E E Dukid: 1TGU1690 (13 1'395-4) l- ' 'H. E PLANBESKRIVELSE - Al_MVJKHYTTEOMRÅDE H 2, Du) [T], PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Almvik hytteområde GUN. mf'ö D(PL '1m x l/dwm/i/l HVI: r ' x./.w" /- UTARBEIDET AV ING. TERJE JAKOBSEN AS KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE 3 8656 MOSJØEN TLF: 75 18 84 58, M03 90093 874 lt 5. aim II' 4E1!'-rl Saksnr.: _ fi Jr J.;-3.5 Mottatt; 4:2") 5); l? "NHH ' _l_(_3rade_rin: _ Avdelina Kopi til: Q
90 1. Innhold Innhold Innledning Bakgrunn for planarbeidet Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Dønna kommunes plansystem Tidligere og ny områdereguleringsplan Bilder Rammer for planarbeidet Beskrivelse av planområdet Forholdet til gjeldende arealplaner 9. Medvirkning og planprosess, innsigelser 10. Fremdriftsplan 11. Planens virkninger 12. ROS 13 16 2. Innledning Helge Sparby har kjøpt eiendommen Almvik, gnr.:33, bnr.:3 i Dønna kommune, og har planer om etablering av fritidsbebyggelse på deler av eiendommen, område F 14. Størrelsen på området er ca 23daa. Gjenstående del av eiendommen ca l4daa er i kommuneplanenes arealdel avsatt til LNF sone 1. 3. Bakgrunn for planarbeidet Planutvalget behandlet saken 05.012.2014, sak 14/1968-3 med følgende vedtak: 'd xlxl toro- [x) Eiendommen gnr. 33/3 er i kommuneplanens arealdel godkjent for oppstart av regulering til fritidsformål. Hensikten med planarbeidet er å få eiendommen planavklart for fritidsbebyggelse, område F 14. 4. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er påbegynt en konsekvensutrednin g. Selv om planforslaget vurderes til å ikke være utredningspliktig jf forskriften, skal alle offentlige vedtak være så godt som mulig belyst. Planbeskrivelsen vil derfor gjøre rede for eventuelle konsekvenser som følge av planforslaget. 5. Dønna kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulerin g) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitti kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Eiendommen er regulert gjennom kommuneplanens arealdel m/kystsone som er i en prosess med revidering av planprogram
Reguleringsplan, første forslag 01.02.2016 Reguleringsplan, andreforxlag 10.06.2016
Engum-Ingun! 5125. Nr. 1 - Els-b Fr ' SAKSEHAND ::.; hu :u hm Tagnforklaring 151% Vn 512-5. Nr. 2 - sumhrd hoh-"ik Main-BU!? 51:6. Nr. a - Grunn-[ _l Fr. mm Rp Ra - Wm Ra _._ - Ha """" mx hub-ulla: mm II-IIJ l rljl fllwi xmml m: rm. m ' Hlydqrunnlu: WIN c km Deal" Almv... w : fra re:-=... mac...- r..-v.- ) s : mum-n. m.. rus-.vu I "a 3.5:. zw-{nm-lu'nfiu l nu,-u.m HM nmmuw b" mum ~_.. hmulmx
' s '? - u.. Hilde ] (sør-vest) Bilde 2 (sør-vest)
I,, l å'-... : Bilde 3 (sør-øst) 34 "",q,._,_, _.. «d * "'L'. z w w. r v "fa-.55.? * sa; 9. :.'-1 - '». M. w f /.! l Bilde 4 (nord-øst)
6. Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen 2008 2011 med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Lokale føringer for planarbeidet ' Kommuneplanens arealdel m/kystsone 7. Beskrivelse av planområdet Det skal utarbeides ny detaljregulering for eiendommen, der det skal legges til rette for planlagt bebyggelse. Det skal legges til rette for fritidsbebyggelse. 8. Forholdet til gjeldende arealplaner Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanenes arealdel m/kystsone. Planforslaget er et innspill til kommunens pågående prosess med å revidere arealplanen. 9. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: ' Samarbeid med berørte offentlige myndigheter ' Høring, evt møter med berørte parter ' Politisk behandling [hht Plan og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: 0 Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartmeldin g legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. ' Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort.
Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. Planprosess Desember 2012 Tilbakemelding fra Dønna kommune. August 2014 Oppstartsmøte Mai 2015 Varsel om planoppstart ble annonsert og brev til berørte parter ble sendt ut. Januar 2016 Avholdt orienteringsmøte med representant fra Sjybakken hyttefelt. Juli 2016 Oversendelse av planforslag til Dønna kommune for kommunal behandling Som følge av varsel om planoppstart har vi mottatt følgende merknader. Statens ve vesen Våre kommentarer Planforslaget må vise adkomst til området, siktlin'e 0 b e renser Planforslaget må vise gode trafikale Planområdet skal i størst mulig grad legges løsninger for myke trafikanter, og særlig til rette for alle grupper, merknaden anses bør det tas hensyn til barn og som tatt til følge. funksjonshemmede. Parkeringsplasser må utformes på en Ny snuplass planlegges, og merknaden trafikksikker måte, sånn at det blir snuplass anses som tatt til følge. for kjøretøy inne på tomtene, og at vegen ikke blir brukt som snuområde. Nordland f lkeskommune Våre kommentarer Planfagli g innspill: Det bør angis hvor mange enheter som skal Vurdert til ikke konsekvenspliktig. etableres. Områdene som er 23daa og 14daa bør merkes av på kartet. Følgende informasjon bør også framlegges: Hva overordnet plan sier om fonn ål, byggehøyder og tomteutnyttelse. Hva reg.plan sier og hvordan denne tenkes endret Krever planen konsekvensutredning? Saksgang for reguleringsplanen. Muligheter for å påvirke planen, opplegget for aktiv medvirkning og hvor det kan hentes informas'on om arbeidet. Den funksjonelle strandsonen bør være kartlagt som grunnlag for planlegging av tiltak i s'ønære områder. Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100- metersbeltet/ den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer od landska stil asnin,
høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. Sjørelaterte næringsetableringer skal rioriteres framfor andre tiltak. Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal også behovet for naust og flytebrygge vurderes, og ev synliggjøres i plan. Lokalisering bør planlegges i sammenheng med eksisterende infrastruktur og beb else. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringeri planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunens ROS-analyser. Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klima assutsli Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funks'onsnedsettelser må ivaretas. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, "fr. lan 0 b nin sloven 1-1. Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inni rosessen. Det vises til naturrnangfoldslovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12. jf naturmangfoldsloven Kommunen bes om å legge opp til arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvaliteti sjøer, elver, grunnvann og k stvann. Eksisterende bryggeanlegg skal benyttes.
F lkesmannen i Nordland Våre kommentarer Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan Bebyggelse trukket tilbake. finnes botaniske verdier i området. Dersom det skal planlegges for fritidsbebyggelse i dette området, bør det først foreligge en botanisk kartlegging. En slik grense vil også bidra til at det blir en viss avstand til sjøen, og at det til en viss grad fortsatt vil kunne være attraktivt med ferdsel og oppholdi området. (Grense markert med blå strek på foto). Vi ber derfor om at byggegrensen her ikke settes nærmere sjøen enn dette, jf. også punkt 7.2 i planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der det bl.a. går fram at det bør vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Det bør for øvrig vurderes å utvide Ikke avklart. planområdet mot vest, slik at det blir mulig å utvikle eksisterende bryggeanlegg og småbåtanle i stedet for å anle e n tt. Dersom noe av arealet (områder i Viser til kommunens arealplan. planområdet som består av fylldyrka jord og innmarksbeite) eri bruk av landbruksnæringa, vil vi oppmode utbygger til å vurdere om landbruksarealene kan bevares gjennom reguleringen til 'ordbruksformål. Uti fra nærhet til flytteleia (reindrift), samt generelt behov for å bevare vinterbeiteområder, vil Fylkesmannen være kritisk til å tillate ytterlige fritidsboli gutbyggin g øst for det allerede planavklarte arealet på 23daa. Dette arealet bør forbli LNFR-areal og fungere som en buffersone mellom fritidsboligene og flytteleia. Bygging nærmere vil øke sannsynligheten for konflikter mellom reindriftsnærin a o h tteeiere.
Dersom kommunen og utbygger likevel velger å legge til rette for utbygging i det østre LNFR-området, vil dette være konsekvensutredningspliktig for tema reindrift. Konsekvensutredningen må synliggjøre en eventuell direkte konflikt mellom plantiltak og reindrift. Den totale effekten for reindrifta i et reinbeitedistrikt kan også være grunnlag for innsigelse mot et enkelt tiltak. Det betyr at det må gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av alle inngrep i et reinbeitedistrikt sammen med det nye inngrepet. I disse sammenhengene er det viktig å legge føre var-prinsippet til grunn o belyse deti saksbehandlingen. Sametin et Sametinget har ingen merknader. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Våre kommentarer Kulturminnevern under vann, NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Det fremgår ikke klart av dokumentene hvorvidt planen medfører inngrep i sjøbunn, eksempelvis som tilrettelegging av småbåthavn etc. Før vi behandler saken videre, Vil vi gjerne få tilsendt opplysninger om planen åpner for inngrepi sjøbunn eller ikke. Våre kommentarer Ikke inngrep i sjø. S'ybakken h tteforenin v/rune ] ør ensen De to tomtene som er tenkt lengst vest i feltet ønsker vi omgjort til friområde. Den ene tomta grenser direkte inn til en av tomtene i Sivbakken h ttefelt. Parkeringsplassen må flyttes helt øst i feltet. Den nederste veien må stoppe ved vann- og avlø sanle Våre kommentarer Hyttetomt som grenser mot eks hyttetomt er omgjort til friareal, merknaden anses som tatt til følge. Snuplass flyttet. Parkeringsplass omgjort til friområde. Tatt til følge. Omgjort til friareal.
Det må ikke opparbeides en sti inn mot Tatt til følge. Omgjort til friareal. S'vbakken h ttefelt. Adkomstvei til sjø-tomt må være fra kommunal vei. Basert på de erfaringer vi har fått fra Vårt hyttefelt, mener vi at antall hyttetomter foreslått utlagt er alt for høyt. Mange hyttetomter på Dønna står usolgt, og de som ønsker hyttetomt tror vi ikke ønsker å bygge hytte i rekke. En reguleringsplan er for kommunen hellig, og vi tror ikke det er anledning til å endre på strukturen i planen etter endelig godkjenning. Hyttetomter og friområder bør derfor, tror vi, defineres i reguleringsplanen før odk'enning av kommunen. 10. Foreløpig fremdriftsplan Måned / Aktivitet MAI JUNI JULI AUG 2015 20l5 2016 2016 Oppstmelding SEPT OKT 2016 2016 NOV 2016 DES 2016 Annonsen planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan [. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknads-behandling 2. gangs behandling Planvedtak 11. Planens Virkninger Utredningstema i henhold til oppstartsmelding: Landska lestetikk Området ligger sørvendt til ned mot sjøen i de innerste delene av Øyvågen. Området ligger i åpent kystlandskap ca l50m vest for kommunal vei til Høla/Sandstrak. Ubebygd kulturlandskap, og skrår ca 10 15 meter ned mot sjøen fra et lite høydedrag i de indre delene som er grunnlendte med åpen fastmark. Tilpasning til terreng og omkringliggende bebyggelse vil bli vektlagt. Universell utformin Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak innenfor hyttefeltet skal det så langt som mulig ut fra terrengmessige forhold sikres god tilgjengelighet for alle befolknings grupper.
Trafikkforhold Etablering av inntil 19 nye fritidsboliger vil gi begrenset Økning av trafikk på kommunal veg. Kryss blir trafikksikkert utformet, ref plankart. Natur- 0 resurss runnla Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan finnes botaniske verdier i området. Dette gjelder spesielt område nær sjø. Bebyggelse er derfor trukket tilbake. Landbruk: Ingen arealer i området elleri tilgrensende områder nyttes til landbruk. Tidligere ble deler av området som ligger innenfor planområdet benyttet til landbruk. Dette ble avsluttet på 70-tallet Skogbruk: Det har ikke vært drevet skogbruk innenfor området. Risiko 0 sårbarhet 11. ROS Forhold] uønsket hendelse 'a/ Vurderin Jord-lleire-lløsmasseskred Kvikkleire, ustadi e grunnforhold J f NVEs kvikkleirekart Steinras, steins ran Is-/snøskred K'ente historiske skred, utbredelse Flomfare S rin flo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc M e nedbør
Store snømen cder Radon Annet... Forhold] uønsket hendelse 'a/ Vurderin Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - oppdrettsanlegg m.m > vurdere nødv. tiltak, båndle in etc. Forhold] uønsket hendelse a/ Vurderin Brann/eks losion ved industrianle K'emikalieutsli o.a. forurensin Olie / assanle Lagringsplass for farlige stoffer for eksempel industrianlegg, havner, bensinstas'oner, radioaktiv la rin Hø s entlednin er Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålin sfare fra div. installas'oner Gamle f ll lasser
Forurenset grunn og sjødesimenter, endret bruk av amle industritomter Militære o sivile skvtefelt Dum eområder i s'ø Forhold] uønsket hendelse 'a/ Vurderin Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg hendelser påjernbane -hendelser på sjø/vann -hendelseri luften Veger med mye transport av farlig ods Ul kkesbelastede ve er Stø soner ved infrastruktur Forhold/uønsket hendelse.la/ Vurderin Sykehus/helseinstitus'on Sykehjem/omsor sinstitus'on Skole/harncha (: nci Fl lass Vikti vei/'ernbane Jembanestas'en/bussterminal Havn
Vannverk/kraftverk Undervannslednin er/kabler Bru/demnin