Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Like dokumenter
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Selvmordsrisikovurdering

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Styret Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

«Når sjela plager kroppen»

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Demens før pensjonsalder

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Pårørendesamtaler med barn og og unge

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Helse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen

«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?»

Psykiske sykdommer i eldre år

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer mai 2007

Helse på barns premisser

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

4. Tannhelse og tannhelsetjenester

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Møteplass for mestring

MI og Frisklivssentralen - en god match!

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

samhandlingen mellom kommuner og

Omsorg ved livets slutt

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Samarbeide med pårørende...?

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Tidlig oppfølging etter demens

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Fagdag barn som pårørende

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Risør Frisklivssentral

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Tall og fakta fra varselordningen

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Transkript:

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Omfang av selvmord. Hvert år dør om lag 1.000.000 mennesker av selvmord. Dvs. 1,5 % av alle dødsfall.( 16 pr. 100.000 innbyggere) Det er like mange som dør av vold, drap og krigshandlinger til sammen. Det dør dobbelt så mange av selvmord som i trafikkulykker på verdensbasis. I Norge, Sverige, Island og Danmark er selvmordsraten på 12-14 pr. 100.000 innbyggere. I Finland ca. 24 pr. 100.000 innb. Forholdstallet i kjønn i Norge er: 2,3: 1 ( menn: kvinner)

Selvmord blant eldre Selvmordshyppigheten blant eldre steg i løpet av siste halvdel av 1900- tallet, men fortsatt er den lavere enn de fleste andre vestlige land. For menn steg selvmordsraten fra: 19.2 i 1961/65 til 29.8 i 1986/90: ( 55 % økning) For kvinner sted selvmordsraten fra: 4,5 i 1961/65 til 8,9 i 1986/90: (98% økning)

Forekomst av selvmord på 90- tallet. I perioden 1990-1998 så man en nedgang av selvmord for menn, men at menn over 70 år hadde størst selvmordsrisiko av alle aldersgruppe. ( 27,8 i perioden 91-95). I denne perioden var tallet for hele befolkningen på 20,5.

Selvmord blant eldre. Basert på forskning. I perioden 01.01.92-31-12-2000: 287 dødsfall hos eldre over 65 år. De fleste hadde hatt kontakt med helsepersonell. 29 % hadde formidlet selvmordstanker. I 15 % av tilfellene hadde det forekommet tidligere selvmordsforsøk. I Kjølseth Ø Ekeberg B Teige, Nr. 15 10. juni 2002 Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1457 61

Alder og kjønn. Bolig. Gjennomsnittsalderen var 74 år. (252 personer) 64 % menn og 36 % kvinner. 52 % bodde alene 37 % bodde med ektefelle/ partner 28 % var i institusjon ( sykehus/ sykehjem)

Forskning fortsetter: I 70 % av tilfellene skjedde selvmordene hjemme. I 20 % utenfor hjemmet I 10 % i institusjon/ sykehjem og sykehus.

SYKDOMMER 62 % hadde psykiatrisk sykdom 41 % hadde en depresjon 13 % hadde langvarig psykiatriske symptomer m. tidligere opphold på psykiatrisk sykehus. 2 % hadde en demenssykdom 22% hadde somatisk sykdom: 61 % menn 39.8 % kvinner 50 % av de som hadde somatisk sykdom som hjerte eller lungesykdom.

Hvordan foregikk selvmordet: Menn over 65 år: Skyting 33,1 % Henging 26.1 % Kvinner over 65 år : Forgiftning 33 % Drukning 31.1 % 9 % av de som tok livet sitt var påvirket av alkohol. Dette er sjeldnere enn hos yngre.

Årsaker 60 % Psykiatrisk årsak 22 % Somatisk sykdom 9 % Redusert funksjonsevne 7 % Tap av partner 2 % Annen årsak

Forekomst av selvmord i institusjon «Selvmord forekommer sjelden i institusjoner. Vi finner også et lavt antall i vår undersøkelse. Prevalensen av depresjoner hos eldre innlagt i sykehus eller sykehjem er vist å være høy, opptil 40 %. Det er mulig at eldre med selvmordsrisiko beskyttes i institusjonsmiljøet, eller at selvmordsatferd hos institusjonaliserte gamle mer kan ta form av trusler eller appeller.»

Familieproblemer,ensomhetsopplevelse. De fant i studie at familieproblemer hadde større betydning enn ensomhetsopplevelse, selv om sistnevnte også var hyppigere i selvmordsgruppen enn i kontrollgruppen. «Ensomhet kan for mange kjennes som smerte i form av opplevelse av tomhet, hjemløshet og forlatthet.» «Det selvmordstruede menneske s. 37.»

Forekomst av selvmord i Norge for menn og kvinner over 65 år. Menn over 65 år Kvinner over 65 år 2010 2011 2012 2013 74 70 55 68 23 21 23 22 Totalt 97 91 78 90

Forekomst av selvmord i 2013, menn og kvinner etter alder. 65-74 år: 37 menn og 17 kvinner 75-84 år: 25 menn og 4 kvinner Over 85 år: 6 menn og 1 kvinne Totalt 90 personer 36 personer over 75 år.

Fortolkning Det er viktig å øke kunnskapen og oppmerksomheten om psykiatrisk sykdom hos eldre, særlig depresjoner. Helsepersonell må ha skjerpet oppmerksomhet i forhold til selvmordssignaler hos deprimerte eldre.

Flere får livsstilssykdommer, det betyr at flere rammes av depresjon. Forsker Kari Kvaal advarer mot utviklingen. Eldre mest utsatt Forskning viser nemlig at depresjon er mer utbredt blant eldre. I gjennomsnitt rammes 12 prosent av hjemmeboende eldre av depresjon, ifølge en europeisk studie av eldre i 14 land. Resultatene varierer mellom 10 15 prosent. Fra 2011 vil Norge få 15 000 eldre (over 65 år) per år. Det betyr enda flere deprimerte.

Forskning fortsetter. Ikke opptatt av eldre Forklaringene på at flere eldre blir deprimerte er mange: Det kan være tap av venner og familier, ensomhet, et samfunn som ikke er opptatt av de eldre, og at det brukes lite ressurser på denne aldersgruppen, ifølge Kvaal. Det er også mangel på kompetanse om eldre og psykiske lidelser. I tillegg er psykisk lidelse hos eldre komplisert på grunn av denne gruppen også har somatiske sykdommer, sier hun.

DEPRESJON ER FARLIG Depresjon er også en farlig sykdom, sier Kvaal. Spesielt blant eldre. En studie i Sverige viser at blant deprimerte eldre er det 59 ganger større sjanse for å dø hvis de får et tilbakefall etter behandling, enn for andre. Årsaken er selvmord. Forskning.no 08.12.13

Fra forskning.no 08.01.15: «Har ikke tid til å oppdage deprimerte eldre Hjemmesykepleiere har en unik mulighet til å oppdage eldre som begynner å bli deprimerte. Men tidspress, lite kunnskap og dårlig organisering fører til at jobben ikke gjøres. (Fra personorientert omsorg til oppgaveorientert???) Kjennskap til pasienten er helt avgjørende for se disse endringene og skille dem fra andre tilstander, sier Halvorsrud. Hentet fra en artikkel fra Høgskolen i Oslo og Akershus ved førsteamanuensis Liv Halvorsrud.

Hvordan er samfunnets syn på eldre «Når eldre blir pensjonert, føler mange at de ikke lenger verdsettes i samfunnet. De kan oppleve at de uansett har så kort tid igjen å leve at selvmord blir et valg når de strever med livet sitt.» «Mange eldre som begår selvmord, har imidlertid opplevd smerte ved å miste mennesker som sto dem nær, ved tap av meningsfylt aktivitet i et samfunnsnyttig arbeid, og ved at de lever i et samfunn med lite fellesskap.» «Møte med det selvmordstruede menneske» s. 38.

Bergens tidende 14.01.13. Overskrift: «Flest selvmord blant gamle menn» «Menn som er 85 år eller eldre er den største aldersgruppa i sjølvmordsstatistikken. Dei eldste mennene har 5 gonger høgare risiko for å ta livet sitt enn kvinner på samme alder.» De fleste kompisene til Sverre Bungun(77) er 80 år.når dei møtast, går praten oftast om gamle dagar,eller om båtliv, naust og fiske.langt sjeldnare snakker dei om personlege ting.»

Forts. «Det mest karakteristiske for menn i min generasjon er at dei ikkje snakkar om problema sine. Dei har ikkje særleg tak på dette med å kommunisere kjensler, og det er kanskje det største problemet, seier pensjonisten i Klokkarvik»

Aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser i Moss foreslått nedlagt. Isolasjon og selvmordstanker kan bli konsekvensene For mange av brukerne betyr aktivitetssenteret at de har et innhold i livet som gjør at de klarer å leve, forklarer hovedtillitsvalgt Tone Lindmo Johannessen i Sykepleierforbundet. Publisert 07.11.13. Moss avis.no

Utfordringer for hjelpeapparatet Studier viser at omkring 70 prosent av eldre som tar sitt liv, har vært hos legesiste måned før selvmordet (Retterstøl,1998) Men ofte blir depresjon ikke oppdaget og selvmordstanker kommer ikke fram, fordi både legen og pasienten har lagt vekt på de kroppslige lidelsene. Utdanning av leger, helsepersonell og andre som arbeider med eldre, må ha særlig oppmerksomhet rettet mot depresjon, ensomhet og isolasjon. Det vil være sentralt i Selvmordsforebygging SUICIDOLOGI 2005, ÅRG. 10, NR. 1. Ved Kirsten Thorsen.

Selvmord blant eldre kan forebygges. Alt som kan bedre eldre menneskers levevilkår og livskvalitet vil bidra til å forebygge selvmord. Å redusere sykdom, ulykker, skilsmisser alkoholbruk og smerte for den enkelte vil være vil være forebyggende på flere måter. Kjell Martin Moksnes, seksjonsoverlege, Ullevål universitetssykehus, Psykiatrisk divisjon. Alderspsykiatrisk avdeling. D e m e n s & A l d e r s p s y k i a t r i v o l. 1 1 - n r. 4-2 0 0 7

Utfordringer Informasjon ut mot kommunehelsetjenesten: Fastleger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp. Bygge opp kunnskap i forhold til depresjon hos eldre. KID-kurs i regi av kommunene(kurs i depresjonsmestring) Tilby aktivitetsvenn i flere hjem( forebygge depresjon hos pårørende) Forebygge ensomhet i form av utvidet tilbud eks. Nasjonalforeningen for folkehelse. Forebyggende helsearbeid.(eks. som spl. Student) Sorggrupper Aktivitetstilbud tilpasset menn!!

Litteratur. Kjølseth I, Ekeberg Ø. Selvmordsforsøk hos eldre. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 3988 91. www.selvmord.no Gry Bruland Vråle, Møte med det selvmordstruede mennesket. 3. utgave. Gyldendal. Moss avis.no 07.11.13 Kari Dyregrov, Einar Plyhn, Gudrun Dieserud. Etter selvmordet- Veien videre. Abstrakt forlag 2011 Forskning.no 8 des.2013 Gudrun Austad og Tor Ketil Larsen, «Jeg vil ikke dø, men orker ikke leve» Stiftelsen psykiatrisk opplysning. 2009.

Tilbud til kommunehelsetjenesten fra høsten

Tilbud til kommunehelsetjenesten høsten 2015 Prosjektgruppen arrangerer fagdag med fokus på eldre og selvmord.

Dikt, innledning i boken «Det selvmordstruede menneske». Mer enn å forstå hva som får noen til å ta sitt liv, må vi arbeide med å forstå hva som får mennesker til å leve!