006). Innføring i dramaturgi: Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (286 sider) Gladsø, Svein m.fl. (2005). Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247 sider) Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2011). Å lese drama: Innføring i teori og analyse. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (194 sider) Lehmann, Hans-Thies (2008). «At tænke teater, turde tage chancer og ikke stole på formler». I Christoffersen, Erik Exe (red.). Dramaturgi: Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier. Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet (på nett: peripeti.dk) Malochevskaja, Irina (2002). Regiskolen. Asker: Tell forlag (ss 52 85) Turner Cathy og Synne K. Behrndt (2008). Dramaturgy and performance. London: Palgrave Macmillan (ss. 97-184) Kompendium Guss, Faith Gabrielle (1991). «To magiske rom om teateret som speilbilde av barns lek». I Reistad, Helge (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag Helander, Karin (2004). «Det var roligt när mamman grät`: barns tankar om teater». I Banér, Anne (red.), Barns smak: Om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid Stockholms universitet (18 sider) Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991): Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikkenaive instruktører. I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side 122-131: 9 sider) Lehmann, Niels (1992). «Teatret efter Schechner eller mot en dekonstruktiv dramaturgi». I Bunt. Bulletin for Nordiske Teaterforskere. Nr 8/1992. Foreningen for Nordiske Teaterforskere Nagel, Lisa Marie (2011). Kapittel 4 og kapittel 5 i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/thalia publishing Ltd. (39 sider) Osten, Suzanne (2002). Tabu och barnteater. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser 1969 2002. Stockholm: Gidlunds Förlag (14 sider)
Schechner, Richard (1968). «Environmental Theatre» i The Drama Review Nr 0 (39) (ss 41 64) Svenska teaterskolan (1978). Läsart og arbetssätt. Svenska Teaterhögskolan i Helsingfors (13 sider) Szatkowski Janek (1990). Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. I: Christoffersen, Erik Exe m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi, Aarhus universitet (side 9-90: 81 sider) Szatkowski, Janek (1993). «Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse.» I Hov, Live (red.). Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer. Oslo: Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo I tillegg kommer en rekke scenetekster som inngår i studiets praktiske og teoretiske arbeid. Litteraturliste pr. 8. august 2012