Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver
Planens hovedinnhold Planen gjelder for perioden 2016-2021 og er den første av i alt tre planfaser frem til og med 2033. Planen skal rulleres hvert 6. år. 1. Regional plan del I: Planbeskrivelse og planrapport, del II: Vannområdene i vannregionen 2. Handlingsprogram 3. Regionalt tiltaksprogram
1. Regional plan (hjemmel pbl 8-4 og vf 26) Oversiktsplan VR langsiktige ønsker for forvaltning av vannmiljøet og vannressursene Oversikt over kunnskapsgrunnlaget for planen Miljømål for vannet - overflate-, kyst- og grunn- Oppsummerer tiltaksprogrammet Rullering av forvaltningsplanen fra 2009 for pilotområdene: Bl.a Numedalslågen og Lierelva
2. Handlingsprogram (hjemmel pbl 8-1) Vurderer hvilken oppfølging planen krever Ansvarlig for gjennomføring Ressursbehov Økonomisk behov tas ved budsjettbehandling Rulleres årlig eller ved behov Krav om årlig rapportering av tiltaksprogrammet Tabell 8. Klimafremskrivninger for fylkene i vannregion Vest- Viken frem mot 2100. Kilde: Klimatilpasning i Norge frem mot 2100. Buskerud kan få hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer. Særlig sterk økning i nedbøren sensommer og høst. Buskerud vil kunne oppleve økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flomsesongen endres og utvides, også i fjellområdene.
3. Regionalt tiltaksprogram (hjemmel vf 25) Oversikt over hovedutfordringer Oversikt over relevante tiltak for å nå miljømålene: Forebyggende tiltak Tiltak for å bedre tilstanden Oppsummerer relevante tiltak Prioritering av tiltak Årlig rapportering til vannregionmyndigheten Dette følger ikke av vf, viktig for å følge opp sektormyndig-heter med ansvar for tiltak. 4.2 Utfordringer for vannmiljøet 4.2.2 Forurensningssituasjonen ustabile vintre, større variasjoner og kraftigere nedbørepisoder vil kunne gi økt avrenning og erosjon og økte tilførsler av næringsstoffer og partikler til både vassdrag og kystvann. økt nedslamming i elver, utløpet av elvene og i de nære kystområdene. utvasking av miljøgifter. Høyere temperaturer påvirker transport, omsetting, effekt av næringsstoffer og miljøgifter. forsterker forurensningssituasjonen Hyppigere og kraftigere styrtregn kapasiteten i avløpsnett. Kraftige regnskyll oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Endringer i avrenningsmønster og høyere temperatur økologiske konsekvenser økt tilførsel av næringsstoffer gir større risiko for algeoppblomstring i innsjøer og elver. Undersøkelser viser økte humusverdier i innsjøer på Østlandet.
5 Vannregionens prioriteringer
RMP & SMIL Regionale miljøtilskudd for jordbruket Spesielle miljøtiltak i jordbruket Kommunale planer for prioritering og bruk av SMIL-midlene - Strategiplaner (4 årige) - Tiltaksstrategier (årlige) Fylkesmannen påser at kommunenes tiltaksstrategier har sammenheng med RMPordningene. Helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, tiltaksstrategiene og RMP må ses i sammenheng RMP-ordningene; krav om plan for tiltaket SMIL-tiltak kan være en naturlig del av tiltaket i en oppstartsfase, mens årlig vedlikehold inngår i RMP
5.2 Jordbruk Diffus avrenning og utslipp fra punktkilder må begrenses Mange dilemmaer/prioriterte temaer: økt matproduksjon, levende bygder, kulturlandskap og landbruksbasert reiseliv Kommunene er sektormyndighet, FM og K har midler til tiltak i landbruksforetakene for å redusere forurensninger til vann og vassdrag Jordbrukstiltakene i regionalt tiltaksprogram finansieres i stor grad gjennom SMIL og RMP Riktig nivå på satser for vegetasjonssoner, endret jordarbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktig for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring. Behov og satser drøftes regionalt og lokalt. Kommunene følger opp sine juridiske virkemidler som sektormyndighet og prioriterer veiledning til landbruksnæringen for å øke kunnskapen om hvordan forurensningstilførslene kan reduseres. VR anbefaler kommunene og FM å prioritere tiltak i flg VO: Numedalslågen - s. Kongsberg Eikeren Lierelva Tyrifjorden Breiangen vest Drammenselva Simoa
6.2 Miljøtilstand Miljøtilstanden er god i fjellområdene. langtransporterte forurensninger, sur nedbør og vannkraftreguleringer er hovedproblem I lavlandet er i hovedsak påvirkningene næringsstoffer fra jordbruket, avløpsanlegg og spredt avløp, tettest befolket og presset på arealene øker Fjordene er påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri Kystområdene er viktig rekreasjonsområde for svært mange presset på arealene øker betydelig
Analyse av jordbrukspåvirkning NIBIO, GIS-analyser viser at over halvparten av 3000 norske bekker og elver må vurderes på nytt. sammenligner vannforekomster i Vann-Nett med data for jordbruksareal Resultatet fra analysen: for grovmasket inndeling, bør være per km elv/bekk og ikke antall jordbruket påvirker bare en mindre del av vannforekomsten. bebyggelse og jordbruk påvirker mindre strekninger nederst i VF. Brukes for å forbedre kunnskapsgrunnlaget før neste rullering av planen Hvor mye kan egentlig 3% av landarealet påvirke vassdragene våre?
6.3 Risiko for ikke å oppnå miljømål Modellering av miljøtilstanden i 2021 i fht dagens miljøtilstand Vesentlige påvirkninger inngår i vurderingen Vf som vurderes til risiko skal følges opp konkret gjennom planperioden: regionalt tiltaksprogram overvåkingsprogrammet sektormyndighetenes saksbehandling, vurdering og vedtak om tiltaksgjennomføring
Vedlegg 2. Vannområdene i vannregionen Vannregionens 18 vannområder utdypes med: 1. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Avrenning fra jordbruksproduksjon Landbruk kan gi forurensing i noen områder Avrenning av næringsstoffer og partikler fra jordbruksområder Jordbruk og spredte avløp langs hovedvassdraget, samt sidevassdrag representerer forurensningsfare Intensiv grønnsaksproduksjon medfører betydelige næringstilførsler lokalt i bekker og delområder Flom- og erosjonssikring Elveløpserosjon og leirskred Erosjon i nedre deler av hovedvassdraget 2. Dagens miljøtilstand 3. Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 (kart)
http://vannportalen.no/ http://vannportalen.no/plandokumenter1/planperioden-2016---2021/ http://vannportalen.no/organisering/kommunen-som-partner-i-helhetlig-vannforvaltning1/
http://vann-nett.no/portal/map Eksempler på lokale tiltaksanalyser i Vann-nett: Egna utvelgelse er å gå inn på kartfanen og «velg i kartet» De enkelte tiltakene som er forslått, f.eks fangdammer, kumdammer, renseparker med videre - er linket til NIBIOs tiltaksveileder
Bekker på Røyse: http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=012-2870-r Steinsfjorden bekkefelt nord vest: http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=012-682-r Damtjernbekken: http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=011-90-r Vestfosselva øvre: http://vann-nett.no/portal/water?waterbodyid=012-2128-r
Linket til NIBIOs tiltaksveileder
Ulike typer vegetasjonsdekke: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/109019/vegetasjonsdekke_agb.pdf Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/72978/kantsoneveileder_juni2010.pdf Jorderosjon, prosesser og tiltak: http://www.follolandbruk.no/pdf/erosjon%20prosesser%20og%20tiltak.pdf
Takk for sei!