1
2
Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet. Den skal være et ledelsesverktøy i forhold til å gjøre gode strategiske beslutninger og prioriteringer. Rapporten er et viktig bidrag i forhold til å oppnå et kunnskapsstyrt politi der beslutninger fattes på grunnlag av innsikt om kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen. Videre er det et mål at rapporten bidrar til at politiet i større grad arbeider proaktivt. I trendrapporten belyses hele kriminalitetsbildet, fra mengdekriminalitet til alvorlig og organisert kriminalitet. Det er merkbart at Oslo påvirkes av at verden har blitt mer globalisert. Kriminaliteten bærer i økende grad preg av å være internasjonal. Det er til enhver tid vanskelig å dekke alle kriminalitetsområder og modus like godt. Områder som er beskrevet inngående i tidligere års trendrapporter kan fortsatt være like aktuelle selv om de ikke nødvendigvis beskrives i detalj i denne rapporten. Enkelte elementer fra tidligere trendrapporter gjentas i årets rapport da trender som er beskrevet er like aktuelle, forsterket eller har endret karakter. Sveinung Sponheim Visepolitimester Oslo politidistrikt, Strategisk stab November 2009 Rapporten er utarbeidet av Veslemøy Grytdal, Roger Stubberud og Pål Meland. 3
Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Metode... 5 Befolkningssammensetning... 5 Ny befolkningsfremskrivning... 7 Særtrekk ved de sosiale forholdene i hovedstaden... 7 Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo... 9 Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt... 11 Vold og trusler... 14 Seksuallovbrudd... 17 Vinningskriminalitet... 19 Narkotika... 31 Skadeverk... 32 Oppklaringsprosenten... 34 Hatkriminalitet... 37 Barne- og ungdomskriminalitet... 39 Barne- og ungdomskriminalitetens omfang... 39 De unges kriminalitetsprofil... 40 Hovedutfordringer i barne- og ungdomskriminaliteten... 41 Økonomisk kriminalitet... 42 Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo... 46 Særtrekk ved den organiserte kriminaliteten i hovedstaden... 47 Narkotikakriminalitet... 48 Smugling av alkohol, sigaretter og kapitalvarer... 50 Gjengstrukturer... 51 Menneskehandel og prostitusjon... 54 Kriminalitet begått av tilreisende statsborgere fra Øst-Europa... 55 Migrasjonskriminalitet... 59 Aktivistmiljøer... 60 4
Innledning Hensikten med denne trendrapporten er å beskrive og vurdere kriminaliteten som truer Oslo, dens innbyggere og virksomheter. Rapporten er utarbeidet i et strategisk og proaktivt perspektiv, til bruk i politiets planlegging og prioriteringer. Den søker å peke på viktige trender i kriminaliteten, som vil utfordre politiets evne til forebygging, bekjempelse, etterforsking og kontroll. Trendrapport 2010 beskriver først den generelle utviklingen i den anmeldte kriminaliteten, for deretter å kommentere utviklingen mer spesifikt innenfor de enkelte kriminalitetstypene. Deretter gåes det mer i dybden innenfor områdene barne- og ungdomskriminalitet, økonomisk kriminalitet, samt organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo. Metode Rapporten baserer seg på både kvalitative og kvantitative data, samt på kilder både innenfor og utenfor politiet. De viktigste kildene er anmeldelsesstatistikk, saksdokumenter, etterretningsopplysninger, foreliggende forskning, samt intervjuer og samtaler med polititjenestemenn, sambandsmenn i utlandet, forskere og representanter for samarbeidende tjenester og etater. Spesifikke kommentarer knyttet til data fra straffesaksregisteret (STRASAK) følger løpende gjennom rapporten der slike data benyttes. Flere steder brukes materiale som er hentet fra andre rapporter som er utarbeidet ved Oslo politidistrikt. I slike tilfeller er dette oppgitt. Befolkningssammensetning Oslo hadde fra 1969 frem til 1984 en klar tilbakegang i folketallet. Etter 1984 har folketallet vist en kontinuerlig vekst og Oslo hadde pr. 1. januar 2009 registrert 575 475 innbyggere, en økning på 14 991 innbyggere i 2008. 1 Dette tilsvarer en vekst på 2,7 prosent, den høyeste veksten siden 1946. Landsgjennomsnittet i 2008 var på 1,3 prosent. Den neste tabellen viser befolkningen fordelt på bydel og alderskohorter. Det har de senere årene vært spesielt vekst i barne- og ungdomskullene. Det er spesielt aldergruppen 11-19 år som har hatt sterk vekst, men det er også vekst innen aldersgruppen 20-39 år. Dette er tradisjonelt de aldersgruppene som begår flertallet av de kriminelle handlingene. 1 www.oslo.kommune.no. 5
Tabell 1. Folkemengden i bydelene pr. 1. januar 2009, etter aldersgruppe. 2 0-10 år 11-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 år + I alt 1. Gamle Oslo 5 212 2 701 9 296 11 352 5 307 3 683 2 196 850 855 41 452 2. Grünerløkka 4 386 2 261 11 795 12 393 5 320 3 514 2 208 903 1 181 43 961 3. Sagene 3365 1419 8 529 9 561 4 036 2 752 1 992 934 1 043 33 631 4. St. Hanshaugen 2589 1330 9 463 8 297 3 601 2 544 1 939 848 939 31 550 5. Frogner 3 633 2 467 12 110 10 239 6 032 5 207 4 890 2 350 2 130 49 058 6. Ullern 3 834 3 069 3 305 4 524 4 234 3 942 3 456 1 788 1 687 29 839 7. Vestre Aker 5 840 5 287 4 717 5 983 6 012 5 837 4 678 2 232 2 170 42 756 8. Nordre Aker 6 100 5 138 6 598 7 251 6 614 5 192 3 820 2 193 2 118 45 024 9. Bjerke 4 109 2 706 3 645 5 117 3 819 2 786 2 021 1 380 1 280 26 863 10. Grorud 3 565 3 186 3 442 4 223 3 948 2 886 2 236 1 437 1 097 26 020 11. Stovner 4 156 4 073 3 585 4 201 4 271 3 536 3 363 1 650 816 29 651 12. Alna 6 226 5 170 6 627 7 612 6 463 5 538 4 334 2 288 1 771 46 029 13. Østensjø 5 951 5 026 4 926 7 440 6 898 4 831 3 604 3 524 2 842 45 042 14. Nordstrand 6 036 5 375 4 929 6 868 6 910 5 627 4 383 2 708 2 874 45 710 15. Søndre Nordstrand 5 791 5 671 4 653 5 244 5 427 4 536 2 493 903 540 35 258 16. Sentrum 20 26 363 232 143 78 26 13 4 905 17. Marka 200 234 134 202 331 260 138 73 43 1 615 99. UFB/uten kode 196 72 112 214 258 144 70 21 24 1 111 I alt 71 209 55 211 98 229 110 953 79 624 62 893 47 847 26 095 23 414 575 475 Pr. 1. januar 1995 hadde 11,5 prosent av befolkningen i Oslo ikke-vestlig bakgrunn. Denne andelen hadde pr. 1. januar 2008 steget til 20,6 prosent (115 574 personer). 3 I tillegg var 4,3 % innvandrere fra vestlige land (24 304 personer). Innvandrerbefolkningen som helhet utgjorde 139 878 personer, noe som utgjør 25 prosent av den samlede befolkningen i Oslo. For landet som helhet utgjør innvandrerbefolkningen 9,7 prosent. Oslo hadde 70 269 bosatte med utenlandsk statsborgerskap 1. januar 2009. Dette var en økning på 12,4 prosent fra året før. Størst vekst var det blant polakker og svensker som samlet står for 47 prosent av veksten i antall utenlandske statsborgere i hovedstaden. 4 Hovedstaden har stor tiltrekningskraft på personer uten lovlig opphold i landet. Det er knyttet stor usikkerhet til antallet, men på landsbasis antydes det mange tusen personer hvorav flertallet oppholder seg i Oslo. 2 ibid. 3 Statistisk årbok for Oslo 2008, side 36. 4 Oslo- Speilet nr 1-2 2009. Oslo kommune. 6
Ny befolkningsfremskrivning I en ny utarbeidet befolkningsfremskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 konkluderes det med en fortsatt markant befolkningsvekst for hele regionen. 5 I fremskrivningen benyttes det tre ulike alternativer med et hovedalternativ, høyalternativ og et lavalternativ hvor det er lagt inn en rekke ulike forutsetninger. Disse forutsetningene er blant annet fruktbarhet, forventet levealder, netto innflytting og boligpotensial. Hovedalternativet i fremskrivningen beskriver en økning i befolkningen fra 575 475 personer ved utgangen av 2008 til om lag 768 000 personer i 2030. Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet indikerer en vekst på 23 prosent til ca. 708 000 personer, mens høyalternativet viser vekst på om lag 49 prosent med en befolkning på ca. 857 000 personer. 6 Hovedalternativet for Oslo viser en vekst i alle byområder fram til 2020. Sterkest vekst blir det i indre by øst, med en økning på 35 prosent. For de andre byområdene vil veksten variere mellom 10 og 17 prosent. Hovedstaden vil spesielt merke befolkningsveksten blant de eldste aldersgruppene. Personer over 67 år vil øke med rundt 68 prosent. Det er også en markant økning blant barn i skolepliktig alder med en økning på 41 prosent. Befolkningsøkningen utgjør en utfordring for politiet i Oslo og vil på sikt kreve økt bemanning og økte ressurser dersom dagens polititjeneste skal kunne opprettholdes. Befolkningsveksten vil fortsatt være høy i de alderskohortene hvor det tradisjonelt utøves mest kriminalitet ungdom og unge voksne. Innvandrerbefolkningen i hovedstaden er sterkt økende. Dette krever en organisasjon som evner å tilpasse sin virksomhet for å nå ut til alle byens innbyggere. Oslo har stor tiltrekningskraft på personer som ønsker å skjule sin identitet og eksistens for myndighetene. Oslos høye vekst i befolkningen vil bidra til å befeste de store sosioøkonomiske forskjellene blant byens innbyggere. Særtrekk ved de sosiale forholdene i hovedstaden Det var 18 127 personer som mottok sosialhjelp i Oslo ved utgangen av 2007, dvs. 350 personer eller 1,9 % færre enn året før. Andelen av befolkningen berørt av sosialhjelp var ved utgangen av 2007 på 5,7 %. Oslo hadde per 31.12.2007 hele 3 543 barn under ulike vernetiltak, inkludert 353 unge i alderen 18-23 år under frivillige tiltak. Dette utgjør 32 barn per 1000 bosatte barn 0-17 år, mot 31 i 2006 7. 5 Befolkningsframskrivning i Akershus og Oslo 2010-2030. Akershus kommune og Oslo kommune 2009. 6 Ibid, side 10-11. 7 Statistisk årbok for Oslo 2008, side 248. 7
Rusmiddelmisbrukere trekkes mot større sentra der det sosiale miljøet er mindre gjennomsiktig og hvor tilgjengeligheten til narkotika og andre rusmidler er betydelig. Dette gjør at mange av landets rusmiddelmisbrukere betrakter Oslo som et ønsket sted å være. Det er grunn til å regne med at halvparten av landets sprøytemisbrukere oppholder seg, eller er bosatt i hovedstaden. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Minst 2/3 av de som er til behandling i russektoren vil antakelig ha behov for et tjenestetilbud der den psykiske lidelsen og rusmisbruket kan behandles samtidig. 8 Ikke-vestlige innvandrere har av ulike årsaker en lavere gjennomsnittlig inntekt, høyere arbeidsledighet og store språklige og kulturelle tilpasningsvansker. Dette er faktorer som gir høyere utsatthet for psykiske plager og lidelser. En del innvandrere er også flyktninger fra krig og forfølgelse og har en høy forekomst av sammensatte psykiske problemer. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er i all hovedsak bosatt i kretsene Manglerud, Stovner og Grønland. Erfaringer fra andre nordiske land viser at det er en rekke utfordringer knyttet til en slik segregering og økonomiske/sosiale forskjeller mellom ulike etniske grupper. Dette kan skape grobunn for konflikt og misnøye, som kan føre til kriminalitet som vold, skadeverk, vinning og narkotika. En annen fare er dannelse av gjengstrukturer i disse minoritetsmiljøene. Det store antallet barn og unge på vernetiltak utgjør en stor utfordring for både politiet og kommunen i Oslo. Hovedstaden tiltrekker seg mange av landets tunge rusmisbrukere. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Enkelte grupper blant ikke-vestlige innvandrere er marginaliserte. 8 Landheim AS, Bakken K, Vaglum P. Sammensatte problemer og separate systemer. Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren. Norsk Epidemiologi 2002; 12:309-318. 8
Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo I 2008 ble 21,4 prosent av anmeldelsene i Norge registrert i Oslo politidistrikt. Andelen var noe høyere sammenliknet med i 2007, da den lå på 20,9 %. 9 Den høye andelen av kriminaliteten totalt sett gjør at tallene for Oslo i stor grad påvirker tallene for landet som helhet. Dette gjelder særlig innenfor vinningskriminaliteten. I den neste figuren vises kriminalitetsprofilen for 2008 for henholdsvis Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo). Her ser man tydelig forskjellen mellom Oslo og landet for øvrig når det gjelder andelen vinningskriminalitet. Figur 1. Kriminalitetsprofiler Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo) 2008. Prosent. 2008 Kriminalitetsprofil for Oslo politidistrikt 82660 anmeldelser 2008 Kriminalitetsprofil for landet uten Oslo 303033 anmeldelser Miljø 0,1 % Trafikk 8,3 % Annen 10,3 % Økonomi 2,0 % Annen 11,4 % Økonomi 1,8 % Arbeidsmiljø 0,1 % Trafikk 19,2 % Vinning 42,0 % Skadeverk 7,9 % Narkotika 6,5 % Sedelighet 0,6 % Vold 5,9 % Arbeidsmiljø 0,3 % Miljø Vinning 0,9 % 58,3 % Skadeverk 5,7 % Narkotika 10,5 % Sedelighet 1,1 % Vold 7,0 % I 1. halvår 2009 utgjorde vinningskriminaliteten 59,8 % av de registrerte anmeldelsene i Oslo. Dette var en svak økning sammenliknet med andelen i 2008. Oslos andel av den registrerte kriminaliteten i landet lå i perioden på 22,6 %. Andelen har økt noe sammenliknet med i 2008. Figur 2. Kriminalitetsprofiler Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo) 1. halvår 2009. Prosent. Fordeling kriminalitetstyper Oslo politidistrikt, per 1. juli 2009 42486 anmeldelser Fordeling kriminalitetstyper for landet uten Oslo, 1. halvår 2009 145540 anmeldelser Trafikk 7,1 % Arbeidsmiljø 0,1 % Annen 10,2 % Økonomi 2,0 % Trafikk 17,5 % Annen 10,7 % Økonomi 1,9 % Miljø 0,1 % Skadeverk 8,7 % Narkotika 6,1 % Sedelighet 0,6 % Vold 5,4 % Vinning 59,8 % Arbeidsmiljø 0,2 % Miljø 0,6 % Skadeverk 5,8 % Narkotika 10,1 % Sedelighet 1,2 % Vold 7,4 % Vinning 44,5 % 9 I både 2005 og 2006 lå andelen på 20,3 %. 9
I profilene over er forbrytelser og forseelser slått sammen. Dersom vi kun ser på forbrytelser utgjorde vinningskriminalitet 69,9 % av anmeldelsene i Oslo i 1. halvår 2009, mens den for landet for øvrig utgjorde 58,6 %. Vinningskriminalitetens andel av totaliteten i Oslo er således svært høy. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er den enkeltstående statistikkgruppen med flest registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt (9837 anmeldelser). Endringer i volum innenfor denne gruppen påvirker totalbildet når det gjelder anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det er indikasjoner på at det er et visst omfang av organiserte lommetyverier. Oslo har et høyere alkoholkonsum og mer bruk av og aksept for cannabis blant ungdom enn i landet for øvrig. Dette bidrar til økt kriminalitet innenfor lovbruddskategorier som narkotika, vinning, vold og ordensforstyrrelser. Rapporten Vold i Oslo 2006 viser en tydelig samvariasjon mellom bruk av rusmidler og vold i Oslo sentrum. 10 Rapporten Voldtekt i Oslo 2007 viser også at en høy andel av offer og gjerningsperson er ruspåvirket når overgrepet skjer. 11 Oslo har sammenliknet med andre byer i Norge et stort antall utesteder med lange åpningstider. Det er i dag over 1000 skjenkesteder innenfor et lite geografisk område. Det er et visst konfliktnivå mellom enkelte grupper av ungdom i hovedstaden. Det har forekommet sammenstøt mellom ungdomsgrupperinger fra ulike bydeler med forskjellig minoritetsbakgrunn. I Oslo er minoritetsungdom overrepresentert innenfor enkelte typer av grov kriminalitet. Dette er særlig tilfelle blant ungdom som begår ran. De er også overrepresentert blant de unge gjengangerne. Problemet kan ikke sees uavhengig av strukturelle faktorer som mangel på integrasjon, samt sosial og økonomisk marginalisering. Enkelte har dårlig sosialt nettverk, språkproblemer, problemer knyttet til mestring på skolen eller i arbeidslivet og dårlig familieøkonomi. I tillegg utsettes de for kulturkonflikter og krysspress mellom opprinnelseskultur og norsk kultur. Dette er risikofaktorer som kan virke kriminalitetsfremmende. I tillegg har flere av de unge gjengangerne blant minoritetsungdom kriminelle foreldre og søsken. For disse kan kriminalitet nærmest framstå som en livsstil og alternativ karrierevei. Oslo har en særskilt utfordring knyttet til gjengangerkriminalitet blant ungdom. En del ungdommer blir registrert med mange straffbare forhold og utvikler det som kan omtales som kriminalitetskarrierer. En analyse av gjengangere viser at det er de samme ungdommene som blir 10 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2007). Vold i Oslo 2006 en analyse av voldsanmeldelser 2. halvår 2006, Oslo politidistrikt. 11 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo 2007- en gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 10
registrert med mange straffbare forhold innenfor både ran, vold og narkotika. Over hver femte anmeldelse i Norge skjer i Oslo Oslos andel av den totale kriminaliteten i Norge er økende. Den høye vinningsandelen, spesielt grovt tyveri fra offentlig sted påvirker totaliteten for resten av landet. Det høye forbruket av rusmidler i hovedstaden har en tydelig samvariasjon med ulike lovbrudd som narkotika, vold, voldtekt, vinning og ordensforstyrrelser. Oslo har betydelige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet. Det er en overrepresentasjon av minoritetsetniske ungdom innenfor enkelte typer av grov kriminalitet og unge gjengangere. Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt Nedenfor følger en analyse av kriminalitetsutviklingen i 2008, slik den kommer til uttrykk i anmeldelser. 12 Politidistriktet mottok 82660 anmeldelser. Dette var en nedgang på -1,4 % sammenliknet med i 2007 (1176 færre anmeldelser). Tabell 2. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt 2003-2008, med prognose for 2009 (Jus 066). 13 Antall anmeldelser Prognose 2008-2009 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Differanse % Forbrytelser 70722 66467 61397 62490 64569 64112 65928 2,8 Forseelser 21518 19754 19401 18447 18613 18548 19044 2,7 Sum 92240 86221 80798 80937 83182 82660 84972 2,8 En prognose for 2009, basert på halvårstallene, indikerer at antall anmeldelser vil gå noe opp igjen i 2009 til et nivå noe høyere enn i 2007. Prognosen indikerer en oppgang i registrerte anmeldelser på 2,8 %. I tabellen over vises utviklingen fra 2003 og framover. Sammenlikninger over lengre perioder er vanskelig grunnet omlegging av registreringsrutiner for straffesaker i 1995, 2000 og 2002. 14 Det er en rekke andre faktorer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet som kan påvirke antall registrerte anmeldelser: Omlegging av datasystem for straffesaker og/eller registreringspraksis. 12 Basistallene i tabeller og grafiske framstillinger kan variere noe: I diagrammene som viser utvikling over mange år, brukes statistikk for det gjeldende året, uten de justeringer som er foretatt senere. Anmeldelsene til overtakelse er inkludert for alle årganger til og med 1999. Sammenlikninger med foregående år inneholder kun anmeldelser med gjerningssted i Oslo politidistrikt. Det gjøres oppmerksom på at det på grunn av datatekniske omlegginger heftes noe usikkerhet til anmeldelsestallene for 2002 og 2003. 13 Prognosen for 2008 er beregnet ut fra tall pr. 1. juli 2008. 14 I 1995 kom regelen om at alle tiltaleposter skulle få eget saksnummer, i 2000 ble saker til overtakelse trukket ut av statistikken og fra høsten 2002 opphørte praksisen med å opprette nytt saksnummer ved overføring av saker mellom politidistrikt, hvilket reduserte antall dobbeltregistreringer og gjorde at saken kun telles i ett gjerningsdistrikt. 11
Anmeldelseshyppigheten hos publikum, som blant annet påvirkes av trusselnivået i kriminelle miljøer, politiets tilgjengelighet (åpningstider, patruljering osv.), tillit til politiet, forsikringsselskapenes egenandeler m.m. Kontrollaktivitet, aksjoner og prosjekter hos politiet og andre instanser, som kan være påvirket av økonomiske rammer, politiske føringer og prioriteringer. Lave narkotikapriser og legemiddelassistert rehabilitering, kan ha bidratt til mindre gjengangerkriminalitet for å finansiere eget misbruk. Generell velstandsvekst, faktorer som for eksempel høy kjøpekraft, lav arbeidsledighet og gode utdanningstilbud har stor betydning for kriminalitetsnivået. I tillegg er det viktig å påpeke at antall registrerte anmeldelser ikke avspeiler mørketallene, dvs. den kriminaliteten som skjer i det skjulte og som politiet ikke får kunnskap om. For politiet er det ikke nødvendigvis alltid slik at det er et mål at antall registrerte anmeldelser skal gå ned. Det er også et mål å avdekke den faktiske kriminaliteten, dvs. å redusere mørketallene. I neste figur vises utviklingen i antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt for perioden 1998-2008 som et linjediagram. Figuren viser at utviklingen i de senere årene er relativt stabil. Figur 3. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt 1998-2008 (ikke-justerte tall, jfr. fotnote 14). 140000 120000 117808 100000 80000 108608 100612 98456 99251 92240 86221 80136 80937 83182 82660 60000 40000 20000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 I neste tabell vises registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008 fordelt på kriminalitetstype: 12
Tabell 3. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på kriminalitetstype (Jus066). Anmeldte lovbrudd Jus 66 Anmeldelser Differanse * Prosent per 1000 innbygger Økonomi 1633 202 14,1 3,0 Vinning 48225-849 -1,7 85,9 Vold 4870 224 4,8 8,7 Seksuallovbrudd 483-37 -7,1 0,9 Narkotika 5392-989 -15,5 9,9 Skadeverk 6534 1188 22,2 11,3 Miljø 44 12 37,5 0,1 Arbeidsmiljø 96 16 20,0 0,2 Trafikk 6888-802 -10,4 12,6 Annen 8495-141 -1,6 15,4 Totalt 82660-1176 -1,4 148,0 *Forbrytelser og forseelser er summert før differansen er beregnet. Differansen viser endringen fra 2007 i hele tall og prosent. Undersøkelsessaker (2356) er trukket ut fra statistikken. Det ble i løpet av 2008 registrert 48225 anmeldelser for vinning, noe som var en nedgang på -1,7 % sammenliknet med i 2007 (849 færre anmeldelser). Det ble i 2008 registrert flere skadeverk (22,2 %) sammenliknet med i 2007. Det var en økning innenfor økonomi (14,1 %) og vold (4,8 %). Det var en nedgang innenfor narkotika (-15,5 %), sedelighet (-7,1 %) og trafikk (-10,4 %). Det ble registrert en økning innenfor miljøkriminalitet (37,5 %) og arbeidsmiljøkriminalitet (20,0 %), men volumet i antall anmeldelser innenfor disse kriminalitetstypene er langt lavere enn for andre kriminalitetstyper. Vinningskriminaliteten utgjorde 58,3 % av anmeldelsene i Oslo politidistrikt i 2008. For landet uten Oslo lå denne andelen på 42,0 %. Vinningsandelen var spesielt høy i Sentrum stasjonskrets (68,0 %) og Majorstua stasjonskrets (61,7 %). Vinningskriminaliteten utgjør en meget høy andel av den totale registrerte kriminaliteten i Oslo politidistrikt. Det er svært lav oppklaringsprosent på denne type lovbrudd. For å forebygge og bekjempe vinningskriminaliteten er det nødvendig med en helhetlig målrettet innsats. 13
Vold og trusler Det ble i 2008 registrert 4870 anmeldelser for vold i Oslo politidistrikt. Dette var en økning sammenliknet med året før (+4,8 %). Det ble registrert 2769 anmeldelser for fysisk vold etter kapitlet om liv, legeme, helbred i straffeloven. Dette var en svak økning i forhold til året før. Neste tabell viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden 2000-2008 fordelt på statistikkgruppe: Tabell 4. Antall anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 2000-2008, fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 15 Jus 63 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 61,4 62,2 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 8,4 7,0 Legemskrenkelse utført av politi 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 0,1 0,0 Legemsbeskadigelse 229 24,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 25,1 24,0 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 2,9 4,2 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Grov legemsbeskadigelse 231 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,2 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,0 0,2 229 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 0,6 0,7 Drap 233 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 Uaktsom legemsbeskadigelse 237 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,3 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,1 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 Sum 100 100 100 100 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= 2661 2578 2639 2443 2582 2574 2677 2688 2769 Den neste figuren viser utviklingen over tid og av denne framgår det at antall anmeldelser for liv, legeme, helbred har stabilisert seg på et noe høyere nivå etter år 2000, sammenliknet med siste halvdel av 1990-tallet. Antall anmeldelser har økt noe gjennom de siste tre årene. I tillegg har det fra 2006 vært egne koder for legemskrenkelse i familieforhold, som bør legges til tallene for liv, legeme, helbred (jfr. neste tabell). 15 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser antall anmeldelser registrert pr. 1. januar for hvert påfølgende år. 14
Figur 4. Registrerte anmeldelser for vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008. 16 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Vold (Liv,legeme,helbred) 2423 2413 2661 2578 2639 2443 2582 2574 2677 2688 2769 Familieforhold (legemskrenkelse) 53 135 227 De neste figurene viser utviklingen i den samme perioden når det gjelder legemsbeskadigelser generelt, samt for legemsbeskadigelser med farlig redskap spesielt (bruk av kniv eller skytevåpen). I absolutte tall var antall legemsbeskadigelser i 2008 det nest høyeste i perioden. Når det gjelder legemsbeskadigelse med farlig redskap var antall anmeldelser i 2008 det høyeste siden 2001. Figur 5. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser ved Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008. Registrerte legemsbeskadigelser 900 800 700 600 633 690 810 721 681 598 608 629 668 764 794 500 400 300 200 100 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 16 Fra 2006 ble det innført egne statistikkgrupper for legemskrenkelser i familieforhold. Disse er her inkludert i visningen fra dette året. 15
Figur 6. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser med farlig redskap (kniv og skytevåpen) ved Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008. Legemsbeskadigelser med farlig redskap 160 140 141 128 Legemsbeskadigelse m. kniv Legemsbeskadigelse skytevåpen Lineær (Legemsbeskadigelse m. kniv) 120 115 102 100 80 91 93 78 71 84 79 60 53 40 20 0 7 6 8 9 3 4 5 3 3 4 6 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Det ble i 2008 registrert 115 anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv, mot 78 året før. Det ble registrert 9 anmeldelser for legemsbeskadigelse med våpen, mot 7 året før. Det har vært lave tall for legemsbeskadigelse med våpen gjennom hele perioden som dekkes av figuren over. Det ble registrert 11 drap i Oslo i 2008 (mot 8 i 2007) og 20 forsøk på drap (mot 16 i 2007). Antall drap har i de siste årene variert mellom 5 på det laveste (2000) og 12 på det høyeste (1997 og 2002). I 2006 ble det opprettet nye statistikkgrupper knyttet til mishandling i familieforhold. To av disse statistikkgruppene dekker lovbrudd som er overlappende med liv, legeme, helbred. Økningen over tid som vises av den neste tabellen skyldes en gradvis overgang til å registrere vold i nære relasjoner på disse nye statistikkgruppene. Dette får også betydning for sammenlikningen av voldsstatistikk over tid. Tabell 5. Antall anmeldelser for mishandling i familieforhold med legemskrenkelse/grov legemskrenkelse ved Oslo politidistrikt i perioden 2006-2008. Absolutte tall. 2006 2007 2008 Prog. 2009 Mishandling familieforhold med legemskrenkelse 46 129 219 268 Mishandling familieforhold med grov legemskrenkelse 3 6 8 6 Familieforhold 106 215 311 346 Dersom man slår sammen anmeldelser registrert som mishandling i familieforhold med anmeldelser registrert som liv, legeme, helbred (merket med familievold) ble det totalt registrert 563 anmeldelser for familievold i 2008 (mot 555 i 2007). 16
Det er en klar sammenheng mellom vold og rus. Hovedstaden har svært mange skjenkesteder og møteplasser i sentrumskjernen hvor det skjer det mange voldshandlinger, spesielt på nattestid i helgene. Det er registrert en negativ utvikling med økt bruk av grov vold blant annet med bruk av stikk- og slagvåpen. Spesielt er det mye vold innenfor rusmiljøet, enkelte etniske miljøer, visse ungdomsmiljøer og etablerte kriminelle nettverk og gjenger. Politiet må fortsatt ha høy kontrollfrekvens og tett oppfølging i disse miljøene for å inndra skytevåpen og slag- og stikkvåpen. Seksuallovbrudd Det ble anmeldt 195 voldtekter (inkludert forsøk) i Oslo i 2008. Av disse var 159 anmeldelser for voldtekt og 36 anmeldelser for forsøk på voldtekt. Antall anmeldelser er stabilt sammenliknet med året før innenfor begge lovbruddskategoriene. Av de 159 voldtektene som ble anmeldt gjaldt 146 voldtekt etter strl. 192, 1. og 2. ledd, mens 13 gjaldt strl. 192, 3. ledd (som dekker spesielt grove og krenkende tilfeller). Antall voldtekter (inkludert forsøk) anmeldt i 2008 var det nest høyeste i den siste tiårsperioden. Det høyeste antallet i perioden ble registrert i 2007. Figur 7. Registrerte anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008 (ikke-justerte tall). 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Voldtekt 92 93 123 120 94 113 128 122 125 161 159 Forsøk voldtekt 35 22 35 24 28 26 22 27 44 35 36 Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Flere undersøkelser indikerer at svært mange voldtekter ikke anmeldes til politiet. Det er flere faktorer som bidrar til å forklare dette: Skyld- og skamfølelse. Tradisjonelle maktforhold mellom kjønn. Voldtekter i nære relasjoner. 17
Frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene. Manglende tillit til politiet og andre etater og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Oslo politidistrikt publiserte våren 2008 en rapport om voldtektene som ble anmeldt i politidistriktet i 2007. 17 I det følgende presenteres noen hovedpunkter fra denne rapporten: Ofrene: I de anmeldte voldtektene i 2007 ble det registrert 191 personer som fornærmet for voldtekt (inkludert forsøk), 185 kvinner og 6 menn. Gjennomsnittsalderen for ofrene var 25,6 år. Majoriteten av ofrene hadde norsk statsborgerskap (84,7 %) og norsk landbakgrunn (73,0 %). Gjerningspersonene: I anmeldelsene fra 2007 var det registrert 151 mistenkte/siktede personer. Alle disse var menn. Gjennomsnittsalderen for gjerningsmennene var 30,2 år. Majoriteten av disse hadde norsk statsborgerskap (60,3 %), men et flertall hadde ikke norsk landbakgrunn (72,8 %). Relasjon mellom offer og gjerningsperson: Litt over halvparten av de registrerte voldtektsofrene i 2007 ble utsatt for overgrep fra en ukjent person (52,6 %). Gjerningssted: Majoriteten av de anmeldte voldtektene (inkludert forsøk) skjer på eller i tilknytning til privat bolig, enten fornærmedes, gjerningsmannens eller annen persons bopel. Andelen som skjedde på bopel lå på 67,8 % i 2007. Gjerningstidspunkt: I 2007 ble det registrert flest anmeldelser hvor overgrepet fant sted natt til lørdag eller natt til søndag. Ruspåvirkning: Det er en klar tendens at stadig flere av de som anmelder voldtekt var ruspåvirket da overgrepet fant sted. Andelen har steget fra 50 % i 2000 til 70,4 % i 2007. Andelen ruspåvirkede gjerningsmenn har i samme periode økt fra 32,7 % til 58,9 %. Våpen, trusler og andre maktmidler: Stadig flere ofre forteller at de har blitt voldtatt i bevisstløs tilstand, enten fordi man sov, er blitt dopet ned eller hadde blackout grunnet sterk rus. Andelen som oppga dette i 2007 var på 26,0 % Overfallsvoldtekt: Til sammen 33 av de fornærmede i de anmeldte voldtektene i 2007 ble utsatt for en såkalt overfallsvoldtekt, noe som utgjør en andel på 16,8 % av det totale antall fornærmede. Det er grunn til bekymring for flere av trendene fra de anmeldte voldtektene ved Oslo politidistrikt. For det første er det bekymringsfullt at personer med annen landbakgrunn enn norsk blir stadig mer overrepresentert blant gjerningspersonene i de anmeldte voldtektene, sett i forhold til befolkningssammensetningen i Oslo. I 2007 hadde nesten tre av fire gjerningsmenn en annen landbakgrunn enn norsk. For det andre er det bekymringsfullt at stadig flere er ruspåvirket da voldtekten eller voldtektsforsøket finner sted. I 2007 var et flertall av både ofrene og 17 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo 2007. Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 18
gjerningspersonene ruspåvirket da overgrepet fant sted. Det er også grunn til å følge med på utviklingen i antall overfallsvoldtekter. Antallet som utsettes for dette økte fra 11,3 % av de fornærmede i voldtektsundersøkelsen fra 2004 (17 fornærmede) til 16,8 % i undersøkelsen fra 2007 (33 fornærmede). Situasjonsbeskrivelsen fra Oslo sammenfaller godt med trendene i Stockholm. Politiet forteller også her om en økt andel av ruspåvirkede ofre. Vinningskriminalitet Det ble i løpet av 2008 registrert 48225 anmeldelser for vinning i Oslo politidistrikt. Dette var en nedgang på 1,7 % sammenliknet med året før. Vinningskriminaliteten utgjorde 58,3 % av anmeldelsene i Oslo i 2008. Andelen vinning er langt høyere i Oslo enn i landet for øvrig. Det er vanskelig å si hvorvidt en nedgang i registrert kriminalitet dreier seg om en nedgang i den faktiske kriminaliteten. Faktorer som anmeldelsesvillighet, forsikringsselskapenes egenandeler, samt politiets tilgjengelighet kan også påvirke utviklingen. Tyverier Sammenliknet med 2007 ble det i 2008 registrert en nedgang på -7,6 % i grove tyverier, mens det var en økning på 4,1 % i simple tyverier. Figur 8. Registrerte anmeldelser for simple og grove tyverier i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008 (ikke-justerte tall). 60000 50000 Registrerte anmeldelser 40000 30000 20000 10000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grove tyverier totalt 24376 20744 20156 22976 24171 22332 21527 17920 17490 21033 19399 Simple tyverier totalt 23466 22722 21549 17303 16273 16179 16521 15688 16385 15510 16209 19
Det var en nedgang innenfor volumkategorien grovt tyveri fra person på offentlig sted (-7,5 %). Fra 2006 til 2007 var det derimot en økning på 33,1 %. Her kan faktorer anmeldelseshyppighet og kodepraksis i politiet bidra til endringer i antall registreringer. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er den enkeltstående statistikkgruppen med flest registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt. Endringer i volum innenfor denne lovbruddskategorien påvirker totalbildet når det gjelder antall anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det kan antas at mørketallene har et visst omfang i og med at det ofte ikke knytter seg insentiver til å anmelde (som forsikringsandeler osv.). De vanligste objektene som blir stjålet i slike tyverier er mobiltelefoner og lommebøker. Grovt tyveri fra bil er statistikkgruppen med nest flest registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt. GPS og airbager er aktuelle objekter for slike tyverier. Det er ofte mønster i hvor tyveriene skjer og hva som stjeles, eller hvilke bilmerker det stjeles fra. Det må antas at en god del av dette er bestillingstyverier og at virksomheten er organisert. Det er videre grunn til å anta en del av godset fraktes til utlandet og omsettes der. Figur 9. Registrerte anmeldelser for utvalgte statistikkgrupper innenfor grovt tyveri i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall, prognose 2009). 12000 10000 Antall anmeldelser 8000 6000 4000 2000 0 Gr. tyveri fra villa 883 578 315 331 346 311 399 514 524 257 837 814 Gr. tyveri fra leilighet 1939 1394 923 847 774 766 581 613 653 724 991 1020 Grovt tyveri fra person på offentlig sted 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog. 2009 3207 3942 5800 9931 10157 10100 10377 8230 7984 10623 9837 10404 Gr. tyveri fra bil 11203 8959 7661 6294 7355 5614 5039 3929 4354 5156 3675 2950 Det var en kraftig økning i grovt tyveri fra villa (223,2 %) og leilighet (36,9 %) fra 2007 til 2008. Ser man disse kategoriene under ett (grovt tyveri fra bolig) var økningen på 86,0 %. Det ble registrert 845 flere grove tyverier fra villa og leilighet enn i 2007 (henholdsvis 578 flere fra villa og 267 flere fra leilighet). En prognose basert på halvårstallene indikerer stabilt høye tall i 2009. 20
Figur 10. Registrerte anmeldelser for grovt tyveri fra villa og leilighet i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikkejusterte tall, prognose 2009). 2000 Antall anmeldelser 1500 1000 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gr. tyveri fra villa 883 578 315 331 346 311 399 514 524 257 837 814 Gr. tyveri fra leilighet 1939 1394 923 847 774 766 581 613 653 724 991 1020 Prog. 2009 Den neste figuren viser variasjonen i antall registrerte anmeldelser for grovt tyveri fra bolig fra måned til måned. Toppen som kom senhøsten 2008 vises svært tydelig i figuren. Figur 11. Antall registrerte anmeldelser for grovt tyveri fra bolig (villa og leilighet summert). 2006-2009 etter måned. Antall anmeldelser 350 300 250 200 150 100 Hittil i år Jus 63 Leilighet: 0,0% Villa: 15,6% Totalt :6,7% 50 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2006 119 74 54 58 66 68 79 196 178 135 97 63 2007 117 63 68 109 109 77 84 64 55 43 75 121 2008 223 114 206 88 121 104 132 118 115 134 297 165 2009 221 134 132 129 177 125 142 128 Det har over tid vært en stor nedgang i antall anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil. I 2000 ble det registrert 7766 anmeldelser for motorvogntyveri i Oslo. I 2008 hadde antallet sunket til 2673. I samme periode sank antall anmeldelser for grovt tyveri fra bil fra 7661 til 3675. Prognosen for 2009 basert på halvårstallene indikerer en svak økning innenfor begge kategoriene. 21
Figur 12. Registrerte anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikkejusterte tall, prognose 2009). 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog. 2009 Motorvogntyveri 7152 6869 7766 6352 6988 5910 4990 3860 3676 2970 2673 3010 Gr. tyveri fra bil 11203 8959 7661 6294 7355 5614 5039 3929 4354 5156 3675 3950 Den største volumkategorien innenfor motorvogntyveri er bilbrukstyveri. Her var det en nedgang i 2008 på -13,3 %. Dette tilsvarte 276 færre registrerte anmeldelser. Den samme utviklingen ser vi ikke i første halvår 2009. Da var det en økning på 42,1 %, noe som tilsvar 342 flere anmeldelser enn i første halvår 2008. Andre aktuelle typer tyverier En trend som ble nevnt som aktuell i fjorårets rapport var tyveri av metall. Det er fortsatt grunn til å følge med på utviklingen på dette området. Aktuelle gjerningssteder kan være byggeplasser, resirkuleringsfirmaer, bygninger og aktive kabelskinner. Dette er en form for tyveri som krever betydelig kompetanse, spesielt dersom de gjøres fra områder med strømførende kabler. Konsekvensene ved denne type tyverier vil være betydelige dersom infrastrukturen rammes, eksempelvis kollektivtransport, tele- og datakommunikasjon og strømforsyning. Det er etterretningsopplysninger om at det foregår organiserte tyverier av store mengder drivstoff, spesielt diesel. Dette selges videre til næringsaktører. Naskeri I 2008 ble det registrert 3795 anmeldelser for naskeri og 923 anmeldelser for simpelt tyveri fra butikk. I figuren under har vi valgt å se disse lovbruddskategoriene under ett. Hovedforskjellen mellom de to kategoriene går på verdien av objektet som stjeles. Likevel er det slik at gjentatte tilfeller av naskerier kan gjøre at man velger å kode forholdet som simpelt tyveri fra butikk. Det var en økning i slike lovbrudd fra 2007 til 2008 og en prognose for 2009 indikerer fortsatt vekst. 22
En gjennomgang av registrerte gjerningspersoner fra 2008 viser at de fordeler seg på alle aldersgruppene, men det er flest i 20- og 30 årene. Figur 13. Registrerte anmeldelser for naskeri og simpelt tyveri fra butikk i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikkejusterte tall, prognose 2009). 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog 2009 23
Ran Det var en økning på 17,1 % i anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2008, sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 141 flere anmeldelser. Det var i 2008 en økning både i simple og grove ran. En prognose for 2009 basert på halvårstallene indikerer en fortsatt økning i antall ran. Utviklingen gir grunn til bekymring. Figur 14. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall, prognose 2009). Antall anmeldelser 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog. 2009 Den største gruppen av ran er personran. Innenfor simple personran etter strl. 257 var det en økning på 14,4 % i 2008 (fra 596 anmeldelser i 2007 til 682 i 2008), mens det innenfor grove personran etter strl. 258 var en økning på 27,0 % (fra 126 til 160 anmeldelser). Prognosen påvirkes av det høye antallet ran i 1. halvår 2009 (spesielt 1. kvartal). Dette vises tydelig i figuren nedenfor. Her vises en prognose for 3. kvartal (som gitt tallene pr. dags dato klart ligger an til å nås). 24
Figur 15. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden 2007-2009, fordelt på kvartal. 400 350 300 250 Prognose for 3. kvartal 2009 200 150 100 50 0 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 208 199 180 254 2008 212 253 209 307 2009 340 249 Aktuelle typer av personran er som tidligere ran begått av rusavhengige og ungdomsran (ungdom som raner andre ungdommer). I tillegg er det en del ran mot berusede personer på vei hjem fra en fuktig kveld på byen. Det er fortsatt mange gjengangere blant gjerningspersoner som er mistenkt/siktet for ran, spesielt gjelder dette i ungdomsranene. Mange av ranene skjer innenfor et relativt lite avgrenset geografisk område i Oslo sentrum. Svært mange av ranerne har ikke-norsk landbakgrunn. En urovekkende trend er ran som skjer i forbindelse med det åpne narkotikamarkedet langs Akerselva. Det er tilfeller hvor aggressive forsøk på salg har endt i ran eller ransforsøk. I flere tilfeller har personer blitt utsatt for fysisk vold som resulterer i skade. Figur 16. Registrerte anmeldelser for simple og grove personran i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall, prognose 2009). 1200 1000 800 600 400 200 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grovt ran 103 133 176 193 167 175 178 142 126 125 160 258 Ran 548 677 579 511 661 527 670 547 551 605 682 778 Prog. 2009 25
Det var i 2008 også en økning i antall simple og grove ran fra forretning/kiosk. Antall simple ran fra forretning/kiosk økte med 15,4 % (4 flere anmeldelser) og antall grove ran med 120,0 % (24 flere anmeldelser). Selv om økningen virker stor i prosent, er økningen relativt lav i absolutte tall. Oslo har relativt lavere tall for denne type av ran sammenliknet med andre større byer i Europa. Figur 17. Registrerte anmeldelser for ran fra forretning i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall, prognose 2009). 160 140 Antall anmeldelser 120 100 80 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog 2009 Grovt ran fra forretning 47 76 62 66 35 55 61 46 38 25 44 60 Ran fra forretning 75 70 65 31 19 21 22 18 20 22 30 20 Økningen innenfor grove forretningsran gir grunn for bekymring. I enkelte ran er det store summer som blir tatt fra forretningen. Flere ran virker godt planlagte ved at forretningens rutiner har blitt kartlagt av gjerningspersonene. I flere av de planlagte ranene mot forretning utsettes de ansatte for grov vold. I enkelte tilfeller blir de bundet og etterlatt i forretningen. Enkelte av forretningene som har vært utsatt for ran hvor store beløp er ranet har post- eller banktjenester i butikk og har derfor hatt større beløp tilgjengelig. Det er også tilfeller hvor gjerningspersonene har hatt innsideinformasjon fra ansatte i forretningen. Den neste figuren viser utviklingen innenfor ran av pengeinstitusjoner (post, bank og verditransport). Det har vært få anmeldelser av denne typen gjennom de senere årene. 26
Figur 18. Registrerte anmeldelser for grove ran mot pengeinstitusjoner (post, bank og verditransport) i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2008 (ikke-justerte tall). 25 20 15 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Postran 4 22 5 3 4 8 1 1 0 1 1 Bankran 6 19 10 10 3 4 3 0 1 0 0 Verditransport 0 3 4 0 3 6 3 0 0 0 0 En av årsakene til dagens situasjon med få ran av pengeinstitusjoner antas å være en effekt av NOKAS. De kriminelle ransmiljøene som ikke var delaktige i dette ranet har ligget lavt etter denne saken. Den massive politiinnsatsen kan ha hatt en avskrekkende på potensielle ranere. Det kan også være slik at personer med spisskompetanse innenfor grove ran har sittet fengslet i en lengre periode. Det er grunn til å følge med på miljøene. Den avskrekkende effekten av innsatsen fra politiets side i etterkant av NOKAS har avtatt. Oslo politidistrikt publiserte i juli 2009 en rapport om ranene som ble anmeldt i politidistriktet i 2008. 18 I det følgende presenteres noen hovedpunkter fra denne rapporten: Gjerningssted: Ranene i Oslo skjer spredt over hele byen. I 2008 ble det registrert ran med gjerningssted i alle bydelene i Oslo. Den største konsentrasjonen fant man i sentrum og sentrumsnære bydeler. I hele 60,5 % av ransanmeldelsene skjedde ranet på offentlig sted, dvs. på gater, torg, plasser og parker. I tillegg hadde 12,2 % gjerningssted knyttet til offentlig kommunikasjon, enten på selve transportmiddelet eller på stasjoner/holdeplasser. Tidspunkt: Ran skjer gjennom hele døgnet alle ukedager. Det er høyere frekvens mot slutten av uka. Nærmere 40 % av ranene skjedde lørdag eller søndag. Det var flest ran som skjedde på kvelds- og nattestid. Hele 65,7 % av ranene skjedde mellom kl. 21-06. Sammenliknet med ransundersøkelsen fra 1999 har det vært en forskyvning i når ranene skjer. En større andel i 2008 skjedde sent om kvelden og om natten. 18 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2009). Ran i Oslo 2008. Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte ran i 2008 ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 27
Maktmiddel: Fysisk vold ble utøvd mot offeret i 61,7 % av anmeldelsene (ofte sammen med trusler), mens trusler ble benyttet som eneste maktmiddel i 37,4 % av anmeldelsene. Slag/spark var den klart vanligste formen for maktutøvelse i anmeldelsene hvor offeret ble utsatt for fysisk vold. Offer: I ransanmeldelsene fra 2008 var det totalt 905 personofre. Av disse var 85 % menn og 15 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 31,1 år. Majoriteten hadde norsk landbakgrunn (80,3 %). Gjerningsperson: På tidspunktet da dataene til undersøkelsen ble laget var det knyttet en kjent gjerningsperson til 373 av forholdene som ble anmeldt i 2008. Det var registrert i alt 235 unike personer. Av disse var 95,7 % menn og 4,3 % kvinner. Gjennomsnittsalderen på gjerningspersonene var på 22,4 år. Majoriteten hadde en annen landbakgrunn enn norsk (63,0 %). Til sammen 55,3 % hadde landbakgrunn fra et land utenfor Europa. Relasjon: I 90,8 % av forholdene i 2008 var offer og gjerningsperson ukjente for hverandre. I 7,9 % var de bekjente. Ruspåvirkning: En del ran rammer berusede personer. I 2008 ble 35,0 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 34,0 % på alkohol og 1,0 % på narkotika. Blant gjerningspersonene var det også en del som var ruspåvirket fra ranet fant sted. I 20,4 % av forholdene med en kjent gjerningsperson oppgis det i sakens dokumenter at vedkommende var påvirket av alkohol og i ytterligere 13,1 % av narkotika. Andelen som var ruspåvirket var høyere både blant ofre og gjerningspersoner i 2008 sammenliknet med i ransundersøkelsen fra 1999. Av andre trender kan nevnes at det fra Danmark meldes det om en trend med såkalte hjemmerøverier, dvs. at personer utsettes for ran i sitt eget hjem. Vi ser tendenser til en slik trend også i Oslo. De fleste av ranene som har hatt en slik karakter her i landet har likevel vært knyttet til spesifikke minoritetsmiljøer hvor det er grunn til å anta at gjerningspersonene har kjennskap til at offeret oppbevarer kontanter eller verdier på bopel. Trenden i Danmark har hatt en litt annen karakter. Utvalget av ofre er her mer tilfeldig. En del av ofrene har vært gamle mennesker. Ofrene rammes av vold og trusler med våpen. Noen gjerningspersoner er pågrepet og enkelte har vært såkalte omreisende kriminelle. Svensk politi har de senere år registrert en økning i antall tilfeller av utpressing mot forretninger og selskaper fra organiserte kriminelle miljøer. Det har vært en økning i antall ran og det forventes fortsatt økning i 2009. Det kan forventes en økning av ran og bedragerier mot forretninger som har bank i butikk, og døgnåpen forretningsdrift. Det er grunn til bekymring for ran av personer på egen bopel, jfr. trender i våre naboland. 28
Heleri Det ble i 2008 registrert 1140 anmeldelser for heleri. Det har i de siste årene vært nedgang i antall helerier. Denne nedgangen reflekterer nok ikke en reell nedgang. Kunnskapen om helerileddet er i dag mangelfull. Figur 19. Registrerte anmeldelser for heleri i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall, prognose 2009). 2500 2000 1982 2171 Anmeldelser 1500 1000 1739 1731 1882 1317 1288 1122 1140 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prog 2009 Bedrageri Det ble i 2008 registrert 3308 anmeldelser for bedrageri/utroskap totalt i Oslo politidistrikt. Dette var en liten nedgang sammenliknet med antallet i 2007. Prognosen for 2009 basert på halvårstallene indikerer en økning i 2009. Dette kan ha sammenheng med flere bedragerier knyttet til stjålne bank- og kredittkort hvor gjerningspersonen har tilegnet seg pinkoden. 29