Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.

Like dokumenter
Hvordan jobber vi med fremtidig boligbehov i vår kommune? Trysil, Roger Nilssen

Små boliger behov og utfordringer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Urban boligplanlegging for alle

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen

Samarbeid om utfordringene! Fremskaffelse av gode boliger til vanskeligstilte

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

MORGENDAGENS OMSORGSTJENESTER Ullensaker kommune Kommunaldirektør Mette Gro Iversen

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

TILVISNINGSAVTALER SOM STRATEGISK BOLIGSOSIALT VIRKEMIDDEL

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Helhetlig boligplanlegging.

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Forankring i planverk men hva nå?

Heldøgns omsorg og boligbehov KS-konferanse. Strategidirektør i Husbanken Bjørn Johan Pedersen 16.Februar 2017

Husbankens virkemidler og metoder. Osmund Kaldheim, adm. dir.

Paradigmeskifte i mellomstore byer

Stiftelsen Bolig Bygg

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Om boligvekstutvalget. Morgenmøte i Husbanken Kari Gjesteby

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Tanker om stedsutvikling

Et blikk på gesimshøyden i Drammen. kostnadseffek9v prosjektutvikling

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Bolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

BYUTVIKLING - demokratisering, interaksjon og digitalisering. Tor Inge Hjemdal, konst adm dir

Bedre og billigere boliger Hva skal til?

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

MOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM?

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Planlegging og gjennomføring

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram

Bo I byen flere boliger og gode uterom? Erik Eidesen Nestleder Byplanenheten Tromsø kommune

Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Utbyggingsplan Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, februar 2014

Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

LANDSBY I BYEN PROSESS DEL 1. Viktoria Hamran Fjellbekk Vår 2014

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

NSH Helsetjenester til eldre 2009

Husbankkonferansen Bolig for velferd

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Funksjonsattest for bolig

Sykehjemsetatens strategiske kompetanseplan. Ragnhild Høisæth Spesialkonsulent kvalitet- og fagavdelingen

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

FOLKEHELSA, BOLIGEN OG DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET

Framtidens bydel. Kreativt verksted 8. februar Oppsummering av gruppeoppgaver

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Kommunal planlegging og behovskartlegging av boliger for eldre

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Gauldalens Byggebørs. Velfungerende marked, eller tilbudsoverskudd? Arnt Joar Solem Avdelingsleder Melhus og Støren

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

Bolig for velferd ( )

Digitaliseringsstrategi

Forskningsleveranser 2013

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen

Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN

Lager generasjonshus for å unngå ensomhet

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Trepartsrelasjoner i arbeidslivet: Eksterne konsulenter i oljevirksomheten

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Helhetlig boligpolitisk planlegging. Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen

Livsløpsboliger med beboere og det gode liv i fokus

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering

Transkript:

1984

1984

Utgangspunkt Boligvekstutvalget Skulle fremme kortsiktige og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet Det er samtidig en erkjennelse om at Boligbygging er en essensiell del av byutviklingen, og ma derfor skje med kvalitet. strekker det litt lenger essensiell del av samfunnsutviklingen og den ønskede livskvaliteten. Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle. Utgangspunkt 2: Behov for en breiere boligdiskusjon med fokus på brukeren ikke bare antall Målsettingen: Å skape de byene og det samfunnet vi ønsker oss. Dette er noe vi faktisk velger...

Kvalitet Nytekning og utprøving Prosess

Kvalitet Illustration by Superunion

Kvalitet Kvalitet: Kvalitet: Kvalitet: Kommunen (både administrativt og politisk nivå) Utbyggeren Konsulenten

Organisering av prosjektet

Eksempel Variert tilbud / flerfunksjonalitet - Nødvendig kompleksitet - Tilbud for mange - Aktiviserende tilbud i 1.etasje Uteoppholdsareal - Godt med parker og grønt struktur i avstemt størrelse - Godt med lys og luft i de offentlige og de halvprivate rommene - God dimensjon på bakgårder - Gode møtesteder, formelle og uformelle Mangfold - Finmasket struktur - Beboere, sammensatt Offentlig / privat - Hierarki av offentlig og private rom m/gode overganger mellom disse Beliggenhet - Sentrum, nært alt Tetthet - Kritisk masse (nok antall mennesker for den aktiviteten det er tilrettelagt for) Differensierte kvaliteter - Beliggenhet og forutsetninger Tilgjengelighet / kommunikasjon prosjekt

Hvordan ivareta kvalitet? Hva bør bestemmes på hvilket nivå (plan, prosjekt og bolig) av hvem? Prioriteringer

Hvordan ivareta kvalitet?? Prioriteringer

Hvordan ivareta kvalitet? Det tillates prosjektspesifikke bestemmelser som avviker fra KP dersom prosjektet er gjennomarbeidet og gir gode løsninger mht. støy i et totalperspektiv og hvor avbøtende tiltak igjen som tidligere blir et virkemiddel for a sikre gode bokvalitet.? Prioriteringer

Villa Schreiner Sverre Fehn

Sheats-Goldstein Residence By John Lautner

Nytekning / uttesting / utprøving Meglerne og boligprodusentene har god oversikt over markedet og vet hva boligkjøperne vil ha. De vet at du ønsker deg et kjøkken med glatte overflater, at mennesker mellom 45-55 ønsker seg leilighet med 2 soverom, de ønsker seg tradisjonell stil på både hus og leiligheter, energieffektivitet selger ikke, at de fleste har

2015

2015

Hvem skal bo? Hvem er den fremtidige beboeren? Hvem er den fremtidige boligkjøperen? Utvalget anbefaler at kommunen vurderer muligheten for a opprette et program for uttesting av nye boligtyper tilpasset nye boformer, inkludert selvbyggerprosjekter, og varierte boligprisniva er, pa kommunale tomter.

Hvorfor trenger vi nytekning og innovasjon? Antallet vanskeligstilte i boligmarkedet har økt betraktelig de siste årene - vi skaper ikke lenger et samfunn som inkluderer alle Vi blir flere eldre og må bo hjemme lenger Demografien endrer seg. Akkurat nå er det kanskje behov for flere mindre boliger, men hva er tilfelle i 2030? Generalitet og fleksibilitet? Boligene blir dyrere og dyrere. Hvordan skal vi ivareta og videreutvikle den mangfoldige, varierte og sammensatte byen? Bærekraftbegrepet er i utvikling. Hvordan kan boligene bidra? Arealeffektivitet, energismarte løsninger, robusthet? Helse og spesielt folkehelse er i fokus. Hvordan kan boligen bidra? Teknologisk utvikling. Dette er i liten grad integrert og utnyttet i dagens boliger og boligproduksjon Mobiliteten blir viktigere i tiden fremover og stiller krav til beliggenhet, utforming og tilrettelagte løsninger. Ressursbruk i form av deling av areal og tjenester og teknologi som muliggjør nye konsepter. Nye og endrede preferanser og behov..bare for å nevne noen.

Nytekning og innovasjon Utfordringen er kompleks, men fokuset bør være på hvordan vi skal stimulere til nytekning og innovasjon. Kan vi tenke nytt i forhold til: hvordan boliger skal anskaffes / bestilles, nye eierskapsmodeller (eie/leie), hvordan samarbeidet mellom privat og offentlig skal være, hvordan prosessene omkring bygging av boliger bør foregå, hvordan ombygging av eksisterende skal foregå, hvilken type medvirkning vi skal ha Hva er mulighetsrommet? Det er nødvendig å involvere hele verdikjeden i forhold til å tenke nytt sammen ikke bare dagens institusjon

Utprøving Vindmøllebakken Gaining by sharing, Helen & Hard arkitekter Baugruppen: privatpersoner som går sammen og bygger rimelige leiligheter Svartlamoen Boligstiftelse

Fra rapporten: Boligønsker, boligbehov, boligbetalingsevne og markedsabsorbsjonsevne er noen begreper som benyttes i boligdebatten. Bransjen og myndighetene bør utvikle et felles begrepsapparat for prognostisering av fremtidig boligproduksjon og status for regulering, tillatelser og gjennomføring av boligproduksjonen Det er foreslått utviklingen av et boligprogram for Oslo kommune En systematisk satsing pa boligbygging gjennom et boligprogram gir grunnlag ba de for strategiske og politiske drøftelser i byra d og bystyre, for oppfølging hos utbyggerne, i aktuelle etater og virksomheter i kommunen, og for dialog mellom kommunen og utbyggersiden. Over tid vil det gi grunnlag for a høste erfaringer med ulike virkemidler, for læring og tilpasning, og for bedre ma loppna else.

Utprøving iterative prosesser Hvordan skal vi gå frem for å skaffe oss mer kunnskap omkring den fremtidige beboeren? Kunnskap omkring den fremtidige boligkjøperen vil være usikker. Dess lenger frem i tid dess mer usikker. Dette vil derfor være en flytende bestilling og kreve at kunnskapsunderlaget kontinuerlig oppdateres. Aktørene som legger kunnskapen til grunn vil måtte agere kontinuerlig. Dette fordrer at den enkelte aktøren i tillegg har en fleksibel struktur og kunne treffe kontinuerlige beslutninger.

Scenario og fremskrivning Håndtere usikkerhet og den iboende kompleksiteten i tematikken for å kunne respondere. Vanlig for slikt type arbeid er å jobbe med scenarier basert på megatrender. Ting vi vet med ganske stor sikkerhet legges inn i tillegg til andre utviklingstrekk. Vanlig med 3-4, vil det være viktig å se på hva som er felles for de ulike. Denne felles informasjonen danner kunnskapsbasen og regnes som sikker kunnskap. Ulike strategier på ulike nivå for å fremskaffe interessant og nødvendig kunnskap: Danne nettverk for utvikling og utveksling av kunnskap. Ha en løpende dialog mellom ulike aktører i markedet. Utarbeide scenarier basert på megatrender og utviklingstrekk Danne tenketank for fremtidig bo- og boligmarked for å kunne tenke nye tanker omkring nye og eksiterende utfordringer.

Medvirkning Text w/ Alfredo Brillembourg