Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon

Transkript

1 Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon (ESTDTK-BA) Bachelor Programme in Drama and Theatre 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12. mai 2000 Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 13. mars 2014 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2012 og 2013

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner... 9 ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon... 9 ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon - Dramaturgi Valgemner ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill ZDT4A-II Drama og teaterkommunikasjon - Fortellerkunst ZFIG1 Figurteater ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon - Teater i undervisningen ZREGI Regi Rettelse oktober Emne Fortellerkunst er kun mulig som valgemne høsten i 4 semester eller høsten i6. semester.

3 1. Innledning Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama og teaterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid. 2. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Om lag 10 prosent av de ledige studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. De enkelte emner/studier tilbys også som egne videreutdanninger på bachelornivå. For opptakskrav se de enkelte emneplaner. 4. Læringsutbytte Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler har kunnskap om drama- og teaterfagets plass i læreplaner har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale har kunnskaper om forskjellige former for drama- og teaterprosesser i skole- og fritidssammenheng kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget. Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet er i stand til å veilede og instruere barn, unge og voksne i drama- og teaterarbeid har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp

4 behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt kan drøfte dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger i aktuelle fora. Generelle kompetanse En kandidat med fullført utdanning: har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og product kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget. 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner/studier som også tilbys som egne videreutdanninger. To emner er obligatoriske i studieløpet for høgskolekandidat og bachelor i drama og teaterkommunikasjon. Resterende emner/studier er valgfrie. Høgskolen i Oslo og Akershus kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgfag i bachelorløpet.. 1. studieår ett emne som er obligatorisk Semester Emner/studier 1 og 2 ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon, 60 sp 2. studieår ett emne er obligatorisk, ett må velges i tillegg Semester Emner/studier 3 ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi, 30 sp ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon Maskespill, 30 sp eller 4 ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon Fortellerkunst, 30 sp eller ZFIG1 Figurteater 1, 30 sp

5 3. studieår to emner må velges Semester Emner/studier 5 ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon - Teater i undervisningen, 30 sp 6 ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon Maskespill, 30 sp eller ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon Fortellerkunst, 30 sp eller ZFIG1 Figurteater 1, 30 sp eller ZREGI05 Regi, 30 sp ZMF1 Muntlig fortelling 1, 30 sp 1 og ZMF2 Muntlig fortelling 2, 30 sp er emner/studier som også kan inngå i bachelor i drama og teaterkommunikasjon. Disse emnene/studiene går imidlertid på deltid over ett studieår. Kontakt fakultetets veiledere for mer informasjon. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid, bortsett fra REGI.. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. I enkelte hovedområder av emner/studier kan undervisningen bli gitt på engelsk. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier. 1 På grunn av faglig overlapping kan imidlertid ikke både Muntlig fortelling I og Fortellerkunst inngå i høgskolekandidat eller bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon.

6 Praksis Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Praksis i drama og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å sjele til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis. 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

7 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner/studier som kan inngå i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne/studie må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

8 Vurdering og eksamensformer (lilla farge obligatoriske emne ri bachelorstudiet) Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 og 2 ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon 60 Hjemmeeksamen 20%, fordypningsoppgave 40% og praktisk eksamen 40% A-F 3 ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi 30 Utviklingsprosjekt 40% og muntlig gruppeeksamen 60% A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill 30 Vurdering i læringsløpet 20%, utviklingsoppgave 40% og praktisk eksamen i gruppe 40% A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZDT4A-II Drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst 30 Vurdering i læringsløp 30 %, individuell muntlig eksamen 40 %, individuell muntlig høring med bakgrunn i gruppeeksamen 30 % A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZFIG1 Figurteater 1 30 Individuell oppgave 40% og praktisk eksamen i gruppe 60% A-F valgemne i 5 semester ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon - Teater i undervisningen ZDT4A-II Drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst Utviklingsoppgave 30% og muntlig gruppeeksamen 70% Vurdering i læringsløp 30 %, individuell muntlig eksamen 40 %, individuell muntlig høring med bakgrunn i gruppeeksamen 30 % A-F A-F valgemne går over 5 og 6 semester (deltid) ZREGI Regi 30 Utviklingsprosjekt 40% og individuell muntlig høring med bakgrunn i teaterprosjekt 60% A-F

9 11. Emneplaner Emnekode og -navn ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn One year Programme in Drama and Theatre Communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget årsstudium i drama og teaterkommunikasjon Studiepoeng 60 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn. Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Generell studiekompetanse. Om lag 10 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. Læringsutbytte Etter gjennomført emne og fullført eksamen beskrives studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk har kunnskap om drama i læreplaner har fagdidaktisk kunnskap har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie har kunnskap om fortellertradisjon har kunnskap om teatrets formspråk har kunnskap om teatrets virkemidler har kunnskap om dramaturgi har kunnskap om teaterproduksjon har kunnskap om skuespillertrening

10 Studentens ferdigheter: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer behersker de forskjellige uttrykksformene i faget behersker muntlig formidling behersker dans og bevegelse behersker uttrykk og samspill har grunnleggende skuespillertrening kan bruke IKT som læringsverktøy i drama Studentens generelle kompetanse: har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper kan gjøre bevisste estetiske vurderinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn Innhold Studiet inneholder følgende tre hovedområder: 1. Dramapedagogikk 2. Teaterkunnskap 3. Uttrykk og samspill Arbeids- og undervisningsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Emnet/årsstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid. Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk. Praksis Studiet omfatter dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.

11 Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis. Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. I hovedområde dramapedagogikk må følgende arbeidskrav være innfridd: utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer en skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer I hovedområde teaterkunnskap må følgende arbeidskrav være innfridd: to fortellerrunder i skolen deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien en muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer overvære teaterforestillinger for voksne og barn to skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider) en skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får veiledning og skriftlig tilbakemelding fra lærer I delen uttrykk og samspill må følgende arbeidskrav være innfridd: fremføring av én innøvd selvvalgt monolog deltakelse i én forestilling under Åpen dag I dramapraksis og fortellerpraksis må følgende arbeidskrav være innfridd: gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis en skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider)

12 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. En hjemmeeksamen i teaterhistorie individuell Oppgaven skal være på ca. ti sider. Vurderes av to sensorer. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av sluttkarakteren. 2. Fordypningsoppgave individuell Vurderes av to sensorer. Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag: studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurderes av to sensorer. Studentene får forelagt utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag: gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1 og 2. Del 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil.

13 Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2 skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær eksamen eller ny problemstilling/tema. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Pensum Pensum utgjør om lag 3500 sider. Supplerende litteratur er samlet under overskriften Tilleggslitteratur. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter. Dramapedagogikk, utrykk og analyse Bolton, Gavin M. (1981): Innsikt gjennom drama. Oslo: Dreyer (223 sider) Braanaas, Nils (1999): Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir (328 sider) Engelstad, Arne (2001): De undertryktes teater. Oslo: Cappelen (side 5-143) Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider) Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider) Johnstone, Keith (1987): Impro: Improvisation og teater. København: Hans Reitzels Forlag (213 sider) Magner, Bjørn (1980): Hur vet du det? Stockholm: Esselte (side 5-103) Sæbø, Aud Berggraf (1998): Drama- et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug (438 sider) Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side 8-83, ) Teaterkunnskap Teaterhistorie: Helgesen, Anne (1999): Figurteatrets historie. Asker: Tell (side )

14 Lyche, Lise (1992): Norges teaterhistorie. Asker: Tell (side 27-48, 65-91) Brockett Oskar/ Hildy Franklin (2001): History of the Theatre. Boston: Pearson (om lag 200 sider) og Leirvåg. Siren/Eriksen, Rolf (2009): Teater i perspektiv. Oslo: Thalia Publishing (om lag 100 sider) eller Nygaard, Jon (1992/93): Teatrets historie i Europa. Del I, II og III. Oslo: Spillerom (om lag 300 sider) Lyhmann, Kristin (1991): "Skuespillerinnen arvtaker eller fruktbarhetsgudinne". I: Helge Reistad (red.) Skuespillerkunst. Asker: Tell (side ) Gran, Anne Britt (1991): "Fornyelse av vår tids teater- og regikunst". I: Helge Reistad (red.) Regikunst Asker: Tell (side ) Dramaturgi: Aristoteles (1989): Om diktekunsten. Oslo: Dreyer Skuespill: Sofokles: Kong Oidipus Euripides: Medea Aristofanes: Lysistrata Plautus: Løgnhalsen Anon: Spillet om enhver Calderon: Livet er en dröm Machiavelli: Mandragola (Alrunen) Shakespeare: En midtsommernattsdrøm og Hamlet Racine: Fedra Moliére: Den innbilt syke Holberg: Jeppe på bjerget Tsjekov: Måken Ibsen: Gjengangere Strindberg: Frøken Julie Becket: Mens vi venter på Godot Eventyr, myte m.m.: Asbjørnsen og Moe. Norske folkeeventyr (utgave fra1962 eller senere): Gullfuglen, Østenfor sol, Vestenfor måne, Manndattera og kjerringdattera og Mannen som skulle stelle hjemme Voluspå og vers i Håvamål. I: Edda-dikt (1975) Oslo: Cappelen Jerstad, Marit (2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Snorre, Sturlason (1978): "Sivs hår". I: Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Fordypningsmateriale om teaterfornyerne i vårt århundre: Studenten velger én av teaterfornyerne som studieoppgave, og gir en muntlig fremstilling av denne. Hver student leser ca. 100 sider. (Se for øvrig avsnittet "Arbeidskrav", hovedemnet "Teaterkunnskap").

15 Litteratur av Konstantin Stanislavskij: Stanislavskij, Konstantin (1989): An actor prepares. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1988): Building a character. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1987): Creating a role. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1985): My life in art. London: Methuen Viktig om Stanislavskijs senere arbeid: Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Litteratur av og om Vsevolod E. Meyerhold: Braun, Edward (red.) (1991): Meyerhold on theatre. London: Methuen Braun, Edward (1995): Meyerhold: a revolution in the Theatre. Iowa City: University of Iowa Press Meyerhold, Vsevolod E. (1964): Chaplin om chaplinisme. Oslo: Cappelen Bergman, Gøsta M.: Den moderna teaters historia. Stockholm. Litteratur om Gordon Craig/Adalph Appia: J.M. Walton (1991): Gordon Craig on theatre. London: Methuen Bergman, Gøsta M.: Den moderna teaters historia. Stockholm Gatland, Jan Olav (1998): Teaterhistorie klassiske og moderne tekster. Oslo: Pax Litteratur av og om Antonin Artaud: Artaud, Antonin (1958): The theatre and its double. New York: Grove Press Artaud, Antonin (1991): Artaud on theatre. London: Methuen Helgheim, Kjell (1977): Grusomhetens teater. Antonin Artauds teatersyn. Oslo: Solum Litteratur av og om Berthold Brecht: Brecht, Berthold (1987): Brecht on theatre. London: Methuen Bjørneboe, Jens (1979): Om Brecht. Oslo: Pax Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Litteratur av og om Dario Fo: Falck, Eva (1995): Dario Fo. Gjøgler og samfunnsrefser. Oslo: Ad. Notam Gyldendal Fo, Dario (1992): Liten håndbok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen Mitchell, Tony (1986): Dario Fo: people's court jester. London: Methuen Litteratur av og om Jerzy Grotowski: Grotowski, Jerzy. Towards a poor theatre. London: Methuen, 1984 Kumiega, Jennifer. The theater of Grotowski. London: Methuen, 1987 Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Viktig om Grotowskis senere arbeide: Spillerom, nr. 2/1982, nr.3/1984, nr. 4/1987, Oslo TTT teatrets teori og teknikk, nr. 1/1965, nr.18/1972, nr. 20/1973. Holstebro: Odin teatret.

16 Litteratur av og om Eugenio Barba: Barba, Eugenio (1989): De flydende øer. København: Borgen Barba, Eugenio: Towards a poor theatre Exe Christoffersen, Erik (1989): Skuespillerens vandring. Århus: Klim Litteratur av Peter Brook: Brook, Peter (1988): Det tomme rum. København: Munksgaard Brook, Peter (1988): The shifting point. London: Methuen Brook, Peter (1988): A teatrical casebook. London: Methuen Brook, Peter (1994): There are no secrets, London: Methuen Litteratur om Littlewood: Making a scene. The independent magazine, nr. 3, 1994 (side 16-20) Joan Littlewood (1994): Joan's book, Joan Littewood's peculiar history as she tells it. London: Methuen Litteratur om Theatre du Soleil Theatre du Soleil - et kunstnerlaug Aschehoug: Samtiden nr. 3, 1984 Williams, David (1999): Collaborative Theatre: The Theatre du Soleil. London: Routeledge Litteratur av og om Suzanne Osten: Osten, Suzanne og Helena Zweigbergh (1990): Barndom, feminisme og galenskap: Osten om Osten. Stockholm: Alfabeta Sparby, Monica (red.) (1986): Unga Klara: barnteater som konst. Stockholm: Gidlund Litteratur om Performance: Goldberg, Rose Lee. (1996): Performance Art. London: Thames and Hudson Huxley, M. og N. Witts (red). (1996): The Twentieth Century Performance Reader. London: Routledge Artikler fra tidsskriftene: Drama Teatrets teori og teknikk Spillerom Tilleggslitteratur Dramapedagogikk, uttrykk og analyse Bjørge, Einar, m.fl. (1999): Drama og samfunn. Vollen: Tell forlag Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge Boal, Augusto (1985): Stopp! Det er magisk. Gråsten: Drama Brodersen, Nina m.fl. (1995): Spill levende. Vollen: Tell forlag Braanaas, Nils (2001): Barn, ungdom og teater. Trondheim: Tapir Akademiske forlag Byrèus, Katrin. (1990): Du har hovedrollen i ditt liv. Teaterforlaget DRAMA Hamblin, Kay (1983): Mime. Oslo: Universitetsforlaget

17 Drama, nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i skolen, 4. utg. i året Heathcote, Dorothy (1984): Dorothy Heathcote: Collected Writings on Education and Drama. London: Hutchinson Hernes, Leif m.fl. (1993): Lek, dans og teater. Vollen: Tell Hernes, Leif m.fl. (1993): Teater for barn. Vollen: Tell Hernes, Leif m.fl. (1995): Teaterproduksjon bind I og II. Vollen: Tell Heradstveit, Elisabeth, m.fl. (1996): I bevegelse. Vollen: Tell forlag Heradstveit, Elisabeth m.fl. (1995): Spelerom. Vollen: Tell Kaldestad, Per Olav og Hanne Knutsen (1995): Dramatikkboka. Oslo: Cappelen Knutsen, Hanne, og Anne Ørvig (2000): Ikke bare lese. Oslo: Cappelen Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Høyskoleforlaget Lambert, Allan og Cecily O'Neill (1987): Dramaforløb. Gråsten: Drama Nedberg, Nina og Maja Lise Rønneberg Rygg (1995): Spill uten manus. Oslo: Gyldendal Nedberg, Nina og Maja Lise Rønneberg Rygg (1995): Spill med manus. Oslo: Gyldendal Sherborne, Veronica (1997): Utvikling gjennom bevegelse. Oslo: Cappelen Way, Brian (1977): Utvikling gjennom drama. Oslo: Gyldendal Teaterkunnskap: Borgersen, Morten, m.fl. (1997): Teaterhistorie. Bind II. Vollen: Tell forlag Hagnell, Viveka. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber Helgesen, Vibeke (1999): Wang, Ragnhild. Den magiske hånd. Oslo: Pax Ilsaas, Tove, m.fl. (1996): Teaterhistorie. Bind I. Vollen: Tell forlag Mykle, Bjørg (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Rasmussen, Ole B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten: Drama Rasmussen, Ole B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten: Drama Rygg, Maja Lise Rønneberg (1995): All verden er en stor scene 1 og 2. Oslo: Gyldendal Eventyr og myter: Bly, Robert (1992): Mannen. Oslo: Gyldendal (basert på eventyret om JernHans)

18 Johnson, Robert A. (1986): She, understanding feminine psychology. London: Harper & Row (Basert på Amor og Psyke-myten) Johnson, Robert A. (1986): He, understanding masculine psychology. London: Harper & Row, (Basert på Gralslegenden) Andre bøker av interesse: Bjørkvold, Jon Roar (1989): Det musiske menneske. Oslo: Freidig Dale, Erling L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet: - om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal Litteraturliste per 1. mai 2010

19 Emnekode og -navn ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon - Dramaturgi Engelsk emnenavn Dramaturgy Studieprogrammet Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon emnet inngår i Studiepoeng 30 Type emne Obligatorisk Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget. Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på universitetseller høgskolenivå. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama og teater har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller Ferdigheter Studenten: kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike kulturer kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet Innhold Studiet består av følgende to hovedområder: dramaturgi (24 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer

20 Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker utarbeiding av to regikonsepter utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske problemstillinger en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for utviklingsoppgaven Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: medstudenters framføringer og påfølgende vurdering to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver overvære et gitt antall teaterforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling være knyttet til dramaturgi og aktuell teori. Vurderes av to sensorer. Vurderingen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Praktisk eksamen - gruppe Det gis 2 ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen av praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

21 Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Bøker: Aristoteles (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider). Bale, Kjersti (2009) Estetikk: en innføring, Oslo: Pax forlag. (9-26, ). Eigtved, Michael (2007). Forestillingsanalyse: en introduktion. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur, (155 sider). Evans, Michael (2006). Innføring i dramaturgi: Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (286 sider). Gladsø, Svein m.fl. (2005). Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247 sider). Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2011). Å lese drama: Innføring i teori og analyse. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (194 sider). Malochevskaja, Irina (2002). Regiskolen. Asker: Tell forlag (ss 52 85). Turner Cathy og Synne K. Behrndt (2008). Dramaturgy and performance. London: Palgrave Macmillan (ss ). Saldana, Jonny (2004) Ethnodrama: An anthology of realty of theatre, New York: Altamira Press. Schechner, Richar (2002). Performance Studies: An introduction, London: Rutledge. (1-109). Songe- Møller, A., Sæbø, A. (2007) Ibsen og Holberg i skolen, side 9-87, Trondheim: Akademika Forlag.

22 På nett: Christoffersen, Erik Exe m.fl. (red.) (2008). Dramaturgi, Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier, Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet, Hele temanummeret ligger på nett: (151 sider). Gjærum, Rikke Gürgens (2013). Recalling memories through reminiscence theatre. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol Gjærum, Rikke Gürgens (2013). Art, age & health: a research journey about developing reminiscence theatre in an age-exchange project. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol Kompendium: Guss, Faith Gabrielle (1991) «To magiske rom om teateret som speilbilde av barns lek». I Reistad, Helge (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. Helander, Karin (2004). «Det var roligt när mamman grät`: barns tankar om teater». I Banér, Anne (red.), Barns smak: Om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid Stockholms universitet. Hovik, Lise (2013) Babyteater en demokratisk kunst, Bakken, Marit, Hommersand, Sidsel, Bjerke, Barn, Kunst og kultur, Oslo: Universitetsforlaget. (s ). Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991) Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikkenaive instruktører. I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side ). Lehmann, Niels (1992). «Teatret efter Schechner eller mot en dekonstruktiv dramaturgi». I Bunt. Bulletin for Nordiske Teaterforskere. Nr 8/1992. Foreningen for Nordiske Teaterforskere. Nagel, Lisa Marie (2011) «Scenekunst for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/thalia publishing Ltd. Nagel, Lisa Marie (2011) «Å spille for for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/thalia publishing Ltd. Osten, Suzanne (2002). Tabu och barnteater. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser Stockholm: Gidlunds Förlag. Schechner, Richard (1968). «Environmental Theatre» i The Drama Review Nr 0 (39) (ss 41 64). Svenska teaterskolan (1974) «Lesemåte og arbeidsmetode: Stockholmsprotokollen», Helsingfors: Svenska Teaterhögskolan.

23 Szatkowski Janek (1990). Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. I: Christoffersen, Erik Exe m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi, Aarhus universitet. Szatkowski, Janek (1993). «Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse.» I Hov, Live (red.). Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer. Oslo: Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo. I tillegg kommer en rekke scenetekster som inngår i studiets praktiske og teoretiske arbeid. Litteraturliste pr. 1.mai 2014, ved fagansvarlig professor Rikke Gürgens Gjærum.

24 Valgemner Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Type emne Semester Undervisningsspråk ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill Acting with Masks Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon 30 sp Valgemne 4. eller 6. semester Norsk/engelsk Innledning Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/commedia dell Arte. Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) samt ZDT3 drama og teaterkommunikasjon dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon Ferdigheter Studenten: har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger kan lage masker som fungerer scenisk kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

25 Generell kompetanse Studenten: har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater Innhold Studiet inneholder følgende fire hovedområder: spill med masker produksjon av masker fagteori fagdidaktikk Spill med masker Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving. Spill med masker består av følgende: spill med ulike teatermasker teatermaskers muligheter og begrensninger valg av teatermasker spillestil, form og regikonsept rammebetingelsene for produksjon planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill Produksjon av masker Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken. Produksjon av masker består av følgende: gipsavstøpning masketyper til ulike teaterformer utradisjonelle materialer teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne tegning/skulptur Fagteori Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng. Fagteori består av følgende:

26 masken i teaterhistorien funksjoner og karaktertrekk teatermasker i ulike kulturer spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv Fagdidaktikk Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet. Fagdidaktikk består av følgende: teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger ulike strategier for instruksjon lede og veilede maskespill planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter analyse av praktisk arbeid Arbeids- og undervisningsformer Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater. Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker. Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker. Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: en maskevisning for barn utvikle og presenterer én maskeforestilling under "Åpen dag" (om lag en måneds arbeid). (Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.) minimum fire interne gruppevisninger å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker forelesninger med inviterte maskekunstnere

27 Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker. Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet individuell Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet: bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i Maske solo Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Kvaliteten på 4 masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke 4 masker som skal vurderes) I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 2. Utviklingsoppgave individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori. Oppgaven vurderes av to sensorer. Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis tre ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt utførelsen av maskene Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.