Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer å være i kontakt med alle sider av eller å hende Kontiguitet er å ta på eller være i kontakt med Catania, 2007, p. 59 1
Catania 2007 Catania: Det er kuriøst at læringspsykologien anser begrepene som ulike og til og med som kontraster Den vesentlige begrepsmessige forskjellen i på bruken av begrepene innen atferdsvitenskap, er at; kontingens er et årsaks/virknings- forhold med predikerbare forhold mens kontiguitet kan være arbitrære (tilfeldige) sammenhenger og ikke nødvendigvis årsak- virkning Catania, 2007, p. 59 Hvordan etableres betinging? I klassisk betinging Pavlov: Mente at kontiguitet mellom den betingede stimulusen og den ubetingede stimulusen var tilstrekkelig for å skape en assosiasjon mellom dem. Jo større tidsrom mellom BS og US, jo svakere betinget respondering 2
Jo større tidsmessig avstand mellom respons og forsterker jo større reduksjon i respondering Temporal nærhet er derfor avgjørende for at betinging skal opptre Men er kontiguitet tilstrekkelig? Kan ikke besvares eksakt fordi de fleste studier krever responser som produserer forsterkere Rescorla (1967; 1988): Tilbakeviste Pavlovs oppfatning. Han viste at kontiguitet ikke er en forutsetning men at det er kontingens som er det grunnleggende prinsipp for betingingsprosedyrer 3
Rescorla kontingensbegrep Rescorla mener at det er nødvendig med en kontingensrelasjon mellom stimuliene BS og US Med andre ord må BS si noe om sannsynligheten for at US også presenteres Eksperiment: Rotter ble presentert for lyd (BS)etterfulgt av støt (US), henholdsvis 1:1, 1:2 og 1:4. Den siste gruppa fikk aldri støt etterfulgt av lyd. Rottene med 1:1 lærte best, mens de på 1:4 fikk lav læringseffekt. Dette kan i følge Rescorla (1967) ikke forklares med kontiguitet Jo høyere sammenheng (sterkere kontingens) jo større predikerbarhet (informasjonsverdi) i BS Kontiguitet versus kontingens i operant betinging? Skinners overtro- prosjekt fra1948: Studerte 8 depriverte duer Mat ble gitt hvert 15 sekund uavhengig av duenes atferd (FT 15s) 6 av 8 duer fremviste stereotypiske (idiosynkratiske) mønstre av unødvendig atferd Respondering økte når tidspunkt for matlevering nærmet seg Hvorfor skjedde dette? 4
Mat etterfulgte det dua tilfeldigvis gjorde på leveringstidspunktet for forsterker Ulike responser ble styrket hos den respektive dua Jo høyere responsrate jo mer sannsynlig at disse responsene ville lede til forsterkning Antydet at kontiguitet har større betydning enn kontingens for å etablere betinging Skinner konkluderte med at tetthet mellom forsterker og respons er en nødvendig (og tilstrekkelig) forutsetning for operant betinging skal foregå Hvorfor er respons- forsterker kontingensen så effektiv? Fordi det garanterer kontiguitet i forholdet respons- forsterker Med andre ord; det ene avhenger av det andre 5
Skinners funn er konklusjoner er senere mye diskutert Det kan være vanskelig å replikere hans funn Konklusjonene er kanskje ikke representative Delay of Reinforcement Start Choice Delay Goal Correct Incorrect 0 til 10 sek Reward or No Reward Grice (1948) 6
Grice (1948) Results Hvordan unngå effektene av forsterkerutsettelse Betingede forsterkere Markerings- prosedyre: Responsen aktiverer en stimulus for eksempel lys 7
Lieberman, McIntosh & Thomas (1979) Svak (forringet) kontingenseffekt = spaktrykk = mat Perfekt kontingens Sterk respons Grader av kontingens Svak respons 8
G.V. Thomas (1981) Kontiguitet satt opp mot kontingens Forsterkere ble gitt uavhengig av responser hvert 20 sekund (FT10) Men hvis spaktrykking forekom innenfor intervallet ble forsterker levert kontingent på responsen og IKKE på det faste intervallet. Uansett respondering eller ikke ble mat levert 1 gang pr. 20 sek. 20s 40s 60s G.V. Thomas (1983) Kontiguitet satt opp mot kontingens Forsterkere ble gitt uavhengig av responser hvert 20 sekund (FT10) Men hvis spaktrykking forekom innenfor intervallet ble forsterker levert kontingent på responsen og IKKE på det faste intervallet. Forsterker ble også annullert for NESTE intervall. Spaktrykking fremskynder altså levering av mat, men reduserer samtidig forsterkertettheten på det responsuavhengige skjemaet 20s 40s 60s Eks.: Hvis spaktrykking etter 2 sek. mat umiddelbart. Men det gis ikke mat i intervallet fra 3-20 sek, og heller ikke fra 21-40 9
Resultat Eksperiment 1: Responsraten til de 6 rottene som var med i studien økte fra 0 til 22-36 pr. min Eksperiment 2: Responsraten til rottene økte fra 0 til mellom 6 og 36 pr min. Dette til tross for at spaktrykking reduserte tilgang til forsterkere Dette demonstrerer i følge Thomas viktigheten av kontiguitet i operant betinging Kan til og med overgå effekt av kontingens Typiske problemer manglende kontiguitet skaper i hverdagen Vektreduksjon stor tidsavstand mellom ønskede responser og resultat Helseskadelig atferd stort tidsgap mellom uønsket atferd og negative konsekvenser Når det er liten grad av kontiguitet så har vi vansker med å sette ting i sammenheng og derfor vil et eventuelt årsaks-virknings forhold ikke oppfattes av organismen (før det er for sent) Studier viser også at svak kontiguitet ikke bare påvirker responser som sådan, men også hvilke årsakssammenhenger hendelser tillegges O Donahue, 1997 Kan for egen regning legge til utfordringer med at for langt tidsrom mellom respons og forsterker øker sjansen for at det er andre responser enn målresponsen som forsterkes 10
Referanser Catania, A. C. (2007). Learning (Interim edition, 4th ed.). New York: Sloan Publishing. Flaten, M.A. (2003). Grunnleggende begreper: Klassisk betinging. In F. Svartdal & S. Eikeseth (Eds.), Anvendt atferdsanalyse (pp. 44-62). Oslo: Gyldendal Akademika. O'Donohue, W. (1998). Learning and Behavior Therapy. Boston: Allyn and Bacon. Pierce, W. D. & Cheney, C. D. (2004). Behavior Analysis and Learning. (3 ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, Inc. Rescorla, R.A. (1988). Pavlovian conditioning. Its not what you think it is. American Psychologist, 43, 3, 151-160. THOMAS, G. V. (1983). Contiguity and contingency in instrumental conditioning. Learning & Motivation, 14, 513-526. 11