Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 17.01.2012 1

Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 4 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova... 4 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 4 1.3 Forankring i Eidsiva... 4 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 5 1.5 Klimaplan... 5 1.6 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører og roller... 7 2.1 Eidsiva energi... 7 2.1.1 Generelt.... 7 2.2 Gjøvik kommune (sakset fra kommunens hjemmeside)... 9 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 10 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 10 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 11 3.2.1 Endring av holdninger... 11 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 11 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 12 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvik kommune, med tilhørende statistikker... 12 3.3.1 Energibruk... 12 3.3.2 Energioverføring... 14 3.3.2.1 Elektrisitet... 14 3.3.2.2 Andre energikilder... 15 3.3.3 Energiproduksjon... 15 3.3.3.1 Elektrisitet... 15 3.3.3.2 Andre energikilder... 16 3.4 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommune... 16 3.5 Prognosert energiutvikling... 17 3.5.1 Energibruk... 17 3.5.2 Energioverføring... 19 3.5.2.1 Elektrisitet... 19 3.5.2.2 Andre energikilder... 19 3.5.3 Energiproduksjon... 19 3.5.3.1 Elektrisitet... 19 3.5.3.2 Andre energikilder... 20 4 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 21 4.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 21 4.1.1 De internasjonale energirammene... 21 De nasjonale energirammene... 22 4.2 Potensial for småkraftverk... 23 4.3 Oversikt over ledige tomter i Gjøvik kommune... 23 2

4.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune... 24 4.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg... 24 4.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg... 24 4.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommune... 24 4.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering... 24 4.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter... 25 4.4.1.5 Kompetanseutvikling... 25 4.5 Kommunens rolle... 25 4.5.1 Neste generasjons forhold til energi... 26 4.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter... 26 4.6.1 Biogassproduksjon... 26 4.6.2 Gårdsanlegg... 26 4.6.3 Fellesanlegg... 26 4.6.4 Energi... 27 4.6.5 Fordeler ved biogassanlegg... 27 4.6.6 Ulemper ved biogassanlegg... 28 4.7 Utnyttelse av energiressurser... 28 4.7.1 Elektrisk energi... 28 4.7.2 Bioenergi... 28 4.7.3 Spillvarme... 29 4.7.4 Naturgass... 29 4.7.5 Petroleumsprodukter... 29 4.7.6 Avfall som energiressurs... 29 4.7.7 Solvarme... 29 4.7.8 Vindkraft... 30 4.7.9 Varmepumper... 30 4.7.10 Mini- Mikro- Småkraftverk... 30 4.8 Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling... 30 4.8.1 Ulike avgifter... 30 4.8.2 Støtteordninger... 31 4.8.3 Tredjepartsfinansiering... 31 5 Referanseliste... 31 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). 3

Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Gjøvik kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. 4

Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Gjøvik kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Gjøvik, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Gjøvik kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Gjøvik kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Gjøvik kommune er det ingeniør Nettutvikling Anders Dalseg som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Gjøvik kommune er lagt ut på hjemmesidene til Gjøvik kommune (www.gjovik.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Anders Dalseg Eidsiva Nett AS Tlf. 959 812 52 E-post: anders.dalseg@eidsivaenergi.no Audun Bjørnsgard Gjøvik Kommune Tlf. 611 89 500 E-post: audun.bjornsgard@gjovik.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Gjøvik kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Gjøvik kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Klimaplan I desember 2003 vedtok formannskapet i Gjøvik at arbeidet med en energi- og klimaplan skulle igangsettes, og at arbeidet skulle munne ut i en kommunedelplan. Blant annet fordi en ønsket å bygge på energiutredninger fra nettselskapene som første gang ble utarbeidet i 2004, kom ikke arbeidet i gang for fullt før i 2005. Hovedutvalg for areal og miljø ble styringsgruppe, mens landbruksseksjonen i Arealbruk og utvikling har hatt prosjektansvaret for planarbeidet. Energi- og klimaplan for Gjøvik kommune er nedfelt i kommunens planverk. I langtidsplanen fra 2003 understrekes det at mjøsbyen Gjøvik er et hovedmål for virksomheten, herunder å være pådriver for en sentrumsutvikling med miljøkvaliteter. 5

Hovedmål for virksomhetsområde Arealbruk og utvikling for 2005-2008 sier at ressursbruk og miljøbelastning skal reduseres gjennom en god og planmessig disponering av arealer i kommunen, og bidra til økt bruk av fornybare energikilder som for eksempel bioenergi. Planen viser hvordan energiforbruk og energibærere (strøm, olje, ved mv.) er fordelt på ulike brukergrupper og områder. Planen viser på samme måte utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft. Planen gir en oversikt over lokale ressurser for energiproduksjon, og diskuterer hvilke muligheter og utfordringer en omlegging av energiproduksjonen vil gi. Planen skisserer opplegg for en varmeplan for Gjøvik sentrum. Det er videre utarbeidet en handlingsplan med forslag til energi- og klimatiltak i Gjøvik kommune. Du finner den på Internett-sidene til Gjøvik kommune. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 6

2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi 2.1.1 Generelt. Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Gjøvik kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjonen, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett- Divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte 2.1.5 Eidsiva Bioenergi as. I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserte EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produserer fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. 8

Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. 2.2 Gjøvik kommune (sakset fra kommunens hjemmeside) På Gjøvik finner man alle slags kvaliteter fra det urbane bysentrum til de vakre og vitale bygder i Vardal, Snertingdal og Biri et trivelig handelssentrum spekket med aktiviteter og opplevelser omgitt av varierte boligområder hvor alle kan finne sitt sted. Rundt det hele ligger bølgende åser, grønne skoger og Mjøsas blanke speil. Kommunen er et regionsenter for Gjøvikregionen, som foruten Gjøvik består av kommunene Østre og Vestre Toten samt Søndre og Nordre Land. Regionen har om lag 70.000 innbyggere og utgjør den mest folkerike del av Oppland fylke. Gjøvik kommune har 28.973 (pr 01.01.11) innbyggere og er den største kommunen i Oppland. Avstand til Oslo Sentrum er kun 12 mil, mens hovedflyplassen på Gardermoen ligger vel en time sør for byen. Gjøvik er ledende innen industri, handel og tjenesteyting i innlandet og et senter for høyere utdanning. Gjøvik er det største handelsstedet målt i omsetning. Innenfor aksen Kallerud Raufoss foregår hoveddelen av verdiskapningen innenfor kunnskapsintensiv industri i Innlandet. Alt ligger til rette for nyskapning, så vel innenfor næringsliv og teknologi som innenfor primærnæringer og organisasjonsliv. Kommunen har et rikt frilufts- og kulturtilbud, hvorav musikklivet, skiløypenettet og den vakre naturen langs Mjøsa bør fremheves. Kommunen står for et godt offentlig tjenestetilbud der spesielt tilbudet til barn og unge bør nevnes. På Gjøvik finner du barnehager som skaper gode barndomsminner og en grunnskole som er fremst i landet når det gjelder utvikling og pedagogisk innhold. Dugnadsånd, engasjement og gjestfrihet preger befolkning og hverdagsliv. Alt i alt gir dette Gjøvik unike muligheter for å kunne tilby dem som vet å gripe sjansen gylne øyeblikk. Det er opp til deg selv å avgjøre varigheten du kan svippe innom en halvtime eller du kan komme, la deg begeistre sammen med oss og bli et helt liv! 9

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. De mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag beskrives senere i utredningen. Senere i dette kapittelet beskrives også ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist i kapittelet beskrives dagens energisystem i Gjøvik kommune med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 10

Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. 11

De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: o Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: o Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere et supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvik kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Ut fra tabell 3.1 får vi et inntrykk av fordelingen mellom energikildene. Sum forbruk (GWh) 2007 2008 2009 Elektrisitet 596,4 606,7 578,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 148,5 101,9 100,8 Gass 24,3 15,9 9,3 Bensin, parafin 7,2 6,6 6,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 35,5 31,1 31,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 812,0 762,0 727,4 Tabell 3.1 Energibruk i Gjøvik kommune, ikke temperaturkorrigert Skal vi kommentere noe ut fra tabell 3.1 kan vi se at elektrisitet er den klart største energikilden i Gjøvik (i størrelsesorden 3/4 av den totale energibruken). 12

Med utgangspunkt i forbruket i tabell 3.1 har SSB fordelt dette på de ulike sluttbrukergrupper. Den største forbruksgruppen i Gjøvik er husholdninger med vel 40 % av det totale energibruk. Deretter følger Industri, bergverk og Tjenesteyting med knappe 30 %. Nedenfor vises forbruket for definerte forbruksgrupper. Husholdninger (GWh) 2007 2008 2009 Elektrisitet 202,5 199,2 205,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 63,5 64,0 66,7 Gass 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 6,8 6,3 6,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,8 4,8 4,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 280,9 274,6 283,0 Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Gjøvik kommune Tjenesteyting (GWh) 2007 2008 2009 Elektrisitet 192,7 227,2 213,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 4,9 2,9 3,1 Gass 16,9 13,6 7,2 Bensin, parafin 0,4 0,3 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 18,3 17,3 17,8 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 233,3 261,4 242,1 Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Gjøvik kommune Primærnæringer (GWh) 2007 2008 2009 Elektrisitet 9,1 8,0 9,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 1,5 1,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 10,8 9,5 10,7 Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Gjøvik kommune 13

Industri, bergverk (GWh) 2007 2008 2009 Elektrisitet 192,1 172,3 150,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 80,1 34,9 31,0 Gass 7,1 2,0 1,8 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,7 7,4 8,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt 287,0 216,6 191,6 Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Gjøvik kommune For at vi skal kunne se på det riktige forholdet mellom de ulike energikildene, er vi avhengig av et godt statistikkgrunnlag. Som nevnt har vi ikke noe fullstendig statistikkgrunnlag for Gjøvik kommune, og et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen må derfor være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget. 3.3.2 Energioverføring Ledningsnettet for elektrisk energi er i dag det dominerende overføringssystemet for energi i Gjøvik kommune. 3.3.2.1 Elektrisitet I fig. 4 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare en av mange mulige modeller for nettoppbygging. Fig. 5 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fra produksjon til forbruker. Gjøvik transformatorstasjon har foruten dobbeltledningen Åbjøra/Bagn Dokka Gjøvik 132 kv forbindelse til Kongsengen og Nes/Furnes. Stasjonen i Vardal knytter ledningen Dokka Gjøvik til 300 kv, 6,5 km fra Gjøvik. Området er forsyningsmessig godt sikret. Hele 66 kv-nettet i Gjøvik kommune er tilknyttet og kan mates fra 66 kv anlegg i Gjøvik transformatorstasjon. Normaldele gjør at Biri med omkringliggende nett forsynes fra ny 66 kv forbindelse mellom Biri og Bruvoll. Denne forsyningen kan mate langt tilbake i 14

Gjøvik-nettet ved en krisesituasjon. Forsyningssikkerheten har med denne forbindelsen blitt vesentlig større. Stasjonen på Gjøvik har 3 stk. treviklingstransformatorer med ytelse på 80, 80 og 100 MVA og doble samleskinner på 132 og 66 kv side. Ved feil på begge 132 kv samleskinner samtidig finnes ingen reserve. Hele Gjøvik by forsynes på 11 kv fra Gjøvik transformatorstasjon. Ved feil på innmatingen til 11 kv-anlegget er det ingen reserveforsyning til Gjøvik by. Det pågår derfor i disse dager en utredning som tar sikte på å definere et egnet sentrumsnært område for en ny transformatorstasjon. En analyse gjennomført i 1994 konkluderte med at den mest gunstige utbyggingsplan for by-nettet er å utvide det elektriske anlegget i Gjøvik transformatorstasjon og legge nye kabler til sentrum ved behov. Den økonomisk mest gunstige løsning ble valgt og Gjøvik transformatorstasjon ble ombygd slik at det i dag er 13 ledige 11 kv felt. En vurdering av forsyningssikkerhet og leveringskvalitet er gjort i ettertid og i lys av myndigheters og kunders krav til oppetid og en ny transformatorstasjon har høy prioritet. Viflat (10 + 8 MVA) mates normalt fra Gjøvik (66 kv). Viflat forsyner området rundt Vardal. Biri (10 + 10 MVA) mates normalt fra Bruvoll (66 kv) og forsyner områdene rundt Biri. Ved feil på 66 kv ledningen mellom Bjugstadtangen og Viflat, vil forsyning kunne opprettholdes ved mating fra Biri. I tillegg er det 3 andre innmatingspunkter til Gjøvik s nett, punkter med begrenset kapasitet. Dette er punkter som grenser til øvrig nett i Eidsiva og nabo-verket VOKKS. 3.3.2.2 Andre energikilder I 2001 ble et deponigassanlegg ved Dalborgmarka ferdigstilt. I den forbindelse ble det også lagt overføringsledning for gassen ned til elproduksjonsanlegget ved Nygård. Pr. i dag er det ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen, bortsett fra enkelte tidligfyringsanlegg, koblinger mellom enkeltbygg og det lokale anlegget ved Gjøvik Stadion. Dette blir det nå en forandring på og Eidsiva Bioenergi starter utbyggingen av et fjernvarmenett og en varmesentral i løpet av 2012. 3.3.3 Energiproduksjon 3.3.3.1 Elektrisitet I Gjøvik er det i dag tre kraftstasjoner i Hunnselva. Disse er eid av VOKKS. VOKKS har lagt om rutiner og forbedret produksjonen av de tre kraftstasjonene siste årene. Brufoss Kraftstasjon produserte i 2010 ca 9,1 GWh Breiskallen Kraftstasjon produserte i 2010 ca 4,9 GWh Åmot Kraftstasjon produserte i 2010 ca 3,4 GWh Elektrisitetsproduksjon i Hunnselva for 2010 var dermed ca 17,4 GWh. Dette er en nedgang noe som skyldes havari på generator i Åmot i 2009 som gjorde at kraftverket sto hele 2009 og halve 2010. Det er også i kommunen ett kraftverk som utnytter et fall i Stokkeelva i Redalen, Høgfallet Kraftstasjon også eid av VOKKS. Dette produserte i 2010 ca 3,9 GWh. Ellers i kommunen er det et par mikroverk på 25 kw installert effekt. 15

3.3.3.2 Andre energikilder Elproduksjon fra metangass Dalborgmarka avfallsdeponi Våren 2001 ble deponigassanlegget ved Dalborgmarka ferdigstilt inklusive en overføringsledning for gass ned til el.-produksjonsanlegget ved Nygard. El.-produksjon kwh i 2003 var 1 657 916 kwh, eller 1,66 GWh. Produksjonen av strøm fra metan har avtatt, og det er grunn til å tro at mengden metan som går til utslipp har økt. 3.4 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommune Fig. 5 viser bosettingsmønsteret i Gjøvik kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi i Gjøvik sentrum og omkringliggende områder. Figur 7 Bosettingsmønster i Gjøvik kommune 16

45 000 43 000 41 000 39 000 37 000 35 000 33 000 31 000 29 000 27 000 Høy nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst 25 000 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 8 Prognosert befolkningsutvikling i Gjøvik kommune, lav, middels og høy vekst. Angivelse av folketall er for hvert år referert til års-slutt (31. desember). I kapittel 4.2 beskrives hvilken vekstkurve som legges til grunn i Gjøvik. 3.5 Prognosert energiutvikling 3.5.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2010-data som er temperaturkorrigert for elforbruket. Ser vi på statistikkdataene i tabell 3.1 3.5 er det ikke enkelt å bruke disse til å prognosere en forventet utvikling i fremtidig energibruk. Vi lar dermed forventet utvikling i elforbruk representere prognoseendringen for den totale energibruken. Når vi snakker om energiforbruk pr. innbygger, kan dette tolkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det totale energiforbruket for hele kommunen og deler på antall innbyggere, får man totalt forbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til forbruk til husholdningen også forbruk til industri og all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, og vanskelig å sammenligne mot andre kommuner. Det vil jo være av stor betydning hvor stort forbruket i kommunen er for andre sluttbrukergrupper enn husholdning (som er den eneste forbruksgruppen som kan relateres direkte til folketallet). Tar vi utgangspunkt i det totale energiforbruket for husholdninger i kommunen og deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne forbruk pr. husholdning kommunene i mellom. Men statistikken er heller ikke her helt korrekt. Det tas ikke hensyn til hvor mange innbyggere det er pr. husholdning, og dessuten er forbruk til fritidsboliger med i oversikten for husholdninger. Og når mange av brukerne av fritidsboliger ikke er bosatt i kommunen, blir husholdningsforbruket kunstig høyt. Figur 9 viser data fordelt prosentvis mellom kommunene. For hver kategori (Forbruk husholdning, forbruk totalt, folketall etc.) er det forholdet kommunene i mellom som vises, og ikke de reelle verdier. 17

Sammeligning mellom kommuner, div. forbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Hamar Lilleh. Ø. Toten V. Toten Gjøvik 0 % Forbr. hush. Forbr. tot. Innb. Forbr. hush. pr. innb. Forbr. tot. pr. innb. Forbr. tot. pr. areal Figur 6 Sammenligning/forhold av div. forbruksrelasjoner mellom kommunene Ser vi på forbruk husholdning pr. innbygger, er det liten variasjon mellom kommunene. Unntaket er Trysil pga. alle fritidsboligene. Når det gjelder forbruk totalt pr. innbygger, ligger Gjøvik høyere prosentvis enn de andre kommunene, og spesielt Østre Toten. Det kan tyde på at det er mer forbruk til industri og annen næring i Gjøvik enn i f.eks. Østre Toten. Når det gjelder totalforbruk pr. areal i kommunen, ligger Hamar noe prosentvis over Lillehammer, Gjøvik og Vestre Toten. En del lavere ligger Østre Toten, og helt nederst ligger Trysil. Dette sier noe om hvor sentralt bosetting og øvrig aktivitet i kommunen er i forhold til størrelsen på kommunen. Prognosering Gjennomsnittstallene for Norge viser at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i perioden 1994-2004. Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Gjøvik kommune i kommende 20-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet ligge på 2009 nivå for hele perioden 2011-2031. Vi tar utgangspunkt i sum energiforbruk (el) i 2010 (temperaturkorrigert), og med 28 974 innbyggere (pr. 31.12.2010) blir elforbruk pr. innbygger på 20,03 MWh. Når det prognoseres, er det valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven for folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 0,5 %. Viser det seg at denne prognosen fraviker den reelle utviklingen, korrigerer vi prognosene i de kommende utredningene for Gjøvik kommune. Med dette som utgangspunkt, blir forventet utvikling i elforbruket i Gjøvik kommune som vist i tabell 3,7. 18

Elforbruk 2010 Innbyggere 31.12.2010 Elforbr. pr. innb. 2010 580,4 GWh 28974 innbyggere 20,0 MWh Progn. årlig økn. pr. innb. 0,5 % År Folketall -Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2011 28974 20,0 580,4 2016 30658 20,5 629,6 2021 32397 21,1 682,2 2026 34058 21,6 735,2 2031 35420 22,1 784,0 Tabell 3.7 Prognostisert energiforbruk elektrisitet Gjøvik kommune Det er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Gjøvik kommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi og ikke fordele prognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper. 3.5.2 Energioverføring 3.5.2.1 Elektrisitet I de siste årene har det vært en høyere belastningsutvikling enn forutsatt i sentrumsområdene. Det er også blitt sterkere fokus på risikoelementet ved avbrudd i strømforsyningen og høyere krav til leveringssikkerhet og leveringskvalitet for kundene. Det har medført at det er behov for å vurdere bygging av en ny transformatorstasjon i sentrumsområdet av Gjøvik. I tillegg er det behov for å sette opp en plan for utskifting av 11 kv kabler som er lagt på 50 og 60 tallet i Gjøvik sentrum. Det er også behov for videre ombygning av det eldre lavspentnettet i Gjøvik kommune. Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til ev. planer om etablering av alternative energiløsninger. Ved nært samarbeid med andre energiaktører vil vi sørge for optimal, fremtidig utbygging av elnettet. 3.5.2.2 Andre energikilder Det er i Gjøvik kommune planer om bygging av et fjernvarmenett som skal forsyne sentrale deler av Gjøvik, herunder prosessindustrien i Hunton og Hoff. Det foreligger en egen Energi- og klimaplan som er utarbeidet for Gjøvik kommune. I tillegg til fjernvarmenett i sentrum og Kallerud området, er det også planer for et fjernvarmenett opp mot Sjukehuset Innlandet og Gjøvik videregående skole. 3.5.3 Energiproduksjon 3.5.3.1 Elektrisitet Det har vært lansert mulige planer for produksjon av elektrisk kraft i Gjøvik kommune, blant annet i Vismunda på Biri, men det foreligger ingen konkrete planer p.t. Det er imidlertid planlagt produksjon av elektrisk kraft i forbindelse med etablering av fjernvarmesentralen på Gjøvik. Størrelse på generator er ikke avgjort enda. 19

3.5.3.2 Andre energikilder Bioenergiproduksjon Gjøvik og omegn har rike skogressurser og en trebasert industri samt halm og kornavrens fra landbruket som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med råstoff. Mengden av flis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset i Østlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av skogsvirke av lav kvalitet. Verdien av dette virke er sunket betydelig de siste 10 årene og skogbruket ser seg om etter alternativ avsetning for lavkvalitet virke. Halmpotensialet i området rundt Gjøvik utgjør ca. 10 000 tonn og ca. 20 % brennes på åkeren. Det gir 2000 tonn med råstoff som må finnes alternativ anvendelse for, hvis det innføres forbud mot halmavbrenning i distriktet. Deler kan gå til forbrenningsanlegg. Tilgjengelige biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Gjøvikregionen i 2003 estimat Brensel Mengde Enhe Brennverdi Energi i kwh t per enhet Kornavrens 1.800 tonn 4000 7.200.000 Halm 2.000 tonn 4000 8.000.000 Bark 4.200 lm3 864 3.628.800 Kapp 200 lm3 1320 264.000 Lavkvalitet 6.000 fm3 2100 12.600.000 gran Industriflis 10.000 lm3 792 7.920.000 SUM 39.348.800 Tabell 12 biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Gjøvikregionen. Fjernvarme Som beskrevet over foreligger det planer om fjernvarme for forsyning til Hunton Fiber, Hoff Norske Potetindustrier, Mustad & Søn som planlagte hovedkunder, samt et planlagt fjernvarmeanlegg sentralt i Gjøvik. Energigjenvinningsanlegget har foruten levering av termisk energi i form av damp til overnevnte virksomheter på ca 90 GWh, også planlagt et fjernvarmenett i Gjøvik sentrum med et leveransevolum på ca 35 GWh. 20

Millioner tonn oljeekvivalenter 4 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 4.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 4.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 14000,0 Verdens energiforbruk 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.1 Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fra SSB) År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i 21

2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale. De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 4.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for 22

utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om elsertifikater kan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no). Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 4.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Det finnes noe potensiale innenfor grensene til Gjøvik kommune. 4.3 Oversikt over ledige tomter i Gjøvik kommune Her er en oversikt fra kommunens nettsider over ledige tomter for bolig og næring i Gjøvik kommune. Ledige boligtomter Beskrivelse Antall Størrelse NOK/m2 Beliggenhet Bybrua 6 700-1000 200 >10 min fra sentrum, landlig Bjugstagrenda 2 ca 1000 120 Veldig landlig (Skansen) Pinsberget 6 ca 1000 120 Veldig landlig (Snertingdal) Kullsveen/Engelstad 15 800-900 200 Landlig (Biri) Biristrand sentrum 2 ca 900 120 Landlig (Biri, 15 km fra Lhmr)) Dalborglia 2 1000-1800 448 Bynært 23

Ledige næringstomter Område Areal Regulert? Byggeklar Komm. planens arealdel Damstedet 13 daa Ja Ja 2 Sentrum Sigstadplassen 10+31+2daa Ja Ja 5 Biri Skjerven 289 daa Ja Ja 10 Grande Damstedet sør 25 daa Ja Nei 2 Sentrum Bjugstad 175 daa Nei Nei 2 Sentrum Djupdalen 83 daa Nei Nei 2 Sentrum Ås skog 54 daa Ja Nei 2 Sentrum Vismunda 177 daa Ja Nei 5 Biri Skjerven 282 daa Nei Nei 10 Grande 4.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune 4.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg Gjøvik kommune eier en total bygningsmasse på ca 120.000m 2 bruttoareal. Kommunen har en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for 39 utvalgte bygg ligger på ca 100 900 m 2, der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca 29 300 m 2. Andelen av denne bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 29 % av arealet, og har ca 32 % av energiforbruket. Flere av byggene har et lavt energiforbruk sammenliknet med bygningsnettverkets statistikker. 4.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg Enøk-planen for kommunale bygg gjelder perioden 2003 2006 og inkluderer 39 av Gjøvik kommunes primærbygg. Øvrige bygg inkl. kommunaltekniske anlegg er ikke medtatt i enøkplanen, deriblant rådhuset. Samlet bruksareal for de overnevnte byggene er på ca 100 900 m 2 med et samlet energibruk på ca 18 GWh/år. Ut i fra normtallsvurdering av hvert enkelt bygg er det beregnet et negativt sparepotensiale på ca 0,67 GWh/år. Selv om det er negativt sparepotensiale for kommunale bygg, er det fortsatt mye å spare på flere plasser der hvor byggene også ligger under snittet. Målet i seg selv er ikke kun å komme så nær normtallet som mulig, men å få forbruket av energi lavest mulig uten at det går ut over komfort. 4.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommune Gjøvik kommune har gjennom deltagelse kommunenettverk samarbeidet om utarbeidelse av en enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andre kommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med gode resultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen gjelder perioden 2003 2006 og inkluderer de 39 nevnte byggene i Gjøvik kommune. 4.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering Det er gjennom prosjektet etablert energioppfølgingssystemer i alle kommunens primærbygg. Olje og strømforbruk blir registrert hver uke og logget inn i eget program. Normtall fastsettes for hver bygningskategori og mot disse tall blir registreringene vurdert. Det kan da raskt oppdages unormale verdier som krever videre oppfølging, samt med eventuelle forslag til utbedring. 24

4.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Enøkarbeidet i kommunene har generelt ikke vært viet stor oppmerksomhet. Dette er endret mye de siste år og kommunene utarbeider klima- og energiplaner. Gjøvik kommune står foran store investeringer i nybygg/rehabilitering de nærmeste årene. Fremtidens usikkerhet innen energimarkedet krever fokus på valg av riktige og fleksible løsninger. Det er derfor av stor viktighet at kommunen velger en strategi for dette arbeidet. 4.4.1.5 Kompetanseutvikling Driftspersonalet er i dag stort sett rekruttert fra tradisjonelle håndverksyrker som tømrer og elektriker. Det gjennomføres en opplæringsplan med forventninger om at de fleste skal ha gjennomført vaktmesterskolen i løpet av programperioden. I tillegg vil flere etter hvert få tilbud om spesialopplæring inne sentral driftsstyring og tekniske anlegg. 4.5 Kommunens rolle Energispørsmål har mer og mer fokus i kommunal planlegging, det arbeides med enøktiltak og forsøk med bruk av alternative energikilder. Gjennom sine ulike roller og oppgaver har kommunene en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av det lokale energisystemet. Kommunene bør ha gode kunnskaper om energikonsekvenser av ulike beslutninger innen kommunal planlegging. Byggesaksbehandlingen gir også kommunen mulighet til å påvirke energiløsninger. Valg av varmeløsning vil stå sentralt i arbeidet. Kommunal rolle Eier av og forvalter av bygg Utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven samt forurensningsloven Muligheter Energiøkonomisk utbygging og drift, bruk av vannbårne systemer og lokalisering i forhold til infrastruktur for energi. Gjennom økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling og forurensningssaker kan hensyn til energimessig utvikling ivaretas. Fritidsboliger er unndratt isoleringskravene i PBL. Beslutninger i planleggingen på alle nivå (fra kommuneplanens generelle del og arealdel ned til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) kan gi store konsekvenser for energibehov både til bygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokale energikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi. Ulike kommunale beslutninger om bruk av areal kan påvirke både det samlede behov for energi og valg av energiteknologi. Energibehov både til transport og til oppvarming er avhengig av lokalisering av utbyggingsområder. Valg av bygningstype påvirker også energibehovet. Kommunens arealplanlegging innvirker i tillegg på planlagte anlegg for produksjon og transport av energi. Eier av energiselskap (produksjon, omsetning eller distribusjon) Både eierpolitikk og det løpende samspillet mellom kommune og energiselskap vil kunne være avgjørende for utviklingen av energisystemet. Som eier av energiselskap har kommunen muligheter for å påvirke energiselskapet til ønsket utvikling. 25