SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/17 16/5944 NRS FINNMARK AS - AREAL- OG BIOMASSEENDRING - LOKALITET 10281 STORE KVALFJORD MORTENSNES Vedlagt referat sak: Lovlighetskontroll av vedtak Alta Amfi, brev fra Fylkesmannen datert 02.02.17 Alta, den 16.02.17 Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
NRS FINNMARK AS - AREAL- OG BIOMASSEENDRING - LOKALITET 10281 STORE KVALFJORD MORTENSNES Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 16/5944 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/17 Formannskapet 22.02.2017 Administrasjonens innstilling: Alta kommune vil ikke anbefale at NRS Finnmark AS gis tillatelse til økt biomasse på lokaliteten Store Kvalfjord. Alta kommune har ingen merknader til arealendringen. Alta kommune forutsetter at all vekst i havbruksnæringen skal være kunnskapsbasert og miljømessig bærekraftig. Før videre vekst tillates, må det gjennomføres ny miljøundersøkelse for avklaring av fjordens status og tåleevne. I tillegg forutsetter Alta kommune at det tilknyttet all volumøkninger skal gjennomføres konsekvensutredninger som avklarer tiltakets miljømessige konsekvenser. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om arealendring og økt biomasse Høringsuttalelse fra ALI Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Finnmark Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: NRS Finnmark AS søker om arealendring og biomasseendring for lokaliteten Store Kvalfjord i Alta kommune. Lokaliteten Store Kvalfjord er i drift og arealendringen det søkes innenfor det areal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til akvakulturformål. Søknaden er dermed i samsvar med kommuneplanens arealdel. Lokaliteten har i dag en tillatt MTB på 1800 tonn, og selskapet søker nå om å øke maksimal tillatt biomasse til 3600 tonn. Side 2 av 6
Av søknaden framgår det at «NRS Finnmark trenger større produksjonskapasitet for å kunne drive sonedrift i samarbeid med de andre aktørene i Finnmark. Det vil si at vi har en generasjon i en sone og brakklegger lokalitetene innenfor en sone samtidig. Vi anser Rognsundet som en sone, men pr i dag har vi ikke nok produksjonskapasitet til å drifte etter denne modellen. I tillegg til at vi har underkapasitet på lokaliteter / soneområder. NRS Finnmark ønsker dessuten å iverksette grønne konsesjoner i løpet av det kommende året. Dette innebærer en MTB-økning på 36%». Søknaden har i perioden 15.01 13.02 ligget ute til offentlig ettersyn ved kommunens Servicesenter og på Alta Bibliotek. I samme periode har søknaden ligget på kommunens hjemmeside. I tillegg har søknaden vært kunngjort i Altaposten, Finnmark Dagblad og Lysningsbladet. KOMMUNENS ROLLE I SAKSBEHANDLINGEN AV SØKNADEN Før søknaden ble oversendt kommunen, har fylkeskommunen vurdert søknaden opp mot forskrift om konsekvensutredning. Fylkeskommunen har konkludert med at tiltaket ikke får vesentlig betydning for miljø eller samfunn. Dersom andre fagmyndigheter mener det bør gjøres konsekvensutredning, må myndigheten innen 4 uker etter utlysning gi melding til fylkeskommunen om hvilke spesifikke forhold som bør belyses nærmere. Etter at søknaden er oversendt kommunen skal kommunen: Gjøre en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealdelen. I samarbeid med søker legges søknaden ut på offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommuneplan, og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen har en frist på 12 uker til å gi tilbakemelding til fylkeskommunen. Høring/merknader: Det er mottatt 2 høringsuttalelser til saken Alta Laksefiskeriinteressentskap ( ALI) ber i sin høringsuttalelse kommunen og fylkeskommunen om å si nei til økt biomasse i Altafjorden. ALI begrunner uttalelsen med at : Altafjorden er nasjonal laksefjord som skal gi villaksen en særlig beskyttelse Forskningsrapport fra NINA viser en gen innblanding med 5,5% i voksen laks i 2014 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning beskriver i rapport 2016 at Altalaksens genetiske integritet som dårlig Gen innblanding fra oppdrett til villaks er et uakseptabelt fotavtrykk. Side 3 av 6
Kommunale / fylkeskommunale myndigheter må ta innover seg at man er i ferd med å ødelegge verdens mest kjente laksestamme Naturvernforbundet i Finnmark og Naturvernforbundet i Vest-Finnmark ber kommunen innføre midlertidig forbud mot tiltak jfr. Plan- og bygningslovens 13-1 med følgende begrunnelse: Tilstandsvurderingen til Altaelvas laksestamme er alvorlig, og de fleste registrerte fiskefelt er okkupert av oppdretterne i løpet av årene det har vært lakseoppdrett her. Det knyttes ikke grønne tillatelser til lokaliteten. Kommunens politikere og administrasjon henstilles til å sette seg inn i lovverket som regulerer tildeling av tillatelser og lokaliteter i akvakultur, samt lovverk som regulerer kommunen myndighet i arealspørsmål. Kommunen kan i forestående rullering av arealplaner sette vilkår akvakulturarealer jfr p&b-lovens 12-7. Økonomiske konsekvenser: For Alta kommune har tiltaket ingen direkte økonomiske konsekvenser. Vurdering: Søknader om tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg behandles i henhold til lov av 17.juni 2005 nr. 79 om akvakultur ( Akvakulturloven). Naturvernforbundet ber om at vedtas midlertidig forbud mot tiltak jfr plan- og bygningsloven. Administrasjonen vurder det slik at kommunen ikke har hjemmel til å innføre forbud mot tiltak jfr plan- og bygningslovens 13 1 for en lokalitet som er i drift i tråd med vedtatt kommuneplan. Plan- og bygningslovens 13 1 kommer kun til anvendelse i de tilfeller hvor en lokalitet ikke er tildelt og ikke tidligere tatt i bruk av aktør. Spørsmål om oppdrettsvolum reguleres gjennom akvakulturloven. Både Fagleder Plan, og Kommuneadvokat er konferert i tilknytning til denne problemstillingen. Store Kvalfjord er en lokalitet som har vært i drift siden 1980 da Harald Volden gjorde sitt første utsett på en lokalitet som tilhørte Stjernøylaks AS. NRS begrunner søknaden om større volum med ønske om å drive sonedrift altså drive ut en generasjon i Rognsund, for deretter å brakklegge hele området. For helsetilstanden i anleggene tror vi dette er en god løsning. ALI viser i sin høringsuttalelsene til forskningsrapporter som konkluderer med betydelig genetisk innblanding og dårlig genetisk integritet for Altalaksen. Dette er resultater som Side 4 av 6
baserer seg på gyting på i 2007, og ALI frykter at flere rømminger i Altafjorden etter 2007 kan ha forverret bildet. ALI samarbeider med NINA, Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg og NRS om skjellprøvetaking i Altaelva og Repparfjordelva. Prosjektet har som formål å kartlegge andelen oppdrettsfisk i disse elvene. Resultatene for 2016 viser at andelen oppdrettslaks i elvene har gått ned fra 3 % til 0,7 %. Dette kan indikere at rømming har blitt et mindre problem og at oppdretternes nullvisjon tas på alvor. Etter administrasjonens syn må forvaltning og beslutninger understøttes av relevant kunnskap. Resultatene av arbeidet og forskningsprosjektene til Kompetanseklynge Laks SA, gi oss viktig kunnskap for videre forvaltning av altafjordsystemet og hensynet til villaks, herunder også i arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Vekst i hav bruksnæringen handler ikke bare om forholdet til villaks. Det handler også om påvirkningen næringen har på andre deler av det marine miljø. Lus er kanskje den største utfordringen til oppdrettsnæringen. Utslipp av kjemikalier fra avlusing og påvirkningen disse har på det marine miljø er tema som det nå er stort fokus på. Det samme gjelder miljøkonsekvensen av et stadig økende volum ikke bare i Alta, men for hele Nord-Norge som betegnes som områder med størst vekstpotensiale. I 2004 ble det gjennomført en stor miljøundersøkelse for hele Altafjorden. Etter den tid har oppdrettsvolumet økt betydelig. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere videre vekst i havbruksnæringen er det derfor viktig å få gjennomført en ny miljøundersøkelse for å få oppdatert status for Altafjorden og et grunnlag for vurdering av fjordens tåleevne i forhold til framtidig vekst. Oppdrettsnæringen er svært viktig for Alta og regionen med tanke på sysselsetting og verdiskapning, og Alta kommune har gjennom flere tiår lagt til rette for utvikling av denne næringen. Samtidig er det viktig at grep for videre utvikling baseres på et riktig kunnskapsgrunnlag. Administrasjonen er derfor skeptisk til å øke volumet på lokaliteten Store Kvalfjord før det er gjennomført en ny miljøundersøkelse for hele Altafjorden. Resultatene av en slik undersøkelse vil sammen med konsekvensutredning og Kompetanseklyngens arbeid, danne grunnlag for vurdering av eventuell videre vekst. Side 5 av 6
Side 6 av 6 Sak 20/17