BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 4 sider. Sensur faller onsdag 23. april, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi Side. 1
Både Del I og Del II skal besvares. Tidsbruk på delene bør fordeles ca. 50/50, slik at like mye tid settes av til å besvare begge delene. Legg følgende faktum til grunn: DEL I Ukraina har de siste fire månedene vært rammet av en politisk krise. I november 2013 skulle Ukraina etter planen ha undertegnet to omfattende handels- og samarbeidsavtaler med EU som hadde tatt flere år å fremforhandle. Få dager før avtalene skulle undertegnes meddelte Ukrainas president, Viktor Yanukovych, at Ukraina hadde trukket seg fra samtalene med EU til fordel for en ny økonomisk pakt med Russland. Etter mange år med grov korrupsjon, sviktende myndighetsutøvelse og fengsling av politiske motspillere har folket sett seg lei, og tar til gatene for å protestere. Demonstrasjonene var lenge fredelige, men utviklet seg i midten av februar 2014 til voldelige opptøyer. Flere hundre mennesker er blitt drept og skadet i sammenstøtene med ukrainsk politi. Demonstrantene krever at Yanukovych og den sittende regjering må trekke seg og utlyse nyvalg. Yanukovych avviser blankt kravene. EUs utenriksminister, Catherine Ashton, gir uttrykk for sin bekymring for tilstandene i Ukraina i en tale for FNs Generalforsamling i New York, i forbindelse med en debatt om den globale humanitære situasjonen. Hun oppfordrer FN til å ta stilling til situasjonen og legge press på partene for å komme frem til en fredelig løsning. EU vurderer for eksempel sterkt å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina. FNs Generalsekretær, Ban Ki Moon, tar også til ordet i debatten, og støtter opp om Ashtons vurdering av situasjonen: "Å forhindre ytterligere ustabilitet og blodsutgytelse er en viktig prioritet for FN, og alle parter må ta sikte på å få Ukraina tilbake på sporet mot velstand og demokrati så raskt som mulig. Sikkerhetsrådet er oppdatert om utviklingen.» Debatten avdekker stor grad av enighet blant FN-medlemslandene i forhold til Generalsekretærens og Catherine Ashtons uttalelser. Mot slutten av debatten reiser derfor en representant for en av EU-medlemsstatene spørsmålet om Generalforsamlingen skal vurdere å vedta en resolusjon som blant annet 2
anmoder Sikkerhetsrådet til å treffe tiltak etter FN-paktens kapittel VII, slik at økonomiske sanksjoner kan tas i bruk mot Ukraina. Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Mot slutten av februar møtes EUs utenriksministre til et ekstraordinært møte i Ministerrådets utenriksråd for å diskutere situasjonen i Ukraina. Samtlige medlemsland er enige om behovet for å innføre økonomiske sanksjoner for å få en slutt på volden. Ministerrådet varsler derfor om at et forslag til et Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk-vedtak («FUSP-vedtak») vil komme om kort tid, jfr. art. 25 og 31 TEU. Det nærmere innholdet i FUSP-vedtaket var ennå ikke helt avklart. Men medlemsstatene hadde gitt uttrykk for at de ønsket å unngå at sanksjonene rammet sivilbefolkningen i landet, og heller bruke såkalte «smart-sanctions» (sanksjoner rettet mot navngitte enkeltindivider). Sentrale støttespillere i Yanukovych-regimet skulle få sine økonomiske midler i utlandet «fryst», og et innreise- og visumforbud til EU skulle opprettes for disse personene. Alle eksportlisenser fra EU for utstyr som kunne bli brukt til å undertrykke demonstrantene ville også bli suspendert med umiddelbar virkning. EUparlamentet og EU-kommisjonen ville bli holdt underrettet om den politiske- og rettslige utviklingen i saken. Da nyheten om det forestående FUSP-vedtaket kommer ut, er flere EUparlamentarikere raskt ute med å utrykke sin misnøye. EU-parlamentet er i hovedsak enig om behovet for økonomiske sanksjoner. Men spørsmål knyttet til eksportlisenser faller klart inn under saksområdet for EUs Felles kommersielle politikk, som blant annet omhandler EUs eksternhandel med tredjeland. Etter deres syn må en suspensjon av eksportlisenser for EU-eksportører følgelig vedtas i en forordning etter den ordinære lovgivningsprosedyren, jfr. art. 207 (2) TFEU. For å sikre parlamentets delaktighet i EU-lovgivningsprosessene ønsker derfor flere fremstående EU-parlamentsmedlemmer at EU-kommisjonen anmodes om å fremme et konkret forslag til en forordning som kan sørge for at eksportlisensene suspenderes. 3
Spørsmål 2: Har EU-parlamentet kompetanse til å pålegge EUkommisjonen å fremme forordningsforslaget? Hjemme i Norge er det flere stemmer på Stortinget som ønsker å støtte opp om de varslede EU-sanksjonene mot Ukraina. I spørretimen onsdag 26. februar blir statsministeren bedt om å svare på hva Regjeringen har tenkt å gjøre. Stortinget har gått med på å slutte seg til ca. 90 prosent av tiltakene på FUSP-området hvor Norge ble spurt om tilslutning de siste 2-3 årene. At Norge er tjent med et EU som kan være tydelig i utenrikspolitikken på områder der Norge og EU har felles interesser, er også noe som Regjeringen tidligere har understreket i en Stortingsmelding. En representant for Venstre spør om det da ikke vil være naturlig for Norge å innføre de samme sanksjonene som EU har tenkt til å gjøre. Som et eksempel viser hun til en avtale som Norge inngikk med Ukraina i 2011 om lettelser i utstedelse av visum, som gjør det veldig lett for ukrainske borgere å sikre opphold i Norge. Denne avtalen ville neppe ha stått i stil til innreise- og visumforbudet som EU vurderer å innføre. Statsministeren tar deretter til ordet: «Det er Regjeringen som setter kurset i utenrikspolitikken, ikke EU eller noen andre. Men situasjonen i Ukraina er kritisk. Spørsmålet er ikke om noe bør gjøres, men om hva som skal gjøres altså hvilke type sanksjoner vi mener best vil kunne bidra til å løse denne krisen. Detaljene rundt EU-sanksjonene er ikke avgjort ennå. Vi må ikke foregripe her før alt er avklart. Regjeringen kommer derfor til å følge situasjonen tett i samråd med EU og nabolandene våre i dagene som kommer, før vi tar noen avgjørelse på dette spørsmålet.» Situasjonen i Ukraina forverrer seg ytterligere i dagene som følger, men demonstrantene begynner å få overtaket. En rekke profilerte støttespillere til Yanukovych-regimet legger på flukt, angivelig med visse EØS-stater som mål. Flere representanter fra Venstre, SV og KrF går derfor sammen for å fremme et representantforslag (et såkalt «Dokument 8-forslag») for Stortinget med følgende innhold: «Stortinget ber Regjeringen om å si opp avtalen mellom Norge og Ukraina om lettelser i utstedelse av visum.» 4
Spørsmål 3: Har Stortinget kompetanse til å gi Regjeringen et pålegg slik som foreslått i anmodningsforslaget? DEL II Spørsmål 4: Forklar og sammenlign norske domstolers prøvingsrett overfor norske lover med ENTEN EU-domstolens prøvingsrett overfor EUrettsakter ELLER EFTA-domstolens prøvingsrett overfor EØS-relevante rettsakter. ***** Som nevnt innledningsvis: Både Del I og Del II skal besvares. Tidsbruk på delene bør fordeles ca. 50/50, slik at like mye tid settes av til å besvare begge delene. Lykke til! Bergen, 28.02.2014 Christian Franklin Kursansvarlig JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner 5