Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo

Like dokumenter
Advokater nabotvister

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch Begrepet eiendomsrett (1878):

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Bonitas Eiendomsforvaltning AS Naboforhold. Den generelle regel

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

Oslo kommune Friluftsetaten. Offentlige trær i retten Noen eksempler fra Oslo

Naborettslige problemstillinger. Advokat Elisabeth Aas Nilsen, NBBL Boligjus, Trondheim 14. februar 2017

EBL, temadag EMF, Knut Stabell Statnett

Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier

Klage på for lite innvendig areal

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

Kvinnherad kommune 16 AU S ksnr. Saksbe. Skjold, Vår ref Sak nr. 2492

Juridiske spørsmålstillinger knyttet til hule eiker. Eikeseminar Sandefjord, juni 2017

Reklamasjon på grunn av dårlig lydisolering

Oppsigelse av leietaker fordi husier skal benytte boligen selv

UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS124 TINGSRETT. Tirsdag 13. desember 2011 kl

Vegetasjon langs offentlig veg metoder for gjennomføring av tiltak v/rita Regbo, Skien kommune

AUST-AGDER TINGRETT -----DOM Avsagt: 25. juni Saksnr.: TVI-AUAG. Dommer: Dommerfullmektig Camilla Brekke etter spesiell fullmakt

NABOVARSLING. I hvilke tilfeller skal det sendes nabovarsel? 3 MULIGHETER. SØKNAD (Vanligvis større tiltak) MELDING (Vanligvis mindre tiltak)

Trefelling på kommunale arealer

Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur

Revidert versjon 2006, vedtatt i styremøte 30. oktober 2006 med gyldighet fra 1. januar 2007.

Reklamasjon ved huskjøp

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch

Klage på tillatelse - bod, Alstadveien 29

Fagseminar november 2006, Colorline til Fredrikshavn

TRÆR TIL BESVÆR. En undersøkelse av hvordan grannelova 2 og 3 blir anvendt i rettspraksis ved konflikter om trær. Håkon Grepperud

Plan- og bygningsloven 29-4

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG

UTREDNING SANDVIKA VEL JURIDISK VURDERING AV FURUTRESAKEN ENDELIG VERSJON UTARBEIDET AV

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13

Reklamasjon ved kjøp av ny bolig

Private hekker og trær langs offentlig vei

Sandnes kommune v/ Ole Petter Fløisand Postboks SANDNES

Saksframlegg. Saksb: Sunniva Langmo Arkiv: FEIGB 41/417 17/ Dato:

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom

Tre, busker og annen plantevekst innafor byggegrenser som er fastsette i eller med heimel i 29, kan påbydast borttatt eller skorne ned i den mon det

Gjerder i beiteområder

Svar på klage fra Baldersheim

Kan du klage på alt som ikke er "perfekt"?

Levanger kommune Arealforvaltning

Integrering av hensynet til naturmangfaldet på staden i naboloven og servituttloven

Gjerder i beiteområder

DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute til offentlig ettersyn frem til 18/

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Åsane, Gnr. 186, Bnr.5 m.fl., Tertnesflaten Vest, eneboliger, Reguleringsplan

AGDER LAGMANNSRETT ASD-ALAG. Ankende part Marina Sergeevna Enoksen Haakon Edvard Enoksen

Sikt og vegetasjon langs vegen. ved Hildbjørg Fludal vegingeniør i Vindafjord kommune

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG

Forespørsler/søknader om trefellinger høsten Styrets beslutninger i møte 2. mai Øvre Sogn Borettslag /tg

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 5/251 Arkivsaksnr. 18/1571. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for støttemur - GB 23/909 - Hølleveien 176

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

Svar på klage fra Olav Gunnar Berger - sak 3024/2016/1621/66/101/ARNOR

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Ketil Lillevik Jomfru Winthers vei Vestby 15. oktober 2018

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015

TRÆR SOM NABOPROBLEM

Villaklausul og ekspropriasjon

[Styrets forslag] Retningslinjer for private utvendige tiltak i Korpåsen boligsameie

GBNR 10/214, STRUSSHAMN - TILBYGG TIL BOLIG, ANNEKS OG FORSTØTNINGSMUR - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/393 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEFORBUDSONE MOT VANN GNR 182 BNR 15

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]

Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom

Master i rettsvitenskap UiO Ingeniør HIB-BIH


Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN Minde 18. mars 2013

TILLATELSE TIL OMGJORT MELDING Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a

Beite og gjerder. Konflikter i bøtter og spann

Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

Lillehammer kommune v/plan og miljø DATO:

Gjerder i beiteområder

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

RAMME-/ENDRINGSTILLATELSE ETTER KLAGE Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1

TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT OMGJØRING AV VEDTAK Vedrørende UTVIDELSE AV VERANDA Adresse: Ekromskogen 5 D, Gnr./Bnr.

Privatrettslige forhold Pbl Rune Fredriksen

Vi viser til oversendelse av ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den

JUR201 1 Forvaltningsrett II

Fordeling av felleskostnader i borettslag og sameier. Fastsettelse og senere endring v. Terje Sjøvold Juridisk direktør

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Krav%om%begrunnelse%av%vedtak%dok.%nr.%5%i%sak% % %

Kongleveien / oppføring av bolig - klager på rammetillatelse

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

Transkript:

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo En av de mest vanlige nabotvistene er trær, busk og hekk i nabogrensa, til sjenanse for naboen. Av adv.flm. Morten Stenheim morten@advokatsylte.no Fritt frem på egen tomt Den som eier tomta, står i utgangspunktet fritt til å råde over denne slik den selv ønsker, innenfor de grenser som fremgår av plan- og bygningsloven. Trær, hekk og busker kan komme i konflikt med regler om av avstand til vei (siktsone), slik at veimyndighetene kan kreve fjerning/beskjæring på offentligrettslig grunnlag. I borettslag og sameie, vil det dessuten kunne være begrensninger som fremgår av vedtekter. Begrensninger i henhold til avtale Dersom det er inngått avtale mellom naboene om høyde på vekst, vil en slik avtale være bindende (negativ servitutt). Slike avtaler inngås ofte i forbindelse med nabovarsel (naboene lager avtale for å slippe innsigelser mot bebyggelse) og som løsning eller forlik ved tvister. Det er viktig at den som ønsker høyderegulering, sikrer at en slik eventuell avtale blir tinglyst på den forpliktende eiendom. Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne erverver eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye

eieren (godtroerverv). Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer derved å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen. Begrensning etter naboloven 3 - høyderegelen Etter naboloven 3 må en ikke på egen eiendom ha "tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda", med mindre dette er viktig for eieren ut fra forholdene. For eksempel for å redusere støy, hindre innsyn osv. Det er fra denne regelen gjort unntak for hekk som er under 2 meter, og hekk som regnes som nabogjerde. Bestemmelsen lyder som følger: Er det ikkje nemndande 1 om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova. Bestemmelsen innebærer at det må foretas en interesseavveining, mellom eierens behov for hekk/tre/busk og problemet som skapes for naboen. Begresning etter naboloven 2 - uturvanderegelen Den bestemmelsen som oftest påberopes ved nabotvister som gjelder trær og busk, er naboloven 2. Dette er en skjønnsmessig bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en fullstendig avveining mellom nytteverdien for eieren på den ene siden og

ulempen for naboen på den andre. Bestemmelsen lyder som følger: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. Denne bestemmelsen innebærer således også en interesseavveining slik beskrevet ovenfor i forhold til høyderegelen. Generelt vil en vanskelig kunne forestille seg at tre og busk som ligger innenfor avstandsregelen etter 3, og som anses lovlig etter denne bestemmelsen, kan anses ulovlige etter 2. Det er først og fremst der veksten er utenfor avstandsregelen, at bestemmelsen i 2 får selvstendig praktisk betydning. Et eksempel Naboen krevde beskjæring av en tujahekk og felling av et furutre i grenseskillet mellom egen og naboens eiendom. Da naboen flyttet inn, begynte den andre å sette opp en tjuahekk i grensa, istedet for gjerde. Derved fikk han mindre innsyn fra den nye naboen. Det ble diskusjoner mellom naboene, men det ble den gang hekken ble plantet ikke inngått noen avtale om fremtiden.

Etter 3-4 år, hadde hekken vokst seg stor og tett. Eieren klippet den jevnlig, til mellom 2 og 2,5 meter høyde, avhengig av terrenget. Naboen krevde så lavere høyde. Samtidig krevde han fjerning av et furutre, som skygget for sola og utsikten. Saken ble brakt inn for både tingretten og senere lagmannsretten, og naboen tapte i begge instanser. I forhold til spørsmålet om anvendelse av naboloven 3 (høyderegelen), kom retten til at både hekken og treet lå innenfor avstandsvilkåret. Imidlertid fant retten at det var viktig for eieren å ha begge deler for å skjerme sin uteplass og sine stuer mot innsyn fra kjøkkenet og terassen til naboeiendommen. For treets del, viste retten også til at det estetisk passet inn i området. Retten la ved interesseavveningen etter 3, vekt på at hekken ikke hindret naboen i å se over byen, samtidig som den "skjermet" eieren mot sjenerende innsyn fra naboen. Det ble også vektlagt at furutreet bare begrenset utsikten til naboen fra kjøkkenvinduet. Det er vel grunn til å anta at dette kunne ha blitt noe annerledes om det dreide seg om utsiktsreduksjon fra stua/uteområde. Retten gav uttrykk for at utsiktsreduksjonen i denne saken i realiteten nesten bare var mot eierens bolig, fra stua, terassen og uteområdene til naboen. Det ble ikke ansett som særlig rimelig for retten at naboen skulle ha et slikt innsyn til eieren av hekken, sett i forhold til eierens behov for privatliv. Til slutt la retten vekt på at furutreet stod på samme plass, da naboen kjøpte sin eiendom. Retten konluderte med at naboen ikke kunne kreve beskjæring etter høyderegelen i 3. I forhold til spørsmålet om anvendelse av uturvanderegelen i 2, kom retten til samme resultat. Her argumenterte naboen for at eieren burde kunne sette inn sotede vinduer slik at det derved ikke ble innsyn som følge av dette. Retten anså ikke dette for rimelig i interesseavveiningen, og viste for øvrig til den samme argumentasjon som i forhold til drøftelsen etter 3. *** Hos oss får du eiendomsadvokat som er spesialist med over 12 års erfaring i saker som gjelder bolig og eiendom. Vi yter bistand over hele landet.

Dersom du har behov for en advokat som er spesialist i eiendomsrett kan du sende oss et kontaktskjema eller ringe oss på tlf 22 20 50 40. Vår spesialkompetanse: - kartlegging og løsning av tvister som gjelder eiendom - reklamasjon ved kjøp og salg av bolig - reklamasjon ved kjøp og salg av håndverkertjenester - Nabotvister og veiretter - Odelsrett Tags: tre, trær, busk, hekk, busker, siktsone, borettslag, sameie, avtale, nabovarsel, forlik, høyderegulering, tinglyst, utsikt, naboloven, 3, 2, ulempe, grannen, hus, hage, tun, jord, nabogjerde, tujahekk, naboen, utsikten, beskjæring, advokat, eiendomsrett, nabo