Plantevern, jordflytting, gjødsel, drenering, vasskvalitet, miljø.. Regionale landbrukssamlingar Hordaland 2017. Sveio 22. mai, Kvam 23. mai, Meland 1. juni Øyvind Vatshelle, FMLA
Plantevern - Autorisasjon - Rutiner eksamen og tinging av bevis - Vurdering yrkesmessig behov; til dømes: Eigar / tilsett i føretak med næringsmessig drift. Barn / ektefelle / sambuar / foreldre involvert i slik drift. Den som leigar ut areal til slik drift, og gjer plantevernjobb for leigetakar. Hobbydyrkarar med konkret plan om å auke produksjonen til næringsmessig drift. Andre med behov i yrkessamanheng: gartneri, anleggsgartnar, greenkeeper vaktmeister, grøntanlegg, forhandlar, rådgivar, lærar, forskar, landbruksentreprenør
Plantevern - Journal «Plantevernjournal» Mattilsynet: 1) «Sprøytejournal»: (namn, tidspunkt, dose, teig, vekst) 2) Journal beskyttelse vassmiljø 3) Journal integrert plantevern Produksjonstilskot: 1) PT «Plantevernjournal» (namn, tidspunkt, dose, teig, vekst) 2) PT Anna regelverk 3) PT Anna regelverk Kommunen får kopi av Mattilsynet sine vedtak (frå 2017). Aktuelle malar for journal: KSL sine skjema, med info Norsk Landbruksrådgiving Vest sitt forenkla skjema
Avstandskrav
Plantevern Ulovlege middel (Mattilsynet) Mattilsynet har hatt kontroll og gjort funn. For oppdatering av gyldige middel / bruksområde: - Plantevernguiden - Mattilsynet sine nettsider - Frukt: Plantevernplanen v/norsk Landbruksrådgiving Utgåtte middel skal leverast inn. Kommunen får kopi av Mattilsynet sine vedtak (frå 2017).
Jordflytting Rettleiar for kommunal sakshandsaming. Moglegheiter: Samling for sakshandsamarar byggjesak, plan, landbruk, miljø. Landbruksavd. i kommunen bør ta initiativ for samordning med plan og byggjesak. Jordmasseprosjektet i Region Nordhordland kan bistå. Kurs for bønder / entreprenørar / grunneigarar. Kompetansesamling for bønder med erfaringar. Rettleiar for praktisk gjennomføring ferdig tidleg 2018.
Gjødsel Ny forskrift om gjødselvarer av organisk opphav er under arbeid. Fram til den kjem, må vi finne løysingar innan dagens regelverk. Foto Norsk Landbruks-rådgiving Vest
Gjødsling i utmark for kultivering til innmarksbeite (1) Foto Øyvind Vatshelle Krev oftast søknad til kommunen. Gardbrukar bør avklare. Husdyrgjødsel i utmark er forbode. Disp. er unntaksvis mogleg etter Forskrift om gjødselvarer: frå 24, med heimel i 31. Til dømes når: - Behov for beiteareal. - Plan: korleis kultivere og bruke, når ferdig innmarksbeite. Kommunen skal føre tilsyn med brot på regelverket. Kan setje aktuelle vilkår, t.d. avstand frå elv / bekk / kanal / myr / veg. Hugs vurdering etter naturmangfaldlova, 8-12.
Gjødsling i utmark for kultivering til innmarksbeite (2) Foto Øyvind Vatshelle Det er ikkje eige forbod mot bruk av mineralgjødsel i utmark, MEN: Tiltakshavar har ansvar for å unngå ureining og å skade naturmangfald. Ved brot på dette kan kommunen m.a avkorte produksjonstilskot. Gjødsling i kystlynghei vil ofte kreve søknad, sjølv om mineralgjødsel: - Gjeld A- og B-lokalitetar: Meldeplikt for jordbrukstiltak Etter NML 55, og rettleiar om utvalde natrutypar kap 5.3.2. Tiltaket kan ikkje bli sett i gang før skriftleg tilbakemelding frå kommunen. - Kommunen må vurdere konsekvensar for den utvalde naturtypen Etter NML 53. - Ved brot på dette kan kommunen m.a. avkorte produksjonstilskot.
Gjødsel Spreieareal Tilsyn Min. 4 daa spreieareal per gjødseldyreining (GDE). Berre areal der husdyrgjødsel blir brukt i praksis, skal vere godkjent som spreieareal. Foto: Ø. Vatshelle Innmarksbeite For å kunne spreie gjødsel på beite, må det bli godkjent som spreieareal. Handbok for godkjenning av spreiareal. Berre fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk godkjent spreieareal. Forskrift om organisk gjødsel, 24 og 29 og vedlegg 2.
Nær dobling av normtal for mjølkekyr! Gjødsel Lagerkapasitet Foto: Ø. Vatshelle Brev frå Innovasjon 25. januar 2017 til tekniske planleggjarar: «Som ei foreløpig tilråding føreslår me at det for mjølkekyr vert brukt 2,7 3,0 m 3 gjødsel inkl. strø og vaskevatn pr ku pr månad. Mengda avheng m.a. av Yting. Høg yting gir meir gjødsel Mjølkesystem. Båsfjøs gir minst volum, deretter robot med lågt vassforbruk, mjølkestall og robot med høgt vassforbruk. Buskapsstørrelse. Mindre vassforbruk pr dyr i stor buskap enn i liten. Vaskevatn som går til godkjent avløp gir mindre lagerbehov. Ved utvendig lager uten tak må det også takast omsyn til nedbørsmengda. På same måte det takast omsyn til om silosafta vert lagra i gjødselkjellaren.»
Gjødslingsplan fritak - råd Foto: Ø. Vatshelle Gjødslingsplan viktig for god utnytting av gjødsla. Få bør få fritak. Krav: Søknad inkludert plan for gjødsling. 5 GDE eller færre. Skjønn etter beiteområde.. Særs ekstensiv drift: under 50 % av normgjødsling. Dersom under 75% av norm: kan få disp for årleg plan; plan inntil 5 år. Foto: Ø. Vatshelle Foto: Ø. Vatshelle
Foto: Ø. Vatshelle Hestegjødsel
Gjødsel Dokumentasjon på rett til å kjøpe mineralgjødsel Frå november 2011: Det er forbode å kjøpe / disponere / eige / handtere gjødsel med 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat (N frå NH 4+ pluss N frå NO 3 ). = All vanleg fullgjødsel og nitrogengjødsel! Med unntak av næringsdrivande med yrkesmessig behov: Jordbrukar til bruk ved jordbruksverksemd. Heiltid eller deltid. Ikkje krav om å rekne mengd behov ut frå areal Yrkesmessig behov: Person med ervervsmessig verksemd innan hagebruk, plantedyrking i drivhus, vedlikehald av parkar, hager eller sportsanlegg, skogbruk eller liknande.
Gjødsel Dokumentasjon på rett til å kjøpe mineralgjødsel Selgjar av gjødsel skal gi potensiell kunde rett til å kjøpe gjødsel, eller ikkje rett til kjøp. Selgjar skal vurdere om kunden er ein verksemd og om han har yrkesmessig behov, jmf Veileder til utgangsstoffer for eksplosiver Frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sjå mellom anna kap 11 «Spørsmål og svar», punkt 6.2 6.4. Verksemda skal vere registrert i Føretaksregisteret eller Einingsregisteret, med aktuell næring, og med reell aktivitet. For bønder som ikkje har etablert kundeforhold hos gjødselleverandør, kan det vere behov for at kommunen gir attest på yrkesmessig behov, dersom kommunen kan ha tilgang til meir opplysningar enn den som sel gjødsel. Krav til lagring er detaljert omtalt i Veiledning til utgangsstoffer for eksplosiver, kap 9 «Spesielt om gjødsel». Foto Øyvind Vatshelle
Biologisk mangfald artsrik slåttemark og beitemark Slåttemark i Hordaland: ca 56 lokalitetar, derav 10 A og 16 B. Foto: Ø. Vatshelle Skarlagenvokssopp, Møkster, Austev Foto: O. Overvoll
Dreneringstilskot Kopi av vedtaksbrev og fullstendig utfylt søknadsskjema sendast samla til Fylkesmannen, så snart vedtaket er fatta. Det skal aldri vere prosjekt med utgått arbeidsfrist i systemet. Arbeidsfristen kan maksimalt vere 3 år. Ikkje mogleg å forlenge Kommunen må trekkje attende ubrukte løyvingar, og kommunen kan omdisponere desse midla. Unytta midlar på slutten av året blir trekt inn av Fylkesmannen.. 10. november er frist for å sende vedtak til Fylkesmannen for registrering i fagsystemet 18
1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 Dreneringstilskot Hordaland, innvilga beløp (kr) 2013 2014 2015 2016 2017 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tal søknader, Hordaland *) 2013 2014 2015 2016 2017 *) Per 20. mai 200 000 100 000 -
Vasskvalitet og vassdirektiv Foto Øyvind Vatshelle Kommunen skal følge opp tiltaksprogrammet. Planen skal ligge til grunn for kommunale vedtak. Vannprosjekt v/fylkeskommunen og vannområdekoordinatorer til hjelp: 1) Plan organisering. Oppstart 2017 2) Prioritering av vassdrag 3) Lokal involvering 4) Informasjonsbrev 5) Gårdsbesøk 6) Tiltaksvurdering og oppfølging 7) Informasjon / gode eksempler Seminar om kantsoner og inngrep langs vassdrag. Foto Kjersti Isdal
Forvaltningsplan grågås Ikkje lenger absolutt krav til friområde Mogleg å bruke SMIL til skjøtsel av friområde 21