Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon

Transkript

1 Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon (ESTDTK-BA) Bachelor Programme in Drama and Theatre 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12. mai 2000 Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 15. mai 2014 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner... 8 DT1000 Drama og teaterkommunikasjon... 8 DT2000 Dramaturgi Valgemner DTV2100 Maskespill DTV2200 Figurteater DTV3000 Teater i undervisningen DTV3100 Fortellerkunst DTV3200 Regi Bacheloroppgave DT3900 Bacheloroppgave

3 1. Innledning Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama og teaterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid. 2. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Om lag 10 prosent av de ledige studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. De enkelte emner tilbys også som enkeltemner på bachelornivå. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget. Ferdigheter Kandidaten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet for barn, unge og voksne amatører har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp 3

4 behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt Generelle kompetanse Kandidaten: har innsikt i ulike formidlingsformer kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget. 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner som også tilbys som egne enkeltemner. Tre emner (tilsammen120 sp) er obligatoriske i studieløpet for bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon. Resterende to emner på hver 30 studiepoeng er valgfrie fordypninger. Ved ledig kapasitet kan flere emner tilbys som enkeltemneopptak. Se den enkelte emneplan. Høgskolen i Oslo og Akershus kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgemner i bachelorløpet. År Semester Emner 1 1 og 2 DT1000 Drama og teaterkommunikasjon, 60 sp 2 3 DT2000 Dramaturgi, 30 sp 4 DTV2100 Maskespill, 30 sp eller DTV2200 Figurteater, 30 sp DTV3000 Teater i undervisningen, 30 sp eller DTV3100 Fortellerkunst DT3900 Bacheloroppgave, 30 sp eller 1 DTV3200 Regi, 30 sp Ved lav søknad på valgemner kan høgskolen ikke garantere at valg blir innfridd. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid, bortsett fra DTV3200 Regi. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk. 1 Regi er et emne som går på deltid på ettermiddag, kveldstid og helg over et helt studieår og har spesielle opptakskrav/forkunnskapskrav. 4

5 Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier. Praksis Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Praksis i drama og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å kjennskap til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis. 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før 5

6 eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper. Sensur Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. 6

7 Tabelloversikt over eksamen og vurderingsformer År Sem Emnekode og navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 DT1000 Drama og 60 Hjemmeeksamen 20% A-F 1 og 2 teaterkommunikasjon Fordypningsoppgave 40% Praktisk eksamen 40% 3 DT2000 Dramaturgi 30 Utviklingsprosjekt 40% A-F Praktisk gruppeeksamen 60 % DTV2100 Maskespill 30 Vurdering i læringsløpet 20% A-F 2 Utviklingsoppgave 40% 4 Praktisk eksamen i gruppe 40% DTV2200 Figurteater 30 Individuell oppgave 40% A-F Praktisk eksamen i gruppe 60% DTV3000 Teater i 30 Utviklingsoppgave 30% A-F undervisning Muntlig gruppeeksamen 70% 5 DTV3100 Fortellerkunst 30 Hjemmeeksamen 5 dager 30% A-F Individuell muntlig høring med bakgrunn i en gruppeeksamen 40% Gruppeeksamen 30% 3 DTV3200 Regi 30 Utviklingsprosjekt 40% 5 og Individuell muntlig høring med 6 A-F 6 DT3900 Bacheloroppgave bakgrunn i teaterprosjekt 60% 30 Individuell bacheloroppgave 60% Kunstnerisk produksjon eller dramapedagogisk arbeid 40% Emnekoder med bokstaver DTV er valgemner. Det skal velges ett valgemne i 4. semester og ett valgemne i 5/5-6. semester. A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: 7

8 11. Emneplaner Emnekode og -navn DT1000 Drama og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama and Theatre Communication Studieprogrammet Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon emnet inngår i Studiepoeng 60 Type emne Obligatorisk Semester 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn. Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk har kunnskap om drama i læreplaner har fagdidaktisk kunnskap har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie har kunnskap om fortellertradisjon har kunnskap om teatrets formspråk har kunnskap om teatrets virkemidler har kunnskap om dramaturgi har kunnskap om teaterproduksjon 8

9 har kunnskap om skuespillertrening Ferdigheter Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer behersker de forskjellige uttrykksformene i faget behersker muntlig formidling behersker dans og bevegelse behersker uttrykk og samspill har grunnleggende skuespillertrening kan bruke IKT som læringsverktøy i drama Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper kan gjøre bevisste estetiske vurderinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn Innhold Emnet inneholder følgende tre hovedområder: Dramapedagogikk Teaterkunnskap Uttrykk og samspill Arbeids- og undervisningsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk. Praksis Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted. 9

10 Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis. Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: I hovedområde dramapedagogikk: utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer en skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer I hovedområde teaterkunnskap: to fortellerrunder i skolen deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien en muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer overvære teaterforestillinger for voksne og barn to skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider) en skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får veiledning og skriftlig tilbakemelding fra lærer I delen uttrykk og samspill: fremføring av én innøvd selvvalgt monolog deltakelse i én forestilling under Åpen dag I dramapraksis og fortellerpraksis: gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis en skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider) Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie individuell skriftlig oppgave Oppgaven skal være på ca. ti sider. Oppgaven vurderes av to sensorer. Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Fordypningsoppgave individuell Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag: 10

11 studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering Oppgaven vurderes av to sensorer. Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurderes av intern og ekstern sensor. Studentene får forelagt utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag: gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2 skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær eksamen eller ny problemstilling/tema. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum på Drama og teater kommunikasjon (ca 3500 sider) Emne 1: Dramapedagogikk Emne 2: Teaterteori og historie Emne 3: Praktisk og scenisk arbeid 11

12 1. Dramapedagogikk (1230 sider) Bakken, Marit & Hommersand, Sidsel Bjerke(red.) (2013).Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (side 45-63, : 28 sider) Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap. 1,2,3,7,8,9,10: 267 sider) Engelstad, Arne (2001). De undertryktes teater. Oslo: Cappelen. (side 5-143: 138 sider) Gjærum, Rikke Gürgens (2008). Iscenesettelsen av «den andre» - om usedvanlighet og betydningen av estetiske erfaringer. I Bjørnrå,T, Guneriussen,W, Sommerbakk,V.(red.)(2008). Utviklingshemning,autonomi og avhengighet.oslo: Universitetsforlaget. (side 85-99: 14 sider) Neelands, Jonothan (2000):Drama i praksis: teori, ideer og metoder. Gråsten: Drama. (96 sider) Prendergast, Monica, Saxton, Juliana (2013):Applied drama: a facilitator`s handbook for working in community. Bristol: Intellect. (150 sider) Sæbø, Aud Berggraf (1998). Drama- et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. (side : 342 sider) Vethal, Åshild m.fl. (1997). Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal. (side 8-83, : 121 sider) Østbye, Guri Lorentzen(2007). Barn + Kunst=Danning. Om å fabulere og filosofere i kunstmøter. Oslo: Gurilo Forlag. (side 43-83: 40 sider) Øyen, Simen Andersen, Solheim, Birger (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning, Oslo: Cappelen Damm akademisk. (side 9-19, 65-97: 33 sider) 2. Teaterteori og historie (1200 sider) Lyche, Lise (1992). Norges teaterhistorie. Asker:Tell (om lag 200 sider) Leirvåg. Siren/Eriksen, Rolf (2009). Teater i perspektiv. Oslo: Thalia Publishing. (om lag 230 sider) Nygaard, Jon (1992/93). Teatrets historie i Europa. Del I, II og III. Oslo: Spillerom (om lag 670 sider) Gran, Anne Britt (1991). "Fornyelse av vår tids teater- og regikunst". I: Helge Reistad (red.) Regikunst Asker: Tell. (side : 22 sider) Lyhmann, Kristin (1991). "Skuespillerinnen arvtaker eller fruktbarhetsgudinne". I: Helge Reistad (red.) Skuespillerkunst. Asker: Tell (side : 11 sider) Hov, Live (1990) Thalias første døtre: Skuespillerinderne i og 1600-tallets europæisk teater, Oslo: Solum forlag. ( Om lag 150 sider) 12

13 3. Praktisk og scenisk arbeid (1000 sider) Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir. (kap.4: : 25 sider). Mykle, Bjørg (1993). Dukkens magi. Teaterdukker fra barnehager til frie grupper. Oslo: Pax Forlag A/S. (192 sider) Johnstone, Keith (1987). Impro: Improvisation og teater. København: Hans Reitzels Forlag. (213 sider) Reistad (red) (1991). Skuespillerkunst. Oslo: Tell forlag. (281 sider) Manuskompendiet fra HIOA (2014) Sofokles: Kong Oidipus, Euripides: Medea, Anon: Spillet om enhver, Calderon: Livet er en dröm, Shakespeare: En midtsommernattsdrøm, Holberg: Jeppe på bjerget. Jerstad, Marit (2002). Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag. (201 sider) Øyen, Torill (2001). Grunnutdanning for skuespillere. Oslo: Tell forlag (157 sider) Offentlige dokument og rapporter DICE Consortium/Heggstad,K.M.(red.) (2010).Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i Bergen ( KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld.nr 38 ( ). Oslo: Departementet. Pensum pr

14 Emnekode og -navn DT2000 Dramaturgi Engelsk emnenavn Dramaturgy Studieprogrammet Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon emnet inngår i Studiepoeng 30 Type emne Obligatorisk Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon dramaturgi. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama og teater har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller Ferdigheter Studenten: kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike kulturer kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet Innhold Studiet består av følgende to hovedområder: dramaturgi (24 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) 14

15 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker utarbeiding av to regikonsepter utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske problemstillinger en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for utviklingsoppgaven Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: medstudenters framføringer og påfølgende vurdering to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver overvære et gitt antall teaterforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling være knyttet til dramaturgi og aktuell teori. Vurderes av to sensorer. Vurderingen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Praktisk eksamen - gruppe Det gis 2 ukers forberedelsestid. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen av praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. 15

16 Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Bøker: Aristoteles (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider). Bale, Kjersti (2009) Estetikk: en innføring, Oslo: Pax forlag. (9-26, ). Eigtved, Michael (2007). Forestillingsanalyse: en introduktion. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur, (155 sider). Evans, Michael (2006). Innføring i dramaturgi: Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (286 sider). Gladsø, Svein m.fl. (2005). Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247 sider). Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2011). Å lese drama: Innføring i teori og analyse. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (194 sider). Malochevskaja, Irina (2002). Regiskolen. Asker: Tell forlag (ss 52 85). Turner Cathy og Synne K. Behrndt (2008). Dramaturgy and performance. London: Palgrave Macmillan (ss ). Saldana, Jonny (2004) Ethnodrama: An anthology of realty of theatre, New York: Altamira Press. Schechner, Richar (2002). Performance Studies: An introduction, London: Rutledge. (1-109). Songe- Møller, A., Sæbø, A. (2007) Ibsen og Holberg i skolen, side 9-87, Trondheim: Akademika Forlag. 16

17 På nett: Christoffersen, Erik Exe m.fl. (red.) (2008). Dramaturgi, Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier, Nr 10/2008. Århus: Aarhus universitet, Hele temanummeret ligger på nett: (151 sider). Gjærum, Rikke Gürgens (2013). Recalling memories through reminiscence theatre. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol Gjærum, Rikke Gürgens (2013). Art, age & health: a research journey about developing reminiscence theatre in an age-exchange project. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol Kompendium: Guss, Faith Gabrielle (1991) «To magiske rom om teateret som speilbilde av barns lek». I Reistad, Helge (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. Helander, Karin (2004). «Det var roligt när mamman grät`: barns tankar om teater». I Banér, Anne (red.), Barns smak: Om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid Stockholms universitet. Hovik, Lise (2013) Babyteater en demokratisk kunst, Bakken, Marit, Hommersand, Sidsel, Bjerke, Barn, Kunst og kultur, Oslo: Universitetsforlaget. (s ). Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991) Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikkenaive instruktører. I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side ). Lehmann, Niels (1992). «Teatret efter Schechner eller mot en dekonstruktiv dramaturgi». I Bunt. Bulletin for Nordiske Teaterforskere. Nr 8/1992. Foreningen for Nordiske Teaterforskere. Nagel, Lisa Marie (2011) «Scenekunst for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/thalia publishing Ltd. Nagel, Lisa Marie (2011) «Å spille for for barn og unge» i Linge, Solhild (red.) Teaterkompaniet kunst, kultur og næring. Oslo: Landslaget Drama i skolen/thalia publishing Ltd. Osten, Suzanne (2002). Tabu och barnteater. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser Stockholm: Gidlunds Förlag. Schechner, Richard (1968). «Environmental Theatre» i The Drama Review Nr 0 (39) (ss 41 64). Svenska teaterskolan (1974) «Lesemåte og arbeidsmetode: Stockholmsprotokollen», Helsingfors: Svenska Teaterhögskolan. 17

18 Szatkowski Janek (1990). Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. I: Christoffersen, Erik Exe m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi, Aarhus universitet. Szatkowski, Janek (1993). «Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse.» I Hov, Live (red.). Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer. Oslo: Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo. I tillegg kommer en rekke scenetekster som inngår i studiets praktiske og teoretiske arbeid. Litteraturliste pr. 1.mai 2014, ved fagansvarlig professor Rikke Gürgens Gjærum. 18

19 Valgemner Med forbehold om endringer Emnekode og -navn DTV2100 Maskespill Engelsk emnenavn Acting with Masks Studieprogrammet Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon emnet inngår i Studiepoeng 30 sp Type emne Valgemne Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/commedia dell Arte. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Maskespill. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon Ferdigheter Studenten: har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger kan lage masker som fungerer scenisk kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling Generell kompetanse Studenten: 19

20 har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater Innhold Studiet inneholder følgende fire hovedområder: spill med masker produksjon av masker fagteori fagdidaktikk Spill med masker Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving. Spill med masker består av følgende: spill med ulike teatermasker teatermaskers muligheter og begrensninger valg av teatermasker spillestil, form og regikonsept rammebetingelsene for produksjon planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill Produksjon av masker Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken. Produksjon av masker består av følgende: gipsavstøpning masketyper til ulike teaterformer utradisjonelle materialer teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne tegning/skulptur Fagteori Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng. Fagteori består av følgende: masken i teaterhistorien funksjoner og karaktertrekk 20

21 teatermasker i ulike kulturer spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv Fagdidaktikk Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet. Fagdidaktikk består av følgende: teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger ulike strategier for instruksjon lede og veilede maskespill planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter analyse av praktisk arbeid Arbeids- og undervisningsformer Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater. Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker. Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker. Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: en maskevisning for barn utvikle og presenterer én maskeforestilling under "Åpen dag" (om lag en måneds arbeid). (Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.) minimum fire interne gruppevisninger å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker forelesninger med inviterte maskekunstnere 21

22 Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker. Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet individuell Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet: bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i Maske solo Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Kvaliteten på 4 masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke 4 masker som skal vurderes) I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. 2. Utviklingsoppgave individuell Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori. Oppgaven vurderes av to sensorer. Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis tre ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt utførelsen av maskene Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. 22

23 Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 vurdering i læringsløp, kan først tas sammen med neste kulls ordinære eksamen på grunn av eksamensformens egenart. Emnet må følges på nytt. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Cronblad Krosshus, Tone. 2010, KOMPENDIUM Acting with masks. DTK EST HIO (126 s.) Wilsher, Toby The mask handbook. A practical guide. Routledge, London/New York. 188 s. ISBN10: / ISBN13: Grantham, Barry Playing Commedia. Heinemann, Portsmouth. 272 s. ISBN: Miller, Judith G Ariane Mnouchkine. Routledge, New York. S ISBN: Lecoq, Jacques ,,The moving body. Methuen, London. 176 s. ISBN: Nunley, John/Cara, Mccarty Masks, faces of culture. Harry N. Abrams, New York. 344 s. ISBN: Rudlin, John Commedia dell`arte. Routledge, London. 282 s. ISBN: Sears, Eldridge A Mask, improvisation for actor training and performance. Northwestern University Press, Illinois. 208 s. ISBN: Simon, Eli Masking Unmasking. Four approaches to basic acting. Palgrave Macmillan, New York. 184 s. 23

24 Thurston, James The prop builders mask-making handbook. Betterway books, Cincinnati. 203 s. ISBN: Murray, Simon Jacques Lecoq. Routledge, New York. S ISBN: Pensum utgjør totalt 1890 sider. Pensumliste pr

25 Emnekode og -navn DTV2200 Figurteater Engelsk emnenavn Puppet Theatre Studieprogrammet Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon emnet inngår i Studiepoeng 30 Type emne Valgemne Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer. Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i produksjonsarbeid. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere. Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZFIG1 Figurteater 1. Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak. Forkunnskapskrav Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om figurteatrets muligheter kunstnerisk og didaktisk har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater har kunnskap om oppbygging av en forestilling har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller Ferdigheter Studenten: har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling 25

26 Generelle kompetanse Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater Innhold Studiet består av fire hovedområder: Spill med figurer Figuren i det sceniske rommet Figurteatret og fortellerteknikker Fagteori og fagdidaktikk Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid. Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: verksteds- og forestillingsarbeid interne gruppevisninger forelesninger med inviterte gjestelærere I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum 10 minutter for et barne-ungdoms- eller voksenpublikum. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori. Oppgaven skal ha et omfang på maks. 20 sider og vurderes av intern sensor. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages. 2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe. En forestilling i gruppe av ca. 30 min. varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis fire ukers forberedelsestid. Eksamenen vurderes av intern og ekstern sensor. 26

27 Vurderingen foretas på grunnlag av: estetiske og etiske kriterier kunstneriske kvaliteter egnethet i forhold til målgruppe Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen. Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren. Eksamensresultat kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum utgjør om lag 3000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Alfsen, K. (2005): Mastergradsoppgave (utdrag). Oslo: Universitetet i Oslo (150 sider) Dale, E. L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal (100 sider) Gladsø, S., Gjervan, E.K., Hovik, L., Skagen, A. (2005): Dramaturgi forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (150 sider) Grue, M. (2004): En dukkemager læser H. C. Andersen. Gråsten, DK: Drama (95 sider) Gundersen, S. (2000): Arbeidet med en forestilling om Laterna magica. Hamar: Opplandske bokforlag (20 sider) Hamre, I. (1997): Marionet og menneske Animasjonsteater. Gråsten, DK: Drama (200 sider) 27