Innføring av systematisk arbeidsmiljøutvikling Erfaringer så langt

Like dokumenter
Felles ARK rapport UIO Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK

Universitetet i Oslo. Ledelsen og støtteenheter Universitetets senter for informasjonsteknologi

Universitetet i Oslo

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

HR-ledernettverk. 2. desember 2016

Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Orientering i AMU 31. januar 2018

Resultater arbeids- og klimaundersøkelsen ARK ved Helsam

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

Direktørsamling i København februar ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren

Konflikthåndtering ved UiO. Verneombudssamling 7. juni 2017 v/personaldirektør Irene Sandlie

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK. USIT informasjonsmøte 10. september 2015

Helsefremmende prosesser i kunnskapsintensive organisasjoner. Marit Christensen, PHD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU

Forebyggende arbeid og håndtering av enkeltsaker ved UiO - AKAN. AMU 4. juni 2018 Avdeling for Personalstøtte

ARK et verktøy for arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse utviklet av og for U&H-sektoren

Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok

Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

HOLDNINGSSKAPENDE NÆRVÆRSARBEID. RTW-seminar 20. september 2017

Foto: Colourbox.com HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Forslag til lysark til enhetsledere som skal informere om arbeidsmiljøundersøkelsen ved sin enhet

INTERNHUSLEIE. 2. tertial 2018 EIENDOMSAVDELINGEN (EA) 1 Fakultet/Enhet Brukerareal Andel felles Totalareal Internhusleie

1 895, , , , ,0 765, , , , , , Senter for Ibsen-studier 2 335,2 527,4

Lederopplæring MTM Resultatrapportene

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU Det Medisinske Fakultet (DMF)

Personalpolitiske retningslinjer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Personalpolitikk ved Universitetet i Oslo

Medarbeiderundersøkelser: The good, the bad and the ugly

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

1 895, , , , ,0 765, , , , , , Senter for Ibsen-studier 2 335,2 527,4

Strategisk plan

Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm

Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for. Frambu

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor

O-sak 1 - side 1 av 24

Nærværsarbeid: Hva kan virksomhetene gjøre? Teori, måling (screening) og tiltak. Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet

Teori og forskning. Marit Christensen, PhD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU

Meningsfull matematikk for alle

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Likestillingsarbeidet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet,, UiO

FORSIDE. Medarbeiderundersøkelsen Rapport for. Helse Sør-Øst

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for. Helse Sør Øst

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor

Funnreferanse for lokal arbeidsmiljøundersøkelse

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU 2009

Helsefremmende arbeidsplasser:

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie

Hvordan har stipendiatene våre det på jobben? Psykososialt arbeidsmiljø og organisatoriske arbeidsbetingelser

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Deanu gielda-tana kommune

Medarbeiderundersøkelser verksamt eller verdilaust verktøy?

Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv

AREALOPPGAVE / INTERNLEIE

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Historien bak prosjektet: 3 år på 3 minutter!

Fra ARK 1.0 til ARK 2.0

HANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

ALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP)

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Medarbeiderundersøkelsen Rapport for. Helse Sør-Øst. Denne rapporten representerer en mulighet til å praktisere godt leder- og medarbeiderskap.

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Januar desember 2022 NSF

Meningsfull matematikk for alle

Helse, miljø og sikkerhet

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM Ein tydeleg medspelar

Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for Sykehuset Østfold HF

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Presentasjon for PK-nettverket v/irene Sandlie

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

HSØ foretakene samlet

Forebygging og helsefremming i arbeidslivet

Hva kjennetegner de gode virksomhetene? Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet

BHT s rolle i konfliktsaker

UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript:

ARK ved UiO Innføring av systematisk arbeidsmiljøutvikling Erfaringer så langt Avdeling for personalstøtte Irene Sandlie, Personaldirektør

Velkommen Arbeidsmiljøet ved UiO hånd i hånd med læringsmiljøet 2

Strategi 2020 : Mennesket i sentrum Et universitets viktigste ressurs er de menneskene som arbeider og studerer der Denne strategien har derfor for øye å legge forholdene til rette slik at det får frem det beste hos den enkelte Universitetet i Oslo skal legge til rette for at studenter og ansatte skal realisere sitt potensial i et godt arbeids- og læringsmiljø 3

UiOs personalpolitikk Verdigrunnlag Ansatte skal ha meningsfulle oppgaver, individuelle utviklingsmuligheter, godt arbeidsmiljø og en institusjonskultur preget av høyt faglig og sosialt engasjement UiO skal som arbeidsgiver stille høye krav til kompetanse, innsats og resultater UiO skal kjennetegnes av åpne prosesser, god kommunikasjon og aktiv dialog mellom ledelse og medarbeidere Personalpolitiske føringer innen Rekruttering Personaloppfølging og kompetanseutvikling Arbeidstakernes medvirkning

Hvorfor skal vi kartlegge og utvikle arbeidsmiljøet? 1. Fordi vi må det i henhold til lov og avtaleverk (juridiske argumenter) 2. Fordi vi bør det for å forebygge og redusere sykdom (moralske argumenter) 3. Fordi det er nyttig for å realisere organisasjonens mål (strategiske argumenter) (Hoff & Lone, 2014)

Psykososialt arbeidsmiljø Samspillet mellom arbeidsoppgaver og person Samspillet mellom personer Samspillet mellom person og strukturelle forhold på arbeidsplassen

Hva er ARK? Arbeidsmiljø og klimaundersøkelser Laget av vår sektor for vår sektor Basert på forskning skal kunne forskes på ARK er både et lederverktøy, en medvirkningsarena og en forskningsdatabase.

JD-R modellen: Hvordan positive arbeidsfaktorer kan bidra til å veie opp for jobbkrav ARK er basert på Jobbkravressursmodellen (Job Demands- Resources Model - JD-R) (Bakker & Demerouti, 2006) Jobbkrav- ressursmodellen (JD-R) deler arbeidsforhold i to kategorier: Jobbkrav (hemmere) er fysiske eller emosjonelle stressfaktorene i forhold til rolle som tidspress, stor arbeidsmengde, stressende arbeidsforhold, emosjonelt belastende arbeid og rolleuklarhet. Jobbressurser (fremmere) er de fysiske, sosiale eller organisatoriske faktorene som bidrar til at du når målene dine eller reduserer stress som autonomi, gode arbeidsrelasjoner, coaching eller mentorering, muligheter for karriereutvikling, læring og kompetanseutvikling. I følge JD_R modellen er arbeidsmiljøer med høye jobbkrav med få positive fremmere (ressurser) preget av høye stressnivåer og utbrenthet. På den annen side, dersom ressursnivået oppleves som høyt så veier dette opp for ekstreme jobbkrav, i tillegg til å fremme motivasjon og jobbengasjement.

Gjennomføring av ARK ved UiO og svarprosenter 2013-2015 : Enhetsnavn Antall inviterte Svarprosent Dato Hele UiO hittil (pr. januar 2016) 4788 59,2 Universitetsbiblioteket 196 77,6 17.10.2013 Det medisinske fakultet 986 46,1 02.12.2013 Det matematisk-naturvitenskaplige fakulte 1422 50,9 05.05.2014 Senter for utvikling og miljø 32 68,8 29.09.2014 Det utdanningsvitenskapelige fakultet 296 68,2 29.09.2014 Eiendomsavdelingen 225 67,6 04.11.2014 Det odontologiske fakultet 409 47,9 23.02.2015 Naturhistorisk museum 132 81,8 21.04.2015 Det juridiske fakultet 333 62,8 14.09.2015 Ledelsen og støtteenheter 564 83,5 14.09.2015 Kulturhistorisk museum 193 75,1 19.10.2015 Humanistisk Fakultet 721 79,1 30.03.2016 Hele UIO (pr mars 2016) 5509 67,4

Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet 22 23 21 24 20 25 19 26 18 27 17 1 28 5 2 U&H 3 4,5 4 4 5 3,5 3 2,5 2 1,5 1 11 12 13 16 14 15 UiO 6 10 7 9 8

Oversikt over temaer for psykososiale arbeidsmiljøtiltak rapportert via FaktaARK II ved UIO 2014-2015

Foreløpig har ledere og verneombud ved følgende enheter innrapportert FaktaARK II: Det medisinske fakultet (Kun Fakultetsadministrasjonen og Institutt for helse og samfunn) Universitetsbiblioteket Det utdanningsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturfaglige institutt (Tiltak hovedsakelig rapportert på instituttnivå) Det Odontologiske fakultet LOS (Kun Eiendomsavdelingen)

Prosentfordelingen på de temaene med flest tiltak 1. 13,1 % Faste møter/allmøter/seminar/faglige samlinger 2. 9,5 % Kommunikasjon/informasjon 3. 9,1 % Kompetanseutvikling 4. 7,2 % Samhandling/tverrfaglig samarbeid 5. 6,4 % Organisering/logistikk Det er kun 1% av enhetene som har besvart FaktaARK II som rapporterer å ikke ha utarbeidet tiltak.

Observasjoner fra tematisk analyse Tiltakstemaet som omhandler faste møter, allmøter, seminar og faglige samlinger har gjennomgående flest tiltak. Begrunnelsene for disse tiltakene omhandler i stor grad strukturelle forhold som behov for flere møtepunkter, faste agendaer, samt styrking av faglig fellesskap og utveksling. Tiltak rundt mer informasjon virker å ha sammenheng med ønske om flere faste møter, målklarhet eller synlig ledelse. Flere steder er tiltak for å bedre sosialt klima satt i sammenheng med sosiale tiltak. Dette kan indikere at der det er utslag på for eksempel personkonflikter eller et belastende sosialt klima at man velger tiltak for flere positive sosiale interaksjoner mellom folk.

Tiltak ved UIO SITATER

Faste møter/allmøter/seminar/faglige samlinger (13,1%) «Endringer av agenda for seksjonsmøtene (iverksatt umiddelbart)» «Bedre utnyttelse av allmøtene» «Gjennomføre tematiske opplegg på seksjonsmøter» «Revidering av gjennomføringen av stabsmøtene inklusive fagpresentasjoner hvordan, hvor lenge, hvor ofte osv.» «Justert møtestrukturer» «Nytt lærermøte hvor vi går grundigere til verks for å komme fram til flere/mer konkrete forslag til tiltak juni, august og desember»

Kommunikasjon/informasjon (9,5%) «Bedre informasjonsflyt og åpenhet på alle nivåer oppdaterte nettsider med til enhver tid relevant info» «Dele informasjon og komme med innspill» «Økt kommunikasjon og informasjonsflyt til høyere ledelsesnivå, dette er meddelt ledelsen»

Kompetanseutvikling (9,1%) «Skriftliggjøre individuelle kompetanseplaner og oppfølging av disse årlig» «Deling av kompetanse internt «Mekkekurs»» «Drøfte enhetens totale kompetansebehov i fellesskap»

Samhandling/tverrfaglig samarbeid (7,2%) «Stimulere gruppeledere til mer samarbeid» «Arbeide i seksjonene for bedre samhandling og kommunikasjon»

Organisering/logistikk (6,4%) «Jevnere arbeidsfordeling» «Fortsetter med tavle og gjøremål» «Forenkling av rutiner mot fakultet og andre overliggende enheter»

ARK i systematisk arbeidsmiljøutvikling ARK skaper felles bevissthet om arbeidsmiljøspørsmål ARK gir en forutsigbar ramme for oppfølging - gjennom undersøkelse, tilbakemelding, handlingsplan, ny undersøkelse etter 2-3 år osv Gir medarbeidere og ledere reell mulighet til å diskutere og videreutvikle sitt arbeidsmiljø UiO resultater gir anledning til å dele erfaringer på tvers av organisasjonen og lære av hverandre

Sammen om et godt arbeidsmiljø