PANDEMIPLAN FOR HØGSKOLEN I GJØVIK. Tillegg til beredskapsplan for brann, ulykker og alvorlige hendelser
|
|
- Arne Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PANDEMIPLAN FOR HØGSKOLEN I GJØVIK Tillegg til beredskapsplan for brann, ulykker og alvorlige hendelser /
2 Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN FOR PLANEN INFORMASJON OM PANDEMI Inkubasjonstid og smittsom periode Mulig scenario Ansvar og ledelsesforankring... 4 Krisestaben... 5 Avdelingenes lederteam Informasjons- og kommunikasjonstiltak PLANLEGGING FOR KONTINUERLIG DRIFT VED EN PANDEMI Kritiske funksjoner Minimere og prioritere... 7 Studieadministrasjon... 7 IKT/ IT-tjenesten... 7 Drift av bygninger og anlegg... 8 Renhold... 8 Organisering av personalressurser RETNINGSLINJER FOR TILTAK... 9 Side 2 av 9
3 1. BAKGRUNN FOR PLANEN Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik I tråd med de gjeldende prinsipper for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, må Høgskolen i Gjøvik (HiG) som en egen aktør ta hensyn til muligheten for en pandemi i eget kriseplanverk og ta ansvar for å være best mulig forberedt ved et pandemisk utbrudd. Pandemiplanen er et tillegg til HiGs beredskapsplan. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) antar i rapporten Nasjonal risikobilde 2012 at den framtidige frekvensen av influensapandemier vil være høyere enn én per hundre år, men lavere enn én per ti år. Sannsynligheten for at Norge vil bli rammet av en alvorlig influensapandemi, slik som spanskesyken, er imidlertid lavere enn for influensapandemier generelt. Ved utarbeidelse av pandemiplanen har høgskolen tilpasset seg de ulike problemstillingene som er gitt i veiledningen utarbeidet av DSB. Pandemiplanen tar utgangspunkt i et scenario på opp til 40 % arbeidsfravær. Det samlede arbeidsfraværet vil være betydelig større enn selve sykefraværet, fordi folk også vil holde seg borte fra jobben for å ta hånd om syke familiemedlemmer. Det kan også forventes at noen holder seg hjemme i redsel for å bli smittet. En pandemiplan skal gi strategiske føringer for planlegging av en mulig pandemihåndtering ved et utbrudd. HiGs virksomhet er ikke av en slik art at opprettholdelse av kontinuerlig drift under en pandemi er vesentlig. Det kan derfor være høyst aktuelt å stenge høgskolen, for å redusere smittespredning. Side 3 av 9
4 2. INFORMASJON OM PANDEMI Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik En pandemi er en verdensomspennende epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode Inkubasjonstiden for influensa er kort, vanligvis 1 3 dager. En person er vanligvis smittsom i 3 5 dager fra symptomstart. Barn kan være smittsomme i opptil 7 dager. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa har delt pandemi inn i tre faser: 1. Grønn fase: periode mellom pandemier 2. Gul fase: pandemisk overvåkenhets periode 3. Rød fase: pandemisk periode 2.2 Mulig scenario I rapporten Nasjonalt risikobilde 2012 er det tatt utgangspunkt i at beredskap må planlegges ut fra et alvorlig scenario. Følgende scenario er skissert: 25 % av befolkningen blir syke Gjennomsnittlig varighet på sykdom er 10 dager Faktisk dødelighet blir over 0,5 % (av hele befolkningen) Dråpesmitte, inkubasjonstid på 1 2 dager Unge og arbeidsføre rammes særlig sterkt Et stort antall personer vil rammes av ulike forstyrrelser i dagliglivet, som redusert tilbud av offentlig transport (problemer med å komme seg til HiG) Det er viktig å huske på at det ikke bare er egne ansatte som har fravær, men dette vil også gjelde for virksomheter man er kritisk avhengig av, og vil kunne innebære at viktige samarbeidsparter ikke vil kunne levere varer og tjenester som normalt. Det er viktig å merke seg at dette er et planleggingsscenario og ikke en beskrivelse av hvordan virkeligheten vil bli ved et pandemiutbrudd. Pandemiplanen skal ta utgangspunkt i et arbeidsfravær på opptil 40 %. Ved HiG tar vi utgangspunkt i ca. 350 ansatte og ca studenter. Et arbeidsfravær på opptil 40 % vil føre til ca. 140 syke/fraværende blant de ansatte, og ca syke/fraværende blant studentene. 2.3 Ansvar og ledelsesforankring Ansvar for vedlikehold av pandemiplanen ligger hos høgskoledirektør, og planen skal være en del av høgskolens kriseberedskap. Generelt legger HiG vekt på at håndtering av krisesituasjoner skal være mest mulig lik håndtering av andre forhold ved skolen. Med dette menes: Side 4 av 9
5 Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik Ansvarsprinsippet: Likhetsprinsippet: Nærhetsprinsippet: Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser som epidemi/pandemi Den organisasjonen man opererer med i beredskap, skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig Hendelser skal håndteres på et lavest mulig nivå Samvirkeprinsippet: Høgskolen har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering Krisestaben Ved en varslet pandemi (gul fase), skal høgskolens krisestab mobiliseres. Gul fase er en periode hvor det fortsatt vil være noe tid til forberedelse før utbruddet når Norge. I denne fasen er det viktig at krisestaben aktivt involverer avdelingenes lederteam i beredskapsarbeidet. Krisestaben er ansvarlig for organisering og tilrettelegging av tiltak på et overordnet nivå, som samhandling med sentrale/lokale helsemyndigheter og KD, informasjon til studenter og ansatte, iverksetting av forebyggende hygienetiltak, oppfølging av hardt rammede personer, beslutninger om eksamensavvikling, stengning av virksomheten o.s.v. Når pandemien er over, skal krisestaben lede arbeidet med å tilbakeføre HiG til normal drift så raskt som mulig. Det må påregnes betydelig etterarbeid. Avdelingenes lederteam Lederteamene ved FA, IMT, HOS og TØL har i tråd med nærhetsprinsippet ansvar for det driftsmessige rundt undervisnings-, veilednings- og forskningsaktiviteten i avdelingen. I gul fase må det fokuseres på kjerneaktiviteter og foretas prioriteringer for disse. Når prioriteringene er klare, igangsettes arbeidet med å se på mulighetene for forsvarlig drift. Eksempelvis kan det bli nødvendig for fagavdelingene å fremskynde arbeidet med å utarbeide eksamensoppgaver for hhv. avgangseksamen og ordinær eksamen. 2.4 Informasjons- og kommunikasjonstiltak Krisestaben har ansvar for å samordne all informasjon som er gitt fra helsemyndighetene i forbindelse med informasjon til skolens ansatte og studenter. I tråd med HiGs beredskapsplan for kriser, brann, ulykker og alvorlige hendelser, er rektor krisestabens talsmann både internt, eksternt/mot media. I forbindelse med en pandemi med høyt arbeidsfravær, vil det bli etablert kriseweb. Kommunikasjonsenheten har ansvar for å klargjøre informasjon, på bakgrunn av råd fra helsemyndighetene. Mye av denne informasjonen kan lages i god tid, før sykdomsutbruddet. Side 5 av 9
6 Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik 3. PLANLEGGING FOR KONTINUERLIG DRIFT VED EN PANDEMI Ved et pandemiutbrudd vil samtlige institusjoner innenfor undervisning- og forskningssektoren bli rammet, og dermed bli stilt ovenfor de samme utfordringene ved et arbeids- og studentfravær på opptil 40 %. Det legges til grunn at Kunnskapsdepartementet utarbeider retningslinjer for forhold som vil være gjeldende for hele sektoren (bl.a. når forelesninger og eksamen skal avlyses) som hele sektoren vil kunne forholde seg til. Det vurderes slik at det primært vil være helsemyndighetens oppgave å forestå smittevern. HiG sin oppgave vil da bli å utarbeide retningslinjer som skal ha til hensikt å redusere skadevirkninger for institusjonen ved et mulig utbrudd. Dette ved å se til at kritiske funksjoner og oppgaver vil bli opprettholdt og ivaretatt ved en pandemi. Sentrale problemstillinger for HiG vil være gjennomføring av undervisnings- og veiledningstjenester, studieadministrative oppgaver som eksamensgjennomføring, opptak og timeplanlegging, IKT og teknisk drift av egen og leiet bygningsmasse. 3.1 Kritiske funksjoner Høgskolens primære aktivitet er undervisnings- og veiledningstjenester som tilbys studentene, og kontakt med andre institusjoner/forskere og media. Ved høyt personellfravær vil deler av undervisningen og veiledningen kunne falle bort. Vi må anta at fraværet også vil gjelde studentene. Det vil også være vanskelig å gjennomføre eventuelle eksamener. Ved langvarig fravær uten undervisning vil det være vanskelig å ta igjen tapt undervisning. Det kan være vanskelig å gjennomføre praksisperioder for de studieprogram som har dette. Videreføring av HiGs tjenster bør prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Gjennomføring av eksamen for avgangsstudenter 2. Gjennomføring av andre eksamener 3. Undervisnings- og veiledningstjenester 4. Opprettholde faglig virksomhet som forskning 5. Ekstern utleie- og oppdragsvirksomhet Rekkefølgen på prioriterte tjenester (1 3) vil påvirkes av når på året en pandemi slår til, f.eks. vil det i februar/mars være mer kritisk med undervisning og veiledning, enn eksamen. Ved et stort antall smittede og syke, opp mot 40 %, vil det være nødvendig å avlyse det meste av møte-, undervisnings- og veiledningsvirksomhet på grunn av smittefaren. Det må legges opp til alternative arbeids- og undervisningsformer, f.eks. ved å tilrettelegge for selvstudium og øke bruk av teknologistøttet undervisning (opptak, bruk av Fronter o.l.). Høgskolen har allerede et system for individuelle utdanningsplaner, og bruken av dette må sannsynligvis økes. Om en pandemisituasjon varer ut over 3-4 uker vil konsekvensen være at studiene for svært mange bli forsinket i minst ett semester. Side 6 av 9
7 Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik 3.2 Minimere og prioritere I dette avsnittet vil vi identifisere det laveste nivået for øvrige ressurser som kreves for å opprettholde de identifiserte kritiske funksjonene (punkt 1-5 i kapittel 3.1). Høgskolen er særlig sårbar når det gjelder enkelte studieadministrative oppgaver, IKTsystemer, renhold, drift av bygninger, og organisering av tilgjengelige personalressurser. Studieadministrasjon Hvis studievirksomheten skal opprettholdes på et minimum nivå, forutsettes det at IKTsystemene ved HiG er intakte og at Felles studentsystem (FS) fungerer. For å gjennomføre eksamen (kritisk funksjon) må eksamenskontoret være bemannet. Deler av bygningsmassen kan bli avstengt, derfor må seksjonen ha bemanning som behersker romplanlegging (TimeEdit). Videreføring av studieadministrative tjenester bør prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Kommunikasjon til ansatte og studenter om: helseinformasjon (iverksatte tiltak) informasjon om stengte arealer endringer i eksamen endringer i undervisning/veiledning 2. Eksamen til avgangsstudenter 3. Ordinær eksamen 4. Timeplan/ romplanlegging IKT/ IT-tjenesten IT-tjenesten kan opprettholde tilgjengeligheten i de viktigste tjenesteleveransene selv med % fravær i seksjonen. En styrke for beredskapen ved HiG er at det er mulig å drifte de mest kritiske systemene for normaldrift hjemmefra. Dersom fraværet blir så høyt som 60 %, vil håndtering av uforutsette hendelser bli en utfordring. Videreføring av IKT-tjenester under en pandemi skal prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Opprettholde basistjenester DHCP (adressetildeling) DNS (domain name system) Pålogging Fillagring Internett 2. Kunne levere forelesninger til eksterne lokasjoner Side 7 av 9
8 Drift av bygninger og anlegg Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik HiG kjøper tekniske tjenester for drift av bygg og anlegg. Det forutsettes at bygningseierne Statsbygg, Industribygg og Mustad Næringspark har planer for kontinuerlig drift på et minimumsnivå. Dersom det likevel skulle oppstå kritiske problemer med teknisk drift, må krisestaben vurdere å stenge hele eller deler av høgskolen. Noen lokaler bør, uavhengig av driftsforholdene, vurderes stengt under pandemi for å redusere smittespredning i menneskemengder: Kantinen (skal stenges) Biblioteket (stenges som oppholdssted, utlån kan gjennomføres) Lesesaler og grupperom Auditorier Vrimlearealer Personalrom Minimumsnivå på driftstjenester: Drift av varme og ventilasjon vurderes å være det mest kritiske for å holde et bygg åpent. Uten ventilasjon vil risiko for smittespredning øke betydelig. Deretter vurderes renhold å være neste kritiske nivå. Renhold Krisestaben må fortløpende sørge for informasjon til renholdstjenesten om behovet for renhold i forhold til den aktiviteten som faktisk opprettholdes under pandemien. For å opprettholde forsvarlig hygiene i bygningsmassen, vurderes det at renholdstjenesten må ha en bemanning på minimum 50 %. Da er det tatt høyde for at noen lokaler stenges og at belastningen er betydelig lavere enn ved normaldrift. Renhold av kontorer vil ikke bli prioritert. Ansatte kan bli oppfordret til selv å bidra med enkelt renhold av eget kontor, om nødvendig. Renholdstjenesten skal prioritere følgende lokaler under en pandemi: 1. Toaletter i tilknytning til lokaler som er i bruk 2. Undervisningslokaler som er i bruk 3. Åpne vrimle- og fellesarealer Organisering av personalressurser For å opprettholde undervisnings- og veiledningstjenester, er en avhengig av oversikt over tilgjengelig undervisningskapasitet til enhver tid. Seksjonslederne vil ha en nøkkelrolle i forhold til fraværsoversikt, og må samarbeide tett med bl.a. studieprogramansvarlige. Side 8 av 9
9 4. RETNINGSLINJER FOR TILTAK Følgende retningslinjer gjelder for HiG: Grønn fase: Pandemiplan for Høgskolen i Gjøvik 1. Lage klare arbeidsbeskrivelser for de kritiske oppgavene (f.eks. gjennomføring av eksamen), slik at andre raskt kan sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. 2. Flerfaglighet og overlappende kompetanse (redundant kompetanse) så langt det lar seg gjøre. Gul fase: I gul fase (pandemisk overvåkenhetsfase) etableres krisestaben. Avdelingenes lederteam skal involveres i arbeidet med å planlegge og iverksette tiltak: 3. Informasjon om smitteforebygging (f.eks. god hoste- og nysekultur), både når det gjelder rengjøring og håndhygiene. 4. Innkjøp av hånddesinfeksjon og munnbind. 5. Legge til rette for alternative undervisnings- og veiledningstjenester/fjernarbeid. Rød fase: 6. Reduksjon av omfanget av fysisk kontakt: Stenge kantine, bibliotek, lesesaler/grupperom, auditorier, vrimlearealer, fellesrom, trimrom, personalrom, fysisk helpdesk (IT-tjenesten) mv. Stenge utleievirksomhet Legge til rette for at flere kan jobbe hjemmefra når det er registrert ett eller flere sykdomstilfeller i nærmiljøet Møter erstattes med telefonsamtaler, e-post og videokonferanser 7. Ansatte som føler seg influensasyke skal holde seg hjemme. 8. Omfordele arbeidsoppgaver så langt det lar seg gjøre. 9. Fraværet kan reduseres ved at man: Planlegger for hjemmearbeid Gjør arbeidstiden mer fleksibel Åpne for muligheten til å ta med friske barn på arbeid Side 9 av 9
PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2
PANDEMIPLAN FOR Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 2. INFORMASJON OM PANDEMI... 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode... 2 2.2 Mulig scenario...
DetaljerPANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009
PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 1. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. For influensa kan en pandemi beskrives
DetaljerPANDEMIPLAN. Høgskolen i Lillehammer 10.08.2009. 1 Bakgrunn for planen 2 2 Informasjon om pandemi 2
PANDEMIPLAN Høgskolen i Lillehammer 10.08.2009 1 Bakgrunn for planen 2 2 Informasjon om pandemi 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode 2 2.2 Mulig scenario 3 2.3 Ansvar og ledelsesforankring 3 2.4 Pandemigruppe/kriseberedskapsgruppe
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF
BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,
DetaljerVeiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen
Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.
DetaljerInnledning... 2. Høgskolens kriseberedskap... 2. Risikovurdering... 2. Tiltaksplan ved influensa... 3. Informasjon... 3. Renhold... 5. Tiltak...
Pandemiplan Innhold Innledning... 2 Høgskolens kriseberedskap... 2 Høgskolens... 2 Risikovurdering... 2 Tiltaksplan ved influensa... 3 Informasjon... 3 Kritiske funksjoner... 4 Smitteforebyggende råd...
DetaljerVeiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen
Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerPandemiplanen revisjon 2006
Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerBeredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerBeredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner
Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500
DetaljerBERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan
BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE Pandemiplan En delplan til felles smittevernplan for kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa Samfunnsmedisinsk avdeling i Senjalegen,
Detaljervannverk under en krise (NBVK)
Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerBeredskapsplan for kriseha ndtering ved Høgskolen Betanien
Personal- og internkontrollhåndbok Dokumentnavn Beredskapsplan for krisehåndtering Godkjent av styret Gjelder fra 01.08.13 Versjon 2 Planlagt revisjon Vår 2015 Ansvarlig for revisjon Rektor Revidert 12.02.14
DetaljerBeredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén
Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet Ragnar Salmén Mediastrategi Informasjonsberedskap Sammenlikning 2005 og 1 2 3 4 5 Jeg er ikke bekymret for selv
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA
PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerNasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver
Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerEr Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?
Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerPANDEMIPLAN FOR HØGSKULEN I VOLDA
PANDEMIPLAN FOR HØGSKULEN I VOLDA Vedlegg til kriseplan for Høgskulen i Volda 1. Bakgrunn for planen Høgskulen mottok brev frå Kunnskapsdepartementet datert 5. mai 2009 der skulen vart bedt om å utarbeide
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerNy influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?
Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerBeredskap i reindrift
Beredskap i reindrift Felles sak for reinbeitedistrikter og forvaltning Siidaandelsseminar 21. 22. februar 2017 v/ underdirektør Ing-Lill Pavall Fylkesmannens oppdrag Utarbeide/oppdatere beredskapsplanverk
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Gustav Birkeland, seniorrådgiver IRT: Nettverkssamling for hendelsesresponsteam i UH-sektoren, UNINETT fagsamling
DetaljerBeredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerBeredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune
2016-04-26 Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune Beredskapsseminar for barne- og ungdomsskoler i Østfold Vi må ha et beredskapssystem som.. Er kjent for alle Fungerer kjapt og effektivt 2016-04-26 Beredskapsseminar
DetaljerLokal beredskapsplan for influensa pandemi
Lokal beredskapsplan for influensa pandemi 2019-2022 Behandlet i rådmannens ledermøte 04.02.2019 INNHOLD Bakgrunn for planen 3 1.1 Pandemiens forskjellige faser og kommunens ansvar 4 1.2 Ansvar, rapporteringslinjer
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerKontinuitesplan for Stortings - og sametingsvalget 2009, ved en pandemisk influensa
Dato: 6. august 2009 VALG /09 Valgstyret Kontinuitesplan for Stortings - og sametingsvalget 2009, ved en pandemisk influensa ELSO BYST-021-200910527-5 Hva saken gjelder: Sentrale helsemyndigheter har anmodet
DetaljerDel 1 GENERELT... 2 1.1Om planen... 2 1.2 Forebyggende beredskap... 2 1.3 Hva er beredskap... 2 1.4 Beredskapssituasjon... 4
BEREDSKAPSPLAN Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Del 1 GENERELT... 2 1.1Om planen... 2 1.2 Forebyggende beredskap... 2 1.3 Hva er beredskap... 2 1.4 Beredskapssituasjon... 4 Del 2 ORGANISERING OG INSTRUKSER...
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. - ved menneskelige og materielle kriser
BEREDSKAPSPLAN - ved menneskelige og materielle kriser KRISE: EN KRISE ER EN UØNSKET HENDELSE (ULYKKE, BRANN, SKADE, PANDEMI O.L.) SOM RAMMER EN STØRRE GRUPPE MENNESKER OG SOM ER FOR OMFATTENDE TIL AT
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
DetaljerMandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
DetaljerRisiko, sårbarhet og beredskap
Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet
Detaljer«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
DetaljerRegionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen
DetaljerHelse- og sosialberedskap
Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Reidulf Fonn, seniorrådgiver Incident Response Team (IRT) heldagskurs, UNINETT fagdager 2017, 2. mai Departementets
DetaljerPandemi 2013-16. 13. august 2013
Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...
DetaljerHvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør
Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Trafikkberedskapsplaner Håndbok R611 Trafikkberedskap håndtering av uforutsette
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerForvaltning for samfunnssikkerhet
Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerHVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
DetaljerKontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa. Opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær Veileder foreløpig utgave
Kontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa Opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær Veileder foreløpig utgave Kontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa Opprettholdelse av
DetaljerPlan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009
Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med
DetaljerNasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver
Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier
DetaljerBeredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid
Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerOverordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune
-Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerJeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne
DetaljerKommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving
Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving Fagdag GIS og samfunnssikkerhet 19.oktober 2010 Fylkesberedskapssjef Elisabeth Danielsen Prinsipper til grunn for krisehåndtering
DetaljerErfaringer fra influensapandemien
Erfaringer fra influensapandemien Oppsummering av vinterens erfaringer Vårmøtet i infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi, Oslo 4. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerSvineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,
Detaljer1. Dagens plan- og bygningslov er lite egnet for å håndtere nasjonale akuttsituasjoner
VEDLEGG 1 Statsråden Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1156-2 11.03.2016 Departementets svar på spørsmål fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerInformasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune
Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerPandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017
Pandemi 2017 Rådmannens innstilling 15. august 2017 1. Bakgrunn for planen og lovverk... 2 2. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 3. Informasjon og kommunikasjonstiltak... 3 4. Mobilisering
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerKontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa. Opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær Veileder Versjon 2
Kontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa Opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær Veileder Versjon 2 Kontinuitetsplanlegging - pandemisk influensa Opprettholdelse av kritiske
DetaljerEtiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.
Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke
DetaljerOppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen
DetaljerEndring i forskrift om miljørettet helsevern
Endring i forskrift om miljørettet helsevern 5 Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelseloven
DetaljerSamling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -
Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,
DetaljerOverordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune
Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,
Detaljer