Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Selbu 27.10.2010 Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen
Generelt om vannmiljøtilstanden i NT Klassifisering etter ny veileder Vannforskriftsarbeidet i 2 pilotområder Behovet for tilsyn med punktutslipp
Hovedvassdragene i god tilstand Utfordringer knyttet til Hotran (Jovafelt), småvassdrag, sidebekker og noen innsjøer Punktutslipp fortsatt problem
Hotranvassdraget i Levanger Jord og vannovervåking i landbruket JOVA Nedbørfeltet representerer Trøndelagsregionen, med intensivt jordbruk og husdyrhold
Store årlige variasjoner i gjennomsnittskonsentrasjoner av fosfor og nitrogen. Årsmiddelkonsentrasjonene av P og N i 2009/10 er hhv. 264 µg/l og 4,0 mg/l og vassdraget er i meget dårlig tilstand. I 2009 var det flere og høyere funn av plantevernmidler enn normalt, med funn i 8 av 10 prøver. Trifloksystrobin-metabolitt er svært giftig og ble påvist en gang over grenseverdien for både akutt (MF) og kronisk (AMF) miljøfarlighetsgrense.
Konsentrasjon av totalfosfor i vannføringsveide blandprøver 2009/10 sett i forhold til tilstandsgrenser for leirvassdrag.
Funn av ulike typer plantevernmidler i perioden 1996-2009
Tilstandsklassifisering etter ny veileder
Naturtilstand-Svært god Nye data fra10 innsjøer: God Moderat Dårlig Svært dårlig
Follafjorden Vannområde Tre bekker ikke i god miljøtilstand pga landbruk - silopressaft - høgt næringsinnhold
Tiltak landbruk Follafjord
Stjørdalsvassdraget Silopressaft i 2 bekker For høge N og P-kons. i 10 bekker Manglende kantsone i 2 bekker 6 ikke god tilstand ut fra begroingsalger Brenning gårdsavfall
EROSJON- PARTIKKELPÅVIRKNING Høge fosforkonsentrasjoner, løpserosjon kontra erosjon fra dyrkamark? Voldselva: 80 ug tot P, mye P i leire; eks fra vannprøve tatt ut etter leirras i Overhalla: 1220 ug totalfosfor/l Ikke god tilstand når P> 60 ug/l
Eutrofiering- - fosfor og nitrogen fra landbruk Kvithamarbekken, 166 ug tot P/l 2618 ug tot N At risk, meget dårlig tilstand
raftig gjengroing i trandsonen der vithamarbekken munner ut øgt biologisk mangfold
Eutrofiering. Skjelstadmarka, intensivt husdyrområde Over 23 000 ug tot N 31 ug tot P Lange trådformede grønnalger
Saprobiering Siloutslipp og heterotrof begroing (silosopp)
< 2 m kantvegetasjon
Tiltak mht. landbruk: Aktivt tilsyn m punktutslipp Kontroll av > 2 m kantsoner Frivillige tiltak, info- og tilskuddsordninger: Infoskriv rundballer, > 50 m unna vassdrag Infobrev oppmåling > 2 m kantsoner RMP SMIL- midler Miljøvennlig spredning husdyrgjødsel Forskrift om gjødsel av organisk opphav mv Forskrift om produksjonstilskudd Melkeromsutslipp?
Infomøter med brukerne Fagdag om hydroteknikk og avrenning fra jordbruket. 6. okt 2009 på Bioforsk. Samarbeid med Audun Grav, FMNT. Befaring på Skatval. For gårdbrukerne i Stjørdal og faglag og forvaltning i kommunene i Sør-Innherred. Møter om husdyrgjødsel. Februar 2010 på Hegramo og Bioforsk. Samarbeid med FMNT, Eva Hedegart og Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. 40 husdyrbrukere fra Stjørdal. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, regelverk, tilskuddsordninger, vanndirektivet, økonomi i gjødselhåndteringa, samarbeidsløsninger i håndtering av husdyrgjødsel og spredning.
Regionalt miljøprogram Tilskudd til stubbåker i de tre øverste erosjonsklassene. Middels erosjonsrisiko: Stor erosjonsrisiko: Svært stor erosjonsrisiko: (Tall fra 2009) 15 000 daa 3 000 daa 2 300 daa Utfordring med vårpløying på leirjord, men god effekt! Jmf resultater i Trondheim. Samarbeid med forsøksring viktig. Grasbelter langs vassdrag, med formål å samle opp næringsstoff/eroderte partikler fra ovenforliggende åpenåker. 660m i 2009 Ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon.
Spesielle miljøtiltak (SMIL) Inntaks- og nedløpskummer Erosjonssikring av åpne løp Miljøplantinger Økologiske rensedammer Omlegging fra åpen åker til gras Avskjæringsgrøfter Oppdimensjonering av lukka løp Åpne kanaler til erstatning for åpne løp Terskler i åpne løp 2009: 2 saker kr 23 000,- 2010: 5 saker kr 137 000,- www.stjordal.kommune.no
Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Ved jordbruksoppgjøret 2007 ble det bestemt å etablere en pilotordning med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. I St.prp. nr. 77 (2006-2007) er det gitt nærmere føringer for tilskuddsordningen: I første omgang er det ønskelig å øke andelen av gjødsla som blir spredt med en mer miljøvennlig spredeteknologi og/eller nedmoldet. Avtalepartene ønsker derfor å prøve ut et arealtilskudd for det arealet som gjødsles med stripespreder, injeksjonsutstyr eller der gjødsla nedmoldes raskt etter spredning.
Tilsyn med punktutslipp i regi av Erfaringer: FM fram til 2001 Begrenset egenkontroll Silopressaft og husdyrgjødsel korrosivt Lekkasje også på nye silo- og gjødsellagre, samt pumpekum Defekte silopumper, eller støpslet ikke i Pumpekum med overløp til bekk Tilsynsrollen krevende
Etter delegeringen av myndighet til kommunene i 2001: Overgang til grasfortørking og rundballer Intet rutinemessig tilsyn av tekn anlegg Tungt å prioritere tilsyn, selv etter meldinger om utslipp Nye utfordringer: Kraftforbaserte produksjoner, høns, kylling og gris, fellesfjøs-melkeroboter-utesiloer Storfe som går ute hele året
Oppsummering: Mye godt vannmiljø i Norge! God overvåking nødvendig og kostnadsbesparende! Miljøpåvirkning fra landbruket fortsatt utfordring! (bla 5 tilfeller av pressaftutslipp i 2010) Nødvendig å gjenoppta tilsyn punktutslipp! LK og LA sitter på nøkkelkompetanse for bedre vannmiljø!
Utfordring: Mulig å oppnå god tilstand i de mest intensive jordbruksområdene? Sterkt modifiserte vannforekomster? Aktuelt å åpne enkelte lukkede løp? Takk for oppmerksomheten!