Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 061010 sak 109-10: 12. Fra Terje Ohnstad (A): "I sydvesten den 21. september "refser" byråd Christine Meyer (H) en tillitsvalgt helsesøster i Fyllingsdalen for å ha kritisert byrådet og resurssituasjonen på helsestasjonen i media. Meyer mener det er kritikkverdig at en tillitsvalgt i Bergen Kommune benytter seg av sin ytringsfrihet for å uttykke bekymring for situasjonen ved sin arbeidsplass, og mener at slike problemstillinger må tas opp internt med byrådet. Hvordan offentlige midler blir benyttet, og i hvilken grad viktige offentlige tilbud mottar penger i forhold til hvilke oppgaver de blir satt til å utføre, er områder som er viktige for offentligheten å få informasjon om. Som professor i offentlig rett, Henning Jakhelln, sier: " Å pålegge taushetsplikt på områder som er viktige for offentligheten, kan kanskje være bekvemt for enkelte maktpersoner, men det truer utøvelsen av et aktivt og velfungerende demokrati". Det selvsagt at tillitsvalgte skal ha et bevist forhold til hvordan meninger blir formulert, og i hvilke fora disse blir fremsatt, men det er samtidig helt avgjørende at disse vurderingene blir gjort av tillitsvalgte selv. Kun på denne måten kan tillitsvalgte opprettholde sin uavhengige rolle. Spørsmål: 1. Representerer denne saken den generelle holdningen byrådet har til ansattes- og tillitsvalgtes ytringsfrihet? 2. Hvilke retningslinjer har Bergen Kommune når det gjelder forholdet mellom lojalitet til arbeidsgiver og ytringsfriheten?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 1. Representerer denne saken den generelle holdningen byrådet har til ansattes - og tillitsvalgtes ytringsfrihet? I bydelsavisen Sydvesten den 21. september 2010 var det et oppslag om at helsebyråd Christine Meyer har "refset" en tillitsvalgt helsesøster for å ha kritisert byrådet og ressurssituasjonen på helsestasjonen i media. Byråden vil først og fremst ta sterk avstand fra Sydvestens gjengivelse av intervjuet. Byråden har ikke på noe tidspunkt ønsket å refse de tillitsvalgte, og formuleringene kjenner hun seg ikke igjen i. Oppslaget må derfor stå for journalistens regning og helsebyråden ønsket ikke på noen måte å avgrense ansattes og tillitsvalgtes rett til å være meningsberettiget i debatten om de oppgaver som skal løses og de ressurser som er til rådighet. Byrådens dør er alltid åpen for tillitsvalgte som er bekymret for arbeidsforholdene til de ansatte. Derfor har også leder og tillitsvalgt ved den aktuelle helsestasjonen blitt invitert til et møte om situasjonen. 1
Byråden vil likevel gjøre oppmerksom på at det i Hovedavtalen for kommunesektoren finnes bestemmelser for hvordan en tillitsvalgt skal bruke sine rettigheter og plikter. For å legge til rette for en god samhandling med tillitsvalgte er det i Bergen kommune etablert faste møtearenaer for å ivareta de tillitsvalgtes rett til medbestemmelse og samarbeid i tråd med Hovedavtalen. De tillitsvalgte kan ta opp saker direkte med byrådet i Det Sentrale Samarbeidsutvalg, som har regelmessige møter. De konserntillitsvalgte har faste informasjons - og drøftingsmøter med Bergen kommune som arbeidsgiver. Det avholdes informasjons - og drøftingsmøter i denne enkelte byrådsavdeling. Tillitsvalgte kan i tillegg be om møter for å drøfte aktuelle problemstillinger og utfordringer. I første omgang og som hovedregel ønsker byråden at de ovennevnte møtearenaer benyttes til å ta opp slike problemstillinger. 2. Hvilke retningslinjer har Bergen kommune når det gjelder forholdet mellom lojalitet til arbeidsgiver og ytringsfriheten. I Reglement for meroffentlighet i Bergen kommune, punkt 3 "Ansvar for informasjon", går det fram i pkt. 3.3 at "Andre kommunale medarbeidere kan gi opplysninger fra eget arbeidsområde. Det må gjøres klart hva som er faktisk informasjon i tjenestens medfør, og hva som er personlige synspunkter som ikke binder kommunen eller vedkommende organ". Bergen kommune har ikke ut over dette utarbeidet en generell instruks om ytringsfrihet eller lojalitetsplikt. Retten til å ytre seg gjelder både retten til å stå frem med egne vurderinger av en situasjon og retten til å komme med faktiske opplysninger. Det må derfor kunne aksepteres et vidt offentlig engasjement fra tilsatte. Som nevnt over må det være en hovedregel å gå tjenestevei når tillitsvalgte og ansatte er uenig med sine overordnede, i dette tilfelle byrådet. Lojalitetsplikt defineres i juridisk litteratur som en plikt, både i og utenfor arbeid, til å slutte opp om og ikke unødvendig motarbeide arbeidsgiveren sine interesser. Det understrekes at plikt til å gå tjenestevei ikke avgrenser den tilsattes ytringsfrihet direkte, men det kan være brudd på lojalitetsplikten å ikke informere sine foresatte/overordnede og prøve å påvirke denne veien, før man går til media. Avslutningsvis vil byrådet presisere at det ikke skal legges beskrankninger på verken ansatt eller tillitsvalgtes rett til å uttale seg også om ressurssituasjonen generelt, og for eget arbeidssted spesielt, men lojalitetsplikten forutsetter at man først har tatt saken opp internt. 13. Fra Terje Ohnstad (A): "Skriftlig spørsmål vedr status for nærværet for ansatte i Bergen kommune: I Dagens Næringsliv 15.sept kunne vi lese byråd Christine Meyer uttale seg om hvordan hun får sykefraværet til å stupe i Bergen kommune. Det er svært gledelig at nærværet blant de ansatte øker og vi ser frem til en videre positiv utvikling. Det samlede sykefraværet i Bergen kommune for 2. kvartal i 2010 var på 8,6% mot 9, 1 % for samme periode i 2009. Det utgjør en nedgang på 5,5 % 2
Mens det totale sykefraværet i landet var på 6,3 % i 2.kvartal 2010 og er en nedgang på 10, 7 % sammenlignet med samme kvartal 2009. Spørsmål: 1. Hva er det som får byråden til å uttale at sykefraværet i Bergen kommune stuper når det viser seg å utgjøre kun det halve av landsgjennomsnittet? 2. Kan byråden fremskaffe tilsvarende tall for utviklingen i de fire største byene? 3. Hvordan er utviklingen av nærværprosenten i Bergen kommune fordelt på etater/virksomhetet?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: 1. Nærværet i Bergen kommune har de fire siste kvartalene hatt en positiv utvikling. At "fraværet stuper" var en overskrift Dagens næringsliv valgte å sette på sin artikkel om nærværsarbeidet og nærværspionerene i Bergen kommune. Slike overskrifter og ingresser er vanskelig å styre og var ikke initiert av byråden. Byrådens fokus var å formidle det arbeidet som faktisk gjøres for å øke nærværet. Nærværsprosjektet er et av de viktigste prosjektene som er i gangsatt i Bergen Kommune får å få bedre tjenester til brukerne, for å ivareta og utvikle våre ledere og medarbeidere og for å få mest mulig ut av de menneskelige ressursene. Bystyret har frem til dags dato vært en varm tilhenger av prosjektet og det er viktig at bystyret fortsetter å støtte oppunder prosjektet for å få best mulig resultater i nærværsarbeidet 2. Nærværsprosjektet i Bergen startet opp i januar 2008. Arbeidet er omfattende og nødvendig for å bedre kvaliteten på tjenesteproduksjonen, øke medarbeidertilfredsheten og sørge for best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Offentlig sektor har høyere sykefravær enn privat sektor. Derfor har også samtlige av de øvrige store byene iverksatt systematisk arbeid for å øke nærværet. Det er derfor svært gledelig at Bergen sammen med flere av de andre storbyene oppnår gode resultater gjennom sitt arbeid I tabellen under viser sykefraværet i de største byene fra 1. kvartal 2008 som var Nærværsprosjektets begynnelse. 1.kv. 2008 2.kv. 2008 1.kv. 2010 2.kv. 2010 Endring 1. kv Endring 2. kv Bergen 10,6 % 10,0 % 9,8 % 8,6 % -7,5 % -14,0 % Oslo 9,7 % 8,9 % 8,8 % 7,8 % -9,3 % -12,4 % Stavanger 8,4 % 7,3 % 7,4 % 6,3 % -11,9 % -13,7 % Trondheim 11,2 % 10,4 % 10,1 % 9,1 % -9,8 % -12,5 % Tromsø 11,1 % 10,6 % 11,3 % 9,3 % 1,8 % -12,3 % 3. Nærværsprosenten har en positiv utvikling innen flere av de store tjenesteområdene. Særlig positivt er det å merke seg resultatene innenfor Byrådsavdeling for helse og inkludering og Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima. 3
Fraværsstatistikk 2.kvartal 2010 sammenlignet med fraværsstatistikk 2. kvartal 2009 Byrådsavdeling/område 2.kv.10 2.kv.09 diff Bystyret 1,1 % 3,0 % -1,9 % 0,0 % 0,0 % Kommunerevisjonen 0,5 % 5,9 % -5,4 % Byrådsleders avdeling Byrådsleders avdeling 5,3 % 4,8 % 0,5 % Brannvesenet 5,5 % 8,8 % -3,2 % Totalt Byrådsleders avdeling 5,5 % 0,0 % 5,5 % Finans, konkurranse og eiersk.: 5,5 % 5,7 % -0,1 % Kultur, kirke og idrett: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm/stab 6,0 % 0,0 % 6,0 % Idrett 4,6 % 5,2 % -0,6 % Kultur 4,4 % 5,2 % -0,8 % Totalt kultur, kirke og idrett 4,8 % 5,2 % -0,4 % Helse og inkludering: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm/byomf. 6,1 % 7,1 % -1,0 % Barnevernstj. 9,5 % 10,3 % -0,8 % Fysio-/ergoterapi 3,9 % 6,2 % -2,3 % Helsestasjon, legetj. 6,2 % 6,2 % 0,0 % Hjemmesykepleie 10,7 % 11,3 % -0,6 % Psykisk helse 8,2 % 10,2 % -2,0 % Sosialtj. 7,2 % 10,3 % -3,1 % Syke- og aldershjem 11,5 % 12,6 % -1,1 % Tjenester til utviklingshemmende 10,0 % 11,0 % -0,9 % Totalt Helse og inkludering 9,6 % 10,8 % -1,2 % Barnehage og skole: 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm. 3,6 % 4,2 % -0,6 % Barnehager 11,5 % 11,7 % -0,2 % PPT 9,3 % 9,4 % -0,1 % Skoler 7,5 % 7,4 % 0,1 % Totalt Barnehage og skole 8,4 % 8,4 % 0,0 % Byutvikling, næring og klima 2.kv.10 2.kv.09 diff Adm. 1,4 % 2,8 % -1,4 % Boligetaten 7,0 % 10,7 % -3,7 % Byantikvaren 1,5 % 2,1 % -0,6 % Byggesak og priv.planer 5,4 % 8,6 % -3,1 % Byggvedlikehold 7,6 % 8,3 % -0,7 % Grønn etat 5,1 % 3,0 % 2,1 % Plan og geodata 3,1 % 6,3 % -3,2 % Samferdsel 4,0 % 4,3 % -0,3 % Va-etaten 6,2 % 7,0 % -0,8 % Totalt Byutvikling, næring og klima 5,8 % Bedrifter/foretak: 2.kv.10 2.kv.09 diff Bergen hjemmetj. KF 14,4 % 15,8 % -1,4 % Bergen vann KF 5,5 % 5,8 % -0,4 % Bergen og omland havnevesen 6,9 % 12,9 % -6,1 % 4
Bergen parkering KF 9,0 % 8,5 % 0,5 % Totalt Bedrifter/foretak 9,6 % 9,9 % -0,3 % 2.kv.10 2.kv.09 diff Kvinner 9,6 % 10,2 % -0,6 % Menn 5,4 % 5,8 % -0,4 % Totalt Bergen kommune 8,6 % 9,1 % -0,6 % 14. Fra Terje Valen (R) fremsatt av Mathias Hunskår Furevik (R): "Innsparingspotensiale ved bruk av IKT Det vises til byrådets budsjettforslag for 2011 og økonomiplanen 2011-2014 der det er foreslått en "effektivisering" på grunn av IKT-handlingsplan tilsvarende driftskonsekvensene for IKT-handlingsplan. Bergen kommune har de siste årene investert mye i IKT. IKT-investeringer nedbetales over 10 år, jf. kommunelovens bestemmelser om avdragstid. Investeringer får derfor en langt mer direkte og merkbar konsekvens i kommunens driftsbudsjetter enn mer langsiktige investeringer som skolebygg fordi disse avdras over en lengre tidsperiode. På bakgrunn av det fortsatt foreslåtte investeringsnivået for IKT i økonomiplanen 2011-2014 stiller vi følgende spørsmål: 1. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av Xeroxavtalen (ny print/kopi-avtale)? 2. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av investeringer i ny kommuneportal? 3. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt som følge av investeringer i nytt HR-system (BLINK)? 4. Hvorfor har Bergen kommune forlatt den strategi bystyret vedtok i 2001 med tanke på fri programvare?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: 1. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av Xeroxavtalen (ny print/kopi-avtale)? Xerox avtalen er under implementering. På grunn av organisatoriske og tekniske utfordringer har implementeringen tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Konsolideringen av print/kopi løsningene i kommunen slik en nå implementerer løsningene, og iverksetting av styrt utskrift, legger grunnlag for redusert utskrift opp mot 20 prosent. Dette er erfaringstall hentet fra bransjen, og kommunen kan ikke verifisere effekten i Bergen før en over noe tid har erfaring fra avtalen. Det gjøres oppmerksom på at gevinstene for dette prosjektet vil gi mange kvalitative gevinster utover de økonomiske. Det er identifisert følgende kvalitative gevinster for dette prosjektet: Sterkt forbedret informasjonssikkerhet. Innføring av styrt utskrift medfører sterkt forbedret kontroll med utskrifter. 5
Styrt utskrift. De ansatte i kommunen kan benytte hvilken som helst printer i kommunens nettverk for uthenting av utskrift. Stor forbedring for spesielt personell som arbeider innenfor mange lokasjoner. Skanningsløsning. Stor effektivisering ved at brukere kan benytte kopimaskinene/printere for skanning og automatisk oversendelse av skannet resultat til egen e- postadresse. Forenklet driftsmiljø. Forenklet og mer helhetlig driftsmiljø for kopimaskiner/printere/skannere i Bergen kommune. Avtaleforvaltning. En avtale regulerer all bruk av kopimaskiner, printere og skannere i Bergen kommune. I fase 1 er det utplassert ca 1.700 multifunksjonsmaskiner. Disse maskinene skal erstatte en utstyrspark på ca 4.000 maskiner. Som en del av fase 1 skal også alle eksisterende skrivere som ikke er en del av den nye avalen avvikles. Dette arbeidet vil bli utført i løpet av høsten 2010. Prosjektet har startet fase 2, dvs. å implementere tjenestene: Styrt utskrift (inkludert Equitrac) m/autentisering vha pinkode Skanning til e-post og mappe Sentralisert faksløsning (Rightfax) 2. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt av investeringer i ny kommuneportal? Kommuneportalen har identifiserte gevinstpotensialer for alle elektroniske tjenester som er implementert i portalen. Dette er gevinsttyper av ulike kategorier, både kvalitative og kvantitative. Det er levert elektroniske tjenester innenfor alle tjenesteområder i kommunen. De elektroniske tjenestene medfører mer effektive arbeidsprosesser internt, mer effektiv samhandling med innbyggere og næringsliv og døgnåpen forvaltning i form av selvbetjening. De identifiserte gevinstene er synliggjort og blir tatt ut på ulike måter i organisasjonen. På flere av områdene medfører effektiviseringen kortere saksbehandlingstid, bedre service og bedre omdømme. Praksis har vært at det er tjenesteeier selv som tar ut eventuell besparelse når en arbeidsoppgave løses på en ny og mer effektiv måte. I tillegg til innføring av elektroniske tjenester og selvbetjening er det benyttet ressurser til å innføre forenklede verktøy for brukere som publiserer informasjon i portal. Spesielt kan her nevnes følgende: Innføring av enkel publisering for barnehager og skoler. Løsningene medfører at de som skal publisere informasjon gis tilgang til et verktøy som forenkler arbeidet med publisering, noe som medfører at informasjon om viktige tjenestetilbud lettere blir publisert og vedlikeholdt. Forbedring av verktøy for publisering av tjenestebeskrivelser. Tjenestebeskrivelsene i portal er et av de viktigste fundamentene for å beskrive hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å levere. Tjenestebeskrivelsen er koplet sammen med de elektroniske tjenestene og 6
medvirker til effektivisering både av interne prosesser og av mulighetene for selvbetjening til innbyggere og næringsliv. Portalforbedringsprosjektet. Stor forbedring av design, navigasjon og informasjonsstruktur i portal. Medfører lettere tilgang til tjenestetilbudet for innbyggere og næringsliv, samtidig som det er gjort tilnærming til universell utforming for mange av tjenestene. I tillegg medfører ny informasjonsstruktur mulighet for enda bedre og mer effektive tjenester. Innenfor rammene av prosjektene knyttet til kommuneportal er det også realisert mange systemkoblinger som er essensielle for de elektroniske tjenestene og selvbetjenings-løsningene. Spesielt kan nevnes: Bruk av MinId som identitetstjeneste for pålogging i portal Etablering av tjenesteoversikt hos norge.no Etablering av meldingstjeneste til innbyggernes postkasse på minside (norge.no) Etablering av identitetstjeneste for tjenester for næringsliv, lag og organisasjoner hos altinn Automatisk innlegging av skjema og søknader om tilskudd fra innbyggere og næringsliv i saks- og arkivsystemet (BKSAK). Oppslagstjenester med visning av resultat i portal fra nasjonal tjenestekatalog (Kommuneforlaget), økonomisystemet (Agresso), Bergen parkering (Cowi), eiendomsregistre (GAB), planarkiv (Geomatikk/Geoplan), fakturahotell (Strålfors) m.fl. I sum vil ovennevnte koblinger medføre stor effektivisering både av interne prosesser og av mulighetene for selvbetjening til innbyggere og næringsliv. På bakgrunn av mangfoldet av tjenester i portal har det vært vanskelig å identifisere tall for gevinstrealisering. Det er innført måleverktøy for tjenestene i portal (Google analytics) som på sikt forventes skal bidra til å gi tall for bruk av de ulike tjenester. Dette vil bli viktige bidrag for gevinstrealisering for tjenester i portal i tiden fremover. En viktig målsetting for arbeidet med kommuneportalen er å tilby fullverdige elektroniske verdikjeder for innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Tjenester og prosesser skal være elektroniske fra tjenestemottaker (innbyggere/organisasjoner/næringsliv) til kommunal forvaltning og videre til administrative og politiske beslutningstaker. Gjennom prosjektene på IKT Handlingsplanene er det nå bl.a levert: Siden 2008 har ca 30 elektroniske tjenester blitt publisert årlig. Per i dag er det ca 124 skjema/tjenester tilgjengelig. Andelen som benytter seg av det elektroniske tjenestetilbudet er økende o Det er identifisert betydelig gevinstpotensial på elektronisk på forhold knyttet til saksbehandlingstid som blir betydelig redusert, kvalitet i datafangst, elektronisk signering, elektronisk arkivering og el.distribusjon 7
3. Hvilken effektiviseringsgevinst/mindreforbruk har kommunen hatt som følge av investeringer i nytt HR-system (BLINK)? BLINK prosjektet er ikke ferdig implementert og en har derfor ikke hentet ut noen av de identifiserte gevinstene. Slik prosjektstatus er høsten 2010 vil implementeringsløpet gjennomføres i 2011, og en kan deretter starte gevinstrealisering for dette prosjektet. 4. Hvorfor har Bergen kommune forlatt den strategi bystyret vedtok i 2001 med tanke på fri programvare?" Bergen kommune tar beslutninger på de ulike anskaffelsene innenfor IKT området i forhold til hvilke tilbud som til enhver tid er best i forhold til kravene fra IKT bestillerne i kommunen. I tillegg vil det alltid være lov om offentlige anskaffelser som skal være styrende for anskaffelser også innenfor IKT området. Det er flere eksempler de siste årene på at løsninger basert på fri programvare har vunnet frem i konkurranse med tradisjonell lisensiert programvare. Av to større systemanskaffelser de siste årene kan nevnes ny tjenesteorientert arkitektur (SOA plattform) og system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVU) inkludert modul for booking av anlegg innen idrett, kultur og grønn etat (https://www.bergen.kommune.no/aktivby/). I tillegg til ovennevnte benyttes fri programvare i stor utstrekning i forbindelse med systemutvikling knyttet til portal- og tjenesteutvikling. 15. Fra Terje Valen (R): Spørsmålet er trukket. 16. Fra Tina Åsgård (SV): "Bergen Bydrift AS og kontrakter fra Bergen kommune. 23. februar 2009 vedtok bystyret i sak 36/09 å omgjøre det kommunale foretaket Bergen Bydrift til aksjeselskap. I samme sak forpliktet Bergen kommune seg til å sørge for levedyktigheten til selskapet i en periode på tre år. Dette kom til uttykk på følgende måte i vedtaket: Bergen Bydrift AS får i en periode på tre år fra 01.01.09 tildelt kontrakter fra Bergen kommune, fortrinnsvis fra Samferdsels- og VA-etaten for et beløp på anslagsvis MNOK 80-90 pr. år. Det er nå gått over halvannet år siden vedtaket ble fattet, og det er på tide å gjøre opp status for det nye aksjeselskapet, for å få oversikt over hvordan bystyrets vedtak om forpliktelser overfor selskapet følges opp. Spørsmål til finansbyråden: Kan byrådet legge frem en oversikt over de kontrakter Bergen kommune har tildelt Bergen Bydrift AS siden 01.01.09, hvor mange kontrakter for Bergen kommune som Bergen Bydrift har vunnet på anbud i konkurranse med andre i samme periode, samt verdien av disse kontraktene?" 8
Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: Byråd for kultur, idrett, kirke og eierskap har forelagt problemstillingene i spørsmålene ovenfor til Bergen Bydrift AS, og har fått følgende tilbakemelding på selskapets omsetning siden 01.01.2009, fordelt på kunde/etat: Kunde/etat 2 009 2 010 pr aug Totalt Bergen Bolig og Byfornyelse KF -26 906-99 570-126 476 Bergen brannvesen -314 865-17 500-332 365 Bergen kommunale bygg -178 776-515 890-694 666 Bergen Parkering KF -147 869-44 859-192 728 Bergen og Omland havnevesen -198 650-198 650 Bergen Vann KF -3 183 010-1 726 729-4 909 739 Byggvedlikehold -4 104 237-43 857-4 148 093 Bykassen (øvrige) -1 201 825-2 256 463-3 458 289 Grønn etat -139 699-610 485-750 184 Helsevernetaten -8 643 081-6 808 326-15 451 407 Samferdselsetaten -50 805 137-38 112 180-88 917 318 VA-etaten -96 967 096-52 647 935-149 615 031-165 712 501-103 082 445-268 794 946 Omsetningsvolumet i ovennevte tabell viser at Bergen kommune har innfridd sine forpliktelser knyttet kontraktsdekning i bystyresak 36/09 med svært god margin. Omsetningen relatert til de fleste kundene i tabellen er i hovedsak basert på en rekke avtaler og enkelt- bestillinger, og som det således vil være uhensiktsmessig å presentere. Av hensyn til selskapets konkurransesituasjon ifm. fremtidig utlysning av de to kontraktene med Samferdselsetaten, "Renhold i Bergen sentrum" og "Driftsavtale Bergen sentrum", er omsetningen ikke spesifisert pr kontrakt. Avtalene med VA-etaten kan grupperes i hoved- elementene Bergensprogrammet, lekkasjereparasjoner og diverse enkeltkontrakter. Forannevnte problemstilling rundt fremtidig konkurranse er også knyttet til visse kategorier VA-relaterte oppdrag. Det kan også nevnes at Bergen kommune nylig har inngått rammeavtale med Bergen Bydrift AS for vinterdriftstjenester. Avtalen gjelder strø- og brøytetjenester for 89 kommunale eiendommer som bl.a. skoler, barnehager, bofellesskap, sykehjem, aktivitetssentre og bydels-hus. Avtalen sikrer Bergen Bydrift AS tildelte oppdrag knyttet til ovennevnte frem til våren 2012. Fra 2012 skal selskapet konkurrere om alle oppdrag på lik linje med eksterne leverandører. Avslutningsvis opplyses at Bergen Bydrift AS i perioden har vunnet ett oppdrag for Bergen kommune i fri konkurranse. Denne kontrakten gjelder "Tursti Hyttelien - Rundemannen" til en verdi på MNOK 1,8, og med utførelse 2. halvår 2010. Selskapet har for øvrig vunnet flere kontrakter i det private/eksterne markedet. 9