PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom mennesker. Sykdommen vil spres raskt over hele verden og kalles en pandemi. Pandemisk influensa oppstår med noen tiårs mellomrom, men man kan ikke på forhånd si når dette vil skje. I forrige århundre var det tre influensapandemier: "Spanskesyken" (1918-1919), "Asiasyken" (1957-1958) " Hongkong-syken" (1969-1970). Hvor farlig er pandemisk influensa? Det er foreløpig ikke mulig å si hvor alvorlig en ny pandemi vil bli. Dette kommer an på det nye virusets egenskaper. Sannsynligvis vil langt flere rammes av en pandemisk influensa enn ved vanlig sesonginfluensa. Om vinteren blir ofte rundt 5-10 prosent av befolkningen syke av sesonginfluensa. Ved pandemisk influensa forventer myndighetene i verste fall at halvparten av befolkningen vil bli smittet og at inntil 25 prosent vil bli syke og sengeliggende. Man må regne med flere dødsfall enn ved sesonginfluensa og et langt sterkere press på helsetjenesten. Ikke alle vil bli syke på én gang. Sykdommen kommer trolig i flere bølger over noen måneder. En bølge vil vare en del uker, men hver enkelt person vil som oftest bare være syk en ukes tid Hvem vil være utsatt? Fordi de færreste vil være immune mot det nye viruset, er sannsynligheten for å bli syk større enn ved sesonginfluensa. Ved sesonginfluensa er noen grupper mer utsatt for å bli alvorlig syke og få komplikasjoner. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde ved en pandemisk influensa. Inntil det nye virusets egenskaper er kjent, er det likevel vanskelig å forutsi hvilke grupper som vil være mest utsatt. Tidligere influensapandemier har rammet forskjellige aldersgrupper ulikt.
Hvordan begrense smitte av influensa? Ved å følge disse rådene kan du bidra til å begrense spredning av sykdommen. Hvordan kan du beskytte deg mot smitte? Vask hendene dine grundig og ofte. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer Unngå å ta deg til munnen, nesen og øynene med uvaskede hender når du er ute blant folk. 1. Vask hendene grundig og ofte Det er usikkert om munnbind brukt av friske mennesker i vanlig sosial omgang kan bidra til å redusere smittespredningen. Det har vært spekulert på om det faktisk forverrer risikoen fordi brukerne har en tendens til å ta seg mer i ansiktet med hendene for å rette på munnbindet. Vi anbefaler derfor ikke bruk av munnbind for friske mennesker i vanlig sosial omgang. Hvis du mistenker at du er smittet 2. Desinfiser hendene hvis håndvask ikke er mulig Har du fått symptomer på influensa som feber, hoste, vond hals, hodepine, verk i kroppen og dårlig allmenntilstand? Ta kontakt med lege eller legevakt via telefon for å unngå å smitte andre Begrens nærkontakt med andre mennesker til diagnosen eventuelt er avkreftet. Avhengig av symptomene dine vil legen vurdere om du skal behandles med Tamiflu 3. Bruk engangslommetørkle Beskytt andre mot smitte hvis du er blitt syk Dette kan du gjøre for å begrense spredning av viruset: Bli hjemme fra jobb til du føler deg frisk nok til å jobbe, tidligst sju dager etter at symptomene startet. Hold syke barn hjemme fra skole og barnehage 4. Host eller nys i albuekroken minst like lenge. Hold (om mulig) en avstand på minst én meter til friske personer Bruk engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk. Host eller nys i albuekroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig. Vask hendene grundig og ofte, spesielt når du har vært ute og før du spiser. Hånddesinfeksjon med sprit er et godt alternativ når ikke får vasket hendene på annen måte.
Det er sjelden at influensa krever sykehusinnleggelse. For mange gir sykdommen relativt milde symptomer og ikke større plager enn en vanlig sesonginfluensa. Ved komplikasjoner, som for eksempel lungebetennelse, kan noen trenge sykehusinnleggelse. Generelle tiltak ved et eventuelt utbrudd Plikt til å melde ifra til nærmeste leder om sykdomstilfelle eller mistanke om tilfeller. Influensasyke personer skal holde seg hjemme. Begrense reisevirksomheten mest mulig. Begrense fysiske møter, bruk telefon, e-post, sirkulasjonsmøter i størst mulig grad. Tilrettelegge for fjernarbeid Prioriterte, kritiske oppgaver og tiltak Avd Kritiske funksjoner Tiltak Faglig Undervisning/samlinger Økt bruk av ClasFronter, flere må få tilgang. Streaming, selvstudie og endring Praksis fra forelesninger til arbeidsopplegg. Bruk av praksisveiledere/øvingslærere som Studentveiledning ekstraressurs. Lagre aktiviteter på nett. Eksamen/sensur Ekstratilbud i etterkant for å ta igjen det tapte. Eksamener og sensurfrister utsettes. Tekn/adm Drift av de sentrale IT-systemene Lønn Betjening av sentralbordet Låsing og sikring av bygninger Opptak Eksamen Back-up finnes internt, flere personer på de ulike avd kan de ulike systemer/rutiner som finnes. Disponere de ansatte som eventuelt ikke blir syk og som innehar kompetanse til å ivareta nevnte oppgaver. Innleid kompetanse vil ikke kunne overta og sette seg inn i våre mange system, det vil kreve ukers opplæring på forhånd. Det vil også være vanskelig å finne denne kompetansen lokalt.
Informasjonsberedskap ved pandemi. Hvem har bruk for info Studenter Ansatte Hva Avlyste/endrede forelesninger, veiledninger, praksis, eksamener, sensurfrister Hvem som er tilstede/fraværende Oversikt over hvilke funksjoner som er i drift, Hvordan ClasFronter, E-mail e-mail Personalsituasjonen; hvem som er tilstede, syke, jobber hjemmefra Eksterne brukere Forsinkede oppgaver Ved kontakt, gjennom media Media Store konsekvenser? Pressemeldinger Ansvarsforhold ved pandemi. Ansvarsforhold og beslutningsmyndighet i kritiske situasjoner følger av Beredskapsplan for krise, ulykke og dødsfall. Denne beredskapsplanen må sees i sammenheng med Pandemiplanen. Annen nyttig informasjon www.pandemi.no www.fhi.no beredskapsplan ved krise, ulykke og dødsfall http://www.hifm.no/index.php?id=2634&lang=nor